• Blogg,  Drømmeklassen,  følelser,  psykiskhelse,  Sosialt arbeid i klasserommet,  suksesshistorie,  Undervisningstips,  Veikart,  Vennskap

    —– JENTEGRUPPER —–

    «På lørdag ringte det på døra. Utenfor sto det to jenter fra klassen.
    Jeg ble så glad for det har aldri vært noen fra klassen som har ringt på hos meg før.
    De to jentene spurte om vi skulle leke sammen og vet du hva, vi hadde det så gøy sammen at vi faktisk overnattet hos hverandre også!»
    (Jente 6. trinn, underveis i prosessen med jentegrupper)

    I en periode på ca. 3 måneder jobbet jeg med jentemiljøet på to ulike trinn ved Kirkevoll skole. Begge trinnene hadde forholdsvis like utfordringer med mange konflikter, baksnakking, samt jenter som ble holdt utenfor i lek. I samarbeid med kontaktlærer og skolens ledelse ble det derfor bestemt at jeg skulle starte en prosess med jentegrupper på hvert trinn for å jobbe med jentemiljøet.

    Før oppstart av jentegruppene startet jeg med å kartlegge jentenes relasjoner innenfor trinnet. Alle jentene ble spurt om følgende:

    • Hvem vil du helst jobbe sammen med i timene? Skriv 3 navn.
    • Hvem vil du helst være sammen med i friminuttene? Skriv 3 navn.
    • Hvem vil du helst være sammen med på fritiden? Skriv 3 navn.

    Når alle jentene hadde levert sine svar tegnet jeg opp sosiogram, ett sosiogram for hvert spørsmål. På den måten kunne jeg enkelt se hvordan relasjonene var til hverandre i timen, i friminuttet og på fritiden. Resultatet viste at det var jenter som stod veldig sterkt i gruppa og det var jenter som stod veldig svakt. Det var også få relasjoner på tvers mellom A og B klassene.

    Sosiogrammene som ble tegnet var kun til eget bruk i prosessen og var noe som jentene aldri fikk kjennskap til.

    Før oppstart av jentegruppene ble det satt noen faste rammer. Et jentegruppemøte skulle vare i 45 minutter. Vi ble enige om å begynne med to ganger pr. uke i fire uker, deretter en gang pr. uke. Innholdet til jentegruppe-møtene skulle ta utgangspunkt i fokusspørsmålet: Hvordan kan vi sammen skape et jentemiljø som fører til trygghet og trivsel for alle? Jentenes respons skulle hele tiden ligge til grunn for hvordan veien skulle bli til.

    Ved oppstart var det et tydelig skille mellom A og B klassen. Vi startet derfor med å lage et felles styrketre som alle fikk et eieforhold til. Fokusspørsmålet Hvordan kan vi sammen skape et jentemiljø som fører til trygghet og trivsel for alle? ble notert i stammen og deretter intervjuet jentene hverandre to og to på jakt etter suksesshistoriene.

    Hva betyr vennskap med klassevenninner for deg?

    • Fortell om en gang du opplevde et godt vennskap blant klassevenninner. Hva gjorde du? Hva gjorde den/de andre?
    • Hvilke egenskaper ble brukt i denne situasjonen?

    Suksesshistoriene for når de selv opplevde et godt jentemiljø ble notert i røttene.

    Deretter drømte vi oss frem til siste skoledag; En fugl flyr over Kirkevoll skole og ser ned på oss siste skoledag før sommerferien. Hvordan ser jentemiljøet ut? Hvordan har du det? Hvordan har de andre det i forhold til jentemiljøet? Jentene intervjuet hverandre på nytt to og to, og sammen skapte vi drømmen (krona) for hvordan vi ønsket at jentemiljøet skulle se ut.

    Drømmetre

    Når styrketreet var skapt begynte vi prosessen med å lage veikart. Med utgangspunkt i drømmen plukket vi ut hva som skulle være vårt første delmål, vårt første skritt på veien for å skape et jentemiljø som fører til trygghet og trivsel for alle. Veikartet ble laget for en bestemt periode og inneholdt følgende:

    Delmål, Feiring, Hindringer, Tiltak.

