• Ukategorisert

    For å lede et barn på rett vei, må du selv ferdes på den.

    Hvis vi ønsker at barn skal være anerkjennende overfor hverandre eller være gode på å se hverandres styrker, trenger de gode rollemodeller. Så hvordan kan man jobbe for at de som jobber med barn skal være gode rollemodeller?

    I barnehagen min har vi bl.a. jobbet med verdisirkel som er en metode som er hentet fra lent.no. Verdisirkelen er en metode som kan brukes til å kjøre prosesser i personalgruppa for å f.eks. finne ut hvilke verdier som er til stede når vi fungerer på vårt beste. Verdisirkelen er en metode hvor vi gjennom demokratiske prosesser i personalgruppa har funnet fram til hvilke verdier som er viktige for oss i barnehagen for at vi skal være de beste voksne for barna vi møter hver dag men også overfor hverandre. Hva kjennetegner oss på vårt beste?

    Vi satt i grupper med 5 – 6 ansatte og intervjuet hverandre to og to om når vi hadde fått til noe vi var stolt over i arbeidet vårt i barnehagen. Vi leitet etter suksessfaktorer og hvilke verdier som var til stede når vi lyktes. Disse suksessfaktorene og verdiene ble så skrevet ned på gule lapper som først ble presentert på gruppa. Vi samlet de som var like i en bunke. Etterpå gikk en fra gruppa opp og presenterte hva vi hadde kommet fram til ved vårt bord og satte lappene på et flippoverark. Når alle lappene fra alle gruppene hadde blitt presentert, ble de like igjen samlet sammen utfra hvilke som var like og symboliserte det samme. Etter at alt var sortert fikk alle ansatte 10 poeng hver som de kunne fordele på de verdiene som de mente var viktigst. Til slutt etter at alle stemmer var talt opp endte vi opp med fire verdier som hadde fått flest poeng. Verdiene ble så skrevet inn i en sirkel som ble delt opp i fire kakestykker, et for hver verdi. De fire verdiene vi kom fram til var: samarbeid, åpenhet, varm tilstedeværelse og anerkjennelse. Vi fant ut hvilken verdi vi skulle begynne å jobbe mere med i dybden gjennom avstemning. Vi endte opp med varm tilstedeværelse.

    Når vi hadde funnet ut av det, skulle hver og en først tenke selv hva de la i den verdien. Hvordan ser det ut når jeg er varmt tilstede? Hva gjør jeg da? Vi skrev ned våre tanker på gule lapper. Så tok vi en runde rundt bordet hvor alle fikk presentere en ting om gangen til alle lappene var snakket om. Igjen ble de like utsagnene samlet i forskjellige bunker utfra hva som var likt eller betydde det samme. Etterpå presenterte hvert bord sine lapper og til slutt samlet styrer inn alle lappene og sammenfattet. På neste personalmøte fikk alle delt ut et ark med alle utsagnene til varm tilstedeværelse. Alle fikk i oppgave å velge ut et eller to punkt som de ønsket å jobbe mer i dybden med og ikke minst bli bedre på.

    Noen eksempler på hva vi legger i varm tilstedeværelse er f.eks. – Å bruke god tid – Slippe hemninger – la barna få prøve og ikke være redd for hvor det skal ende – Være lyttende og åpen for barnas interesser – Se muligheter ikke begrensninger – Bruke tid – være stille og ikke snakke i hjel – La være å fylle dagen med styrte aktiviteter – Se de gode tingene barna gjør og si det høyt – Lytte og prøve å forstå hva det er barnet egentlig vil fortelle Når alle hadde valgt seg et eller to punkt skulle vi skrive det ned og henge det opp på avdelingen. Vi skulle også fortelle det til hverandre i barnehagen slik at vi alle kunne hjelpe hverandre å minne hverandre på, men også for å kunne gi ros når vi så at noen lyktes på sin vei mot målet.

