• EQ,  følelser,  psykisk helse i klasserommet,  psykiskhelse,  S-styrkefokus,  SMART oppvekst,  SMART oppvekst 4,  Sosialt arbeid i klasserommet,  suksesshistorie,  Takknemlighet

    Ha det bra, Enhjørninger!

    Jeg sitter for tiden å skriver en liten tekst til hver elev jeg skal si ha det til i 7.trinn. Det er ingen enkel oppgave merker jeg. Jeg ler, tørker en tåre og smiler mens jeg skriver. Vi lærere har en fantastisk jobb. Tenk å få lov til å bli glad i så mange mennesker og være så mye sammen med dem hver dag, og så vondt det er å slippe tak i dem.

    Jeg har i 4 år jobbet med den samme klassen med et systematisk styrkefokus og psykisk helse hver eneste uke. 4 år har de hørt meg snakke om styrker, anerkjennelse, følelser, hatt medvirkning på alt som er mulig å få til, trekket ispinner, byttet plasser, snakket om positiv intensjon forståelse, ansvarliggjort dem, hatt høye krav med en støttende hånd i ryggen, lest fortellinger, hatt moralske dilemmaer, ordnet opp i krangler og uenigheter, snakket om at alle er viktig, alle har en stemme, alle skal frem, alle har styrker. Nå er de ferdige i 7.klasse og på vei videre ut i verden, der jeg ikke følger med. Jeg håper jeg har sådd noen frø i dem.

    Vi har grått, ledd og følt. Sammen, alltid sammen. Det startet kanskje som et lite eksperiment fra min side. Hva vil egentlig skje hvis jeg gjør dette HVER uke? Fort forsto jeg at jeg måtte utvikle mer. Begrep på følelser, metoder og inngangsporter som måtte lages. Jeg har fulgt det de har hatt behov for der de er. Det de har etterspurt har jeg utviklet metoder for. Det er mange eksperter som sier mye som er lurt, men ikke viser praktiske metoder for å gjennomføre det i full klasse. Det er også vanskelig å få støtte til å ta utdanning innenfor dette. Derfor har jeg gjort det på egen regning og utviklet metoder derifra, og jeg har skrevet ned alt sammen. Fra høsten av vil dette kanskje bli samlet i en ny praksis bok? Jeg krysser fingrene.

    Jeg har jobbet som lærer i 13 år nå, men jeg har aldri investert så mye i et kull som jeg har gjort denne gangen. Jeg er så stolt at jeg holdet på å sprekke. De er så utrolig dyktig faglig og jeg har aldri opplevd en så faglig sterk klasse. De har også mye empati for andre, verktøy til å forstå seg selv og ordne opp i konflikter. Livet er ikke lett, og jeg kan ikke si at jeg vet hvordan man kan leve dette livet uten å feile, få vondt, lide eller gråte. Vi feiler, men vi reiser oss igjen og prøver igjen. Det er ikke alltid like pent å forstå noe nytt om deg selv eller andre, men det er godt å oppleve at det kan ordne seg. Det å oppleve at det går bra er viktig. Det er faktisk vanlig å synes noe er vanskelig, men vi prøver igjen, sammen. Perfekt finnes ikke, eller er det det som er perfekt?

    Jeg har som en spøk fortalt dem at jeg tror på enhjørninger. For meg ligger det mye bak. Det er et symbol på at vi må ha døren åpen for muligheter. Kanskje er det vi sier til oss selv, ikke sannhet? Kanskje er noen av de tingene vi tror er sannhet, ikke sant i det hele tatt? Våg å tvile litt på de harde rammer vi må forholde oss til. Kanskje er det mye innenfor rammen vi faktisk kan gjøre? Det var ingen som sa at jeg måtte gjøre de tingene jeg har gjort i klasserommet. Det var en flamme i meg som brant, og jeg følte jeg ikke hadde noe valg. Da de rundt meg begynte å se resultatene begynte de å spørre, hva har du egentlig gjort i klassen din, Eira? Heldigvis har jeg hatt kolleger og en rektor med samme verdisystem som har opprettholdt verdisystemet vårt.

    Jeg begynte for ca. 2 år siden å bekymre meg litt for hvordan det skulle gå hvis de kommer i klasser på ungdomskolen som ikke lytter til dem, ikke har styrkefokus osv? Da begynte jeg å jobbe enda mer med deres integritet og mot. Håpet mitt er at de kan sette igang og få ringvirkninger rund seg. Jeg har tro på at det finnes dyktige folk videre i systemet de kommer til å møte. Hvis ikke har jeg “samskapt” en liten arme av Enhjørninger som jeg er sikker på kommer til å sette spor. Det har de i meg, og de siste ukene nå mot slutten er som å miste 39 barn. Jeg skal glede meg og sørge på samme tid.

    Samtidig ligger det glede og forventninger til neste kull jeg skal få. Jeg skal nemlig ned i 4.klasse igjen, men nå med nye samarbeidspartnere. Vil jeg få det til igjen? Vil det fungere enda en gang? Kanskje vil det være enda mer tilpasset, siden jeg nå vet sånn ca. hva som fungerte på denne gjengen. Eller vil det bare være akkurat den sammensetningen av mennesker som ble til det jeg ser nå? Tiden vil vise. Jeg er heldigvis forelsket i prosessene, og håpløshet og motgang er nøtter for meg å knekke og et fokus for meg å snu.

    Jeg gleder meg!