    På den måten jobbet vi systematisk ved å ta de små skrittene i retning drømmen. Jentene selv fikk medvirke til hva delmålet skulle være, samt helt konkrete tiltak som skulle gjennomføres. De var også med å bestemme ulike typer feiringer som vi hadde med jevne drypp.

    Veikart

    Når vi jobbet med konkrete delmål trente vi på å ha et styrkefokus til oss selv, samt til hverandre. Hver jente fikk sin egen lille bok hvor de fikk notere sine suksesshistorier knyttet opp mot delmålet som var valgt for perioden. Sammen med historien de noterte limte de inn karakteregenskapene de synes var fremtredende i historien. Deretter løftet vi historiene høyt for hverandre.

    Jentene fikk også utdelt Hemmelig venn på en SMART måte hvor de skulle se etter hvilke gode ting sin hemmelige venn gjennomførte. Når de kom tilbake på jentegruppemøte fikk de utdelt boken til sin hemmelige venn og på lik måte kunne de notere suksesshistoriene de hadde observert, samt lime inn egenskaper som var fremtredende. Når historiene var notert og egenskaper limt inn ble det avslørt hvem som var hemmelig venn til hvem, samt at historiene ble lest høyt for hverandre.

    Hvem som skulle være hemmelig venn med hvem ble til på bakgrunn av sosiogrammene. Målet var å styrke relasjoner, samt bygge relasjoner på tvers mellom A og B klassene.

    Inn på jentegruppemøtene ble det også fast å gjennomføre 1 – 2 samarbeidsleker pr. gang. Samarbeidslekene ga positive følelser, den var relasjonsskapende og den skapte også et fellesskap i jentemiljøet. Underveis ønsket jentene vennegrupper slik at de lettere kunne flytte leken ut i friminuttet, og med sosiogrammet som verktøy ble det satt sammen vennegrupper.

    Lekene hentet vi fra to ulike lekehefter som ligger på www.smartoppvekst.no.

    Det kunne for eksempel være knutemor, walk and talk, folk mot folk, hva er forandret parter osv.

    Fortløpende gjennom hele prosessen var jentene med å evaluere sitt eget arbeid; Hvilke gode ting har skjedd i jentemiljøet? Hva har du gjort? Hva har de andre gjort? Ved å jobbe på denne måten hadde vi hele tiden fokuset mot ønsket adferd og jentene selv ble bevisst på de positive endringene som foregikk i miljøet. Gradvis ble det bygd nye og sterkere relasjoner mellom A og B klassen, og jentene selv beskrev det som at det var blitt en hull i muren – nå gikk alle i C.

    Når vi nærmet oss avslutning for jentegruppemøtene evaluerte vi hele perioden sammen; Hvordan hadde du det i jentemiljøet på trinnet før vi begynte med jentegruppe? Hvordan har du det i jentemiljøet nå? Jentene fikk i oppgave å skrive og/eller tegne for å besvare oppgaven, og tilbakemeldingene som kom var mange og ga inntrykk.

    En jente som ved kartleggingen av relasjonene 3 måneder tilbake i tid stod veldig sterkt i gruppa, sier nå: «Jeg trodde alle hadde noen å leke med, men først nå forstår jeg hva vennskap betyr! Jeg skjønner at jeg må se meg rundt for å spørre andre om de vil være med.»

    En annen jente som ved kartleggingen av relasjonene stod svakt i gruppa, forteller etter 3 måneder med jentegrupper: «Det føles så godt når dere kommer bort til meg i friminuttet for å spørre om jeg vil bli med i leken. »

  • hjernen er plastisk,  Veikart

    “Det har jeg sagt to ganger!!”

    Vi fokuserer mye på at vi må GJØRE i SMART. Ikke lage luftige slott som er fine å tenke på, men faktisk gå mot mål vi har sett for oss. Det er derfor T’en i SMART står for trening. Men hvorfor er det så viktig å gjøre noe over lang tid?