    Vi tok med oss gode historier til personalmøter som vi fortalte hverandre to og to og gav hverandre styrker som vi knyttet opp mot historien. Vi hadde også valuering og skalerte hvor gode vi hadde blitt på det målet vi hadde satt oss underveis på personalmøter. Etterhvert var det en evaluering og skalering for å se om vi hadde nådd målet. Etter at vi hadde jobbet over tid med et punkt tok vi for oss et eller to nye punkt fra lista og fulgte den samme oppskriften. Når vi hadde jobbet godt med varm tilstedeværelse over en periode tok vi for oss en ny verdi, samtidig som vi minnet oss selv og hverandre på å holde varm tilstedeværelse godt framme i pannen for å ikke glemme det vi hadde jobbet med.

    Dette var noe vi opplevde som verdifullt å jobbe med og som virkelig gav resultater med tanke på å være en bedre voksen for barna og en god kollega. Det skapte en god bevissthet i hverdagen og hjalp oss å holde det riktige fokuset. 

  • Ukategorisert

    Følelser i klasserommet: REDD del 2

    Jeg jobber i 7.klasse som kontaktlærer på Røråstoppen skole i Re kommune. Klassen jeg har har jobbe systematisk med SMART arbeid i alle de årene jeg har hatt de. Flere av de har faktisk opplevd SMART i barnehagen og kan være en av de første elevene som har møtt SMART arbeidet i både barnehage og skole. Jeg sitter for tiden å skriver meg igjennom alle disse 4 årene med dem. Det har vært en fantastisk utvikling. Jeg ser mange ting som er en rød tråd og jeg gleder meg til å fortelle alle der ute som er interesset i dette arbeidet et jeg har oppdaget. Det er nok derfor jeg også ikke har skrevet så mange nye bogger i det siste, siden jeg jobber med min 3. bok til SMART arbeidet; nemlig all praksisen, metodikken og refleksjonene mine rundt det som skjer blandt elevene.

    Siden klassen har jobbet med dette i så mange år sier det nesten seg selv at de trenger en utvikling og en dybde videre. Etter stykebegrepene var på plass og tryggheten kom, merket jeg de trengte en dypere forståelse rundt følelsene våre. De trengte å forstå sine, andres og hva som kunne gjøres. Hva de trenger og hva andre trenger, hvorfor følesene oppstår og hvordan håndtere dem. Da satte jeg i gang med å lage et pedagodisk opplegg med 15 spørsmål rundt 6 følelser: 3 positive og 3 negative. De jeg har gjennomført foreløpig og skrevet om er: Sint, glede og fredfull. Du kan lese mer om disse i bloggene jeg har skrevet om det.

    I denne bloggen skal jeg fortelle om hvordan jeg jobbet med redd del 2. Del 1 kan du lese om i Redd del 1 bloggen.

    Jeg startet med å dele ut en liten lapp med spørsmålene vi skulle svare på i dag. Den limte de inn i følelsesboken sin. Det er 4 A3 ark stiftet sammen, hvor 2 sider er til en følelse. Sist gang tegnet de seg selv redd, og førte på emosjonene inne i kroppen og hva som syntes uten på kroppen. Vi dsikuterte alle ordene rundt følelsen Redd og snakket om hvordan de dukker opp og hvilke erfaringer de hadde med de følelsene. Distre’ ble byttet ut med stressa, og underdanig ble byttet ut med mindreverdig. Etter de hadde forstått alle begrepene ble det tid for å snakke om de neste spørsmålene. Spørsmål 4-7 gikk jeg igjennom denne gangen.

    4. I hvilke situasjoner blir du redd? Alle elevene skrev sine tanker ned i boka si i stillhet. Da får alle tenke og reflektert og jeg tar hensyn til de introverte elevene mine. Deretter kunne de snakke sammen to og to for kanskje få noen ideer til. Deretter tok jeg alle svarene i plenum opp på tavlen. Jeg er opptatt av å anerkjenne alle de ting som kommer opp ved å si jeg forstår og kanskje fortelle litt fra ting jeg har opplevd for å vise at også voksne blir redde for de samme tingene. Det de svarte på spørsmålet var dette:

    Tavla i klasserommet.
    • At jeg tror folk blir sure på meg.
    • At jeg skuffer noen.
    • Aleine i mørket.
    • Når folk blir veldig sinte.
    • Å holde presentasjon.
    • Ta vaksine.
    • At man får vondt lenge etter vaksinen.
    • Å fly og oppleve turbulense.
    • Når jeg nesten faller ned, eller tanken om at jeg faller.
    • Når folk er seine med å vike fra høyre og jeg ser bilen kommer mot meg.
    • “Jump-Scares” i filmer.
    • Høye stemmer.
    • At andre skader seg.

