følelser,  psykisk helse i klasserommet,  psykiskhelse,  Sosialt arbeid i klasserommet,  Vennskap

En prosess mot GODE VENNSKAP

Hei!

Det er spennende hvordan vi lærer. Jeg var på en forelesning hvor vi snakket om dybdelæreing som er en av de “nye” begrepene vi lærere skal få under huden. Ved gjevne mellomrom bytter man ord på ting, og vi skal inn i noe nytt. Heldigvis er “dybdelæring” gjennom å forstå begreper ikke noe nytt når man er lærer, men jeg forstår mer og mer viktigheten av det. SMART begrepene er nettopp slike begreper. Det hjelper til med dybdelæring av begrepene som er knyttet opp mot det å være menneske og ha gode relasjoner. Bare tenk etter hvor viktig det er å vite hva omsorg er, eller hjelpsomhet og respekt. Via begreper og forståelse av dem, kobler vi på følelsene og så kan vi øve på handlingene. Det er ikke så lett å vite hva som er gode relasjoner hvis man ikke har opplevd det, følt på det eller snakket om det.

 

Det er desverre ikke slik at alle vet hvordan det  er å ha en virkelig god venn. Kanskje finner de seg i å bli behandlet dårlig, eller tror at et vennskap skal være vanskelig og at man skal regne med å bli såret eller gjort narr av. Derfor føler jeg at ved å definere hva en venn er, kan elevene lettere gjenkjenne og derfor velge de gode relasjonene i livene deres.

I arbeidsboken til SMART oppvekst 4 har vi laget flere måter å drømme fremover på. Det er viktig å la seg drømme om hva man ønsker, på den måten vil vi automatisk fjerne stengsler, gjøre ting tydeligere, og gå mot det vi vil ha mer av i livet. For mellomtrinnet har vi delt opp drømmen innenfor flere tema slik som vennskap.

På høyre side i boken står spørsmålene og venstre side kan fylles inn i et tre alt de kommer på i forhold til spørsmålene jeg stiller.

 

På ungdomsskolen har klassemiljøet vært akkurat slik du håpet det skulle være. Her tør du å være deg selv
med alle dine styrker og svakheter. Du har gode venner som du kan både le og gråte sammen med.
a) Fortell hvordan et drømmeklassemiljø er for deg. Tenk relasjoner og hvordan dere har det sammen
som venner. Hva håper du kommer til å skje resten av barneskolen og på ungdomsskolen?
b) Hva håper du å fortelle om friminuttene? Hva gjør dere sammen? Hvordan ser drømmefriminuttet ut
for deg?
c) Hvilke gode egenskaper eller personlige styrker har du brukt mye av for å være en god venn? Hva
håper du å fortelle (se gjerne gjennom SMART egenskapene og velg deg ut tre til fem)?
Disse egenskapene skrives i røttene på treet neste side.
d) På hvilken måte opplever du at vennene er en støtte for deg? Hva håper du å fortelle om?
Hvilke styrker og gode egenskaper har de som du setter stor pris på?
e) På hvilken måte er du en støtte for andre? Hva håper du å fortelle om?
f) Nå skal du fantasere. Fortell om en spesielt viktig episode/hendelse som har hatt stor
betydning for deg og ditt forhold til de andre i klassen. Det kan være en vanskelig situasjon for
deg som har løst seg på en meget god måte eller noe helt annet. Hva ønsker du kommer til å skje?

Elevene fylte ut sin side i arbeidsboken selv individuelt imens jeg stilte spørsmålene. Deretter samlet jeg alt i plenum på tavlen, og så skrev inn på pc og limte inn på en gul plakat. Nå har vi definert hva et godt vennskap er for oss og neste steg blir å gjøre noe for å oppnå det igjennom et veikart.

ET GODT VENNSKAP

Stole på hverandre
Ha det hyggelig sammen
Ha det morsomt sammen
Finne på ting sammen
Stille opp for hverandre
Møtes ofte
Hjelpe hverandre
Dra på ferier sammen
Trygghet – Være trygg
Kunne være seg selv
Samarbeider
Humor
Omsorg
Respekt for hverandre
Å kunne snakke sammen om forskjellige ting
At man drar hverandre inn i praten
Man vil det beste for hverandre
Være der når det gjelder
Tørre å gråte
Snakke om vanskelige ting
Snakke om positive ting
Troverdig
Tørre å prate om følelser
Inkludere
Gi gaver
Ikke være redd for at hemmeligheter blir spredd
Ikke klage og være sure

 

Vi har laget slike oppgaver i forhold til disse temaene:

VENNSKAP

SKOLEFAG
FRITID
SELVFØLELSE
DRØMMEBOLIGEN
DRØMMEJOBBEN

DRØMMEUTDANNINGA
FRITIDSINTERESSER FYLT
MED GLEDE OG ENERGI

 

Det jeg opplever ved å jobbe på denne måten er at vi kommer dypere inn i hva et vennskap er. Ungene får bredere forståelse og jeg merker at de også kan sette ord på hva de vil ha i et vennskap. Ofte er det det at to unger ser på vennskap forskjellig som gjør at det blir krangler. En ønsker å være med hjem to ganger i mnd, eller finne på ting i helgene, imens den andre tenker at å møtes på skolen er nok. Disse forventingene er det som må snakkes om. En ønsker å kunne fortelle om vanskelige ting og bli møtt på en anerkjennede måte slik som; Å det skjønner jeg er vondt for deg. Mens en annen ønsker råd på hvordan man kommer seg ut av det. En tredje vil kanskje ikke snakke om slikt i det hele tatt og ønsker heller å le og spille spill via nett. Ved å snakke om og utrykke disse behovene blir det lettere å bli gode venner med de du passer sammen med og gir deg det du trenger og du kan gi dem det de trenger.

Jeg gleder meg til å jobbe litt videre med dette fremover.

Lykke til!

Hilsen Eira S. Iversen

Lærer, forfatter, coach og

SMART konsulent.