    Eira Susanne Iversen

    Lærer, forfatter og foredragsholder

  • karakteregenskap,  psykiskhelse,  S-styrkefokus

    SMART i barnehagehverdagen

    For meg er det viktig at barnehagehverdagen ikke blir for voksenstyrt. Derfor har jeg valgt å ikke bruke for mye tid på å ha samlinger med SMART-opplegg (selv om vi inn i mellom også har det). SMART er for meg en naturlig del av hverdagen i barnehagen. Du bruker det som en del av språket og de verdiene du står for, og selv om SMART handler mer om å være enn å gjøre, er det viktig å Trene i hverdagen for å bli god på å ha det riktige fokuset – Styrkefokus, Medvirkning, Anerkjennelse og fokus på Relasjoner.

    Hvorfor jobbe med styrkefokus? Det er mange sannheter om deg og meg. Det å leite etter styrker og gode sider hos hverandre i stedet for feil og mangler vil være avgjørende for hvilken virkelighet vi skaper. Å ha fokus på suksesser og suksessfaktorer vil gi bedre resultater enn et problemfokus. Vi skal ikke avvise problemer og utfordringer, de må også anerkjennes og bearbeides, men forskning viser at hvis vi klarer å ha et forhold på 5 positive mot 1 negativ vil det føre til oppadgående spiraler. Samtidig tenker vi også at det er viktig å ha fokus på gode egenskaper som kan hjelpe oss å stå støtt i hverdagen. Det er ikke nok å bygge opp god selvtillit ved å få tilbakemeldinger på hvor pen du er, hvor flink du er osv. Livet er ikke en dans på roser og vi kommer til å møte motgang. Derfor handler det om å bli rustet til å takle denne motgangen på en god måte. Vi tenker at vi har behov for å bygge opp selvfølelsen for eksempel ved å årsaksforklare de gode handlingene vi gjør.

    I Rammeplan for barnehagen står det: “I barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre.” Videre står det at “personalet skal sørge for at alle barn kan få rike og varierte opplevelser og erfaringer, utfordringer og mestringsopplevelser“. (Udir 2017:22)

    Et eksempel hvor det blir lagt til rette for utfordringer og mestringsopplevelser i barnehagehverdagen kan for eksempel være fra en garderobesituasjon hvor et barn ikke får til å få buksebeinet på utsiden av støvelen og strikken under støvelen. Dette kan fort være en oppgave som kan føles alt for vanskelig for en fireåring som sjelden har måttet gjøre dette på egenhånd. Det kan også være vanskelig for de som har gjort det mange ganger før. Det kan være veldig slitsomt siden man har mye klær på seg osv. (Det finnes en god del faktorer som kan påvirke hvor vanskelig denne oppgaven kan være). I en slik situasjon tenker jeg at det er viktig at vi voksne som jobber i barnehagen tar oss tid til å la barna prøve selv. Hvis de ikke vil og sier at de ikke klarer, pleier jeg si: “Jeg skjønner at du syns det er vanskelig for det kan være litt slitsomt når man ikke har prøvet før, men jeg vil at du skal prøve. Jeg tror at du klarer det. Jeg skal være her sammen med deg mens du prøver.” Så er jeg der og støtter barnet underveis. Oppmuntrer og forklarer. Når barnet har fått det til er det klart for en “high five” og da pleier jeg også trekke fram utholdenhetskortet og vise til barnet. “Nå har du vært skikkelig utholdende. Selv om det var vanskelig gav du ikke opp.” Så spør jeg også: “Hvordan kjennes det ut nå når du fikk det til?” Da svarer de oftest bare “bra”. Men da kan man ev. si “ble du glad/lettet?” osv. Videre spør jeg “Hvorfor var det lurt å holde ut?” Noen ganger svarer barna kanskje: “da klarte jeg det til slutt”. Så kanskje jeg fyller på med: “Ja, og neste gang – da går det kanskje lettere når du vet at du klarer det.” Det handler om å la barna mestre sin egen hverdag. Ved å for eksempel holde ut i vanskelige situasjoner som i denne situasjonen med påkledning, kan det bli en overføringsverdi i form av at når man møter motgang, at ting går litt tungt eller er vanskelig, kan det å øve på å stå i det som er vanskelig kanskje hjelpe barna i andre typer av oppgaver eller situasjoner hvor det butter litt i mot. De får en opplevelse av å mestre noe som i utgangspunktet kan ha virket som en umulig oppgave og den lettelsen og mestringsgleden de opplever av å komme seg igjennom dette, kan kanskje være med på å bidra til at de takler andre vanskelige oppgaver og situasjoner senere. De lærer en slags strategi for hvordan de skal komme seg igjennom når de har lyst til å gi opp for at det er vanskelig. De opplever en slags læringsglede hvor de erfarer at man noen ganger må holde ut og komme seg igjennom hindringer for å få til nye oppgaver.

    Mange ganger dokumenterer vi slike situasjoner i barnehagen. Vi tar bilder som vi bl.a. henger opp på veggen med egenskapen som barna brukte, limt på bildet. Bildene kan henges opp på avdelingen og ev. i garderoben eller en annen plass hvor de passer inn. På denne måten kan barna se og gjenkjenne seg i situasjonene hvor egenskapene blir brukt. De får en ny mening for hver situasjon egenskapen blir brukt og koblet på. Jo flere situasjoner de ser at den samme egenskapen kan bli brukt, desto større sannsynlighet er det for at de klarer å bruke den i andre situasjoner. Veldig ofte noterer jeg ned disse historiene i en kladdebok med barnas tanker og refleksjoner. Disse historiene blir så dokumentert med en historie tilkoblet egenskapen/e som er i bruk og gjerne også med bilde fra situasjonen. Historiene settes inn i en perm som står lett tilgjengelig for barna inne på avdelingen. Barna kan lett få tak i permen selv og bla i den eller lese sammen med en voksen. Dette er stor stas og de er veldig stolte. For meg er denne dokumentasjonen blitt en viktig del av dette arbeidet. Jeg tenker at det gir rom for videre refleksjoner og gode samtaler rundt egenskapen/e, både i barnehagen og hjemme. Dokumentasjonen er på denne måten med på å hjelpe barna til å få en dypere forståelse for egenskapen og handlingens betydning. Samtidig tenker jeg det er viktig å huske på at hvis man føler at man ikke har tid til å dokumentere med bilder og skrive ned historien, er det fortsatt like viktig å ta samtalene og refleksjonene rundt situasjonene som oppstår der og da.