    5. Hvem gjør deg ofte redd? Er det noen spesielle “typer” mennesker?Her var jeg ikke på jakt etter navn nødvendigvis, men om det var noen spesielle mennesketyper eller attferd som skremte dem. Vi snakket også om at det kan være noen som gjør de engstelig eller stresset og ikke nødvendigvis livredd. Det de svarte var:

    Alle svarene til ungene ble samlet på tavlen i et tankekart.
    • Meldinger fra ukjente folk
    • Fulle folk
    • Folk som snubler/har dårlig balanse
    • Rusmisbrukere
    • Folk som snøvler, “fylleprater”.
    • Folk som ser ustelte ut
    • Ungdomsgjenger som “henger”.
    • “Kjefte kjærringer”
    • Folk som tilbyr deg dop
    • Pirat taxi
    • Kjefte folk, sinte menn
    • Folk som vil ha deg inn i bilen ved å tilby deg godteri.

    Jeg synes det er viktig å ta disse spørsmålene i rolig tempo. Alle skal få fortelle sine historier og jeg har en støttende og anerkjennende holdning til alle historiene. “Det forstår jeg godt du synes var skummelt!”, “Ja, det kan jeg huske selv jeg tenkte på”. Selv om frykten de opplever er i hodet deres, og ikke nødvendigvis virkelige historier, er følelsen tankene skaper ekte og skal anerkjennes. Videre i spørsmålene skal vi riste litt i virkeligheten eller sannsynligheten for at ting faktisk er slik. Men for nå er det anerkjennelse som gjelder. Ungene opplever ofte og forteller at det er godt å høre andre tenke på de sammen tingene og at dette er normalt.

    6. Hva er grunnen til at du ble redd? Dette spørsmålet stiller jeg for å gjøre de bevisst på at det kan være like årsaker til forskjellige situasjoner. Jeg stilte også noen oppfølgingspørsmål for å komme litt dypere ned i hva de er redd for. Derfor gjorde jeg spørsmål 7 samtidig på tavla.

    Spørsmål 6 og 7

    7. Hva tror du på som gjør deg redd? Hva er du egentlig redd for? Den underleggende årsaken.

    • At folk skal hate meg – blir alene – ingen elsker meg
    • Mørket – ikke kan se – mister kontroll
    • Det ukjente – mister kontroll
    • Bli voldtatt
    • Bli kidnappet
    • At de/h*n skal gjøre meg vondt
    • At vi skal dø
    Det er vanskelig å lære hvis kroppen tror denne står bak deg…

    I løpet av disse spørsmålene snakket vi om at vi har en liten “steinaldermann” i hodet som reagerer på slike situasjonener og skal “redde” deg ved å få deg til å flykte, angripe eller “spille død” altså frys. Vi er i bunn like dyra når det kommer til å overleve. Vi snakket om at det er det som har fått menneskene til å overleve i årevis. Det er bare det at nå er det sjeldent vi behøver denne steinaldermannen. Ofte er det vi som må fortelle han at det er trygt, at det antageligvis ikke vil skje noe, at vi kan roe oss ned. Vi må si til oss selv at det ikke er en bjørn tilstede og det ikke er fare for vårt liv. Vi snakket også om at det er en super strategi når det faktisk er fare på ferde, men at vi må være bevisste når det ikke egentlig er fare og ha strategier for å roe oss ned.

    Dette tok 30 minutter og ble gjennomført i en norsktime etter leseleksen ble hørt og noen oppgaver ble gjort. Elevene var godt fornøyd etter timen og følte de hadde bredere forståelse av sin egen frykt. Neste gang skal vi fortsette med spørsmålene 8-15 som handler om følelsen redd og hva de kan gjøre når de føler seg engstelig og nervøs, for seg selv og andre.

