Hjem

Fokus på å holde orden i garderoben

17. mars 2024 / SMART Senteret smartoppvekst

På 7. trinn ved Ekeberg skole i Holmestrand kommune jobber Mariann Solberg som kontaktlærer. Hun er også deltaker på SMART trenerutdanning. Mariann har her beskrevet hvordan klassen jobber systematisk og målrettet for å holde god orden i garderoben:

Selv om klassemiljøet i 7B er bra, er det likevel ting vi trenger å jobbe med. Orden for eksempel – der har vi litt å gå på😉 Jeg laget et system der elevene kan oppnå stjerner når gangen og plassen ser ryddig og ordentlig ut. For å få til det hadde vi en SMARTtime der vi snakket om hvilke karakteregenskaper vi trenger å ta i bruk for at vi sammen skal klare å holde orden rundt oss. Elevene ville ha med fire karakteregenskaper i dette arbeidet. Ansvarsbevissthet, hjelpsomhet, respekt og samarbeid. Ansvarsbevissthet ville de ha med fordi alle må ta ansvar for sine ting. Hjelpsomhet fordi ikke alle har like forutsetninger for å få det til og da må vi kanskje hjelpe hverandre med vennlige påminnelser. Elevene ville også ha med respekt fordi man bør vise respekt for den jobben renhold gjør hver dag. Det er vanskelig å vaske når ting ligger på gulvet. Og til slutt var de enige om at for å få til dette trengs det en god dose samarbeid.

På bildene ser dere stjerneveggen vår og rosen vi fikk av renhold etter å ha jobbet litt med dette.

Skalering – refleksjon over veien mot målet

2. desember 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Når klassen har satt seg mål og bestemt tiltak så er det viktig å sjekke om det oppleves at man er på rett vei og reflektere over veien videre. I disse samtalene er det SMART å ha styrkefokus (hovedfokus på situasjoner der man opplever at det fungerer fint), medvirkning, anerkjennelse lever (også for at en kan glemme seg eller ikke få det til så bra som man ønsker), relasjonsfokus og virkelig trene systematisk. En måte å gjøre det på er skalering.

Skalering kan skje skriftlig på pulten og i relasjonelle samtaler.
Her følger et eksempel der barna forflytter seg fysisk. Du må oversette og gjøre det på din måte.

Vi tenker oss at klassen har bestemt følgende konkrete tiltak: Alle tar ansvar for at alle får arbeidsro når vi jobber.
Vi lager en tenkt linje der 1 er i den ene enden og 5 er i den andre.
Oppgave til barna: Still deg på en tenkt plass der 1 betyr at vi i veldig liten grad opplever arbeidsro, mens på 5 er vi veldig gode til det.
Når de står på et tall kan vi stille spørsmål som gjør at de samtaler to og to og i plenum. Spørsmålene bør være av positiv og offensiv karakter: Her er noen forslag ut fra tenkte mål: Alle tar ansvar for at alle får arbeidsro når vi jobber.

  • På en skala fra 1 fra 1 til 5, hvor god synes du at klassen når det å gi alle god arbeidsro når vi jobber?
  • I hvilke fag eller timer synes du vi er spesielt gode? Hvorfor tenker du det fungerer så fint her?
  • Hva er god arbeidsro for deg?
  • Hva er det læreren gjør for å skape god arbeidsro?
  • Hva er det klassekameratene dine gjør når du opplever god arbeidsro?
  • Hvilke tanker og følelser får du når du opplever god arbeidsro?
  • Hva tenker du klassen nå skal gjøre mer av eller annerledes for å skalere et trinn høyere neste gang (hvis noen står på en femmer så kan det handle om å fortsette å kunne stå her også neste gang)?
  • På en skal fra 1 til 5, hvor god synes du at du er til å gi andre god arbeidsro?
  • Hva er det du gjør når du får det bra til?
  • Er det noen i klassen du kan se etter og kanskje lære litt av? Hva er det han eller hun gjør som du kanskje kan ta litt etter?
  • Vi kan alle bli ivrige og glemme oss. Hvordan ønsker du at andre skal minne deg på å gi andre god arbeidsro når du glemmer deg?
  • Det handler fortsatt om din evne til å skape god arbeidsro for deg selv og andre. Hva tenker du skal til for at du neste gang skal stå et tall høyere (hvis noen står på en femmer så kan det handle om å fortsette å kunne stå her også neste gang)?