    Lykke til med jobben med SMART-fokus i hverdagen!


  • Foreldresamarbeid,  julekalender,  karakteregenskap,  M-medvirkning,  psykiskhelse

    ÅRETS JULEKALENDER I BARNEHAGEN

    Da var det tid for ny julekalender i barnehagen.

    I Ramnes private barnehage er vi nå i full gang med årets julekalender på avdelingen min i barnehagen. I år er dette Baglerne som består av 3-4-åringer. Siden fjorårets kalender var så vellykket ønsker vi å gjøre det med samme fokus, dvs. SMART fokus på foreldresamarbeid. Men i år ønsker vi en ny vri for å koble den sammen med årets prosjekt – de fire elementene.

    Det er mange sannheter om deg og meg. Det å leite etter styrker og gode sider hos hverandre i stedet for feil og mangler vil være avgjørende for hvilken virkelighet vi skaper. Å ha fokus på suksesser og suksessfaktorer vil gi bedre resultater enn et problemfokus. Vi skal ikke avvise problemer og utfordringer, de må også anerkjennes og bearbeides, men forskning viser at hvis vi klarer å ha et forhold på 5 positive mot 1 negativ vil det føre til oppadgående spiraler.

    Med dette som bakgrunn for hvordan vi ønsker å skape de mest verdifulle og fruktbare sannhetene og best mulig barndom og oppvekstvillkår for barna i barnehagen, har vi i år som i fjor valgt å koble på foreldrene i styrkefokuset i SMART tankesettet. Vi har også valgt å koble opp julekalenderen mot årets prosjekt – de fire elementene, noe som vil hjelpe oss å holde den røde tråden med målsettingen for prosjektarbeidet vårt på plass gjennom hele året. Målet med prosjektjobbingen er:

    “I arbeidet med de 4 elementene jord, luft, ild og vann, skal vi stimulere til nysgjerrighet og læringsglede. Alle skal oppleve sammenheng og fellesskap.”

    Som kjent er vann et av de fire elementene. Vann kommer i tre forskjellige former, bl.a. som fast – dvs. is. Så hva med å fryse fast “kindereggkuler” med navn inni i en pose med vann, slik at barna må knuse isen for å finne ut hvem som skal få sitt brev denne dagen? Barna i barnehagen elsker is og under vinteren er de stadig på jakt etter istapper som de kan slikke og suge på. De samler dem i bøtter og skulle helst tatt dem med seg inn og etter det også hjem.

    I rammeplan for barnehagen står det:

    “I barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre. Barnehagen skal introdusere nye situasjoner, temaer, fenomener, materialer og redskaper som bidrar til meningsfull samhandling…Personalet skal være oppmerksomme på barnas interesser og engasjement og legge til rette for læring i ulike situasjoner og aktiviteter.” (Udir 2017:22)

    Videre står det:

    “Gjennom arbeid med natur, miljø og teknologi skal barnehagen bidra til at barna opplever, utforsker og eksperimenterer med naturfenomener og fysiske lover.” (Udir 2017:52)

    Ved ha på seg de “riktige brillene” for å få med oss hva barna er opptatt av når vi skal velge hva og hvordan vi vil jobbe med barnegruppa, vil vi kunne skape et større engasjement hos barna rundt forskjellige temaer. Ved å dra inn barnas interesse for vann og is i julekalenderen tenker vi at det kan bli en fin måte å holde den røde tråden i prosjektet i live under julemåneden , samtidig som vi har fokus på både foreldresamarbeid og det å løfte fram de gode sidene ved hvert enkelt barn. Dette vil igjen hjelpe oss å holde fokus på hvilke sannheter som er viktige å holde fokus på. Samtidig etterkommer vi også rammeplanens føringer ved å spille videre på det barna er interesserte i og nysgjerrige på.

    Utfordringen var det visuelle for barna. Kalenderen kan jo ikke fysisk være til stede inne på avdelingen og ute er det jo ikke gitt at det er kaldt nok heller. Vinduet vårt har derfor blitt rutet inn i 24 felt ved hjelp av rød tape. På hver ispose med “kindereggkule” henger det en laminert tegning som alle barna har laget en hver av. Disse tegningene er blitt nummerert og blir satt fast på isposene i fryseren slik at vi vet hvilken pose som er dagens “luke” i kalenderen. Etter at barnet har “åpnet luken” sin blir tegningen hengt opp i vinduet og vi får en form for nedtelling til jul.

    Brevene til barna henger på en snor i taket. Når brevet fra foreldrene er lest og reflektert rundt vil det bli hengt tilbake opp på snoren uten konvolutten slik at alle kan se historien. Vi vil også benytte mulighetene som byr seg til å lese historiene om igjen, på lik linje med historiene som barna har i permene sine.

