• karakteregenskap,  Teori om SMART

    SMART oppvekst – som kompass

    Hvordan kan vi sammen skape helsefremmende fellesskap, som får fram det beste hos hver enkelt og utløser engasjement og livsglede?

    SMART oppvekst er et resultat av et utviklingsarbeid basert på AI (Appreciative Inquiry) og den moralske komponenten i ART (Aggression Replacement Training). På veien har vi fått mange impulser som påvirker og inspirer og det ønsker vi fortsetter også i fremtiden. Verdisettet og kompasskursen vi hele tida ønsker å styre etter må være SMART;

    S – styrkefokus
    M – medvirkning
    A – anerkjennelse
    R – relasjoner
    T – trening

    Ingen i Re eller andre som jobber SMART er perfekte og styrer etter riktig kurs hele tida, men når vi er på feil kurs kan vi finne fram kompasset og orientere oss inn på riktig kurs igjen. Fra å ha en slik kompasskurs til å klare og endre praksis trenger vi verktøy og metoder. Re kommune gjennom Smart oppvekst har utviklet en del og har store planer for fortsettelsen. Hver og en av dere må ”oversette” metoder og verktøy til deres virkelighet.

    Smart er ikke et program, så derfor ønsker vi et stort fellesskap for å dele alle gode erfaringer.

    Det er enklere å holde fast på kompasskursen når mange på en arbeidsplass eller i en kommune jobber i samme retning. Vi ønsker et bredere felleskap rundt dette arbeidet. Målet og drømmen skal til enhver tid være at barn, unge og voksne utvikler robusthet og dermed takler alle livets opp og nedturer på en god måte. Da må vi bygge sterke kollektiv som deler, hjelper og støtter i alle mulige sammenhenger. Vi kan bygge strukturer og systemer for å møtes, men ikke hvordan vi opptrer i alle våre møter med hverandre. Tenk om vi i alle våre møter er opptatt av å skape oppadgående spiraler i hverandres liv. Hvordan er det da SMART å forholde seg?

    IMG_0350
    Styrkespråk

    S – styrkefokus. Fokus på personlige styrker skaper engasjement og gode relasjoner. Smart oppvekst har utviklet et språk om styrker som fungerer fra to/tre års alder. Når vi vet at språk skaper virkelighet blir det avgjørende om vi leiter etter feil og mangler eller styrker hos hverandre. Det er mange sannheter om deg og meg, og det vi holder mest fokus på får vi mer av.
    Dette gjelder også i våre daglige samtaler eller i organisasjonsutvikling. Det å holde fokus på suksesser og suksessfaktorer gir mye bedre resultater enn et problemfokus. Men problemer og vanskeligheter skal også anerkjennes og bearbeides. Forskning viser at hvis vi klarer å ha forholdet 5 til 1 vil det føre til oppadgående spiraler og bedre resultater.

    M – medvirkning skaper engasjement og indre motivasjon. Gode velmente råd kan ofte falle på steingrunn eller fører til opposisjon, mens gode spørsmål kan føre til refleksjon og veloverveide avgjørelser.
    Alle stemmer er like mye verdt. Hvis man i en forsamling stiller spørsmål direkte i plenum er det noen få som tenker raskt og tør å hevde sin mening. Skal vi få alle stemmer i tale er en god metode å la hver og en få tenke litt selv, snakke med en eller flere før det samtales i plenum. På denne måten vil man også aktivere mange flere og ofte komme fram til mye bedre løsninger.

    A – anerkjennelse. ALLE må oppleve å bli sett på med positive øyne og bli fortalt med ord og kroppsspråk at man er verdifull. Dette er mikroferdigheter som kan skape oppadgående eller nedadgående spiraler i relasjonen og i den andres liv.  Uenighet og ulik forståelse er kilde til framgang og refleksjon. Ved å prøve å være gjest i den andres tanker og prøve å forstå hvordan verden ser ut herfra vil man også kunne oppnå anerkjennelse og gode relasjoner også i slike situasjoner.

    R – relasjoner. Smart handler om å sette relasjoner i sentrum. Når mennesker er sammen oppstår relasjoner. Hvis ikke det relasjonelle blir styrt på en slik måte at alle opplever inkludering vil det relasjonelle spillet føre til dannelse av klikker. Det betyr at noen er innenfor, mens andre faller utenfor. Det relasjonelle må styres på en slik måte at alle opplever sosial støtte, deltagelse og at sterke nettverk bygges.