Dette var spørsmål laget ut fra et konkret tenkt delmål. Kanskje du kan få ideer til spørsmål her. Bruk bare noen spørsmål av gangen. Prosessen kan gjentas flere ganger med ulike spørsmål og på ulike måter, f.eks. spørsmål på ark, individuell refleksjon og relasjonelle samtaler.

NB. Du lager dine spørsmål ut fra hva klassen har bestemt å jobbe med. Kanskje noen av disse spørsmålene kan være til inspirasjon?

Vi trår alle feil av og til. Klarer vi å ha en åpenhet og gode samtaler så øker sannsynligheten for at barna virkelig vill endring. Det er de som har bestemt, det er de som planlegger og jobber seg fram mot målet. Når pekefingeren og formaningene kommer så opplever eleven at det I større grad er de ansattes prosjekt.

Dette var et eksempel på hvordan man kan holde liv i prosessen over lang tid. Du finner flere eksempler i SMART oppvekst 3, under kapitlet Drømmeklassen.


Klassemiljø, medvirkende prosess

26. oktober 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Fra en plakat på veggen til en verdi klassen styrer etter.

Tenk hva som kan skje når barn blir aktive deltagere i å skape et raust, varmt og inkluderende klassemiljø der ALLE tar ansvar for ALLE.

Gjennom medvirkende prosesser stiger den indre motivasjonen til å engasjere seg og aktivt ta del i klassemiljøutviklingen.
Det handler i stor grad om de ansattes evne til virkelig å engasjere seg i hvordan alle har det og ta barns tanker, ideer og forslag på alvor.

Her kommer fire viktige punkter å tenke gjennom og ta med i forberedelsene:

  • Spørsmålene vi stiller er viktig. Vi har laget et utkast, men bruk gjerne dine egne og tenk oppfølgingsspørsmål.
  • Anerkjenne og vise interesse for tanker og ideer elevene har.
  • Regissere samtaler som gjør alle til aktive deltagere (IRP).
  • Holde ut. Prosesser krever tid og hyppig oppmerksomhet.

Vi ansatte må tillate oss å trene og av og til gjøre feil på samme måte som barn heller ikke får til alt de ofte verbalt ønsker å gjøre.

I en prosess kan alt endres underveis når man blir enige om det. Det er viktig å holde fokus på og etterspørre positive erfaringer. Det vi holder mye fokus på får vi mer av.

NB! Vi må ta utfordringer og utenforskap på største alvor og ha med oss tanken og holdningen at ALLE har ansvar for at ALLE har det bra.

Metodebeskrivelse

Her er beskrevet en prosess fra A til L. Du kan bruke hele eller deler av den. Gjør det på din måte, ut ifra dine erfaringer og de elevene du skal gjøre det sammen med.

Vi tar som utgangspunkt at dere har jobbet litt med karakteregenskapen ansvarsbevissthet i forkant enten gjennom samtaler eller via tegneoppgave.

For mye ansvarsbevissthet: Barna får i oppgave gå til en del av klasserommet eller uterommet (kan også gjøres tenkt ved pulten, men har gode erfaringer med fysisk forflytning). Be de forestille seg at her i denne delen av rommet er det alt for mye ansvarsbevissthet. La elevene ta korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum (IRP).

  • A: Hvilke tanker og følelser kan du få av å være et sted der du opplever at det er alt for mye ansvarsbevissthet?
  • B: Hvordan er det å lære i et klasserom der alle viser alt for mye ansvarsbevissthet?
  • C: Hvis man har det slik over lang tid, hva tror du det kan føre til? (for deg, for klassemiljøet, for læring osv.)

For lite ansvarsbevissthet: Be så barna gå til motsatt ende av rommet. Be de forestille seg at her er det alt for lite eller overhodet ingen ansvarsbevissthet.
La elevene føre korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum.

  • D: Hvilke tanker og følelser kan du få av å være et sted der du opplever at det er lite eller helt mangel på ansvarsbevissthet?
  • E: Hvordan tror du det er å lære i et klasserom der det vises svært lite ansvarsbevissthet?
  • F: Hva tror du det kan føre til hvis en går i en klasse der det vises svært lite eller ingen ansvarsbevissthet? (for deg, for klassemiljøet, for læring)

Nå nærmer vi oss at elevene begynner å definere hvordan de ønsker at ansvarsbevissthet skal se ut i deres klasse.