       

     

    Hvis du vil lese mer om fjorårets kalender og hvordan den ble til kan du klikke på linken under:

    http://smartoppvekst.no/planlegging-av-arets-julekalender-i-barnehagen-smart-fokus-pa-foreldresamarbeid/

    Ha en riktig god førjulstid og husk å roe ned.

    Hilsen Eva Bonde

    SMART-konsulent

    Barne- og ungdomsarbeider

     

     

     

     

     

     

     

  • Foreldresamarbeid,  følelser,  julekalender,  karakteregenskap,  psykiskhelse,  S-styrkefokus,  suksesshistorie

    PLANLEGGING AV ÅRETS JULEKALENDER I BARNEHAGEN – SMART FOKUS PÅ FORELDRESAMARBEID

    I Ramnes private barnehage er vi nå i full gang med å planlegge og klargjøre årets julekalender for avdelingen min i barnehagen. I år er dette Baglerne som består av 3-4-åringene. Siden fjorårets kalender var så vellykket ønsker vi å gjøre det med samme fokus, dvs. SMART fokus på foreldresamarbeid. Men i år ønsker vi en ny vri for å koble den sammen med årets prosjekt – de fire elementene. Her kommer en beskrivelse av fjorårets kalender som vi ønsker å ta utgangspunkt i:

    Julekalenderen for avdelingen min i fjor «Ridderne» som består av 4-5-åringer ble laget med et ønske om å ha en kalender hvor vi fokuserte på de gode handlingene som barna gjør i hverdagen. I tillegg ønsket vi å trekke inn foreldrene for å koble dem på vårt SMART-arbeid i større grad. Vi la derfor inn en bestilling hvor vi ba foreldrene skrive ned en historie hvor barnet deres hadde gjort en god handling. Vi var nøye på å få frem at de skulle gjøre det enkelt og at det ikke trengte være en lang avhandling, selvfølgelig litt utfra hva de selv ønsket. Så skulle de finne en eller flere egenskaper som de syns passet godt inn på barnet i denne historien. Hvis de ønsket kunne de også sende med et bilde. Vi satte en tidsfrist slik at vi skulle rekke å lage alt klart til den første kalendertrekkingen. Alle historiene ble så skrevet ut og limt opp på et «julete» ark med egenskaper og ev. bilder og lagt i en konvolutt med barnets navn på.

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    I rammeplan for barnehagen står det at «personalet skal utforske kreativ og skapende bruk av digitale verktøy sammen med barna.» Da digitale verktøy er noe dagens barn i stort sett er godt kjent med, men også for å vise andre måter å bruke det på, var dette noe vi også ønsket skulle være en del av kalenderen vår. Vi voksne satte i gang å ta bilder av forskjellige plasser i barnehagen. Disse bildene ble så koblet opp mot QR-koder som ble skrevet ut og rullet inn i kalenderen vår for så å kunne skannes med mobilen og på den måten finne ut hvor brevet var gjemt i barnehagen.

    Utfordringen ble så å passe på at den som ble trukket i kalenderen fikk sitt eget brev. Derfor måtte vi vite hvem som ble trukket i kalenderen, men det trengte jo ikke barna å vite.

    Første desember kom og vi var alle veldig spente på barnas reaksjon. Vi hadde valgt ut et barn som skulle være det første barnet. Rekkefølgen var ikke viktig i det hele tatt, men det var viktig at barnet var der denne dagen. Vi trakk barnets navn og barnet fikk hente rull nummer 1 på kalenderen. Vi hadde mobilen klar og fant fram QR-kodeskanneren. Barnet fikk holde mobilen og skanne koden. Der dukket det opp et bilde fra et sted i barnehagen som barnet skulle finne ut hvor det var. Barnet gikk dit sammen med den voksne og hentet konvolutten. Tilbake i samling åpnet barnet brevet sitt og vi leste historien høyt. Det var veldig gøy å se hvor stolt barnet var over å høre en historie hvor det hadde gjort noe bra og brukt noen gode egenskaper. Og ikke minst fordi historien kom hjemmefra. (Barna har blitt vant til at vi forteller disse historiene fra barnehagen, men å få det fra foreldrene var ekstra stas.) Vi snakket litt om historien og egenskapene barnet hadde brukt før vi satte den inn i barnets SMART-perm. Permene står alltid lett tilgjengelig i en hylle slik at barna kan finne dem fram og se i dem, både sine egne og andre sine.

    Gjennom å lage en kalender på denne måten fikk vi trukket inn flere viktige punkter fra rammeplan for barnehagen: bruk av digitale verktøy, foreldresamarbeid. Vi fikk også fremmet læring ved å støtte barnas refleksjoner rundt situasjonene som var beskrevet i historiene ved at vi snakket om det de hadde gjort og hvordan de brukte forskjellige egenskaper for å komme seg igjennom de gjengitte situasjonene fra historiene. Eksempler på spørsmål vi kunne reflektere over:

    • Hva kunne skjedd hvis du ikke hadde vært utholden på sykkelturen?
    • Hvordan kjentes det ut når du orket å sykle hele veien hjem igjen, selv om du ble sliten og kald?

    Planene for årets kalender er mer eller mindre klare og jeg håper at den vil bli enda litt bedre i år med tanke på at vi tok med oss noen erfaringer fra i fjor. Bl.a. det å sette historien rett inn i permen. I år ønsker vi la historiene bli hengende synlig på rommet vårt slik at alle ser dem hele tiden og når julen er over kan vi sette den inn i barnets perm hvor de så kan finne den sammen med sine andre historier.