    Eira Susanne Iversen

    Lærer, forfatter

    og SMART konsulent

  • Ukategorisert

    Forberedelse til å få karakterer på ungdomskolen

    Jeg har 7.trinn og jeg ønsker å forberede dem godt til å få karakterer på ungdomskolen. Jeg ønsker de skal se at en karakter ikke definerer dem som person, men er et resultat av en innsatts de har gjort. Ja, jeg vet at elever har forskjellige evner, og har utfordringer. Men likevel tenker jeg at en bevisstgjøring på at en prestasjon, som en karakter er, ikke behøver å ha noe å si for hvem du er. Du ER ikke dine resultater, karakterer eller klær. Hvis du skal la deg definere av likes på facebook eller følgere på instagram blir du avhengig av ytre stimuli for å føle deg bra. Da er det det på utsiden som bestemmer det som er på innsiden. Dette er et usikkert system som gir deg en avhengihet av å få mer og mer av andre. Da er det andres ansvar å få deg glad. Det gjør deg ikke mer lykkelig eller fornøyd med deg selv. Det er dette som er selvtilliten. En usikker kilde til mer trivsel i hverdagen.Da ønsker jeg heller at elevene lærer om at selvfølelsen, dine indre verdier og innsatts er det som sier noe om deg. Det du bestemmer deg for å gjøre og øve på å være, er det som definrer deg. Forklar det dårlige resultatet du fikk på prøven med at du ikke gjorde en bra nok innsatts, ikke med at du er dum.

    Før prøven snakket mye om måter å øve på, typer spørsmål jeg ville stille og hva de kunne forvente. Spesielt forskjell på rene fakta spørsmål og refleksjonspørsmål. Da jeg skulle levere tilbake prøven snakket vi om en del ting før jeg leverte den ut.

    1. Hva har du gjort for å øve til prøven? Snakk med sidemann og noter ned ideer du fikk.
    2. Hvordan vil du at klassen skal opptre når du får tilbake prøven? Vi skrev liste.
    Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er respekt.jpg

    Jeg ønsket heller ikke at det skulle være en selvfølge at elevene skulle si resultatene til hverandre. Derfor snakket vi om at vi skulle ikke spørre, men heller fortelle selv hvis vi ønsket. Vi skulle ikke juble, se på andres prøve, eller tvinge folk til å si sitt resultat. Alle elevene var utrolig respektfulle for hverandre under utdelingen av prøven. Jeg skrev karakterskalaen på tavla og gjentok at dette representerte deres innsats, eller metoder å øve på. Ikke nødvendigvis deres inteligens eller noe de er. Tilslutt reflekterte vi rundt øvemetoder de ville prøve ut til neste prøve:

    1. Til neste prøve vil jeg gjøre dette: Elevene skrev liste i sin egen bok. Vi delte litt metoder på tavla.

    Dette var utrolig effektfult. Det var respekt for hverandre, forståelse for at prosess er viktig og mange fikk tips og råd til å øve til neste prøve.

    Eira Susanne Iversen

    Lærer, coach og SMART konsulent

  • Ukategorisert

    Julekalender 21. desember

    KNUTEMOR- Rolig utgave 🙂

    Utstyr: 0
    Positive karakteregenskaper:
    • Samarbeid -Det er når vi klarer å jobbe sammen med andre for å få til noe.
    • Utholdenhet -Det er når vi holder ut selv om vi har lyst å gi opp.

    8 eller 6 elever står sammen i en ring. Strekk ut hendene og hold i to hender fra forskjellige folk. Ikke hold i sidemann. Kom dere ut av knuten på en hensynsfull måte.

    Variasjoner:
    • Flere elever av gangen
    • Del gruppen i to slik at man kan ha to sirkler som blir to knuter. Da bør man ha flere som løser opp knuten.
    • Konkurranse mellom to grupper.
    • Prate engelsk
    • Ikke prate

    Fremgangsmåte når man skal leke SMART leker

    Før leken:

    • Vis frem styrkene som skal øves på i dag gjennom lek. Les teksten på bildet og snakk litt om egenskapen.
    • Forklar reglene i leken.
    • Bli enige om regler.

    Under leken:

    • Styrkespott elevene underveis i leken. “Nå er dere kreative!”, “Her skjer det omsorg.”
    • Snakk om det som skjer under leken: tanker, følelser og styrker. Vi har en anerkjennende tone og holdning til det som skjer.
    • Juster regler, hvis det er nødvendig.

