• Blogg,  følelser,  karakteregenskap,  SFO

    «SMART LEKSE» VED OPPSTART AV SFO!

    Før oppstart av nytt skoleår sender vi ut brev til nye SFO barn sammen med praktisk informasjon til foresatte. Sammen med velkomstbrevet sender vi også med en «SMART lekse» til foresatte som vi ønsker de skal gjennomføre sammen med sitt barn. Her får de i oppgave å gå på styrkejakt hos/sammen med barnet for å finne de gode historiene der barnet har gjort noe de er stolt av. I samarbeid med barnet velger de ut en hverdagslig historie og knytter dette opp til hvilke egenskaper som er i bruk. Historien og egenskapene noteres på arket og tas med til første SFO dag.

    I velkomstbrevet som sendes ut til alle nye barn står det hvem ansatt som vil møte barnet første dag på SFO. Dato og tidspunkt er i forkant avtalt med foresatte ut fra deres behov. Ved å vite når barnet kommer første dag kan vi på bakgrunn av verdisettet og kompasskursen vi ønsker å styre etter i SMART (Styrkefokus, Medvirkning, Anerkjennelse, Relasjoner og Trening), legge til rette for å møte barnet på en anerkjennende måte allerede fra han/hun kommer inn døra til SFO. Dette er mikroferdigheter som fører til oppadgående spiraler, og allerede her skapes grunnlaget for den gode relasjonen.

    På SFO har vi rigget oppstarten slik at den ansatte har tid til å ta imot nye barn og deres foresatte på en god måte. Vi har tid til den gode samtalen, og vi legger til rette for en god oppstart slik at det skapes nye relasjoner mellom barn – barn og barn – voksen. Når barnet kommer til SFO første dag samarbeider vi i garderoben for å finne barnets plass. Noen barn kan første bokstaven i navnet sitt, noen kan to bokstaver, mens andre kjenner igjen hele navnet. Uavhengig av hvor mange bokstaver de kjenner igjen, så er det stolte barn som opplever mestring ved å finne sitt navn og sin garderobeplass. Etter en liten omvisning i garderoben er vi også innom toalettet. Her øver vi på mot! De som ønsker det øver på å låse opp/igjen døra, andre øver på hva de kan si hvis de ikke vil låse. Kan de spørre en voksen om å være «dovakt»? Kan de spørre andre barn om hjelp til å passe på? osv.

    Når barnet føler seg klar går vi inn i SFO lokalet. Her møter barnet mange mennesker; både små og store. Noen barn kan oppdage mange kjente ansikter og synes det er fint å begynne i leken sammen med vennene sine, andre barn har behov for å være tett på foresatte. Her er det viktig å anerkjenne barnets behov og barna blir derfor i ulikt tempo klar for en liten oppstartsamtale.

    I oppstartsamtalen legger vi vekt på å fortsette med å skape grunnlaget for den gode relasjonen. I samtalen snakker vi blant annet om hva barnet har gledet seg til ved å begynne på SFO, om barnet har søsken eller andre kjente ved skolen, hva de liker best å gjøre (innelek/utelek), samt «SMART lekse» som de har gjennomført sammen med foresatte i løpet av sommeren. Lekse arket blir vist frem og vi opplever stolte barn som mer enn gjerne forteller sin historie og hvilke egenskaper som er brukt. Noen barn forteller historien helt på egenhånd, mens andre forteller den i samarbeid med sine foresatte. Noen barn har også skrevet historien sin på arket helt alene.

    Eksempel på SMART lekse:

                  OMSORG: «Jacob er flink til å vise omsorg for lillesøsteren sin. Hun er redd for hunder og i sommer var vi på besøk hos noen som hadde hund. Når hunden var på vei bort til søsteren tok Jacob ansvar: Kom hit lillesøster, jeg skal passe på deg! Han beskyttet henne og hun holdt godt rundt han!»                      

    Sammen med Jacob (og hans foresatte) forsker vi i historien; hvordan føltes det for deg å vise omsorg for lillesøsteren din? Hvordan tror du lillesøsteren din hadde det når du passet så godt på henne? Er det andre situasjoner hvor du viser omsorg? osv.

    Flere eksempler på SMART lekse:

    OMSORG: «Broren min er allergisk mot katter. Jeg har flyttet pus når han har spurt!”

    sammen en med pappa. Da var hun veldig modig og mamma/pappa var veldig stolte av alt hun fikk til!”