    Husk å følge med for å få med dere årets julekalender!

    Lykke til med årets julekalender!

    Hilsen Eva Bonde

    SMART-konsulent

    Barne- og ungdomsarbeider

  • følelser,  psykisk helse i klasserommet,  psykiskhelse,  Sosialt arbeid i klasserommet,  Vennskap

    En prosess mot GODE VENNSKAP

    Hei!

    Det er spennende hvordan vi lærer. Jeg var på en forelesning hvor vi snakket om dybdelæreing som er en av de “nye” begrepene vi lærere skal få under huden. Ved gjevne mellomrom bytter man ord på ting, og vi skal inn i noe nytt. Heldigvis er “dybdelæring” gjennom å forstå begreper ikke noe nytt når man er lærer, men jeg forstår mer og mer viktigheten av det. SMART begrepene er nettopp slike begreper. Det hjelper til med dybdelæring av begrepene som er knyttet opp mot det å være menneske og ha gode relasjoner. Bare tenk etter hvor viktig det er å vite hva omsorg er, eller hjelpsomhet og respekt. Via begreper og forståelse av dem, kobler vi på følelsene og så kan vi øve på handlingene. Det er ikke så lett å vite hva som er gode relasjoner hvis man ikke har opplevd det, følt på det eller snakket om det.

     

    Det er desverre ikke slik at alle vet hvordan det  er å ha en virkelig god venn. Kanskje finner de seg i å bli behandlet dårlig, eller tror at et vennskap skal være vanskelig og at man skal regne med å bli såret eller gjort narr av. Derfor føler jeg at ved å definere hva en venn er, kan elevene lettere gjenkjenne og derfor velge de gode relasjonene i livene deres.

    I arbeidsboken til SMART oppvekst 4 har vi laget flere måter å drømme fremover på. Det er viktig å la seg drømme om hva man ønsker, på den måten vil vi automatisk fjerne stengsler, gjøre ting tydeligere, og gå mot det vi vil ha mer av i livet. For mellomtrinnet har vi delt opp drømmen innenfor flere tema slik som vennskap.

    På høyre side i boken står spørsmålene og venstre side kan fylles inn i et tre alt de kommer på i forhold til spørsmålene jeg stiller.

     

    På ungdomsskolen har klassemiljøet vært akkurat slik du håpet det skulle være. Her tør du å være deg selv
    med alle dine styrker og svakheter. Du har gode venner som du kan både le og gråte sammen med.
    a) Fortell hvordan et drømmeklassemiljø er for deg. Tenk relasjoner og hvordan dere har det sammen
    som venner. Hva håper du kommer til å skje resten av barneskolen og på ungdomsskolen?
    b) Hva håper du å fortelle om friminuttene? Hva gjør dere sammen? Hvordan ser drømmefriminuttet ut
    for deg?
    c) Hvilke gode egenskaper eller personlige styrker har du brukt mye av for å være en god venn? Hva
    håper du å fortelle (se gjerne gjennom SMART egenskapene og velg deg ut tre til fem)?
    Disse egenskapene skrives i røttene på treet neste side.
    d) På hvilken måte opplever du at vennene er en støtte for deg? Hva håper du å fortelle om?
    Hvilke styrker og gode egenskaper har de som du setter stor pris på?
    e) På hvilken måte er du en støtte for andre? Hva håper du å fortelle om?
    f) Nå skal du fantasere. Fortell om en spesielt viktig episode/hendelse som har hatt stor
    betydning for deg og ditt forhold til de andre i klassen. Det kan være en vanskelig situasjon for
    deg som har løst seg på en meget god måte eller noe helt annet. Hva ønsker du kommer til å skje?

    Elevene fylte ut sin side i arbeidsboken selv individuelt imens jeg stilte spørsmålene. Deretter samlet jeg alt i plenum på tavlen, og så skrev inn på pc og limte inn på en gul plakat. Nå har vi definert hva et godt vennskap er for oss og neste steg blir å gjøre noe for å oppnå det igjennom et veikart.

    ET GODT VENNSKAP

    Stole på hverandre
    Ha det hyggelig sammen
    Ha det morsomt sammen
    Finne på ting sammen
    Stille opp for hverandre
    Møtes ofte
    Hjelpe hverandre
    Dra på ferier sammen
    Trygghet – Være trygg
    Kunne være seg selv
    Samarbeider
    Humor
    Omsorg
    Respekt for hverandre
    Å kunne snakke sammen om forskjellige ting
    At man drar hverandre inn i praten
    Man vil det beste for hverandre
    Være der når det gjelder
    Tørre å gråte
    Snakke om vanskelige ting
    Snakke om positive ting
    Troverdig
    Tørre å prate om følelser
    Inkludere
    Gi gaver
    Ikke være redd for at hemmeligheter blir spredd
    Ikke klage og være sure

     

    Vi har laget slike oppgaver i forhold til disse temaene:

    VENNSKAP

    SKOLEFAG
    FRITID
    SELVFØLELSE
    DRØMMEBOLIGEN
    DRØMMEJOBBEN

    DRØMMEUTDANNINGA
    FRITIDSINTERESSER FYLT
    MED GLEDE OG ENERGI

     

    Det jeg opplever ved å jobbe på denne måten er at vi kommer dypere inn i hva et vennskap er. Ungene får bredere forståelse og jeg merker at de også kan sette ord på hva de vil ha i et vennskap. Ofte er det det at to unger ser på vennskap forskjellig som gjør at det blir krangler. En ønsker å være med hjem to ganger i mnd, eller finne på ting i helgene, imens den andre tenker at å møtes på skolen er nok. Disse forventingene er det som må snakkes om. En ønsker å kunne fortelle om vanskelige ting og bli møtt på en anerkjennede måte slik som; Å det skjønner jeg er vondt for deg. Mens en annen ønsker råd på hvordan man kommer seg ut av det. En tredje vil kanskje ikke snakke om slikt i det hele tatt og ønsker heller å le og spille spill via nett. Ved å snakke om og utrykke disse behovene blir det lettere å bli gode venner med de du passer sammen med og gir deg det du trenger og du kan gi dem det de trenger.