Passe med ansvarsbevissthet: Be så elevene gå til midten av rommet. Be de forestille seg at her er det akkurat passe med ansvarsbevissthet.

  • G: Hvordan ser det ut? Hva sier og gjør vi for å vise ansvar for hverandre og for tingene våre? Liten samtale der de står to og to, litt i plenum.
  • H: Elevene går så til plassen sin og skriver ned tanker og ideer de har når det gjelder konkrete ting man kan gjøre for å vise ansvar (ansvar for det vi gjør og passer på det vi har).
  • I: Alle tanker og ideer elevene har samles i et tankekart eller på en plakat.

Konkret planlegging:

  • J: Nå skal vi finne ut hva vi skal gjøre her i klassen for at ansvarsbevissthet skal bli en verdi klassen styrer etter. Lista eller plakaten med en mengde gode tips og ideer kan redigeres. Da kan en gå en liten runde der en rydder og legger litt like forslag i sammen.
    NB! Alle ikke utsagn vendes til hva man ønsker skal skje. Når det f.eks. kommer innspill om at vi ikke skal kaste søppel ute i skolegården, så kan følgende oppfølgingsspørsmål stilles: Hvor ønsker du at søpla skal kastes? Disse utsagnene kan så skrives ned. Det har større effekt å holde fokus på det vi vil oppnå enn det vi vil unngå.
  • K: Når en revidert liste er klar kan man foreta en høytidelig avstemming med mål om å ende opp med 4 – 6 konkrete gjennomførbare tiltak. Disse bør lages på en fin plakat og henge synlig der elevene oppholder seg. Kanskje noen trenger det som en påminner på pulten sin også.
  • L: Da starter veien mot målet. Klassen kan velge ut en ting de felles skal trene på. I tillegg kan hver elev velge ut en ting de ønsker å trene på. Det skrives opp og en starter litt samtaler om hvordan de kan hjelpe og støtte hverandre for å klare det. Ingen er perfekte. Vi kommer til glemme oss. Da trenger vi påminning, hjelp og støtte.

Klassen har nå gjennom en medvirkende prosess bestemt hva og hvordan man skal jobbe mot et klassemiljø der ansvarsbevissthet lever.
Nå starter det viktigste arbeidet. Det må holdes liv i det klassen har bestemt. Vår erfaring er at dette gjøres best ved hyppig oppmerksomhet. Man trenger ikke sette av hele timer for å løfte gode eksempler, episoder, refleksjoner rundt status osv., men små og hyppige samtaler i starten av timen, midten eller før man går ut til friminutt.

Vi har lagt inn et eksempel på refleksjon rundt status, Skalering – refleksjon over veien mot målet (skalering-refleksjon-over-veien-mot-malet/), men viktigst av alt er at du finner din vei ved bruk av styrkefokus, medvirkning, anerkjennelse og relasjonsfokus. Gi både deg selv og elevene anledning til å trene og også feile. Her ligger det mye læring.
Vi opplever at det er viktig at det er noe synlig i klasserommet, på pulten el. Som minner elever og ansatte på hva vi har som hovedfokus nå.

Tegneoppgave

7. september 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Ansvarsbevissthet er når vi tar ansvar for det vi gjør og passer på det vi har.

Det er mange måter å vise ansvarsbevissthet på.
Her er mulige tegneoppgaver:

  • Tenk på en gang du viste ansvarsbevissthet hjemme.
  • Tenk på en gang du viste ansvarsbevissthet på skolen/i barnehagen
  • Tenk på en gang du viste ansvarsbevissthet blant venner.
  • Lag en plakat som oppfordrer oss til å ta ansvar for naturen.

Tegn og fortell:

Stikkord for samtale for at det skal bli så konkret som mulig:  

  • Hva gjorde du?
  • Hva var situasjonen?
  • Hvor var du? Var du hjemme? På skolen? Ute?
  • Hvordan var ansiktet ditt? Hvordan var ansiktet til de andre som kanskje var med?

Legg på det du tenker er viktig for at barna skal få ideer og bli motivert for tegneoppgaven. 

Etterarbeid tegneoppgaven:

Tegningen er fin å ha som utgangspunkt for videre samtaler. Nå har det åpnet seg nye tanker rundt egenskapen ansvarsbevissthet. De har koblet den videre inn i sitt liv og egne erfaringer. Samtalene kan dreie seg om hva som skjedde, hvilke følelser man tror personene har, hva som kanskje skjedde i etterkant osv. Evnen til å sette seg inn i hvordan andre mennesker opplever en situasjon er avgjørende når en skal opprette og vedlikeholde nære relasjoner til andre.

