Hjem   /   Andre temaerBjørn Hauger   /   Hva skjer når en hel oppvekstsektor begynner å jobbe styrkebasert?

Hva skjer når en hel oppvekstsektor begynner å jobbe styrkebasert?

15. april 2015 / Bjorn Hauger bjorn

Hva skjer når en hel oppvekstsektor begynner å endre samtalene i retning av det som er menneskenes og organisasjonens styrker? Hvordan påvirker dette muligheten til å skape helt avgjørende kvalitetsforbedringer i oppvekstmiljøet til barn og unge (jfr. NOU 2009:8)   For eksempel at flere barn:
 

  • Får opplevelsen av å være verdifulle og høre til (verdige vilkår).
  • Opplever at det å være annerledes kan være verdifullt og berikende
  • Gis håp og positive framtidsforventninger
  • Opplever beskyttelse mot risikoforhold. For eksempel mot mobbing.

 
 
I Re kommune i Vestfold er det igangsatt et stort – og unikt – utviklingsarbeid i hele oppvekstsektoren i kommunen. Utviklingsarbeidet går under navnet Smart oppvekst. Et siktemål med dette utviklingsarbeidet er at alle barn og voksne skal være i et oppvekstmiljø der de gis mulighet til å ta ut sitt potensial. For å finne ut hva som skal til for at det enkelte barn, den enkelte voksne, en avdeling i en barnehage eller en skoleklasse kan fungere på sitt beste tar man i bruk et styrkebasert perspektiv og deltagende metoder. I arbeidet med utvikling av den enkelte skole, og barnehage tar man i bruk den styrkebaserte aksjonsforskningsmodellen Appreciative Inquiry (Hauger, Højland og Kongsbak 2008) . Denne modellen brukes også i arbeid med klassemiljøutvikling (Våge og Bugge-Hansen, 2014; Hauger og Sjong, 2015) og i det pedagogiske utviklingsarbeidet i barnehagene.
 
Grunnmodellen i en styrkebasert endringsprosess er følgende: Man undersøker først de situasjonen der menneskene og organisasjonen (for eksempel en klasse) har fungert på sitt beste. Deretter undersøker man hva det var som muliggjorde disse suksessene. Det tredje skrittet handler om å finne ut hvordan de faktorene som muliggjør suksess kan bre om seg i det aktuelle miljøet. Deretter jobber man med å skape et felles bilde av hvordan man ideelt sett ønsker at barnehagen, SFO- eller en skoleklasse skal være, for deretter å jobbe med innovasjoner som kan gjøre det mulig å realisere denne drømmen.
 
Denne grunnmodellen brukes også i relasjonelle samtaler med barn og mellom voksne på den enkelte virksomhet. For å kunne gjennomføre samtaler som har et ”styrkefokus” trengs det både verktøy som gjør det enkelt å gjennomføre slike samtaler, og det trengs ferdigheter og forståelse for denne typen endringsprosesser, og det trengs et språk for å sette ord på alt det som er bra, og det som er våre styrker.
 
I Re kommune tas en rekke verktøy og undervisningskonsepter i bruk for å trene inn disse ferdighetene. Flere av disse verktøyene og konseptene har kommunen utviklet selv. De er resultat av et omfattende utviklings- og innovasjonsarbeid.
 
Begynner vi nå å se de første resultatene av hva det kan bety for barn og unge å vokse opp i et oppvekstmiljø preget av ”styrketenkning” og anerkjennelse? Resultatene fra elevundersøkelsene 2013 – 2015 viser det seg at at det er INGEN rapporterte mobbehendelser ved to av barneskolene i Re kommune, og en sterk reduksjon mobbetallene på barnetrinnet i Re kommune. Kommunen ligger nå langt under landsgjennomsnittet når det gjelder ”mobbetall”. Barneskolene kan også vise til bedret (og er bedre enn nasjonalt gjennomsnitt) ”score” når det gjelder elevenes trivsel, motivasjon, elevdemokrati og elevmedvirkning. Selv om dette skulle vise seg å være helt spesielle grunner til så gjennomgående positive resultater på barnetrinnet i år, er det grunn til å undersøke og lære av hva det er som har gjort dette mulig, og hva det er som skal til for å få til at denne positive utviklingen skal vedvare.
 
Et viktig startsted for en slik læringsreise kan være å lære sammen med de som er involvert i styrkebaserte utviklingsprosesser på disse skolene, og de andre oppvekstarenaene der det nå rapporteres om positive resultater. Hva er det er de gjør annerledes og hvordan jobber de ? Hvordan tas for eksempel det styrkebaserte tenkesettet i bruk i daglig arbeid på en skole?? Hvilke styrkebaserte metoder og konsepter er det som tas i bruk i en klasse? I arbeid med klassemiljøutvikling? I arbeid med fag? På SFO? Hvordan jobbes det i en barnehage? Sammen i personalet? I møte med foreldrene? Hva er nytt i måten man jobber med barns læring på?
 
Videre vil det være viktig å forstå mer av hva det er som skjer i slike styrkebaserte prosesser. Hvordan påvirker slike prosesser relasjonene mellom de involverte (for eksempel relasjonen til foreldrene). Hvordan påvirkes meningene man skaper om hverandre om det miljøet man er en del av? Hvordan påvirker slike prosesser evnen til å samarbeide for å nå egne og felles mål? For eksempel evnen til å samarbeid om å skape et læringsmiljø dere alle opplever å være inkludert.
 
Dette er bare noen av en lang rekke spørsmål som vi nå ønsker å finne svaret på. Vi ønsker at denne bloggen skal bli et sted der vi deler erfaringer, inspirerer hverandre og blir klokere sammen!
 
Av Bjørn Hauger
 
 

Kilder:

Hauger, Bjørn og Ellen Sjong (2015). Nye oppløftende former for elevmedvirkning.
http://forebygging.no/Artikler/–2015/Pa-sporet-av-nye-opploftende-former-for-elevmedvirkning/
Hauger, B., Kongsbak, H., Højland, T. G., (2008). Organisasjoner som begeistrer.
Appreciative Inquiry. Slik skape man innovative, effektive og attraktive organisasjoner. Oslo: Kommuneforlaget.
Våge, G.Å og Bugge-Hansen, V. (2014) Smart oppvekst 3. Hva vil skje hvis alle barn lærer
seg ferdigheten i å se alt bra hos seg selv og andre. Re kommune og Sareptas as.
NOU 2009:8 Kompetanseutvikling i barnevernet Kvalifisering til arbeid i barnevernet
gjennom praksisnær og forskningsbasert utdanning
Skoleportalen. Elevundersøkelser 2013-2015.