    Jeg gleder meg til å jobbe litt videre med dette fremover.

    Lykke til!

    Hilsen Eira S. Iversen

    Lærer, forfatter, coach og

    SMART konsulent.

     

     

  • Drømmeklassen,  følelser,  Glisebok,  psykiskhelse

    Å legge en plan for SMART arbeidet

    Plakat i klasserommet med barnas styrker.

    Hei!

    I år skal jeg ha 7.klasse! Det er rart å tenke på at det har gått 3 år, og jeg skal inn i det siste året med klassen min. Det er mange av dere som leser disse bloggene som har fulgt klassen min hele veien, og det finnes 35 blogger om hva jeg har gjort i klassen. Når jeg, som nå, er i slutten av sommerferien, kommer det mange tanker om hva jeg har lyst å gjøre i år. For jeg kan ikke gjøre det samme hele tiden. Og det skjer en utvikling hos ungene som gjør at jeg hele tiden utvikler nye ting. Jeg følger deres behov og lager opplegg ut i fra det. For meg er det utrolig viktig å ha tid til dette arbeidet. Men mange av oss lærere tenker kanskje mye på at det ikke er en time som er satt av til psykisk helse, eller klassemiljø på timeplanen. Staten Norge har ikke satt av en time til dette viktige arbeidet, men likevel så har de sendt oss en del krav som gjør at det forventes at vi jobber med barnas psykiske helse. Den generelle delen i kunskapsløftet er full av det, det samme forventer paragrafer som 9a osv.

     

    Jeg har vært eneste år samlet de små restene jeg har fra andre timer til siste time fredag. Et år var det 30 min. norsk og 30 min. KRLE, et annet år var det 30 min. norsk og 30 min. naturfag. I år blir det en samling av norsk, krle, samfunnsfag og naturfag. Det er det samme hva det er, fordi nytten av å jobbe på denne måten gir resultater i ALLE fag. Ja, alle fag. For det vi utvikler mest er refleksjonsevnen til barna. De blir kreative tenkere, som har meninger, STOR empati for andre, bedre selvbildet og god til å ha relasjoner med andre. For en fantastisk klasse hører jeg ofte. OG ja det er de. Men det er ikke slik at vi ikke har problemer, utfordringer, dårlig dager eller dårlig selvfølelse, dårlige grenser, vanskeligheter med å sette grenser, vanskeligheter med å forstå andre eller har krangler. Vi er mennesker som alle andre, det som kanskje er anderledes i klassen min er at vi vet hva vi skal gjøre og vi er ikke redd for å forske oss frem til noe som fungerer! Ungene forstår at de trenger hjelp til å forstå og kommer å ber om det.

    “Eira, nå tror jeg mange ikke er enige i reglene, for vi krangler mye i denne leken”, kommer de og sier til meg. Så blir vi enig i reglene og leken går fint etter det. De tar ansvar og vet når de trenger veiledning.

    Så er det jo morsomt at når man har dreisen på en ting, så dukker det opp noe annet. I år skal jeg gjøre ferdig alle spørsmålene i forhold til følelser. Jeg har laget 15 spørsmål til refleksjon til 6 forskjellige følelser. Sint, redd og trist. Glede, fredfull og kraftfull. Jeg er ferdig med å gjennomføre sint og glede. Hver følelse har også øvelser knyttet til dem. Jeg håper at dette pedagodiske opplegget kan bli enkelt for andre lærere å ta i bruk i klassen som forebygging for god psykisk helse og godt klassemiljø. Kanskje kommer det også et kurs i dette etterhvert!

    Jeg har også en drøm om å skrive meg igjennom hele skoleforløpet til dette kullet. Altså skrive ned alt jeg har gjort, og refleksjonene rundt hva som skjer. Kanskje er det noe som blir utgitt og? Jeg har en følelse av at noen lærere trenger å se at ting fungerer før de ønsker å prøve selv. Jeg ser et mønster i hva som skjer og hva som er lurt å gjøre først og hva som kan oppstå. I hverfall slik det har vært i min klasse.

    Dette er hva jeg tenker å gjennomføre i 7.klasse, år 4 med SMART: (Husk at jeg har holdt på i 10 år med dette, så ingen forventing om at du skal gjøre alt dette første gang)

    • Uke 1 og 2 skal jeg gå igjennom fase 1-3 i Drømmeklassen
    • Lese en fortelling fra SMART oppvekst 4 annenhver uke.
    • Moralsk dilemma diskusjon annenhver uke.
    • Gjennom året jobbe meg igjennom 4 følelser.
    • Fredfull skal gjennomgåes samtidig med Buddhismen
    • Kraftfull samtidig med filosofi, humanisme, livsyn.
    • Jobbe med veikart: ca 2 i halvåret. 4-5 uker av gangen. Vi plukker tema fra drømmetreet.
    • Arbeidsboken i SMART vil jeg jobbe med i norsk timene.
    • Glisebok hver fredag, fra venner, familie og lærere.