Disse samtalene kan foregå mellom voksen – barn eller barn – barn i mellom. Tegningene egner seg også flott til utstilling når det er lagt ned mye arbeid.

SMART oppvekst – som kompass

15. januar 2016 / Vidar Bugge-Hansen vbh

Hvordan kan vi sammen skape helsefremmende fellesskap, som får fram det beste hos hver enkelt og utløser engasjement og livsglede?

SMART oppvekst er et resultat av et utviklingsarbeid basert på AI (Appreciative Inquiry) og den moralske komponenten i ART (Aggression Replacement Training). På veien har vi fått mange impulser som påvirker og inspirer og det ønsker vi fortsetter også i fremtiden. Verdisettet og kompasskursen vi hele tida ønsker å styre etter må være SMART;
S – styrkefokus
M – medvirkning
A – anerkjennelse
R – relasjoner
T – trening
Ingen i Re eller andre som jobber SMART er perfekte og styrer etter riktig kurs hele tida, men når vi er på feil kurs kan vi finne fram kompasset og orientere oss inn på riktig kurs igjen. Fra å ha en slik kompasskurs til å klare og endre praksis trenger vi verktøy og metoder. Re kommune gjennom Smart oppvekst har utviklet en del og har store planer for fortsettelsen. Hver og en av dere må ”oversette” metoder og verktøy til deres virkelighet.
Smart er ikke et program, så derfor ønsker vi et stort fellesskap for å dele alle gode erfaringer.
Det er enklere å holde fast på kompasskursen når mange på en arbeidsplass eller i en kommune jobber i samme retning. Vi ønsker et bredere felleskap rundt dette arbeidet. Målet og drømmen skal til enhver tid være at barn, unge og voksne utvikler robusthet og dermed takler alle livets opp og nedturer på en god måte. Da må vi bygge sterke kollektiv som deler, hjelper og støtter i alle mulige sammenhenger. Vi kan bygge strukturer og systemer for å møtes, men ikke hvordan vi opptrer i alle våre møter med hverandre. Tenk om vi i alle våre møter er opptatt av å skape oppadgående spiraler i hverandres liv. Hvordan er det da SMART å forholde seg?