     MOT: «I sommer var vi på badeland. Stine tok av seg armringene sine i bassenget,                                                       og prøvde å svømme og dykke under vann

    SAMARBEID: «Nora viste samarbeid når hun hjalp til med å pusse opp lekestua. Hun vasket og ryddet, satte på plass og ordnet. Nora samarbeider med de fleste, er flink til å ta oppgaver, delegere og rose i ulike situasjoner.»

    KREATIVITET: «Kristian er veldig glad i og veldig flink til å tegne, samt skape fine ting. Han bruker kreativitet hver dag når han sitter og tegner, og når han finner opp ting. Dette er en fin egenskap som vi tenker han får mye bruk for på skolen.»

    De fleste barna har med seg leksearket første dag på SFO, men vi har også opplevd at arket ikke er med. Da har vi hatt et blankt lekseark liggende slik at vi sammen med barnet og deres foresatte kan finne en historie med en gang. På lik måte forsker vi i historien og knytter egenskaper til.

    På denne måten sikrer vi oss at alle nye barn blir møtt med et styrkefokus og at vi blir kjent med barnets styrker allerede fra første dag!

  • EQ,  følelser,  psykisk helse i klasserommet,  psykiskhelse,  S-styrkefokus,  SMART oppvekst,  SMART oppvekst 4,  Sosialt arbeid i klasserommet,  suksesshistorie,  Takknemlighet

    Ha det bra, Enhjørninger!

    Jeg sitter for tiden å skriver en liten tekst til hver elev jeg skal si ha det til i 7.trinn. Det er ingen enkel oppgave merker jeg. Jeg ler, tørker en tåre og smiler mens jeg skriver. Vi lærere har en fantastisk jobb. Tenk å få lov til å bli glad i så mange mennesker og være så mye sammen med dem hver dag, og så vondt det er å slippe tak i dem.

    Jeg har i 4 år jobbet med den samme klassen med et systematisk styrkefokus og psykisk helse hver eneste uke. 4 år har de hørt meg snakke om styrker, anerkjennelse, følelser, hatt medvirkning på alt som er mulig å få til, trekket ispinner, byttet plasser, snakket om positiv intensjon forståelse, ansvarliggjort dem, hatt høye krav med en støttende hånd i ryggen, lest fortellinger, hatt moralske dilemmaer, ordnet opp i krangler og uenigheter, snakket om at alle er viktig, alle har en stemme, alle skal frem, alle har styrker. Nå er de ferdige i 7.klasse og på vei videre ut i verden, der jeg ikke følger med. Jeg håper jeg har sådd noen frø i dem.

    Vi har grått, ledd og følt. Sammen, alltid sammen. Det startet kanskje som et lite eksperiment fra min side. Hva vil egentlig skje hvis jeg gjør dette HVER uke? Fort forsto jeg at jeg måtte utvikle mer. Begrep på følelser, metoder og inngangsporter som måtte lages. Jeg har fulgt det de har hatt behov for der de er. Det de har etterspurt har jeg utviklet metoder for. Det er mange eksperter som sier mye som er lurt, men ikke viser praktiske metoder for å gjennomføre det i full klasse. Det er også vanskelig å få støtte til å ta utdanning innenfor dette. Derfor har jeg gjort det på egen regning og utviklet metoder derifra, og jeg har skrevet ned alt sammen. Fra høsten av vil dette kanskje bli samlet i en ny praksis bok? Jeg krysser fingrene.

    Jeg har jobbet som lærer i 13 år nå, men jeg har aldri investert så mye i et kull som jeg har gjort denne gangen. Jeg er så stolt at jeg holdet på å sprekke. De er så utrolig dyktig faglig og jeg har aldri opplevd en så faglig sterk klasse. De har også mye empati for andre, verktøy til å forstå seg selv og ordne opp i konflikter. Livet er ikke lett, og jeg kan ikke si at jeg vet hvordan man kan leve dette livet uten å feile, få vondt, lide eller gråte. Vi feiler, men vi reiser oss igjen og prøver igjen. Det er ikke alltid like pent å forstå noe nytt om deg selv eller andre, men det er godt å oppleve at det kan ordne seg. Det å oppleve at det går bra er viktig. Det er faktisk vanlig å synes noe er vanskelig, men vi prøver igjen, sammen. Perfekt finnes ikke, eller er det det som er perfekt?

