• Blogg,  Drømmeklassen,  følelser,  psykiskhelse,  Sosialt arbeid i klasserommet,  suksesshistorie,  Undervisningstips,  Veikart,  Vennskap

    —– JENTEGRUPPER —–

    «På lørdag ringte det på døra. Utenfor sto det to jenter fra klassen.
    Jeg ble så glad for det har aldri vært noen fra klassen som har ringt på hos meg før.
    De to jentene spurte om vi skulle leke sammen og vet du hva, vi hadde det så gøy sammen at vi faktisk overnattet hos hverandre også!»
    (Jente 6. trinn, underveis i prosessen med jentegrupper)

    I en periode på ca. 3 måneder jobbet jeg med jentemiljøet på to ulike trinn ved Kirkevoll skole. Begge trinnene hadde forholdsvis like utfordringer med mange konflikter, baksnakking, samt jenter som ble holdt utenfor i lek. I samarbeid med kontaktlærer og skolens ledelse ble det derfor bestemt at jeg skulle starte en prosess med jentegrupper på hvert trinn for å jobbe med jentemiljøet.

    Før oppstart av jentegruppene startet jeg med å kartlegge jentenes relasjoner innenfor trinnet. Alle jentene ble spurt om følgende:

    • Hvem vil du helst jobbe sammen med i timene? Skriv 3 navn.
    • Hvem vil du helst være sammen med i friminuttene? Skriv 3 navn.
    • Hvem vil du helst være sammen med på fritiden? Skriv 3 navn.

    Når alle jentene hadde levert sine svar tegnet jeg opp sosiogram, ett sosiogram for hvert spørsmål. På den måten kunne jeg enkelt se hvordan relasjonene var til hverandre i timen, i friminuttet og på fritiden. Resultatet viste at det var jenter som stod veldig sterkt i gruppa og det var jenter som stod veldig svakt. Det var også få relasjoner på tvers mellom A og B klassene.

    Sosiogrammene som ble tegnet var kun til eget bruk i prosessen og var noe som jentene aldri fikk kjennskap til.

    Før oppstart av jentegruppene ble det satt noen faste rammer. Et jentegruppemøte skulle vare i 45 minutter. Vi ble enige om å begynne med to ganger pr. uke i fire uker, deretter en gang pr. uke. Innholdet til jentegruppe-møtene skulle ta utgangspunkt i fokusspørsmålet: Hvordan kan vi sammen skape et jentemiljø som fører til trygghet og trivsel for alle? Jentenes respons skulle hele tiden ligge til grunn for hvordan veien skulle bli til.

    Ved oppstart var det et tydelig skille mellom A og B klassen. Vi startet derfor med å lage et felles styrketre som alle fikk et eieforhold til. Fokusspørsmålet Hvordan kan vi sammen skape et jentemiljø som fører til trygghet og trivsel for alle? ble notert i stammen og deretter intervjuet jentene hverandre to og to på jakt etter suksesshistoriene.

    Hva betyr vennskap med klassevenninner for deg?

    • Fortell om en gang du opplevde et godt vennskap blant klassevenninner. Hva gjorde du? Hva gjorde den/de andre?
    • Hvilke egenskaper ble brukt i denne situasjonen?

    Suksesshistoriene for når de selv opplevde et godt jentemiljø ble notert i røttene.

    Deretter drømte vi oss frem til siste skoledag; En fugl flyr over Kirkevoll skole og ser ned på oss siste skoledag før sommerferien. Hvordan ser jentemiljøet ut? Hvordan har du det? Hvordan har de andre det i forhold til jentemiljøet? Jentene intervjuet hverandre på nytt to og to, og sammen skapte vi drømmen (krona) for hvordan vi ønsket at jentemiljøet skulle se ut.

    Drømmetre

    Når styrketreet var skapt begynte vi prosessen med å lage veikart. Med utgangspunkt i drømmen plukket vi ut hva som skulle være vårt første delmål, vårt første skritt på veien for å skape et jentemiljø som fører til trygghet og trivsel for alle. Veikartet ble laget for en bestemt periode og inneholdt følgende:

    Delmål, Feiring, Hindringer, Tiltak.

    På den måten jobbet vi systematisk ved å ta de små skrittene i retning drømmen. Jentene selv fikk medvirke til hva delmålet skulle være, samt helt konkrete tiltak som skulle gjennomføres. De var også med å bestemme ulike typer feiringer som vi hadde med jevne drypp.