    Det er fordi vi omprogrammerer hjernen vår. Når man jobber med kroppen som skal forandres, ja da tar det tid. Dette synes jeg det er spesielt viktig å fortelle til elevene mine. Jeg forteller om at det er synapser i hjernen vår som lager koblinger, som etterhvert blir automatiske handlinger. Det er derfor vi må gjøre det samme igjen og igjen for å lære noe nytt. Hjernen vår er full av koblinger som vi ikke ønsker og en hel del vi ønsker. Når vi har funnet noe vi ønsker å forandre på eller ønsker å gjøre, er det ikke slik at siden vi har bestemt oss, så er det forsandret. Vi ender igjen og igjen i de samme situasjonene selv om vi vet og ønsker noe annet. Det gjør ungene også. Jeg tenker det er viktig å snakke om og bevistgjøre både barn, unge og voksne at det tar tid å få til en forandring.

    Ikke gi opp!

    For noen er det vanskelig å se sammenhengen mellom tankene, følelsene og handlingene våre. For vi må forholde oss til alle tre delene, og det hender de er uenige. Det skjer ganske ofte egentlig og ikke minst: Det er normalt. Du er normal. Mine elever trakk et lite lettelses sukk da de hørte det, og jeg hører det også på de jeg holder foredrag til. Vi ønsker alle sammen å være normale, og høre til. Å være innenfor.

    Jeg har hørt voksne si ting som; Det har jeg jo fortalt! Det sa jeg jo istad! Eller; nei nå var jeg dum, nå gjorde jeg det igjen. Men du var ikke dum. Du har automatiserte handlinger du ikke ønsker. Vi fungerer ikke slik at når vi vet det i hodet, da gjør vi det riktige. Det hadde vært supert, men slik er det ikke. Mange av våre tanker og følelser er ubevisst, faktisk mellom 90-95% av den. Det vil si at vi har tilgang til noen av tankene og følelsene, men vi må konsentrere oss, observere oss selv og ikke minst bestemme oss for å gjøre noe annet. Heldigvis er det mulig, for hjernen er plastisk. Det vil si at den kan forandres. Når du opplever noe igjen og igjen lager det motorveier i hjernen din og blir en automatisert handling. Det kan være supert hvis du er enig i handlingen, slik som å gå, pusse tenna eller andre hverdagslige nødvendigheter. Men det finnes også mange negative automatiserte handlinger som det kan være ønskelig å forandre på. Jeg viste en film om dette i klassen min her om dagen som også ble vist til meg på USN når jeg studerte selvledelse og samspill. Se filmen fra youtube her hvis du ønsker.

    Hjernen er plastisk og kan forandres.

    Kort fortalt handler det om å observere hva du gjør, så velge å prøve ut noe annet. Deretter gjøre det igjen og igjen til du går opp nye stier, lager nye automatiserte handliger som er valgt og ønskelige. Da gror den gamle veien igjen! Da har du omprogramert deg selv til å ha den ønskede handlingen som en automatisert handling. Det er derfor viktig å gjøre det du velger å prøve ut over lang tid, og da trengs utholdenhet. Vær snill med deg selv og andre under omprogrammeringen, negative tilbakemeldinger gir ikke håp viljekraft og pågangsmot! Si heller; der gjorde jeg det igjen ja. Jaja, til neste gang ønsker jeg noe annet. Uten å dømme eller skamme deg eller andre går forandringen raskere.

    I SMART oppvekst jobber vi for å få til dette ved å jobbe med veikart. Målet puttes i enden av en vei, og delmål og handlinger vi kan øve på plottes inn. Ved å følge det tett opp, finne de gangene vi klarer det, oppmuntre oss selv og andre til å klare det, har vi en metode som fungerer for å forandre de negative handlignesmønsterne eller handlingene vi vil ha mer av. Vil du lese mer om veikartjobbing kan du finne det her:

    Veikart om respekt: http://smartoppvekst.no/veikart-mot-mer-respekt/

    Veikart mot mer glede: http://smartoppvekst.no/veikart-mot-mer-glede/

    Veikart mot drømmeklassen: http://smartoppvekst.no/veikart-mot-drommen-var/

    Husk det burde ikke være et krav at vi skal få til ting første gang vi prøver. Ikke til deg og ikke til våre elever. Bestem deg for noe, hold deg til det og gjør det igjen og igjen. Støtt deg selv og andre i prosessen og vær utholden! Lykke til med det du ønsker å prøve ut!

    Eira Susanne Iversen

    Lærer, forfatter, coach

    og SMART konsulent

  • EQ,  følelser,  Veikart

    Veikart mot mer GLEDE

    Hei!