    Jeg har som en spøk fortalt dem at jeg tror på enhjørninger. For meg ligger det mye bak. Det er et symbol på at vi må ha døren åpen for muligheter. Kanskje er det vi sier til oss selv, ikke sannhet? Kanskje er noen av de tingene vi tror er sannhet, ikke sant i det hele tatt? Våg å tvile litt på de harde rammer vi må forholde oss til. Kanskje er det mye innenfor rammen vi faktisk kan gjøre? Det var ingen som sa at jeg måtte gjøre de tingene jeg har gjort i klasserommet. Det var en flamme i meg som brant, og jeg følte jeg ikke hadde noe valg. Da de rundt meg begynte å se resultatene begynte de å spørre, hva har du egentlig gjort i klassen din, Eira? Heldigvis har jeg hatt kolleger og en rektor med samme verdisystem som har opprettholdt verdisystemet vårt.

    Jeg begynte for ca. 2 år siden å bekymre meg litt for hvordan det skulle gå hvis de kommer i klasser på ungdomskolen som ikke lytter til dem, ikke har styrkefokus osv? Da begynte jeg å jobbe enda mer med deres integritet og mot. Håpet mitt er at de kan sette igang og få ringvirkninger rund seg. Jeg har tro på at det finnes dyktige folk videre i systemet de kommer til å møte. Hvis ikke har jeg “samskapt” en liten arme av Enhjørninger som jeg er sikker på kommer til å sette spor. Det har de i meg, og de siste ukene nå mot slutten er som å miste 39 barn. Jeg skal glede meg og sørge på samme tid.

    Samtidig ligger det glede og forventninger til neste kull jeg skal få. Jeg skal nemlig ned i 4.klasse igjen, men nå med nye samarbeidspartnere. Vil jeg få det til igjen? Vil det fungere enda en gang? Kanskje vil det være enda mer tilpasset, siden jeg nå vet sånn ca. hva som fungerte på denne gjengen. Eller vil det bare være akkurat den sammensetningen av mennesker som ble til det jeg ser nå? Tiden vil vise. Jeg er heldigvis forelsket i prosessene, og håpløshet og motgang er nøtter for meg å knekke og et fokus for meg å snu.

    Jeg gleder meg!

    Eira Susanne Iversen

    Lærer, forfatter og foredragsholder

  • følelser,  Sosialt arbeid i klasserommet,  Undervisningstips

    Følelser i klasserommet: REDD del 1

    Jeg har igjennom 4 år jobber systematisk med å ha et styrkeperspektiv, anerkjennende holding til følelser og gi elevene mine sosial- og emosjonell kompetanse. I denne sammenhengen har jeg sett hvordan behovet til barna har utviklet seg til å trenge mer forståelse rundt følelser. Siden jeg ikke har funnet noe opplegg jeg synes er godt nok og går i dybden nok, har jeg utviklet 15 spørsmål rundt 6 følelser: SINT, TRIST, REDD, GLEDE, KRAFTFULL og FREDFULL. Les gjerne om hvordan jeg jobbet med de følelsene i de andre bloggene jeg har skrevet.

    SINT: http://smartoppvekst.no/a-jobbe-med-folelsen-sint-del-1/

    GLEDE: http://smartoppvekst.no/veikart-mot-mer-glede/

    FREDFULL: http://smartoppvekst.no/vi-jobber-med-folelsen-fredfull/

    Klassen min går nå i 7.trinn og vi jobber for tiden med REDD. I starten av denne timen viste jeg to små youtube filmer. Den ene “Alfred og skyggen”, handler om at følelser har gode intensjoner, og prøver å hjelpe deg. Det hender de overbeskytter deg, slik som når en sint deg beskytter den triste deg. Den lager en forsvarsmur som gjør at du ikke får det du trenger. For når du er trist ønsker du kanskje å få trøst og omsorg, men det er det ikke så lett å gi til en som er agressiv eller sint. Den forteller om cover emotions på en veldg god og lett forståelig måte. Vi lager våre følelsesmassige reaksjoner og hvilke grunnfølelser som preger oss mest før vi er 7 år. Det betyr at har man opplevd noen traumatiske ting, eller mangel på noe, vil man være preget av dette. Også hvordan man reagerer på andre, og hvordan man reagerer inne i seg. Vi så filmen og snakket igjennom den. Det elevene synes var mest overaskende var at vi kan ha følelser som dekker over andre følelser. Du kan se filmen her:

    Når du vet hva du trenger kan du lettere få behovene dine dekket. Og det er akkurat derfor jeg ønsker å bevisstgjøre mine elever på sine følelser, andres følelser og hvordan alle kan få sine behov dekket. Denne filmen tar også opp noe som jeg er spesielt opptatt av; Følelser vil blir følt, da blir de mindre. Hvis man unngår alle de negative følelsene vil man lage mange hindringer for seg selv. Men hvis man tåler å føle, vet hva man skal gjøre og trenger fra andre, da kan det bli lettere å håndtere hverdagen og man blir resilient, eller robust som vi ofte kaller det. Jeg tenker at det handler om å gå igjennom det, ikke rundt, benekte eller skylde på andre. Etter denne filmen så vi en liten film til. Den er kanskje litt barnslig for 7.trinn, men den har noen gode poeng. De elevene synes var best med denne filmen var at den forklarer på en lett måte hvordan tankene våre kan skremme oss mer, og gjøre oss mer redd. Roald er redd for å gå på do, og det er ikke nødvendigvis en grunn til å være redd. Vi snakket vidre om at noen ganger reagerer kroppen som om det er en bjørn i rommet, selv om det ikke er en der. Da snakker ikke tankene våre om det vi trenger, men prøver å forsvare oss fra noe som ikke er der. Følelsen som er der er likevel like sterk som om det er sant. Da må vi ta kontroll og snakke med “grønne tanker”. Du kan se filmen her:

    Da jeg hadde vist de to filmene og vi hadde snakket og skrevet om de, ga jeg ut en lapp der alle begrepene om redd er. Den første oppgaven er å snakke om begrepene to og to eller på liten gruppe.

    1. Det finnes mange ord og nyanser i følelsen REDD. Snakk om ordene på følelsen. Se plakat. Når føler man disse følelsene?
    Begreper rundt følelsen redd.

    De var ganske kjent med alle ordene. Vi snakket en del om å føle seg underdanig. De hadde hørt om å føle seg mindreverdig, altså mindre verdt enn andre. De kunne se at alle ordene hadde noe med det å være redd å gjøre. Redd for å gjøre feil, redd for å ikke ha verdi, redd for å ikke væer god nok, redd for å ikke strekke til og klare å gjennomføre, redd for å ikke være en del av, redd for å ikke være likt eller at noen er glad i deg og at man er alene. Så gikk vi vidre med flere spørsmål:

    2. Hvordan ser du ut når du er redd?

    3. Hva føler du i kroppen når du er redd?

    Elevene tegnet seg selv i følelsesboken sin og førte på emosjonene inne i kroppen. Hvordan ser man ut på utsiden, og hvordan føles det inne i kroppen. Da vil jeg elevene skal beskrive med adjektiver og gjerne bruke sammenlikninger. Alle elevene kommer med forslag og jeg tegner et eksempel på tavlen også med alle forslagene. Så kan elevene plukke ut de tingene som stemmer med dem selv.

    En elev har tegnet seg selv redd.
    En annen elev sin bok

    Alle elevnene mine har egne bøker om følelser. Jeg jobber med følelsene ca. to ganger i måneden og tar 4-5 spørsmål av gangen. Jeg veksler mellom å tenke selv, snakke sammen to og to og på gruppe. Jeg skriver også alt det vi finner ut på tavla slik at alle kan få ideer til det de skal skrive om i sin egen bok. Jeg gleder meg til del 2 av følelsen REDD.

    Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er 14358640_10155064313655656_8870699834053820251_n-250x333.jpg

    Eira Susanne Iversen

    Lærer, forfatter, coach

    og SMART konsulent

  • følelser,  Takknemlighet

    Takknemlighetsdagbok

    Hei

    I desember skal jeg ha takknemlighetsdagbok i lekse i klassen. Desember for meg er tiden for ettertanke, hva har skjedd i året som har gått? Hva er jeg takknemlig for?

