• Drømmeklassen,  Foreldresamarbeid

    Et SMART Foreldremøte

    Hei!

    Det har vært årets siste foreldremøte i 6.klasse. Denne gangen tok jeg utgangspunkt i et ønske fra flere foreldre om å sette av tid til å snakke om sosiale medier.

    Det å snakke om vanskelige ting på foreldremøte, og sette av tid til det er veldig bra. Men jeg ønsket å begynne et annet sted. For ved å starte med å snakke om det vanskelige, kan gjøre at det blir et probelmfokus som gjør at det blir en nedadgående spiral. Ved å lage en buffer og få alle foreldrene over på samme side, gjør at samtalene om det vanskelige går lettere. Jeg ønsket at de skulle drømme litt om hvordan de ønsket ungdomstiden til ungene skulle se ut. Dette er uvant for folk flest så jeg var spent, selv om jeg også viste at jeg jobber med verdens beste foreldregruppe.

    Jeg og Kjetil, min kollega, stilte spørsmålene og lot de få lov til å tenke. Noen ganger kan det ta litt tid å slippe tak i nåtiden og la seg drømme fremover. Spørsmålet vi stilte var:

    Se for deg at barnet ditt er ferdig på ungdomskolen. Det har vært en fantastisk tid der. Ditt barn har opplevd en god og innholdsrik ungdomstid!

    Hvilke konkrete positive situasjoner har oppstått?

    Hvordan er vennskapene til barnet ditt?

    Kjæresten til barnet ditt?

    Hvordan har skolearbeidet vært?

    Hvilke mål har barnet ditt nådd?

    Hvilke fritidsaktiviteter har ditt barn?Hvordan er deres relasjon?
    Hvordan har dere det sammen?
    Hvordan har du klart å samarbeide med foreldrene til klassekameratene?

    Det er ikke meningen at de skal svare på hvert eneste spørsmål, men få ideer om hva de ønsker for barnet sitt innen de forskjellige perspektivene. Det er viktig å gi de tid til å tenke merket vi, og litt etter litt kom det flere og flere lapper opp på tavla.

    Da vi snakket litt rundt alt de skrev ned var det tydelig hva som betydde mest for foreldrene. Det var de gode relasjonene mellom barna og dem. Åpen dør hjemme, gode relasjoner mellom venner, kjærester og voksne. De ønsket også at ungene fulgte sine drømmer, klarte sine mål og hadde fritidsaktiviteter.

    Neste runde med spørsmål fra meg og Kjetil gikk på hvilke samtaleemner er det lurt å ta nå?

    Hvilke tema kan være lurt å snakke om for å nå drømmen om en super ungdomstid?

    Foreldrene hadde nå forstått prosessen og lappene kom fort. Temaene de ønsket å snakke om ble disse:

    Foreldresammenkomst, God dialog unge/voksne, Tilstedeværelse, Ærlighet, Forskjellighet
    Relasjon, Forberedelser fremfor restriksjoner, Sette grenser, Innetider, Sosialemedier, Klasseforskjeller, Rus, Sex, Vold, Følelser, Kritiske spørsmål, Nettvett, Integritet,
    Spilling, Vennskap, Rause voksne, Inkludering, Utestengelse, Mobbing, Åpenhet, Seksualisering
    Frem snakking av seg selv, Forbilder, Grensesetting, Hva er viktig for arbeidsgiver, Leggetider,
    Innetider.

    Det vi kommer til å gjøre fremover er å sortere disse samtaletemaene. Jeg tenker noen blir klassetemaer, andre blir familielekser altså samtaletemaer rundt middagsbordet, og noen blir tatt opp igjen neste foreldremøtet. Vi har ett år sammen igjen på barneskolen, meg og min gode kollega Kjetil, foreldrene og elevene/barna våre. Vi ønsker å få til en god overgang til ungdomskolen. Barnehagen er ofte god på overgangen til skolen, men jeg tror barneskolen og ungdomskolen kan gjøre mer for å få til en enda bedre overgang. Kanskje har vi kommet igjennom listen av samtale teamaer innen jeg sier hade, og kanskje er vi et steg nærmere foreldrenes drøm om en perfekt ungdomstid for barna deres.