    Veikart

    Når vi jobbet med konkrete delmål trente vi på å ha et styrkefokus til oss selv, samt til hverandre. Hver jente fikk sin egen lille bok hvor de fikk notere sine suksesshistorier knyttet opp mot delmålet som var valgt for perioden. Sammen med historien de noterte limte de inn karakteregenskapene de synes var fremtredende i historien. Deretter løftet vi historiene høyt for hverandre.

    Jentene fikk også utdelt Hemmelig venn på en SMART måte hvor de skulle se etter hvilke gode ting sin hemmelige venn gjennomførte. Når de kom tilbake på jentegruppemøte fikk de utdelt boken til sin hemmelige venn og på lik måte kunne de notere suksesshistoriene de hadde observert, samt lime inn egenskaper som var fremtredende. Når historiene var notert og egenskaper limt inn ble det avslørt hvem som var hemmelig venn til hvem, samt at historiene ble lest høyt for hverandre.

    Hvem som skulle være hemmelig venn med hvem ble til på bakgrunn av sosiogrammene. Målet var å styrke relasjoner, samt bygge relasjoner på tvers mellom A og B klassene.

    Inn på jentegruppemøtene ble det også fast å gjennomføre 1 – 2 samarbeidsleker pr. gang. Samarbeidslekene ga positive følelser, den var relasjonsskapende og den skapte også et fellesskap i jentemiljøet. Underveis ønsket jentene vennegrupper slik at de lettere kunne flytte leken ut i friminuttet, og med sosiogrammet som verktøy ble det satt sammen vennegrupper.

    Lekene hentet vi fra to ulike lekehefter som ligger på www.smartoppvekst.no.

    Det kunne for eksempel være knutemor, walk and talk, folk mot folk, hva er forandret parter osv.

    Fortløpende gjennom hele prosessen var jentene med å evaluere sitt eget arbeid; Hvilke gode ting har skjedd i jentemiljøet? Hva har du gjort? Hva har de andre gjort? Ved å jobbe på denne måten hadde vi hele tiden fokuset mot ønsket adferd og jentene selv ble bevisst på de positive endringene som foregikk i miljøet. Gradvis ble det bygd nye og sterkere relasjoner mellom A og B klassen, og jentene selv beskrev det som at det var blitt en hull i muren – nå gikk alle i C.

    Når vi nærmet oss avslutning for jentegruppemøtene evaluerte vi hele perioden sammen; Hvordan hadde du det i jentemiljøet på trinnet før vi begynte med jentegruppe? Hvordan har du det i jentemiljøet nå? Jentene fikk i oppgave å skrive og/eller tegne for å besvare oppgaven, og tilbakemeldingene som kom var mange og ga inntrykk.

    En jente som ved kartleggingen av relasjonene 3 måneder tilbake i tid stod veldig sterkt i gruppa, sier nå: «Jeg trodde alle hadde noen å leke med, men først nå forstår jeg hva vennskap betyr! Jeg skjønner at jeg må se meg rundt for å spørre andre om de vil være med.»

    En annen jente som ved kartleggingen av relasjonene stod svakt i gruppa, forteller etter 3 måneder med jentegrupper: «Det føles så godt når dere kommer bort til meg i friminuttet for å spørre om jeg vil bli med i leken. »

  • Vennskap

    Hvordan jobbe med å få gode relasjoner i klasserommet – Del 1

    Hei!

    I denne lille blogg-serien om relasjoner i klasserommet, skal jeg dele noen av de oppgavene vi finner på. Men aller først to gamle slagerne jeg ikke kan være foruten:

     

    Øvelse 1: IRP – Individuell, relasjon, plenum

    Når jeg stiller et spørsmål venter jeg ikke på hender i været. Jeg lar spørsmålet henge litt, gjerne si spørsmålet flere ganger, slik at det går ca 15 sek. Da har de tenkt litt selv. Så sier jeg; Snakk litt sammen –  da snakker de om spørsmålet eller oppgaven jeg presenterte. Jeg gir de ca 15-20 sek. Ikke noe mer, for da begynner de å snakke om noe annet. Deretter er de frittvilt, jeg behøver ikke hender i været, alle har pratet sammen. Så da kan jeg gå til hvem som helst å spørre; Hva snakket dere om? Eller stille spørmålet igjen og få flere hender.