IMG_0350

Styrkespråk


S – styrkefokus. Fokus på personlige styrker skaper engasjement og gode relasjoner. Smart oppvekst har utviklet et språk om styrker som fungerer fra to/tre års alder. Når vi vet at språk skaper virkelighet blir det avgjørende om vi leiter etter feil og mangler eller styrker hos hverandre. Det er mange sannheter om deg og meg, og det vi holder mest fokus på får vi mer av.
Dette gjelder også i våre daglige samtaler eller i organisasjonsutvikling. Det å holde fokus på suksesser og suksessfaktorer gir mye bedre resultater enn et problemfokus. Men problemer og vanskeligheter skal også anerkjennes og bearbeides. Forskning viser at hvis vi klarer å ha forholdet 5 til 1 vil det føre til oppadgående spiraler og bedre resultater.
M – medvirkning skaper engasjement og indre motivasjon. Gode velmente råd kan ofte falle på steingrunn eller fører til opposisjon, mens gode spørsmål kan føre til refleksjon og veloverveide avgjørelser.
Alle stemmer er like mye verdt. Hvis man i en forsamling stiller spørsmål direkte i plenum er det noen få som tenker raskt og tør å hevde sin mening. Skal vi få alle stemmer i tale er en god metode å la hver og en få tenke litt selv, snakke med en eller flere før det samtales i plenum. På denne måten vil man også aktivere mange flere og ofte komme fram til mye bedre løsninger.
A – anerkjennelse. ALLE må oppleve å bli sett på med positive øyne og bli fortalt med ord og kroppsspråk at man er verdifull. Dette er mikroferdigheter som kan skape oppadgående eller nedadgående spiraler i relasjonen og i den andres liv.  Uenighet og ulik forståelse er kilde til framgang og refleksjon. Ved å prøve å være gjest i den andres tanker og prøve å forstå hvordan verden ser ut herfra vil man også kunne oppnå anerkjennelse og gode relasjoner også i slike situasjoner.
R – relasjoner. Smart handler om å sette relasjoner i sentrum. Når mennesker er sammen oppstår relasjoner. Hvis ikke det relasjonelle blir styrt på en slik måte at alle opplever inkludering vil det relasjonelle spillet føre til dannelse av klikker. Det betyr at noen er innenfor, mens andre faller utenfor. Det relasjonelle må styres på en slik måte at alle opplever sosial støtte, deltagelse og at sterke nettverk bygges.
T – trening. Skal man klare å styre etter denne kompasskursen må man trene jevnt og trutt. Det er mange ting i samfunnet og i oss selv som drar oss i en annen retning. Det er som med fysisk trening, det holder ikke å trene hardt i et halvt år og så si at nå kan jeg holde opp et halvt år. Trening er ferskvare. En viktig del av treninga er også det å gjøre feil og lære av disse. Her ligger det også svært mye læring. Men størst suksess gir jakten på suksesser.
Verktøy og metoder som hjelp for å holde kompasskursen.
Et viktig verktøy som Smart oppvekst har utviklet er et språk om styrker (20 karakteregenskaper) http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/
For at barn og voksne skal få et felles språk om styrker og verdier har vi foreløpig skrevet 5 Smart oppvekstbøker. Informasjon om bøkene finner du her: http://smartoppvekst.no/nettbutikk/.
Opplegg for ungdom i ungdomsskole og videregående er klart også, SMART ungdom. Vi har også laget nøkkelknipper med egenskapene for at barn og voksne skal kunne bruke språket og ta hverandre på fersken i å gjøre gode ting hvor man enn måtte ferdes. Lent er en meget god samarbeidspartner som har en mange fine verktøy som vi bruker daglig http://smartoppvekst.no/materiell/fremtidens-skole/ . Mye god teori og bakgrunnslitteratur finner du her: http://www.sareptas.no/categories/bker
Vi avslutter med et av Rosenborg og Nils Arne Eggens postulater: Det er viktig å gå på banen for å være best mulig. Men det langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode.
Det er kun gjennom et sterkt kollektiv preget av Styrkefokus, Medvirkning, Anerkjennelse og gode Relasjoner hver og en kan få forløst sine enorme potensialer.
 

Julekalender luke 16: Ballonglek

16. desember 2015 / SMART Senteret smartoppvekst

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 16! Her kommer det en ny lek!
Positive karakteregenskaper:

  • Ansvarsbevissthet – Det er når vi tar ansvar for det vi gjør og passer på det vi har.
  • Samarbeid – Det er når vi klarer å jobbe sammen med andre for å få til noe.

Sosiale ferdigheter:

  • Leke en lek med regler
  • Bruke selvkontroll

16. BALLONGLEK
Utstyr: Ballonger (1 pr gruppe på 5)
Formål: Lagarbeid, samarbeid
Del store grupper inn i små grupper på 4-6, og gi hver gruppe en ballong som de skal blåse opp. Den lille gruppen stiller seg i en sirkel og holder hverandre i hendene. Målet er å holde ballongen borte fra gulvet ved å slå på den, uten at en slipper hverandres hender.
 
Variasjoner:

  • Man kan dele klassen inn i smågrupper på 5-6 stk.
  • For å gjøre den vanskeligere: Hvis ballongen berører gulvet “mister” gruppen hendene sine, dvs.at de ikke kan berøre ballongen med hendene. Etter hvert som ballongen fortsetter å berøre gulvet, “mister” de albuene, skuldrene, hodet, lårene.
  • Elevene kan også samarbeide om å “bære” ballongen over et område.
  • Konkurranse om å holde ballongen i luften lengst.

07-samarbeid03-ansvarsbevissthet
 
Lykke til!
Hilsen Smart oppvekst gjengen
 
 