    Siden smart oppvekst bøkene er fortellinger er det helt supert å bruke de som høytlesning med refleksjon i norsktimene. Det vil ta ca 20 minutter og jeg har god tid til noe annet og. Men det sier seg selv at jeg kommer til å velge bort tekster fra norskboken og ikke være så bokavhengi.

     

    Hvis du er en som ønsker å starte med SMART oppvekst nå, ville jeg gjort to ting: fortellinger og Glisebok.  Jeg ville satt det opp slik ca:

    Uke 1:

    • Gjennomgå styrkene fortellingen vil handle om
    • Les en fortelling fra boka, still spørsmål til fra en styrke.
    • Glisebok

    Uke 2:

    • Gjennomgå styrkene fortellingen vil handle om
    • Repeter hva fortellingen handlet om, still spørsmålene fra den 2. styrken
    • Moralsk dilemma som hører til fortellingen
    • Glisebok

    Dette ville jeg gjort lenge før jeg tok en vurdering om å gjennomføre noe mer. Det er viktig å ikke gjøre for mye, men heller få gjennomført noe systematisk. Det er det som blir gjort over tid, altså 3 mnd-6mnd, som gir resultater. Jeg ville heller valgt 1 ting og holdt meg der enn å ikke få til å gå i dybden. Husk at vi og må Trene og bruke Mot 🙂

    Lykke til!

    Eira S. Iversen

    Lærer, forfatter, coach og

    SMART konsulent.

     

     

  • EQ,  følelser,  psykiskhelse

    Vi jobber med GLEDE del 2

    Hei!

    Jeg jobber på 6.trinn og for tiden jobber jeg med følelsen glede. Jeg har også jobbet med å forstå følelsen sint. Det kan du lese mer om i bloggene om sint: Del 1, del 2 og del 3. Jeg har skrevet om de første 5 spørsmålene om Glede, og nå skal jeg ta for meg 4 spørsmål til. De handler om å definere hvordan man ser ut når man er glad, føler i korppen, hva man gjør og hvordan de kan gjøre seg selv glad.

    glede

    Klassen jeg er kontaktlærer for har jobbet tett med styrker i 3 år og det er et trygt og godt miljø for refleksjon og samarbeid. Jeg opplever klassen som tenkenede og ærlig i sine refleksjoner. Jeg bruker mye IRP for at elevene skal få tenke selv, snakke litt sammen og så fortelle hva de snakket om. De har også en egen bok der de svarer på spørsmålene om følelser og tegner seg selv.

    6. Hvordan ser du ut når du er glad?

    20180201_141445Elevene var ivrige i å svare og de de fortalte var:

    • smil
    • smilende øyne
    • blomstrer
    • hjertet punper
    • føler meg lett
    • sommerfugler i magen
    • yess, sier jeg
    • mye energi
    • varm, rødmer.
    • skriker litt.

    Det er en forskjell på hvordan man ser ut, og kan se på andre at man er glad; smil, hopper ol. Og det man føler inne i kroppen. Jeg er opptatt av at man skal føle inn i kroppen for å kunne gjenkjenne sin egen glede, da kan man ikke løpe å se seg i speilet på hvordan man ser ut. Da er jeg på jakt etter adjektiver og sammenlikninger. I den ene klassen gjorde jeg disse to samlet, men på dan andre siden lagde jeg en tydelig inndeling. Dette synes jeg skapte mest bevissthet og ungene forsto forskjellen mellom inne i kroppen og hva andre ser.

    20180205_124831

    7.Hva føler du i kroppen når du er glad?

    Ord de brukte da var: sommerfugler i magen, eksplosjoner, føler meg lett, hjertet som dunker, lys i magen, svimmel i hodet osv. Hvis de synes det er vanskelig kan man be de lukke øynene å tenke på en gang hvor de ble veldig glad. La de gå igjennom hele situasjonen som skjedde steg for steg slik at de fremkaller følelsen igjen. Dette understreker også et poeng: Tankene våre får frem følelser i kroppen vår. Og tankene kan vi styre! Hva betyr egentlig det for livet vårt?

    8.Hva gjør du ofte når du er glad?

    Her er jeg interessert i handlinger kroppen gjør, slik som hopper og løper. Men også om de har et handlingsmønster i glade situasjoner. Ringer de noen, må de fortelle det? Løpe en tur? ol.

    Disse tre spørsmålenen definerer forskjellen mellom hvordan man ser ut, føles inni kroppen og hva man gjør når man er glad. Ved å bli bevisst dette, er det lettere å gjenskape det! Og da kommer et veldig viktig spørsmål:

    9.Hvordan kan du gjøre deg selv glad?

    Det er ikke andres ansvar å få deg glad eller svitsje ditt humør, snakket jeg om. Man kan selvfølgelig få hjelp og fortelle om hva man trenger, men ansvaret er ditt forteller jeg klassen. Jeg understereker også at det er nødvendig og riktig å føle alle følelser. Man skal ikke dekke over eller undertrykke hvis man har vondt. Så dette er klassen veldig klar over og vi har snakket mye om det i arbeidet om å bli mer bevisst sine negative følelser.

    20180201_142430Svarene de ga var:

    • venner og familie
    • Se film og youtube
    • trening, dans, håndball
    • Ute i naturen og frisk luft
    • spille
    • Dusj/bad
    • Musikk

     

    Vi snakket også om det var en forskjell på disse tingene som klarte å svitsje humøret deres og gjøre de i bedre humør. Det er en forskjell på å stoppe hjernen med en film, og å være i flyt hvis man danser. Aktivitetene de gjør gir mer og lengre glede, enn en film. Og det blir større glede hvis det de har fått til har vært litt vanskelig. Hvis ting er lett gir det ofte lite glede. Hvis man jobber seg gjennom litt motgang og kommer seirende gjennom det, gir det mye glede!