    Jeg vet at alle klasser er forskjellige og hos oss er det ikke noe problem med arbeidsro, for det er en introvert klasse som godt kan være mer aktiv. Siden jeg bruker IRP hele tiden, vet jeg at alle prater hver time. Selv om det ikke er en hånd i været, så er det sammen med en læringspartner eller i gruppearbeid, som vi har mye av.

     

    Øvelse 2: Ispinner + Eira = sant

    Vi har tre kopper med ispinner i mine klasser. En i 7a og en i 7b og en i undervisningstrappen der vi har alle elevene. Dette trekker vi ispinner til:

    • Grupper
    • Plasser i klasserommet
    • Plasser i trappa
    • Samarbeidsoppgaver
    • ALT som krever at elever jobber sammen.

    Det viktigste for min klasse er at de kjenner hverandre. Det er ikke slik at alle skal være bestevenner eller være med hverandre hjem, men de skal kjenne hverandre godt nok til å kunne samarbeide, si hei og kunne snakke sammen. Jeg hører så og si aldri “Jeg vil ikke være på gruppe med …” eller “Jeg vil ikke sitte ved siden av ….”. Vi bytter plasser ca hver 3 uke og vi varierer mellom to og to, grupper, rekker og hestesko. Det eneste vi aldri har er en og en. Grunnen til det er at jeg ønsker å få gode relasjoner i klassen, og da må man øve med alle. Jeg er klar over at noen elever bli anbefalt å være på et sted og føle trygghet der, eller ikke klarer å samarbeide. Men jeg er i den oppfatting at for å lære samarbeid eller å bli trygg, blir man nødt til å ta en fot ut i det som er litt utrygt. Det er utenfor komfortsonen vi lærer mest, men det er en ballanse, så ikke det blir alt for utrygt og går over i angst.

    Vi opplever også sjeldent at grupper ikke fungerer i det hele tatt. Jeg ser fort hvis det er en gruppe jeg må veilede litt mer enn andre, men det finnes alltid læring. Om det er tre elever som er litt seine med å komme igang, har de veldig godt av å jobbe mot en tidsfrist sammen. Plutselig tar en av de ledelsen og drar frem styrker som forsvinner når andre tar ledelsen. Jeg fryder meg over slike relasjonelle lærdommsøkter.

    Øvelse 3: Felles leker i friminutt

    Vi har laget felles leker som alle elevene er med på. Gjennom hele 5. og 6. klasse lekte de masse sammen hele gjengen. To av de lekene som slo skikkelig ann var en felles Politi og røver lek og klatrestativ sisten. Det jeg gjør er å følge opp reglene. Vi bruker litt tid på å bli helt enige om reglene i klasserommet. Og når leken er igang følger vi opp de reglene som er uenighet om. I klatresisten var det området som måtte avgrenses, vester eller ikke vester, en eller flere som “har den” osv. For å bli enige lytter vi til hva som har skjedd og vi passer alltid på at det er saken, eller regelen som det er uenighet om og felleskapet bestemmer hva som blir gjeldene regel. Det er sjeldent det går så langt som at det blir krangling, fordi de nå vet hva som mangler: enighet om regler. Det tar meg til neste punkt.

     

    Øvelse 4: Blindstemming!

    Foto de mascota

    Det er sjeldent vi lærere avgjør hva som skal bestemmes. Det avgjør vi med blindestemming. Alle elevene ser ned i fanget og lukker øynene. Vi har kokt ned valg mulighetene til to eller tre og elevene rekker opp handa på det de synes er rett. På den måten utelukker vi at de bare gjør som den “kule”, eller den som bestemmer og det er demokratisk. Flertallet bestemmer, ferdig med det. Hvis det er mange valgmuligheter, pleier vi å stemme i to omganger. F.eks på hvem film vi skal se ol.

     

    Øvelse 5: Stein, saks, papir.

    Dette brukes alltid hvis det står mellom rekkefølger, hvem som skal først, roller eller liknende.