Kalenderluke 22

22. desember 2014 / SMART Senteret smartoppvekst

03-ansvarsbevissthet

Jeg var ute sammen med de minste barna i barnehagen. Etter hvert var også resten av barnehagen på vei ut for å leke. Avdelingene i 2. etg. har en regel på at barna skal stå på «brua», som er på utsiden av døren å vente til det kommer en voksen ut og sier at de kan komme ut. Etter hvert som det kommer barn ut får jeg se Pål på 2,5 år gå forsiktig nedover og vekk fra brua, han stopper litt opp. Det er tydelig at han er usikker på om dette er greit. Samtidig hører jeg Ola 4,5 år rope på brua: «Pål kom hit!» Pål står fortsatt stille, ser opp til Ola og ned mot der vi andre er og vurderer situasjonen. Plutselig kommer Ola gående ned til Pål, jeg ser han sier noe til Pål, peker og forklarer. Så tar han forsiktig tak i hånden til Pål og leier han pent opp på «brua» igjen. Ola viser her ansvarsbevissthet, han tar ansvar for en mindre gutt og viser hva han bør gjøre. Etter at en voksen kom ut og de fikk lov til å komme ut å leke, konfronterte jeg en stolt Ola med at jeg hadde sett at han hadde vært ansvarsbevisst overfor Pål.

– Linnestad barnehage

Fantastisk å lese om voksne som klarer å fange slike flotte situasjoner. Det er så lett å la seg fange av Pål sin lille utflukt og skape dette til en negativ situasjon. Vi må øve oss til å se etter og gi gode tilbakemeldinger slik som det er gjort her. Det er mange måter å gi positive tilbakemeldinger på. Et lite klapp på skuldra, tommel opp, verbal verdsetting osv. Det blir garantert mer av det vi holder fokus på. Så enkelt, men allikevel…

Spørsmål til samtale:

På hvilken måte viste Ola ansvarsbevissthet?
På hvilken måte synes du den voksne viste ansvarsbevissthet?
Hvordan opplever du å få hyggelige tilbakemeldinger når du har gjort noe fint?
Ansvarsbevissthet er når vi tar ansvar for det vi gjør og passer på det vi har. Fortell om en situasjon der du har vist ansvarsbevissthet.
Hvilke vansker kan man komme opp i hvis man ikke tar ansvar for det man gjør?
Hvilke problemer kan man komme opp i hvis man ikke passer på det man har?
Hvordan kan vi hjelpe hverandre til å ta mer ansvar for at ALLE har det bra?

Kalenderluke 4

4. desember 2014 / SMART Senteret smartoppvekst

03-ansvarsbevissthet

Vi begynte å jobbe med ansvarsbevissthet gjennom å ha fokus på å rydde opp leker man har rotet ut og henge klærne sine på plass. Det var det både vi voksne og barna tenkte på som ansvarsbevissthet. Vi har en stor jentegruppe i år, og noen intriger og mye snakk om bestevenner har det vært.
Vi forsto at vi måtte ta tak i dette med vennskap, og snakke med barna om det å inkludere flere i leken, leke med andre enn en eller to spesielle og prøve å få de til å forstå hvor sårt det er å være den som ikke får være med på leken. Gjennom å jobbe aktivt med ansvarsbevissthet hver dag kan vi fokusere på hvordan vi er mot hverandre, hvem vi inkluderer i leken og hva vi sier til og om hverandre. Det er ansvarsbevissthet å dele gruppa i to flere dager i uka, da kan vi dele de bestevennene som alltid leker sammen. Da får vi en mulighet til å hjelpe barna med å finne flere venner, og vi kan bidra til at alle har en venn og noen å leke med.
Det er ansvarsbevissthet å ha ukentlige barnemøter, der vi tar opp utfordringer, problemer og krangler, men der vi i enda større grad holder fokus på alle de gode situasjonene som har oppstått mellom barna. Det er ansvarsbevissthet når to ansatte kaster seg ut i et spontant rollespill mens barna spiser. I rollespillet fikk ikke den ene være med på leken, dette hadde nettopp den ene voksne sett noen av barna gjøre i uteleken. Det er ansvarsbevissthet når hvert eneste moralske dilemma ART-gruppa møter på er plukket opp fra deres egen hverdag og dilemmaer og utfordringer de selv har stått i, og nå får en mulighet til å reflektere rundt, diskutere og evaluere. Det er ansvarsbevissthet å være deltagende og aktive voksne som kan hjelpe til slik at alle har det bra i barnehagen vår.

– Linnestad barnehage

Ansvarsbevissthet er når vi tar ansvar for det vi gjør og passer på det vi har.
Linnestad barnehage viser hvordan de viser ansvarsbevissthet i en del situasjoner.
Hvordan kan du ta ansvar for at alle er inkludert og gode relasjoner skapes i miljøer du ferdes?
På hvilken måte kan vi forsterke barn, kollegaer eller andre som er ansvarsfulle og skaper gode relasjoner til andre?