    Etter leken:

    • Snakk om styrker: “Hvilke styrker ble brukt nå?”, “På hvilken måte ble denne styrken brukt?”
    • Finn nye kreative løsnigner og/eller forbedringer i leken.

     

    Lykke til!

  • Ukategorisert

    Julekalender 20. desember

    FOLK MOT FOLK

    Utstyr: 0
    Formål: Lagbygging, strekke personlig sfære
    Positive karakteregenskaper:
    • Humanisme – Tro og handle ut i fra at alle mennesker er like mye verdt selv om de ser
    • Respekt – Det er når vi viser hensyn til oss selv, andre, ting og de som bestemmer.

    Still opp på to rekker, rekkene står med ansiktet vendt mot hverandre slik at de utgjør par. En deltaker står for seg selv i enden av rekkene, og er valgt til utroper. Når utroperen roper «Tå mot tå», kne mot kne», albue mot fot», osv. må parene gjøre som de blir bedt om, for eksempel plassere sitt kne mot partnerens kne. Når det ropes «folk mot folk» bytter deltakerne partner. Deltakeren som ikke får partner blir neste utroper. Du kan ikke ha samme partner flere ganger, hvis det ikke er en veldig liten gruppe. Prøv å tenke på nye kombinasjoner hele tiden!

    Fremgangsmåte når man skal leke SMART leker

    Før leken:

    • Vis frem styrkene som skal øves på i dag gjennom lek. Les teksten på bildet og snakk litt om egenskapen.
    • Forklar reglene i leken.
    • Bli enige om regler.

    Under leken:

    • Styrkespott elevene underveis i leken. “Nå er dere kreative!”, “Her skjer det omsorg.”
    • Snakk om det som skjer under leken: tanker, følelser og styrker. Vi har en anerkjennende tone og holdning til det som skjer.
    • Juster regler, hvis det er nødvendig.

    Etter leken:

    • Snakk om styrker: “Hvilke styrker ble brukt nå?”, “På hvilken måte ble denne styrken brukt?”
    • Finn nye kreative løsnigner og/eller forbedringer i leken.

     

    Lykke til!

  • Ukategorisert

    Julekalender 19. desember

    LAVADAMMEN

    Utstyr: 20 papplater, puter, a3 ark el, tape.
    Positive karakteregenskaper:
    • Kreativitet – Det er når vi tenker nytt og finner nye og gode løsninger.
    • Samarbeid – Det er når vi klarer å jobbe sammen med andre for å få til noe.

    Lag en historie om at en gruppe blir forfulgt og må komme seg over et område med brennende lava. Gi hver gruppe papplater (a3 ark) og forklar at hvis de tråkker på disse platene vil de ikke synke ned i lavaen. (Gi dem papplater tilsvarende 1/3 av antallet deltakere på laget.)
    Gruppen må finne ut hvordan de skal få alle fra punkt A til punkt B (begge markert med tape (eller noe annet) på gulvet), fra en side av lavadammen til den andre. Bare en person kan være på platen om gangen, platene kan tas opp og flyttes. Nøkkelen til denne leken er at bare en del av laget blir i stand til å krysse området om gangen og en deltaker må gå tilbake for å hjelpe resten av laget med å krysse lavadammen. Man kan sette en tidsbegrensning på denne leken.
    Variasjoner:
    • Det kan være flere grupper som konkurrerer eller en hel klasse.
    • Gjenstandene de skal tråkke på kan være puter, ark eller annet som er mulig å bruke for å komme seg fra den ene siden til den andre.
    • Ta tiden.
    • Noen kan være blinde (for eldre elever.)

    Fremgangsmåte når man skal leke SMART leker

    Før leken:

    • Vis frem styrkene som skal øves på i dag gjennom lek. Les teksten på bildet og snakk litt om egenskapen.
    • Forklar reglene i leken.
    • Bli enige om regler.

    Under leken:

    • Styrkespott elevene underveis i leken. “Nå er dere kreative!”, “Her skjer det omsorg.”
    • Snakk om det som skjer under leken: tanker, følelser og styrker. Vi har en anerkjennende tone og holdning til det som skjer.
    • Juster regler, hvis det er nødvendig.

