• EQ,  følelser,  psykisk helse i klasserommet,  psykiskhelse,  S-styrkefokus,  SMART oppvekst,  SMART oppvekst 4,  Sosialt arbeid i klasserommet,  suksesshistorie,  Takknemlighet

    Ha det bra, Enhjørninger!

    Jeg sitter for tiden å skriver en liten tekst til hver elev jeg skal si ha det til i 7.trinn. Det er ingen enkel oppgave merker jeg. Jeg ler, tørker en tåre og smiler mens jeg skriver. Vi lærere har en fantastisk jobb. Tenk å få lov til å bli glad i så mange mennesker og være så mye sammen med dem hver dag, og så vondt det er å slippe tak i dem.

    Jeg har i 4 år jobbet med den samme klassen med et systematisk styrkefokus og psykisk helse hver eneste uke. 4 år har de hørt meg snakke om styrker, anerkjennelse, følelser, hatt medvirkning på alt som er mulig å få til, trekket ispinner, byttet plasser, snakket om positiv intensjon forståelse, ansvarliggjort dem, hatt høye krav med en støttende hånd i ryggen, lest fortellinger, hatt moralske dilemmaer, ordnet opp i krangler og uenigheter, snakket om at alle er viktig, alle har en stemme, alle skal frem, alle har styrker. Nå er de ferdige i 7.klasse og på vei videre ut i verden, der jeg ikke følger med. Jeg håper jeg har sådd noen frø i dem.

    Vi har grått, ledd og følt. Sammen, alltid sammen. Det startet kanskje som et lite eksperiment fra min side. Hva vil egentlig skje hvis jeg gjør dette HVER uke? Fort forsto jeg at jeg måtte utvikle mer. Begrep på følelser, metoder og inngangsporter som måtte lages. Jeg har fulgt det de har hatt behov for der de er. Det de har etterspurt har jeg utviklet metoder for. Det er mange eksperter som sier mye som er lurt, men ikke viser praktiske metoder for å gjennomføre det i full klasse. Det er også vanskelig å få støtte til å ta utdanning innenfor dette. Derfor har jeg gjort det på egen regning og utviklet metoder derifra, og jeg har skrevet ned alt sammen. Fra høsten av vil dette kanskje bli samlet i en ny praksis bok? Jeg krysser fingrene.

    Jeg har jobbet som lærer i 13 år nå, men jeg har aldri investert så mye i et kull som jeg har gjort denne gangen. Jeg er så stolt at jeg holdet på å sprekke. De er så utrolig dyktig faglig og jeg har aldri opplevd en så faglig sterk klasse. De har også mye empati for andre, verktøy til å forstå seg selv og ordne opp i konflikter. Livet er ikke lett, og jeg kan ikke si at jeg vet hvordan man kan leve dette livet uten å feile, få vondt, lide eller gråte. Vi feiler, men vi reiser oss igjen og prøver igjen. Det er ikke alltid like pent å forstå noe nytt om deg selv eller andre, men det er godt å oppleve at det kan ordne seg. Det å oppleve at det går bra er viktig. Det er faktisk vanlig å synes noe er vanskelig, men vi prøver igjen, sammen. Perfekt finnes ikke, eller er det det som er perfekt?

    Jeg har som en spøk fortalt dem at jeg tror på enhjørninger. For meg ligger det mye bak. Det er et symbol på at vi må ha døren åpen for muligheter. Kanskje er det vi sier til oss selv, ikke sannhet? Kanskje er noen av de tingene vi tror er sannhet, ikke sant i det hele tatt? Våg å tvile litt på de harde rammer vi må forholde oss til. Kanskje er det mye innenfor rammen vi faktisk kan gjøre? Det var ingen som sa at jeg måtte gjøre de tingene jeg har gjort i klasserommet. Det var en flamme i meg som brant, og jeg følte jeg ikke hadde noe valg. Da de rundt meg begynte å se resultatene begynte de å spørre, hva har du egentlig gjort i klassen din, Eira? Heldigvis har jeg hatt kolleger og en rektor med samme verdisystem som har opprettholdt verdisystemet vårt.

    Jeg begynte for ca. 2 år siden å bekymre meg litt for hvordan det skulle gå hvis de kommer i klasser på ungdomskolen som ikke lytter til dem, ikke har styrkefokus osv? Da begynte jeg å jobbe enda mer med deres integritet og mot. Håpet mitt er at de kan sette igang og få ringvirkninger rund seg. Jeg har tro på at det finnes dyktige folk videre i systemet de kommer til å møte. Hvis ikke har jeg “samskapt” en liten arme av Enhjørninger som jeg er sikker på kommer til å sette spor. Det har de i meg, og de siste ukene nå mot slutten er som å miste 39 barn. Jeg skal glede meg og sørge på samme tid.