    Hva vi fokuserer på kan vi styre, men det trengs å trene på. Det å hjelpe elevene til å forstå og kjenne at de kan ha kontroll over hvilke følelser de har i kroppen er viktig for meg. Derfor har jeg med gjevne mellomrom takknemlighetsdagbok i lekse. Seligman skriver mye om at vi kan bytte fokus ved å styre hva vi tenker på. Tenker vi på de vi er glad i, ting vi elsker å gjøre, hva vi er takknemlig for, ja da fylles vi med de følelsene. Hjernen vår klarer ikke skille mellom minner, fantasi og det som skjer akkurat nå. Det er supert når vi vet at vi kan styre fokuset vårt, men vet vi ikke det, kan vi føle oss hjelpesløse i vårt negative tankespinn. Derfor er takknemlighetsdagbok

    en av de oppgavene jeg bruker for å vise dem akkurat dette. Den foregår slik:

    1. Hver elev skriver en liten historie om noe som har skjedd den dagen som de er takknemlige for.
    2. Deretter leser de for hverandre de historiene, eller man kan ta det høyt i klassen. Hvor mer man kan ta høyt i klassen av positive ting, hvor mer sprer det seg. For positive følelser smitter (Seligman, 2012).
    3. Vi planlegger å si til den personen at vi er takknemlige for akkurat det som skjedde, eller at de er i livet vårt.
    4. Vi forteller det til dem! Da vil vi ikke bare kjenne den positive følelsen selv, men skape den i andre også.

    I SMART planleggeren (Bugge-Hansen, Iversen 2017:86) er det flere sider hvor elevene kan fylle inn historier om takknemlighet i en hel uke. Det er en veldig hyggelig øvelse som setter stemningen og varer utover dagen.

    Hilsen Eira Susanne Iversen

    Lærer, forfatter, coach og

    SMART konsulent

     

  • følelser

    Å anerkjenne følelsene i samtalen

    Hei!

    Vi har i disse dager fått se den nye overordnet del i opplæringsplanen. Jeg kjenner det er mange punkter der som både engasjerer meg og utfordrer oss i skolen.

    Jeg var ferdig utdannet lærer i 2006 og var det første kullet med 4 år lærerudanning på Eik i Tønsberg. Vi hadde bare fag over 30 stp, noe som gjør meg kvalifisert for jobben min ifølge de nye kravene. Det betyr også at jeg ikke behøver å ta mer fag for å kunne undervise videre på skolen der jeg jobber. Men jeg har selv valgt å gjøre det. Selv om min interesse for psykisk helse ikke blir prioritert med støtte, og de studiepoengene jeg samler innenfor psykisk helse for barn, unge og voksne ikke står på listen over fag vi kan studere, ser jeg det som en av de viktigste tingene jeg har studert som lærer.

    For uten at barna har det trygt og godt i klasserommet og sammen, skjer det ikke mye læring. Er hodet fult av støy og mørke tanker, kroppen i brann og i skyggeland, hjelper det ikke hvor kunnskapsrik jeg er i KRLE. Jeg trenger andre verktøy, annen kunnskap fra et annet felt: Helse. Jeg vil vite mye om tanker, følelser og hvorfor hendelser skjer. Hvordan hjernen fungerer og hvordan jeg

    kan anerkjenne og hjelpe til med å utjevne forskjeller i samfunnet. Både emosjonellt og faglig må barna få mulighet til å få lik kompetanse slik de fungerer godt i samfunnet. Eller for å dra det litt lenger; nå drømmene sine, tåle å leve, tåle motgang, vite hva man skal gjøre når vanskelige ting oppstår, ha viljekraft og mot til å ta valg ut fra det de vil, ønsker og vil bidra med, oppleve glede og gode relasjoner.

    Den overordnet delen forteller:

    2. Prinsipper for læring, utvikling og danning

    Skolen har både et danningsoppdrag og et utdanningsoppdrag. De henger sammen og er gjensidig avhengig av hverandre. Prinsippene for arbeid med læring, utvikling og danning skal hjelpe skolene til å løse dette doble oppdraget.