    Etter leken:

    • Snakk om styrker: “Hvilke styrker ble brukt nå?”, “På hvilken måte ble denne styrken brukt?”
    • Finn nye kreative løsnigner og/eller forbedringer i leken.

     

    Lykke til!

  • Ukategorisert

    Julekalender 17. desember

    DET ER MIN VENN

    Utstyr: 0
    Positive karakteregenskaper:
    • Samarbeid – det er når vi klarer å jobbe sammen med andre for å få til noe.
    • Mot – Når vi tør å gjøre noe som er bra (eller har lyst til), enda vi synes det er litt skummelt.

    Alle sitter/går rundt parvis og forteller om seg selv eller noe de har opplevd som var positivt til motparten. Det er flott om de kan gå arm i arm. Etter en tid møtes to par, og hver forteller om sin venn –partner. Deretter bytter de partner og fortsetter samtalen. Dette kan foregå en stund. Det er opp til den som styrer leken.
    Variasjoner:
    • På engelsk.
    • Om et tema.
    • Fortelle en fortelling fra helgen.
    • Dikte en fortelling. La elevene trekke ord fra en boks som de må ha med i fortellingen. Den trenger litt mer forberedelse.
    • Skriv tre ord på tavlen alle må ha med i fortellingen: F.eks.: Julenisse, sko og sag. Flagg, ost og skjørt. Ol.
    Varier og tilpass til dine elever og klasse. Spør alltid på slutten av leken hvilke egenskaper som ble brukt! Det er som regel flere enn vi planlegger.

    Fremgangsmåte når man skal leke SMART leker

    Før leken:

    • Vis frem styrkene som skal øves på i dag gjennom lek. Les teksten på bildet og snakk litt om egenskapen.
    • Forklar reglene i leken.
    • Bli enige om regler.

    Under leken:

    • Styrkespott elevene underveis i leken. “Nå er dere kreative!”, “Her skjer det omsorg.”
    • Snakk om det som skjer under leken: tanker, følelser og styrker. Vi har en anerkjennende tone og holdning til det som skjer.
    • Juster regler, hvis det er nødvendig.

    Etter leken:

    • Snakk om styrker: “Hvilke styrker ble brukt nå?”, “På hvilken måte ble denne styrken brukt?”
    • Finn nye kreative løsnigner og/eller forbedringer i leken.

     

    Lykke til!

  • Ukategorisert

    Julekalender 12. desember

    BALLONGLEK

    Utstyr: Ballonger (1 pr gruppe på 5)
    Formål: Lagarbeid, samarbeid
    Positive karakteregenskaper:
    • Ansvarsbevissthet – Det er når vi tar ansvar for det vi gjør og passer på det vi har.
    • Samarbeid – Det er når vi klarer å jobbe sammen med andre for å få til noe.


    Del store grupper inn i små grupper på 4-6, og gi hver gruppe en ballong som de skal blåse opp. Den lille gruppen stiller seg i en sirkel og holder hverandre i hendene. Målet er å holde ballongen borte fra gulvet ved å slå på den, uten at en slipper hverandres hender.
    Variasjoner:
    • Man kan dele klassen inn i smågrupper på 5-6 stk.
    • For å gjøre den vanskeligere: Hvis ballongen berører gulvet “mister” gruppen hendene sine, dvs.at de ikke kan berøre ballongen med hendene. Etter hvert som ballongen fortsetter å berøre gulvet, “mister” de albuene, skuldrene, hodet, lårene.
    • Elevene kan også samarbeide om å “bære” ballongen over et område.
    • Konkurranse om å holde ballongen i luften lengst.

     

    Fremgangsmåte når man skal leke SMART leker

    Før leken:

    • Vis frem styrkene som skal øves på i dag gjennom lek. Les teksten på bildet og snakk litt om egenskapen.
    • Forklar reglene i leken.
    • Bli enige om regler.

    Under leken:

    • Styrkespott elevene underveis i leken. “Nå er dere kreative!”, “Her skjer det omsorg.”
    • Snakk om det som skjer under leken: tanker, følelser og styrker. Vi har en anerkjennende tone og holdning til det som skjer.
    • Juster regler, hvis det er nødvendig.