    Samtidig ligger det glede og forventninger til neste kull jeg skal få. Jeg skal nemlig ned i 4.klasse igjen, men nå med nye samarbeidspartnere. Vil jeg få det til igjen? Vil det fungere enda en gang? Kanskje vil det være enda mer tilpasset, siden jeg nå vet sånn ca. hva som fungerte på denne gjengen. Eller vil det bare være akkurat den sammensetningen av mennesker som ble til det jeg ser nå? Tiden vil vise. Jeg er heldigvis forelsket i prosessene, og håpløshet og motgang er nøtter for meg å knekke og et fokus for meg å snu.

    Jeg gleder meg!

    Eira Susanne Iversen

    Lærer, forfatter og foredragsholder

  • SMART oppvekst 4,  Sosialt arbeid i klasserommet,  Undervisningstips

    Hvordan jobbe med SMART-bøkene i klassen?

    Hei!

    Jeg har kommet igang med å lese igjen i klassen. Her om dagen leste vi fortelling 8 i SMART oppvekstbok 4, den for mellomtrinnet. Fortellingen handlet om Hanne og Jenny som har funnet tonen fordi de gjennomgår det samme. Hanne sine foreldre har blitt skilt i løpet av sommeren og Jenny sine foreldre har vært skilt lenge, men faren hennes har fått ny kjæreste. Det som blir vanskelig er at venninnen til Hanne, Ingeborg, liker ikke det nye vennskapet og det oppstår et lite trekantdrama mellom de tre jentene.

    Dette er slik jeg gjennomfører denne timen:

    1.Leser fortellingen

    2. Kort oppsummering fortellingen, mens jeg tegner og skriver navnene til personene på tavlen. Det kan være kjekt for å huske hva de heter.

    3. Stiller det første spørsmålet: Hvilke styrker blir brukt i denne fortellingen? Jeg skriver liste på tavlen og ber alltid elevene forklare hvorfor de mener den styrken blir brukt.

    3. Vi definerer den 1.styrken i boka: Ærlighet. Vi definerer den ved å bruke For mye, for lite og passe-metoden. Alle elevene skriver opp hva ærlighet er for dem. og fyller plakaten opp med post-it lapper.

    4. Jeg stiller resten av spørsmålene om ærlighet.

    5. Arbeidsboken om ærlighet: De skriver om en gang de brukte ærlighet og skalerer seg selv. Deretter forteller de den fortellingen til sidemann.

     

     

     

     

     

     

    Vi bruker IRP mye i min klasse så alle får pratet selv om ikke alle rekker opp handa. Det er mange måter å være muntlig på. Det må ikke være håndsopprekning og svar fra en og en i plenum. Det betyr at alle mine elever prater om tema opp til 10 ganger hver hver time. I hvertfall i SMART timene.

    Her ser dere de egenskapene vi har definert i 6.klasse. De følger med oss videre og henger godt synlig. De er gode å ha for å gjenta hva de forskjellig egenskapene egentlig er for oss, og hvis de ikke helt vet hva de skal skrive om når de skal skrive om en styrke. Da hender de står å ser litt før de går å skriver i gliseboka.

    Når man begynner å innføre dette språket, er det kanskje de samme fortellingene som går igjen. Og ofte er det det som er tegnet på plakaten. Men etter hvert opplever jeg ungene utvider begrepet og knytter det mer og mer til sin egen hverdag. Da er det gøy å la de finne alle mulige hverdags situasjoner der egenskapen blir utført eller hvor de kan øve på akkurat det de ønker å få til.

     

     

    Lykke til!

    Hilsen Eira S. Iversen

    Lærer, coach, forfatter og

    SMART konsulent

  • karakteregenskap,  SMART oppvekst 4

    SMART oppvekst 4 for mellomtrinnet!

    Hei!