    Jeg har for tiden jobbet med 6.klasse og følelsen glede. Vi har reflektert rundt 15 spørsmål innenfor temaet. Det kan du lese om her. Glede del 1, Gelde del 2, Glede del 3.

    Nå har vi snakket om perspektiver, det som er inne i oss, det som andre gjør, det vi gjør og hva vi gjør når andre er glade osv. Men for å få til en større forståelse av hva glede er for oss og at vi kan gjøre noe aktivt for å få mer av det ønsket jeg å jobbe med veikart mot Å glede andre. Vi liker å gjøre følelsene om til verb, slik som sinting; Det er når du aktivt går inn for å gjøre noen sint. (Ofte brukt iforhold til søsken, sier klassen min). Gleding er blitt et begrep og vi måtte finne ut hva det var for oss! Jeg bruker IRP og å skrive på post-it lapper for å definere hva det er for oss. Jeg er på jakt etter helt konkrete handlinger, ikke utopier eller fine ord. Praktiske handlinger vi kan øve på. For å utvide litt, skriver jeg også på tavlen noen perspektiver; venner, foreldre, besteforeldre, ukente ol. Dette var det de kom frem til:

    Få andre til å le20180323_080648
    Tulle med søsken
    Si du er glad i dem
    Si komplementer
    Si hei og smile
    Si takk og være takknemlig
    Gjøre ting sammen
    Snakke om noe de liker å snakke om
    Å være glad! Glede smitter.
    Være med dyr
    Gi en klem
    Å si hei til noen du ikke kjenner
    Bli kjent med noen du ikke kjenner så godt
    Dele
    Lage god mat til noen
    Respektere dem
    Leke med andre
    Være snill
    Lytte til andre, Snakke med andre
    Holde på hemmeligheter
    Hjelpe andre
    Gi gaver
    Vise at man bryr seg
    Lære andre noe nytt
    Inkludere andre
    Gjøre noe for andre
    Dekke på, gå ut med søpla, ta ut av oppvaskmaskinen.
    Rydde, Oppføre seg pent

    1,2,3 oppskrift:

    1. Hva kan du gjøre for å glede andre? Praktiske handlinger. IRP skriv på lapper. Perspektiver:Besteforeldre, foreldre, søsken, venner, klassen, lærere, ukjente
    2. Gruppene lager temabunker. to og to grupper, så klassen.
    3. Lærer skriver ut plakat med konkrete forslag til veikartet.

     

    Som en del av praktiske oppgaver mot et ønsket mål, har elevene også jobbet med takknemlighetsdagbok,  som hjemmelekse. Hver dag skrev de en ting de er takknemlige for. Dette hjelper de med å holde fokus på det gode de har i livet.

    20180323_080631Vi stemte over forslag vi kom med for å velge ukens fokus. I uke 11 valgte vi å si hei til alle vi møtte. Til ukjente også. I uke 12 valgte de å fortelle vitser til hverandre. Den uken hadde vi det å finne vitser på ukeplanen og siste time fredag fortalte vi alle vitsene vi husket og skrev de ned i “klassens vitsebok”. De ønsket også at vennegrupper skulle lages og være ut året. Dette ble laget og startet i uke 14.

    På denne måten vil vi holde fokuset opp på følelsesen vi vil ha mer av, og vi GJØR noe for å få mer av den. Vi gjør noe mot andre, mot oss selv og sammen. Det er disse små dryppene av bevissthet jeg merker er det som er virkingsfult. Og det må skje over noe tid. SMART oppvekst er ikke en quick fix, altså noe som kurerer noe på et sekund. Det må øves på, snakkes om og velge ut nye ting å øve på underveis.

    Jeg som lærer er mer en prosessleder som styrer skuta, mot deres destinasjon. Man alle bidrar og de gjør jobben selv. Etter et slik veikart er gjennomført pleier jeg å ha en pause fra det. Det er viktig å ikke bli lei metodene og det er derfor jeg ikke gjør det lenger enn 4-5 uker. Etter det finner vi på noe annet.

     

    Hilsen Eira S. Iversen

  • Ukategorisert,  Veikart

    Veikart mot mer RESPEKT!

    Hei!