    Etter leken:

    • Snakk om styrker: “Hvilke styrker ble brukt nå?”, “På hvilken måte ble denne styrken brukt?”
    • Finn nye kreative løsnigner og/eller forbedringer i leken.

     

    Lykke til!

  • Ukategorisert

    Julekalender 11. desember

    SYVSOVEREN
    Utstyr: 0
    Positive karakteregenskaper:
    • Tålmodighet – Det trenger vi når vi venter på noe.
    • Selvkontroll – Når du bestemmer over det du gjør på en positiv måte.

    En av deltakere begynner å være “prikkeren”. De andre deltakerne i leken legger seg ned på gulvet med hodet ned, slik at de ikke ser. “Prikkeren” går rundt og vekker deltakerne ved å prikke de en gang på ryggen. Deltakere som blir prikket på ryggen reiser seg opp så lydløst som mulig. Til slutt er det bare en av deltakerne som “sover”. “Prikkeren” teller da lydløst til tre med tre fingre opp i været slik at alle deltakerne kan se det. Alle roper da “syvsoveren”. Den personen som blir syvsoveren får være “prikker” neste gang.

    Fremgangsmåte når man skal leke SMART leker

    Før leken:

    • Vis frem styrkene som skal øves på i dag gjennom lek. Les teksten på bildet og snakk litt om egenskapen.
    • Forklar reglene i leken.
    • Bli enige om regler.

    Under leken:

    • Styrkespott elevene underveis i leken. “Nå er dere kreative!”, “Her skjer det omsorg.”
    • Snakk om det som skjer under leken: tanker, følelser og styrker. Vi har en anerkjennende tone og holdning til det som skjer.
    • Juster regler, hvis det er nødvendig.

    Etter leken:

    • Snakk om styrker: “Hvilke styrker ble brukt nå?”, “På hvilken måte ble denne styrken brukt?”
    • Finn nye kreative løsnigner og/eller forbedringer i leken.

     

    Lykke til!

  • Ukategorisert

    Julekalender 10. desember

    PRESENTASJONSLEK med favoritt ….

    Utstyr: 0
    Positive karakteregenskaper:
    • Mot – Når vi tør å gjøre noe som er bra (eller har lyst til), enda vi synes det er litt skummel.
    • Humor – Evne til å glede seg selv og andre med smil og latter.

    Deltakerne står ute på gulvet i en ring. En begynner å presentere seg gjennom å si et dyr med samme bokstav etter navnet sitt. (forslag: frukt, artist, sport, hobby dyr ol.)
    «Hei, jeg heter Eira ekorn” og alle i ringen sier det samme tilbake. Så er det neste person i ringen. ” Hei, jeg heter Håvard hest”. Man kan også lage lyder til navnet.
    Etter en runde med å etterlikne kan noen ta utfordringen med å huske alle navn.

    Variasjoner:
    • Ikke si navn, men bare favoritt ting for de yngste i små grupper.
    • Sitte eller stå i en sirkel med fokus på å huske de som kom før deg.
    • For de eldre kan de sitte i ring og prøve å huske alle i ringen på utenat.
    • De skal huske hva en, to eller flere sa før en.
    • Flere favoritt ting: «Hei jeg heter: Eira Salat fotball, Gunn tomat dans».
    • På engelsk: Hi, my name is Eira banana. What is your name? (Flere replikker kan puttes inn for de som er eldre.)

    Fremgangsmåte når man skal leke SMART leker

    Før leken:

    • Vis frem styrkene som skal øves på i dag gjennom lek. Les teksten på bildet og snakk litt om egenskapen.
    • Forklar reglene i leken.
    • Bli enige om regler.

    Under leken:

    • Styrkespott elevene underveis i leken. “Nå er dere kreative!”, “Her skjer det omsorg.”
    • Snakk om det som skjer under leken: tanker, følelser og styrker. Vi har en anerkjennende tone og holdning til det som skjer.
    • Juster regler, hvis det er nødvendig.

    Etter leken:

    • Snakk om styrker: “Hvilke styrker ble brukt nå?”, “På hvilken måte ble denne styrken brukt?”
    • Finn nye kreative løsnigner og/eller forbedringer i leken.

     

    Lykke til!