Erik er en glad og flott gutt som går i andre klasse. Han har mye energi, er glad i menneskene rundt seg og liker at ting skjer. Når Erik skal gå fra pulten sin til garderoben eller til skuffen for å hente bøker, hopper og spretter han mye. Han lager også mye lyd der han hopper i vei. På disse turene kan han komme borti de andre i klassen uten at han mener noe vondt med det. De elevene som får en dult av Erik opplever at han dytter de med vilje. Mange ganger blir elevene rundt han sinte på han fordi han dytter dem. Læreren til Erik har mange ganger snakket med han om dette, men det er allikevel vanskelig å gå rolig fram og tilbake. Læreren bestemmer at de sammen må snakke med mammaen og pappaen til Erik. Dette liker ikke Erik. Den dagen mamma og pappa kommer på møte, kommer Erik med hodet litt bøyd og gruer seg til samtalen. I løpet av denne samtalen bestemmer Erik seg for at han vil prøve å gjøre noe med det. Han skal fra nå gå rolig fram og tilbake. Dagen etter står Erik klar ved plassen sin. Han husker godt praten med læreren og foreldrene dagen før. Nå vil han vise dem at han klarer å gå rolig. Erik er veldig konsentrert. Han holder armene ned langs kroppen og går med rolige skritt. Hele tiden tenker han på at han skal gå rolig uten å komme borti noen andre. Han går rolig hele veien fram og tilbake til skuffen for å hente boka si. Han setter seg rolig ned på plassen og ser med forventing mot læreren. Læreren ser han, og skryter veldig mye av han slik at alle hører det. Ja, han klarte det. Han klarte å vise selvkontroll, og det var godt å høre læreren skryte av han. Erik gleder seg til å komme hjem for å fortelle det til mamma og pappa.
– Røråstoppen skole
Tusen takk til Røråstoppen skole som klarer å se situasjonen ut i fra barnets perspektiv og hjelper barnet til å få en adferd som ikke irriterer andre. Klarer du å gå ut og trene når du har bestemt deg for det, gjør leksene dine som avtalt, motstå den sjokoladen som ligger på bordet foran deg?
Selvkontroll er viktigere enn intelligens når det gjelder å forutsi hvem det er som lykkes. I 2010 ble en stor studie fra New Zealand publisert. Der har de fulgt 1000 barn fram til de fylte 32 år. Barnas selvkontroll ble målt og rangert på en rekke ulike måter, for eksempel ved å gi dem valget om å få to sjokolader om en stund eller en nå. De barna som vokste opp med høy selvkontroll og kunne utsette behov, ble voksne med mindre fedme, bedre tenner, bedre betalte jobber, mer penger i banken og mer stabile ekteskap. Av de med lavest selvkontroll, hadde hele 40 prosent en dom da de fylte 32 år (Baumeister). ). Pål Kraft, professor i psykologi, sier: Baumeister har bidratt til at vi nå ser selvkontroll som en muskel. Den kan trenes opp, men den kan også bli overbelastet. Hvis du for eksempel har et krevende arbeidsmiljø, der du hele tiden må ta beslutninger eller kontrollere deg, vil det ikke være mulig for deg å mobilisere viljestyrke på ettermiddagen for å komme deg ut å jogge eller gjøre leksene. Han sier videre: Vi bør lære barna å holde ut selv om noe er kjedelig.
Selvkontroll er når du bestemmer over det du gjør på en positiv måte. På hvilken måte viste Erik selvkontroll i denne situasjonen?
Erik fikk god hjelp av læreren og mamma og pappa her. På hvilken måte hjalp de Erik?
Alle trenger å trene på selvkontroll jevnt og trutt. Hvordan synes du vi skal hjelpe hverandre med dette?
Synes du det ble brukt noen andre egenskaper her?
Selvkontroll er en viktig egenskap for å klare å få til ting. På hvilken måte bruker du selvkontroll når du skal gjøre lekser?
Det er viktig å være stolt av seg selv når man viser selvkontroll og lykkes. Det har du helt sikkert opplevd. Fortell om en slik situasjon.