    Grunnopplæringen er en viktig del av en livslang danningsprosess som har enkeltmenneskets frihet, selvstendighet, ansvarlighet og medmenneskelighet som mål.
    Opplæringen skal gi elevene et godt grunnlag for å forstå seg selv, andre og verden, og for å

    gjøre gode valg i livet. (…)

     

    2.1 Sosial læring og utvikling

    (…) Å kunne sette seg inn i hva andre tenker, føler og erfarer, er grunnlaget for empati og vennskap mellom elevene. (…)

     

    Noen familier er gode til å snakke om følelser og hva som foregår inne i en selv. Andre snakker mest om hva som skjer i samfunnet, andre om hva andre gjør. De fleste familier kanskje litt av alt. Min mor er psykiatrisk sykepleier og skrev mastergrad om å lytte til andres fortellinger og anerkjenne dem, da jeg var en melankolsk og sint 14 åring. Kanskje er det det som gjorde at jeg er ekstremt opptatt av å lytte og anerkjenne barn og andre mennesker. Alles perspektiver skal frem og jeg ønsker vi skal  prøve å forstå hverandre. Jeg så fort at dette er ikke noe alle forstår hvordan foregår, og systematisk som jeg er, har jeg de siste årene viet mye tid til å lage pedagogiske framgangsmåter av noe som kan være ganske komplisert. Så husk når jeg kommer med forenklet utgave, at vi prater med mennesker, og ikke maskiner. Derfor er hver sak og samtale forskjellig og trenger kanskje forskjellige ting.

    Her er en forenklet 1-2-3 måte å anerkjenne følelsene barn har i en samtale. Når barn kommer til meg å forteller noe som her skjedd er det ikke alltid de ønsker råd eller en løsning. De trenger at jeg ser dem, at jeg “godkjenner” følelsen de føler som normal. De trenger å kjenne at det er helt riktig å føle det de føler. Som vi sier i min klasse:

    Du kan ikke føle feil!

    Men du kan ha oppfattet situasjonen på en måte den ikke var ment som. Da bruker jeg PIF- positiv intensjon forståelse som jeg har skrevet en annen blogg om. Jeg jobber også med å hjelpe barna med å forstå hva som foregår når de opplever forskjellige emosjoner. Jeg skrevet blogg om et pedagogisk opplegg om sint, fredfull og glad.

     

    Samtale som anerkjenner følelsen:

    Jeg ser du gråter – beskriver kroppsspråk
    Er du lei deg? – sette ord på følelsen
    Kan du fortelle meg hva som har skjedd? – knytte situasjon sammen med følelsen.
    Hva tenkte du da det skjedde? – knytte sammen hva de tror på
    Jeg forstår godt du er lei deg nå, det ville jeg følt også hvis jeg opplevde det. – anerkjenne følelsen: du er normal.
    Hva trenger du nå? Se om de klarer å foreslå det de trenger. Hvis ikke:

    Vil du sitte på fanget/få en klem? – foreslå hva de trenger, sette ord på det de trenger.
    Tror du de mente det slik? Snakke om forskjellige løsninger/råd for å ordne opp, er det sant det du tenker skjedde?

    Hva kan vi gjøre nå? Snakke med de det gjelder, foreldre ol.

     

    Det er vondt for oss å se noen vi er glad i ha det vondt. Og ofte kan vi ønske at de går ut av følelsen før de har følt seg ferdig. Da kan barnet føle at de ikke kan føle det de føler, eller at det er galt. Vi kommer inn i en situasjon hvor vi egentlig sier (uten å si det med ord);

    Kan du slutte å være lei deg? Det er så slitsom for meg!

    Jeg pleier å tulle litt med akkurat det, fordi det er jo egentlig ikke det vi ønsker. Men for å være et empatisk menneske, må vi føle på og kunne sette oss inn i andres situasjon, og la de føle seg ferdig før vi går inn på løsninger. Noen ganger trengte de bare akkurat det. Bli anerkjent sine følelser. Og når jeg hører de jeg lytter til at de trekker pusten av lettelse, som om trykket av smerte slipper, kan jeg gå videre til å finne løsninger eller gi råd:

    1. Få høre hva som har skjedd.

    2. Gjenfortell historien – speile

    3. Du føler …..(sett inn navn på følelsen)

    4. Det forstår jeg godt er vondt/dumt/kjipt/trist for deg. (vent på pusten av lettelse)

    5. Dekke behov – løsninger osv

     

     

    Det er umulig å komme gjennom livet uten negative følelser. Livet er full av opp og nedturer. Men hva ville skjedd om alle viste hva vi skulle gjøre når vi har det vondt? Hva hvis vi er så robuste at vi tåler det, vet hva vi trenger og har viljekraft til å gjøre noe med det? Som jeg sier til mine elever:

    Ja, det er vanskelig. Kan du gjøre det likevel?