    T – trening. Skal man klare å styre etter denne kompasskursen må man trene jevnt og trutt. Det er mange ting i samfunnet og i oss selv som drar oss i en annen retning. Det er som med fysisk trening, det holder ikke å trene hardt i et halvt år og så si at nå kan jeg holde opp et halvt år. Trening er ferskvare. En viktig del av treninga er også det å gjøre feil og lære av disse. Her ligger det også svært mye læring. Men størst suksess gir jakten på suksesser.

    Verktøy og metoder som hjelp for å holde kompasskursen.

    Et viktig verktøy som Smart oppvekst har utviklet er et språk om styrker (20 karakteregenskaper) http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/

    For at barn og voksne skal få et felles språk om styrker og verdier har vi foreløpig skrevet 5 Smart oppvekstbøker. Informasjon om bøkene finner du her: http://smartoppvekst.no/nettbutikk/.

    Opplegg for ungdom i ungdomsskole og videregående er klart også, SMART ungdom. Vi har også laget nøkkelknipper med egenskapene for at barn og voksne skal kunne bruke språket og ta hverandre på fersken i å gjøre gode ting hvor man enn måtte ferdes. Lent er en meget god samarbeidspartner som har en mange fine verktøy som vi bruker daglig http://smartoppvekst.no/materiell/fremtidens-skole/ . Mye god teori og bakgrunnslitteratur finner du her: http://www.sareptas.no/categories/bker

    Vi avslutter med et av Rosenborg og Nils Arne Eggens postulater: Det er viktig å gå på banen for å være best mulig. Men det langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode.
    Det er kun gjennom et sterkt kollektiv preget av Styrkefokus, Medvirkning, Anerkjennelse og gode Relasjoner hver og en kan få forløst sine enorme potensialer.

     

  • julekalender,  karakteregenskap,  Undervisningstips

    Julekalender luke 16: Ballonglek

    Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 16! Her kommer det en ny lek!

    Positive karakteregenskaper:

    • Ansvarsbevissthet – Det er når vi tar ansvar for det vi gjør og passer på det vi har.
    • Samarbeid – Det er når vi klarer å jobbe sammen med andre for å få til noe.

    Sosiale ferdigheter:

    • Leke en lek med regler
    • Bruke selvkontroll

    16. BALLONGLEK
    Utstyr: Ballonger (1 pr gruppe på 5)
    Formål: Lagarbeid, samarbeid
    Del store grupper inn i små grupper på 4-6, og gi hver gruppe en ballong som de skal blåse opp. Den lille gruppen stiller seg i en sirkel og holder hverandre i hendene. Målet er å holde ballongen borte fra gulvet ved å slå på den, uten at en slipper hverandres hender.

     

    Variasjoner:

    • Man kan dele klassen inn i smågrupper på 5-6 stk.
    • For å gjøre den vanskeligere: Hvis ballongen berører gulvet “mister” gruppen hendene sine, dvs.at de ikke kan berøre ballongen med hendene. Etter hvert som ballongen fortsetter å berøre gulvet, “mister” de albuene, skuldrene, hodet, lårene.
    • Elevene kan også samarbeide om å “bære” ballongen over et område.
    • Konkurranse om å holde ballongen i luften lengst.

    07-samarbeid03-ansvarsbevissthet

     

    Lykke til!

    Hilsen Smart oppvekst gjengen

     

     

  • julekalender,  karakteregenskap

    Kalenderluke 22

    03-ansvarsbevissthet

    Jeg var ute sammen med de minste barna i barnehagen. Etter hvert var også resten av barnehagen på vei ut for å leke. Avdelingene i 2. etg. har en regel på at barna skal stå på «brua», som er på utsiden av døren å vente til det kommer en voksen ut og sier at de kan komme ut. Etter hvert som det kommer barn ut får jeg se Pål på 2,5 år gå forsiktig nedover og vekk fra brua, han stopper litt opp. Det er tydelig at han er usikker på om dette er greit. Samtidig hører jeg Ola 4,5 år rope på brua: «Pål kom hit!» Pål står fortsatt stille, ser opp til Ola og ned mot der vi andre er og vurderer situasjonen. Plutselig kommer Ola gående ned til Pål, jeg ser han sier noe til Pål, peker og forklarer. Så tar han forsiktig tak i hånden til Pål og leier han pent opp på «brua» igjen. Ola viser her ansvarsbevissthet, han tar ansvar for en mindre gutt og viser hva han bør gjøre. Etter at en voksen kom ut og de fikk lov til å komme ut å leke, konfronterte jeg en stolt Ola med at jeg hadde sett at han hadde vært ansvarsbevisst overfor Pål.