    Å jobbe med veikart med gjevne mellomrom er utrolig gøy! Grunnlag for et veikart kan være å jobbe med fase 1-3 i AI modellen, eller som vi kaller det Drømmeklassen. MEN det er viktig å si at det er et grunnlag for å faktisk 20170915_141421gjennomføre og GJØRE de endringene som trengs for å få mer av det vi vil. Man kan også jobbe med en egenskap med veikart. Forrige gang jobbet klassen med å få mer OMSORG les mer om den prosessen her. Denne gangen har vi valgt RESPEKT. Jeg skrev ut en plakat med respekt og limte den øverst i en vei mot mer av den egenskapen. Når man skal jobbe med en egenskap synes jeg det er viktig å definere hva respekt er for klassen, for det er mer enn å vente på grønt lys eller høre på voksne. Det er også flere perspektiver man må se på. Respekt for: deg selv, andre, loven, læreren, foreldre, venner, dyr og miljøet er noen av dem. Vi begynte å begynte å definere hva Repekt er for oss. Alle skrev ned på gule lapper sine forslag og jeg samlet de inn. Vi sorterte i temaer og skrev det på en stor plakat og hang i klasserommet. Jeg bruker mye IRP i slike prosesser.

    20171017_124519Etter definisjonen var på plass, stemte vi et punkt vi hadde lyst å jobbe med. Siden det også var miljø som tema i Naturfag var ungene allerede veldig opptatt av dette. Det ble bestemt at vi skulle jobbe med å få mer respekt for miljøet. Over 5 uker jobbet vi med dette prosjektet i 1,5 t i Naturfag. Prosjektet vårt het “6.klasse redder verden, litt.”

     

     

    Strukturen ble slik:

    1. Vi så en episode av “Live redder verden litt” på NRK skole.
    2. Snakke sammen to og to om hva de ønsker å fokusere på 20171220_143707i uken som kommer.
    3. Plenum: skrive opp forslag på tavlen.
    4. Stemme over forslagene på tavlen – blindestemming: Alle elevene lukker øynene og rekker opp handa.
    5. Velger to helt konkrete ting vi kan gjøre hjemme og/eller på skolen.

    Dette ble våre forslag i 5 uker:

    20171220_143655Uke 45: (Helst) Ikke kaste mat og Ta klimatesten.

    Uke 46: Vegetar middag og Dusje kort (ta tiden)

    Uke 47: Bruke handlenett og Byttedag: Alle elevne tok med en ting de ikke bruker og fredagen trekk vi hvem som valgte en ting de ville ta med hjem.

    Uke 48: Gjenbruk av klær og Byttedag

    Uke 49: Samle inn papp, klær, bokser ol til K&H. og Byttedag.

     

     

     

     

     

     


     

    Etter 5 uker opplevde vi at alle hadde økt bevisstheten sin over hva som forurenser og hva vi kan gjøre. Vi hadde også gode refleksjoner rundt hvorfor det er så vanskelig å forandre det vi er vandt med. Dette kom opp fordi elevene opplevde at familien noen ganger nektet å gjøre noe anderledes. De ble også ganske sjokkerte over hvor høye tall vi hadde da vi tok klimatesten i lekse. For å oppsummere de tiltakene vi skulle prøve ut, hadde vi en liten “hvordan gikk det forrige uke” refleksjon hver gang vi startet på neste ukes videosnutt og forslag. Det jeg synes er aller best med å jobbe på denne måten er at ungene bestemmer tiltakene og de konkrete handlingene de må gjøre for å komme nærmere målet vårt. De har mye bedre fantasi enn meg! Jeg vil også si at det er viktig å ikke holde på for lenge, for interessen og engasjementet må være oppe. Nå har vi hatt noen uker pause og vi har tenkt på å velge en ny egenskap å definere og jobbe mot.

    Hilsen Eira S. Iversen

     

     

  • Drømmeklassen,  Veikart

    Veikart mot drømmen vår!

    20161129_142321Hei,

    Jeg er kontaktlærer i 5.trinn i år og jeg har gjennomført en prosess som kalles Drømmeklassen. Den står beskrevet godt i SMART oppvekst 3 boka som kan kjøpes på nettbutikken. Det hele handler om å finne ut hva vi drømmer om, hva som skjer når vi har det bra og hva som er tilstede når vi har det godt sammen. Det er tre steg i denne prosessen som jeg har skrevet blogg om før. De kan du lese mer om her:

    Drømmeklassen fase 1: stammen: definisjonen.