    Hilsen Eira S. Iversen

  • Drømmeklassen

    Drømmeklassen fase 3 – krona: DRØMMEN

    Hei

    «Drømmeklassen» er beskrevet godt steg for steg av Vidar Hansen-Bugge i SMART oppvekst 3.  Den er utviklet utfra Styrketreet – AI prosessens tre første faser (s.34 i SMART oppvekst 3)

    Fase 1 – stammen: DEFINISJONEN er beskrevet i en annen blogg.

    Fase 2 – røttene, OPPDAGE er beskrevet i en annen blogg.

    20161118_110424Fase 3 – krona, DRØMMEN: Hvordan vil klassen fungere når disse faktorene er tilstedet hele tiden? Her skapes en felles drøm som skapes ut ifra mange felles utsagn som settes opp som frukter i krona på treet. Når det jobbes videre med veikartet velger klassen en og en av disse fruktene.

    Jeg startet timen med å lese opp alle de gode tankene og opplevelsene vi har funnet i denne prosessen. Deretter fortalte jeg at de skulle lukke øynene å forestille seg at det var akkurat slik hele tiden i denne fantastiske klassen. Jeg fortalte at en fugl fløy over klassen og så ned på oss. Hva ser fuglen som bevis for at dette ER akkurat slik? Jeg ba de lukke opp øynene og snakke med sidemannen sin om hav de hadde sett.

    20161114_1215391Så delte jeg ut post-it lapper og ba de skrive ned det de snakket om. Jeg samlet inn alle lappene, leste de høyt og vi snakket om det som sto der. Noe var likt og noe var ulikt. Dette var det som sto på lappene:

    • Vennskap
    • Felles lek
    • Alle smiler til hverandre
    • Klemmer
    • Alle har det bra
    • Morsomt på skolen
    • Gøy i leken
    • Alle leker sammen
    • Humor
    • Snille mot hverandre
    • Hjelper hverandre
    • Alle får prøve
    • Samarbeid
    • Si hei
    • Hyggelig
    • Blide lærere
    • Hjelpsomme lærere
    • At man kan si hva man vil uten å bli ledd av
    • Ler masse
    • Greie mot hverandre
    • Alle leker sammen
    • Gi gaver
    • Glade
    • Ærlighet
    • Alle deler

    Deretter tok jeg alle lappenee og skrev de inn på pc. Jeg skrev de ut og hengte de opp i krona på treet vårt i klasserommet. Elevene har hele veien vært ivrige, pratet mye om temaet og kommet med mange gode tanker. Jeg som lærer er en prosessleder og det er ungene som driver med tenkingen, kommer med ideene og lager seg en drøm.

    20161118_13111520161118_131118

    Etter dette gleder jeg meg til å jobbe med Veikart for å oppnå denne drømmen. Denne prosessen gir ikke resultater hvis jeg ikke hadde gjort noe mer enn dette. Vi må jobbe hver dag mot de målene og drømmen vi ønsker. Det første punktet vi har jobbet med i veikartet er; Felles regler! Det blir neste blogg!

  • Drømmeklassen

    Drømmeklassen fase 1 – Stammen: DEFINISJON

    Hei!img_0362

    I år har jeg 5.trinn og har startet opp ved å gjøre “Drømmeklassen”. Det er et opplegg som er laget og skrevet ned i SMART oppvekst 3, av Vidar Bugge-Hansen. I denne bloggen vil jeg vise hvordan jeg har fulgt opplegget og variert noe selv på 5.trinn. Det som står i SMART oppvekst i fase 1 er:

    Styrketreet – AI prosessens tre første faser (s.34 i SMART oppvekst 3)

    Fase 1 – stammen, definisjon: Hvordan kan vi sammen utvikle drømmeklassen? Svaret på dette spørsmålet er litt avhengiimg_0363 av klassertinn. Her får elevene komme med noen ønsker for klassemiljøet. Vi opplever dette som en god innledning og samtalene skaper et engasjement for videre deltakelse i prosessen.

    Jeg klippet ut en stamme av brun papp, og en krone av grønn papp. Jeg fikk det opp i klasserommet og skrev ut fokusspørsmålene vi skulle jobbe med. I klassen min er elevene 34 stykker og i denne økten er jeg aleine med dem. Det krever at jeg organiserer hva vi skal gjøre godt. Derfor er det glimrende å følge opplegget fra boken. Det gir rom for å variere og tilpasse slik jeg ønsket underveis. Jeg startet undervisningen med å snakke litt om positivt 20160818_121355fokus og litt teori om det. Det er nok ikke nødvendig for å få til et godt resultat, men jeg liker godt at elevene forstår hvorfor det er viktig å gjøre det på den måten. En i klassen som kan regnes som en av Norges største filosofer oppsummerte min lille innføring i hvorfor jeg ønsket å gjøre dette slik; “Så det du sier er at man ikke skal forske i hvorfor det er problemer, men heller forske i hva grunnen er til at ting er veldig bra, og så bruke de nøklene til å løse det som er vanskelig?”