    Etter refleksjonen rundt disse spørsmålene tegnet de seg selv som glad i boka si. Denne uken hadde de også en ukeslekse der de hver dag skulle skrive ned det de var takknemlige for den dagen.

    Hilsen Eira S. Iversen

  • A-anerkjennelse,  M-medvirkning,  Omsorg,  psykiskhelse,  Sosialt arbeid i klasserommet

    Hele skolen jobber med OMSORG!

    Hei!

    Røråstoppen skole ligger i Re kommune i Vestfold og er en av skolene i RE som jobber med SMART oppvekst. Vi er heldige å ha en rektor som er engasjert og er god til å drive prosesser som gjør at man føler at man er med på å bestemme. I et samarbeid mellom elevrådet på skolen, skolens visjon og foreldre har skolen valgt å jobbe felles med Omsorg. I ca 2 mnd skal alle klassene jobbe på sin måte mot å få mer omsorg i klassen og skolen. Elevrådet har bestemt noen tiltak slik som; omsorgshemmelig venn og lage omsorgs tegninger som skal henges opp i fellesområdet. Før vi startet i klasserommet fikk vi tid til å prate sammen på små grupper på et møte og kom på mange ideer. Alle ideene ble skrevet ned og delt ut på et ark. Neste møte fikk vi utdelt en liste med forslag og fikk tid til å bestemme oss for “omsorgstiltak”.

    20170421_143540I min klasse har vi gjort dette:

    Aller først definerte vi hva omsorg er for oss. Jeg spurte spørsmålet: Hva tenker du at omsorg er? Elevene snakket sammen to og to og skrev ned noen forslag, deretter satte jeg to og to par sammen slik at det ble en liten gruppe. De sammenliknet forslagene og lagde en lengre liste. Så fikk de i oppgave å velge ut de to viktigste forslagene. Tilslutt spurte jeg en og en gruppe i plenum om å høre et forslag. Dette skrev jeg opp på tavlen. Jeg hørte opp svar helt til de ikke hadde mere. Jeg tok bilde av tavlen og lagde en “Dette er Omsorg for oss” plakat som jeg hang opp i klasserommet. Den ser slik ut:

    Neste steg for oss var å finne tiltak som vi skulle gjøre hver uke. Jeg hang opp en omsorgsplakat øverst i veikartet vårt. Så delte jeg opp veien i uker. Uke 19, 20, 21. Deretter spurte jeg spørsmålet til klassen: Hva kan vi gjøre for å få mer omsorg i klassen vår? Jeg er ute etter helt konkrete tiltak, små ting de kan gjøre hver dag mot hverandre, sammen eller aleine. Elevene snakket sammen to og to, og jeg skrev på tavlen. Da tavlen var full, snakket de sammen igjen om hvilke forslag som var en favoritt. Vi valgte en uke av gangen. Dette var det de valgte:

    20170522_13061120170522_13061620170522_130619

    20170522_130607

     

     

     

     

     

     

     

     

    Slik ser veikartet vårt ut nå. I uke 19 valgte de å lage en handshake de skulle gjøre hver morgen og etter skoleslutt. Jeg trakk to og to elever og de øvde på en håndhilsen sammen. De bestemte også at vi skulle ha noe vi kaller “love bomb”. Det foregår slik: En elev trekkes og setter seg på en stol foran hele klassen. Eleven skal ikke krysse armer eller bein, prøve å ha et åpent kroppspråk. Den som blir “bombet” skal også se på de som snakker til dem og “puste”komplimentet inn. Eleven som mottar får ikke lov til å si noe. Jeg setter klokken på 5 minutter og setter meg sammen med klassen. Klassen lager setninger som de forteller den forand. Vi har respekt for hverandre og bare venter på tur, rom til at vi kan si noe. Begynner noen samtidig, stopper vi opp og en av oss sier det og deretter den neste. Dette blir en god flyt som ikke blir avbrutt av håndsopprekning ol. Jeg lagde starten på noen setninger som sto på tavlen bak eleven. Setningene starter på:

    Jeg liker at…

    Jeg elsker at…

    Du er/har….

    Jeg er glad for…

    Du er god til…

    Jeg har en liste hvor jeg skriver opp de som har blitt “bombet” og vi har sommål å komme igjennom alle før skole slutt. Elevene elsker dette, og det er virkelig rørende å sitte å lytte til!

    I uke 20 ville de fortsette med dette og lage rollespill. De ble satt i grupper og måtte komme på hva de skulle rollespille helt selv. De kikket på definisjonsplakaten for inspirasjon. Tilslutt viste alle rollespillene sine. Vi brukte en lang økt på dette. 1,5 time.

    I uke 21 ville de fortsette med rollespill og love bomb. Og jeg førte på veikartet et ønske fra meg; skrive i Omsorgsprotokollen. Rektor har lagt en bok i allrommet der alle elevene på skolen kan skrive en historie om omsorg. I en time mens de jobbet, og under undervisning gikk en og en opp og skrev en historie.

    Dette har virkelig vært et fantastisk prosjekt. Jeg merker godt at veikartet gjør at vi klarer å holde tråen og ikke glemme fokuset. De siste ukene vil jeg i tillegg gi de en hemmelig venn, og vi tegner tegninger om hvordan omsorg ser ut. De skal henge i fellesrommet på skolen.

    Hilsen Eira