    Da er det bare begynne å øve da. Det gjør jeg hver eneste dag, for det trengs tålmodighet for å forandre handlingene våre.

    Hilsen

    Eira Susanne Iversen

    Lærer, forfatter, coach

    og SMART konsulent

     

  • Foreldresamarbeid,  følelser,  julekalender,  karakteregenskap,  psykiskhelse,  S-styrkefokus,  suksesshistorie

    PLANLEGGING AV ÅRETS JULEKALENDER I BARNEHAGEN – SMART FOKUS PÅ FORELDRESAMARBEID

    I Ramnes private barnehage er vi nå i full gang med å planlegge og klargjøre årets julekalender for avdelingen min i barnehagen. I år er dette Baglerne som består av 3-4-åringene. Siden fjorårets kalender var så vellykket ønsker vi å gjøre det med samme fokus, dvs. SMART fokus på foreldresamarbeid. Men i år ønsker vi en ny vri for å koble den sammen med årets prosjekt – de fire elementene. Her kommer en beskrivelse av fjorårets kalender som vi ønsker å ta utgangspunkt i:

    Julekalenderen for avdelingen min i fjor «Ridderne» som består av 4-5-åringer ble laget med et ønske om å ha en kalender hvor vi fokuserte på de gode handlingene som barna gjør i hverdagen. I tillegg ønsket vi å trekke inn foreldrene for å koble dem på vårt SMART-arbeid i større grad. Vi la derfor inn en bestilling hvor vi ba foreldrene skrive ned en historie hvor barnet deres hadde gjort en god handling. Vi var nøye på å få frem at de skulle gjøre det enkelt og at det ikke trengte være en lang avhandling, selvfølgelig litt utfra hva de selv ønsket. Så skulle de finne en eller flere egenskaper som de syns passet godt inn på barnet i denne historien. Hvis de ønsket kunne de også sende med et bilde. Vi satte en tidsfrist slik at vi skulle rekke å lage alt klart til den første kalendertrekkingen. Alle historiene ble så skrevet ut og limt opp på et «julete» ark med egenskaper og ev. bilder og lagt i en konvolutt med barnets navn på.

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    I rammeplan for barnehagen står det at «personalet skal utforske kreativ og skapende bruk av digitale verktøy sammen med barna.» Da digitale verktøy er noe dagens barn i stort sett er godt kjent med, men også for å vise andre måter å bruke det på, var dette noe vi også ønsket skulle være en del av kalenderen vår. Vi voksne satte i gang å ta bilder av forskjellige plasser i barnehagen. Disse bildene ble så koblet opp mot QR-koder som ble skrevet ut og rullet inn i kalenderen vår for så å kunne skannes med mobilen og på den måten finne ut hvor brevet var gjemt i barnehagen.

    Utfordringen ble så å passe på at den som ble trukket i kalenderen fikk sitt eget brev. Derfor måtte vi vite hvem som ble trukket i kalenderen, men det trengte jo ikke barna å vite.

    Første desember kom og vi var alle veldig spente på barnas reaksjon. Vi hadde valgt ut et barn som skulle være det første barnet. Rekkefølgen var ikke viktig i det hele tatt, men det var viktig at barnet var der denne dagen. Vi trakk barnets navn og barnet fikk hente rull nummer 1 på kalenderen. Vi hadde mobilen klar og fant fram QR-kodeskanneren. Barnet fikk holde mobilen og skanne koden. Der dukket det opp et bilde fra et sted i barnehagen som barnet skulle finne ut hvor det var. Barnet gikk dit sammen med den voksne og hentet konvolutten. Tilbake i samling åpnet barnet brevet sitt og vi leste historien høyt. Det var veldig gøy å se hvor stolt barnet var over å høre en historie hvor det hadde gjort noe bra og brukt noen gode egenskaper. Og ikke minst fordi historien kom hjemmefra. (Barna har blitt vant til at vi forteller disse historiene fra barnehagen, men å få det fra foreldrene var ekstra stas.) Vi snakket litt om historien og egenskapene barnet hadde brukt før vi satte den inn i barnets SMART-perm. Permene står alltid lett tilgjengelig i en hylle slik at barna kan finne dem fram og se i dem, både sine egne og andre sine.