    Drømmeklassen fase 2: røttene: oppdage.

    Drømmeklassen fase 3: krona: drømmen.

    Vi har gjennom elevmedvirkning, snakket sammen, tenkt og delt alle ideer. Og så valgte vi ut et av punktene vi kunne jobbe mot. Det er dette arbeidet som gjør at man begynner å se resultater. En av det første punktene som vi valgte ut var et ønske om at alle skulle leke sammen.

     

     

    Jeg fant frem to svarte plakater og klipte små gule veistriper jeg limte i midten av dem. Deretter hengte jeg det opp i klasserommet. Øverst har vi målet vårt; Alle leker sammen.

     

     

    For at alle skulle få til lek sammen fant vi ut at vi måtte finne frem leker som de 20161129_142314kunne leke sammen. Den første leken vi begynte med var stikkball. Klassen kranglet veldig mye om regler og de diskuterte mer enn de lekte. Jeg samlet alle i trappa for å finne felles regler. Det ble vårt første delmål. Alle fikk utdelt post-itlapper og så fikk de noen minutter på å skrive ned reglene til stikkball. I denne leken var det en fordel at jeg ikke kunne noen regler, siden jeg da kunne være prøvekaninen for å forstå spillet også. Deretter samlet jeg inn lappene og vi begynte å diskutere en og en lapp. Der de var enige, la jeg lappen i en bunke for godkjente regler. Der de var uenige, fant vi frem alternativene og stemte over de.

    Vi fant ut at mange regler i slike leker var generelle, altså gjaldt i alle spill. Slik som:

    • Følg reglene.
    • Være ærlig.
    • Ikke bruke stygge ord.
    • Tåle å tape.
    • Være en god vinner. osv.

    Da vi hadde gått igjennom alle reglene, skrev jeg de ned på pc’en og lagde en plakat som henger på vinduet ut mot skolegården. Forandringen var stor med en eneste gang. De kunne leke en hel dag uten å krangle og diskutere regler. Men jeg opplevde også raskt at noen regler måtte justeres, noen nye ble til og andre ble fjernet. De holdt på noen uker, før de hoppet over på slåball. Da oppsto samme problem. De ble ikke enige om reglene. Da gikk vi inn i samme prosess igjen. Alle skrevned reglene de synes var viktige og vi diskuterte. Etter en times arbeid var plakaten klar og leken kunne fortsette.

    Elevene har vært kjempe ivrige i dette arbeidet og vi jobber mot at alle leker sammen hver dag. Vi har som mål å ha 3 felles leker med regler for hele klassen før jul. Det fikk vi til! Lek nr 3 var Politi og Røver. Denne leken krevde litt lenger tid fordi den ble funnet opp av klassen selv. Politi og Røver er jo ikke ukjent, men fengselsregler, voktere, politimester rolle og røverkonge rolle ble innført. Det viste seg at det å dele inn klassen var en av de største diskusjonstemaene. Noen i klassen tok alltid lederrollen og skulle bestemme uten at det nødvendigvis var bestemt.

    Elevene ble enig om, ved håndsopprekning, at lærer skulle trekke grupper hver morgen og den inndelingen skulle vare hele dagen. Jeg bruker  en kopp med ispinner og trekker derifra hvis ingen melder seg på. Spørsmålene jeg stiller er:

    1. Hvem er syke i dag?
    2. Hvem vil ikke være med?
    3. Hvem vil være politi? Deretter trekker jeg resten. Det skulle være 1/3 politi og de har gule vester.
    4. Deretter trekker jeg politimesteren fra de som er poiliti.
    5. Politiet forlater rommet.
    6. Røverkongen blir trekt og det er hemmelig frem til politiet oppdager hvem det er.
    7. Arket med inndelte grupper blir hengt opp slik at alle elvene ser det fra utsiden.

    Det tar meg ca 3 minutter på morgen og er absolutt verdt det! Hele klassen oppmuntrer alle til å være med. Selv om noen velger å ikke være med hver dag, blir de med en gang i uken. Ungene elsker det!

    politiogrøver1617

    20160927_113911

    15