    Ja, svarte jeg og angret på at jeg ikke hadde kamera på veggen. Jeg satte igang med å lese opp en liten drøm med god innlevelse. “Sammen skal vi utvikle drømmeklassen! Det er den beste klassen å gå i når det gjelder trivsel og læring. Dere gleder dere hver dag til å komme på skolen og gruer dere når dagen er over. Alle trives og har det fint. Hva ønsker dere vi skal gjøre sammen for at dette skal bli en fantastisk god klasse å gå i?” (s. 34 i SMART oppvekst 3) Elevene lo da jeg leste dette og sa raskt at de kom ikke til å grue seg for at degen var over. Men jeg fortsatte og lede de inn i drømmen om hva hvis det var slik? Hva måtte være tilstede for at det skulle være sant?  Jeg lagde en plakat med dette på for at de skulle se spørsmålet når de skulle snakke to og to og skrive ned forslag på en postit lapp. De hengte lappene opp på tavla etterhvert som de kom med forslag. Det tok ca 10 min.

    20160818_114237Da ungene var ferdig med å skrive ned sine forslag delte jeg de inn i grupper på 6. Jeg trakk gruppene fra en kopp med ispinner med alles navn på jeg har stående i klasserommet. Den bruker jeg ofte for å bygge relasjoner på kryss og tvers i klassen. Etter hvert som gruppene ble ropt opp, tok jeg ned ca 15 lapper til hver gruppe med oppgave om å sortere de som var innen for samme tama. Ungene satte seg på grupperommet, i gangen eller de to klasserommene vi hadde tilgjengelig. De fikk 15 min tid før vi skulle møtes i trappa igjen. Vi har en undervisningstrapp på skolen vår. Der samlet vi alle lappene i bunker med samme tema.


    20160818_123356 20160818_125935Jeg samlet sammen alle lappene og skrev ned alle de tingene 5.trinn mener bør være tilstedet for å få til en drømmeklasse. Det de kom frem til var:

    • Tøyse og være glad: lærere og elever
    • Leke sammen hele klassen
    • Ha felles regler
    • Gjøre drømmeklassen-arbeid
    • Være og tenke positivt
    • Stole på seg selv
    • Stole på andre
    • Ha det gøy når man lærer
    • Være ute i naturen
    • Mer/mindre lekser
    • Kosetimer
    • Lytte til hverandre i krangler
    • Si unnskyld til hverandre
    • Hjelpe venner
    • Få mange venner
    • Være fornuftige
    • Være venner20160818_12334620160818_124239
    • Ingen mobbing – ingen vold
    • Ingen utestenging
    • Være snill med andre
    • Vise omsorg
    • Klemme hverandre
    • Snakke fint til hverandre
    • Spørre om å være med i leken hvis noen er aleine
    • Si tusen takk
    • Si hei
    • Invitere hverandre hjem
    • Gi komplimenter

     

     

     

     

     


     

     

    20160818_131103Jeg20160908_110753 skrev inn alle tankene på data og skrev de ut. Jeg gikk igjennom og sorterte ut diverse forslag som ikke hadde svart på spørsmålene, og samlet de som var like og lagde felles ord/drøm slik at det ble så konkret som mulig uten at det tok bort deres ord. Deretter hang jeg det opp på hver sin side av stammen av treet.

    Det viste seg at ungene trengte å jobbe med en av punktene med en eneste gang pga krangling om regler i spill. Derfor satte jeg den rød pilen ut fra punktet; Ha felles regler. Og begynte å jobbe med det med en gang. Det kan jeg skrive om i en annen blogg.

    Jeg laget røtter til treet av orange biter av papp som jeg hang opp under stammen. Der skal vi jobbe i fase 2: røttene; Hva er tilstedet når det ER fantastisk å være i denne klassen? Hva gjør du, andre og læreren når det er fantstisk å være her?

    Hilsen Eira