     

    Øvelse 6: Blanding av klassene

    For å unngå at det blir en fast a og b klasse hender vi at vi blander klassene. I alle år jeg har hatt dette kullet har jeg og min kollega, etter ønske fra elevene, hatt jente og gutteklasser en liten periode. I år var det også et ønske fra elevene om å gjøre dette. I år ble det bare mulig å få til to timer mandag og to timer fredag. Det som er spennende med dette er at jentene prater mer sammen, blir mer aktive og rekker opp handa mer, og guttene tar mer hensyn til hverandre siden de må dele plassen og ordet. I denne perioden jobber jeg med relasjonene jentene imellom og guttene imellom. Jeg finner også på mye rart som de kan gjøre sammen.

    Øvelse 7: En utfordring i ny og ne.

    Jeg er en igangsetter. Jeg gir ungene felles oppgaver for å motivere dem til å gjøre noe sammen. En utfordring jeg ga jentene var å lære seg en klappelek jeg fant på youtube. Da hadde de først fått ny sidemann, og så øvde de inn klappeleken. De skulle vise den i siste time og da skulle alle jentene gjøre det i takt. Dette klarte de og så lærte de det til guttene, og hele klassen gjorde det i takt. Her er klappeleken jeg brukte:

    Slike små prosjekter har gjort mye for å bygge relasjoner, bli kjent og ha noe å gjøre felles. Her er et til eksempel:

    De lagde også etterhvert sin egen vri og målet er at hele klassen får det til.

    Jeg har også vist dem slike ting som cup song og de endte opp med å lage et nummer de viste på sommeravslutningen i fjor. Denne hører til en sang som heter cup song:

    Her har du bevegelsene:

    På denne måten holder klassen seg “varm”. Jeg trodde en periode at de ikke trengte slike “dytt”, men jeg tok feil og ble igjen påminnet at gode relasjoner er ferskvare. Det er noe man må holde varmt og man må gjøre noe for å få til. For dine aller næreste venner er det kanskje ikke nødvendig , men når man har 39 unger som skal føle seg trygge nok til å kunne si hva de mener, være klar på sine grenser og kunne samarbeide med alle, er slike “bonding” oppgaver en stor hjelp i hverdagen.

    Noen ganger kommer jeg med forslag de ikke tenner på, andre ganger sprer det seg til andre klasser også. Uansett føler jeg det er min oppgave å legge til rette, komme med forslag eller ideer til å kunne gjøre noe sammen alle sammen, som en enhet.

     

    Hilsen Eira Susanne Iversen

    Lærer, forfatter, coach og

    SMART konsulent.

     

     

  • følelser,  psykisk helse i klasserommet,  psykiskhelse,  Sosialt arbeid i klasserommet,  Vennskap

    En prosess mot GODE VENNSKAP

    Hei!

    Det er spennende hvordan vi lærer. Jeg var på en forelesning hvor vi snakket om dybdelæreing som er en av de “nye” begrepene vi lærere skal få under huden. Ved gjevne mellomrom bytter man ord på ting, og vi skal inn i noe nytt. Heldigvis er “dybdelæring” gjennom å forstå begreper ikke noe nytt når man er lærer, men jeg forstår mer og mer viktigheten av det. SMART begrepene er nettopp slike begreper. Det hjelper til med dybdelæring av begrepene som er knyttet opp mot det å være menneske og ha gode relasjoner. Bare tenk etter hvor viktig det er å vite hva omsorg er, eller hjelpsomhet og respekt. Via begreper og forståelse av dem, kobler vi på følelsene og så kan vi øve på handlingene. Det er ikke så lett å vite hva som er gode relasjoner hvis man ikke har opplevd det, følt på det eller snakket om det.

     

    Det er desverre ikke slik at alle vet hvordan det  er å ha en virkelig god venn. Kanskje finner de seg i å bli behandlet dårlig, eller tror at et vennskap skal være vanskelig og at man skal regne med å bli såret eller gjort narr av. Derfor føler jeg at ved å definere hva en venn er, kan elevene lettere gjenkjenne og derfor velge de gode relasjonene i livene deres.

    I arbeidsboken til SMART oppvekst 4 har vi laget flere måter å drømme fremover på. Det er viktig å la seg drømme om hva man ønsker, på den måten vil vi automatisk fjerne stengsler, gjøre ting tydeligere, og gå mot det vi vil ha mer av i livet. For mellomtrinnet har vi delt opp drømmen innenfor flere tema slik som vennskap.