    Det er tid for å vise dere litt av det som kommer i SMART oppvekst 4! Første del av boken inneholder teorigrunnlaget for SMART oppvekst og gode forslag og erfaringer fra hvordan bruke boken videre i klasserommet. Denne boken består av 30 fortellinger og 30 moralskedilemmaer. Vi har videreført tre av karakterene fra SMART oppvekst 3; Jenny, Hanne og Henrik. Men vi har også laget to nye; Filip og læreren Trine. Og den siste karakteren Ali, vil dere møte igjen i SMART ungdom!

    planleggerenSMART4smart4

    Tema som diskuteres og reflekteres rundt i denne boken er vennskap, bestevenner, rekke opp handa, være modig, forelsket, ha sorg, skilsmisse problematikk, dårligråd, skoletur, medvirkning, kjede seg, å lære nye ting, prøve å nå mål, håndtere egne og andres følelser.

    Hver fortelling leses, så kommer det spørsmål til to egenskaper pr.fortelling. Deretter en moralsdilemma diskusjon med flere ideer om hvordan gjøre det mer utfordrende for elevene å velge i dilemmaet. Vi har også laget en arbeidsbok der elevene kan finne sine egne styrker, jobbe mot å utvikle styrkene og å definere hva de er for dem, skrive takknemlighetsbok, humordagbok og energikartlegging.

    Her er karakterene i boken:

    henrikHenrik har lese og skrive vansker og er svak på skolen. Likevel er han en positiv gutt som har godt med stå på vilje. Han har funnet ut at han liker godt å jobbe med å snekre og lage ting. Han har et nært forhold til sin bestefar som han snekret et gjerde sammen med i sommer. Henrik opplever stor sorg for første gang da bestefaren dør plutselig. Henrik opplever god støtte i vennene han har og kanskje spesielt Maja.

    jennyJenny er skilsmissebarn og har pappaen sin i Bergen. Hun er ei tøff jente som ikke er redd for å si ifra. Hun elsker å spille fotball og andre ballspill. Hun er veldig opptatt av at alle skal ha det bra og rettferdighet. Dette året blitt hun innblandet i et trekantdrama mellom Hanne og Ingeborg. Hun opplever også at faren har fått seg kjæreste som har flyttet inn hos faren med sine to barn. Når hun er i Bergen hos faren er ikke livet det samme lenger og hun prøver å bli vant med sine to stesøsken og pappaens nye kjæreste.

    hanneHanne liker å danse og synge. Hun har opplevd at foreldrene skilles i sommerferien og er preget av det. Følelsene flyter fritt og når hun blir fanget i konflikt mellom venninnene Ingeborg og Jenny blir livet vanskelig på skolen også. Hun søker ro i livet sitt igjen og vil ha flere venner å være sammen med, ikke bare bestevennen Ingeborg. Jenny og Hanne har mye av de samme opplevelsene som skilsmissebarn og Hanne føler hun trenger å prate med noen som har det som henne.

    zarenaZarina er ei omsorgsfull jente som hjelper til der det trengs. Hun tar ansvar hjemme som eldste barnet i familien, og nå er moren gravid med 3.mann og er mye trøtt og kvalm. Zarina tar på seg mye av ansvaret, og blir slitt mellom å få være barn og det å hjelpe til. Zarina føler at det at guttene ler i timene, gjør henne usikker på å tørre å si noe høyt. Hun ønsker å rekke handa opp i timene, men hennes redsel for å bli latterliggjort hindrer henne.

    AliAli er annen generasjons innvandrer og snakker godt norsk, føler seg norsk også. Han sliter litt med de to verdene på skolen og hjemme. Hjemme kan huset være fylt av prat om gamle og pågående konflikt som skjer i utlandet og hjemlandet til foreldrene. Ali er full av energi til å gjøre det han elsker å gjøre. Spille ball i friminutter eller spille hjemme. Han er ikke så god til å følge autoriteter og liker heller å kunne være med å bestemme.

    filipFilip har to mødre og en søster. Han kan bli sint når han ikke blir forstått og respektert, og da vil han helst være i fred. Han blir splittet mellom det å være flink på skolen og det å være kul med guttene i timene. Man kan merke at hormonene begynner å rase litt i han. Han er omsorgsfull og ansvarsfull. Hjelper til hjemme når det er nødvendig.

    trineTrine er en lærer som ikke alltid gjør det som mange andre lærere. Hun har opplevd mange dårlige lærere på skolen selv og husker godt det å ikke bli sett. Det var ut i fra disse opplevelsene hun forsto viktigheten av å se og lytte til barn. Spørre de om hva de tenker, føler og mener og derifra tilpasse undervisningen til det de tenker.

    Vi gleder oss veldig til denne boken og arbeidsboken er ute til salg! Da har SMART oppvekst bøker til hele grunnskolen klart!

    Hilsen Eira og Vidar