    – Linnestad barnehage

    Fantastisk å lese om voksne som klarer å fange slike flotte situasjoner. Det er så lett å la seg fange av Pål sin lille utflukt og skape dette til en negativ situasjon. Vi må øve oss til å se etter og gi gode tilbakemeldinger slik som det er gjort her. Det er mange måter å gi positive tilbakemeldinger på. Et lite klapp på skuldra, tommel opp, verbal verdsetting osv. Det blir garantert mer av det vi holder fokus på. Så enkelt, men allikevel…

    Spørsmål til samtale:

    På hvilken måte viste Ola ansvarsbevissthet?
    På hvilken måte synes du den voksne viste ansvarsbevissthet?
    Hvordan opplever du å få hyggelige tilbakemeldinger når du har gjort noe fint?
    Ansvarsbevissthet er når vi tar ansvar for det vi gjør og passer på det vi har. Fortell om en situasjon der du har vist ansvarsbevissthet.
    Hvilke vansker kan man komme opp i hvis man ikke tar ansvar for det man gjør?
    Hvilke problemer kan man komme opp i hvis man ikke passer på det man har?
    Hvordan kan vi hjelpe hverandre til å ta mer ansvar for at ALLE har det bra?

  • julekalender,  karakteregenskap

    Kalenderluke 4

    03-ansvarsbevissthet

    Vi begynte å jobbe med ansvarsbevissthet gjennom å ha fokus på å rydde opp leker man har rotet ut og henge klærne sine på plass. Det var det både vi voksne og barna tenkte på som ansvarsbevissthet. Vi har en stor jentegruppe i år, og noen intriger og mye snakk om bestevenner har det vært.

    Vi forsto at vi måtte ta tak i dette med vennskap, og snakke med barna om det å inkludere flere i leken, leke med andre enn en eller to spesielle og prøve å få de til å forstå hvor sårt det er å være den som ikke får være med på leken. Gjennom å jobbe aktivt med ansvarsbevissthet hver dag kan vi fokusere på hvordan vi er mot hverandre, hvem vi inkluderer i leken og hva vi sier til og om hverandre. Det er ansvarsbevissthet å dele gruppa i to flere dager i uka, da kan vi dele de bestevennene som alltid leker sammen. Da får vi en mulighet til å hjelpe barna med å finne flere venner, og vi kan bidra til at alle har en venn og noen å leke med.

    Det er ansvarsbevissthet å ha ukentlige barnemøter, der vi tar opp utfordringer, problemer og krangler, men der vi i enda større grad holder fokus på alle de gode situasjonene som har oppstått mellom barna. Det er ansvarsbevissthet når to ansatte kaster seg ut i et spontant rollespill mens barna spiser. I rollespillet fikk ikke den ene være med på leken, dette hadde nettopp den ene voksne sett noen av barna gjøre i uteleken. Det er ansvarsbevissthet når hvert eneste moralske dilemma ART-gruppa møter på er plukket opp fra deres egen hverdag og dilemmaer og utfordringer de selv har stått i, og nå får en mulighet til å reflektere rundt, diskutere og evaluere. Det er ansvarsbevissthet å være deltagende og aktive voksne som kan hjelpe til slik at alle har det bra i barnehagen vår.

    – Linnestad barnehage

    Ansvarsbevissthet er når vi tar ansvar for det vi gjør og passer på det vi har.

    Linnestad barnehage viser hvordan de viser ansvarsbevissthet i en del situasjoner.

    Hvordan kan du ta ansvar for at alle er inkludert og gode relasjoner skapes i miljøer du ferdes?

    På hvilken måte kan vi forsterke barn, kollegaer eller andre som er ansvarsfulle og skaper gode relasjoner til andre?