    På høyre side i boken står spørsmålene og venstre side kan fylles inn i et tre alt de kommer på i forhold til spørsmålene jeg stiller.

     

    På ungdomsskolen har klassemiljøet vært akkurat slik du håpet det skulle være. Her tør du å være deg selv
    med alle dine styrker og svakheter. Du har gode venner som du kan både le og gråte sammen med.
    a) Fortell hvordan et drømmeklassemiljø er for deg. Tenk relasjoner og hvordan dere har det sammen
    som venner. Hva håper du kommer til å skje resten av barneskolen og på ungdomsskolen?
    b) Hva håper du å fortelle om friminuttene? Hva gjør dere sammen? Hvordan ser drømmefriminuttet ut
    for deg?
    c) Hvilke gode egenskaper eller personlige styrker har du brukt mye av for å være en god venn? Hva
    håper du å fortelle (se gjerne gjennom SMART egenskapene og velg deg ut tre til fem)?
    Disse egenskapene skrives i røttene på treet neste side.
    d) På hvilken måte opplever du at vennene er en støtte for deg? Hva håper du å fortelle om?
    Hvilke styrker og gode egenskaper har de som du setter stor pris på?
    e) På hvilken måte er du en støtte for andre? Hva håper du å fortelle om?
    f) Nå skal du fantasere. Fortell om en spesielt viktig episode/hendelse som har hatt stor
    betydning for deg og ditt forhold til de andre i klassen. Det kan være en vanskelig situasjon for
    deg som har løst seg på en meget god måte eller noe helt annet. Hva ønsker du kommer til å skje?

    Elevene fylte ut sin side i arbeidsboken selv individuelt imens jeg stilte spørsmålene. Deretter samlet jeg alt i plenum på tavlen, og så skrev inn på pc og limte inn på en gul plakat. Nå har vi definert hva et godt vennskap er for oss og neste steg blir å gjøre noe for å oppnå det igjennom et veikart.

    ET GODT VENNSKAP

    Stole på hverandre
    Ha det hyggelig sammen
    Ha det morsomt sammen
    Finne på ting sammen
    Stille opp for hverandre
    Møtes ofte
    Hjelpe hverandre
    Dra på ferier sammen
    Trygghet – Være trygg
    Kunne være seg selv
    Samarbeider
    Humor
    Omsorg
    Respekt for hverandre
    Å kunne snakke sammen om forskjellige ting
    At man drar hverandre inn i praten
    Man vil det beste for hverandre
    Være der når det gjelder
    Tørre å gråte
    Snakke om vanskelige ting
    Snakke om positive ting
    Troverdig
    Tørre å prate om følelser
    Inkludere
    Gi gaver
    Ikke være redd for at hemmeligheter blir spredd
    Ikke klage og være sure

     

    Vi har laget slike oppgaver i forhold til disse temaene:

    VENNSKAP

    SKOLEFAG
    FRITID
    SELVFØLELSE
    DRØMMEBOLIGEN
    DRØMMEJOBBEN

    DRØMMEUTDANNINGA
    FRITIDSINTERESSER FYLT
    MED GLEDE OG ENERGI

     

    Det jeg opplever ved å jobbe på denne måten er at vi kommer dypere inn i hva et vennskap er. Ungene får bredere forståelse og jeg merker at de også kan sette ord på hva de vil ha i et vennskap. Ofte er det det at to unger ser på vennskap forskjellig som gjør at det blir krangler. En ønsker å være med hjem to ganger i mnd, eller finne på ting i helgene, imens den andre tenker at å møtes på skolen er nok. Disse forventingene er det som må snakkes om. En ønsker å kunne fortelle om vanskelige ting og bli møtt på en anerkjennede måte slik som; Å det skjønner jeg er vondt for deg. Mens en annen ønsker råd på hvordan man kommer seg ut av det. En tredje vil kanskje ikke snakke om slikt i det hele tatt og ønsker heller å le og spille spill via nett. Ved å snakke om og utrykke disse behovene blir det lettere å bli gode venner med de du passer sammen med og gir deg det du trenger og du kan gi dem det de trenger.

    Jeg gleder meg til å jobbe litt videre med dette fremover.

    Lykke til!

    Hilsen Eira S. Iversen

    Lærer, forfatter, coach og

    SMART konsulent.