    Gjennom å lage en kalender på denne måten fikk vi trukket inn flere viktige punkter fra rammeplan for barnehagen: bruk av digitale verktøy, foreldresamarbeid. Vi fikk også fremmet læring ved å støtte barnas refleksjoner rundt situasjonene som var beskrevet i historiene ved at vi snakket om det de hadde gjort og hvordan de brukte forskjellige egenskaper for å komme seg igjennom de gjengitte situasjonene fra historiene. Eksempler på spørsmål vi kunne reflektere over:

    • Hva kunne skjedd hvis du ikke hadde vært utholden på sykkelturen?
    • Hvordan kjentes det ut når du orket å sykle hele veien hjem igjen, selv om du ble sliten og kald?

    Planene for årets kalender er mer eller mindre klare og jeg håper at den vil bli enda litt bedre i år med tanke på at vi tok med oss noen erfaringer fra i fjor. Bl.a. det å sette historien rett inn i permen. I år ønsker vi la historiene bli hengende synlig på rommet vårt slik at alle ser dem hele tiden og når julen er over kan vi sette den inn i barnets perm hvor de så kan finne den sammen med sine andre historier.

    Husk å følge med for å få med dere årets julekalender!

    Lykke til med årets julekalender!

    Hilsen Eva Bonde

    SMART-konsulent

    Barne- og ungdomsarbeider

  • følelser,  PIF- positiv intensjon forståelse,  psykisk helse i klasserommet,  Ukategorisert

    PIF – Positiv Intensjon Forståelse

    Hei!

    Gjennom mitt arbeid med psykisk helse i klasserommet har jeg etterhvert utviklet mange metoder og begreper. En prosess som har vært svært nyttig har vært å jobbe med noe jeg har kalt Positiv Intensjon Forståelse.

    Jeg hører ofte frasene “snillt og slemt barn”. Jeg forstår hva man tenker det skal bety, men det er egentlig et forferdelig ordvalg. Ved å ha jobbet 12 år i skoleverket og et levd liv, vet jeg en del om merkelapper som blir satt på barn og voksne. Paul Moxnes kaller det flytangst når vi mennesker trenger å putte mennesker i bokser, lage systemer, regler og følge de. Vi lager disse sikre boksene for å føle oss trygge. Det er det samme som skjer når vi leter etter ansikter i et abstrakt maleri. Vi prøver febrilsk å finne mønster, systemer og sette merkelapper på slik at vi vet hvor vi har folk. Da føles det trygt. Jeg kan forstå at det kanskje er mer utygt for noen å tenke at mennesker kan være og gjøre både og. At det ikke er svart-hvitt, rett-galt eller slem-snill. For vi har lyst til å se på oss selv som gode mennesker. Men jeg tenker at vi kan såre andre mennesker uten at det vår intensjon. Vi kan gjøre noe ut fra en god intensjon, som får en negativ konsekvens for andre, uten at vi tenkte på det. Det gjør oss ikke til slemme mennesker.

     

    Jeg nekter å være med i merkelapp-klubben og vil heller leve i svevende undrende-land, der jeg etterstreber å finne ut den gode intensjonen til folk. For meg blir verden et bedre sted på den måten. Det gir meg håp at bak en negativ hendelse, ligger det en positiv intensjon som slo negativt ut. Fordi vi ikke er tankelesere eller fremtidsvitere, kan vi ikke alltid se at vi kommer til å såre noen. Vi kan ha tenkt det ville bli bra, så slår det helt feil ut. Det gleder meg stort når noen kommer til meg, sier de opplevde noe, og spør om det stemmer. Da viser de meg at de har en åpen dør for at det kanskje var noe annet enn ondskap som fikk meg til å gjøre akkurat det.

    For jeg har enda ikke møtt et ondsakpsfult barn, som med mening, planlegger det negative utfallet. Hvis de finnes, og det forteller mange meg at de gjør, så vil jeg heller være naiv frem til jeg ikke ser noen annen utvei. Noen kan oppleve at det føles godt å lage opprør, men likevel er den innerste intensjonen å føle seg bedre. Jeg hører også voksne kalle barn egoister. Da kjenner jeg at jeg reagerer med en gang. Man skal ta hensyn til seg selv, det er en god ting. Men også andre. Slik jeg ser det er de halveis, neste steg er å oppleve at andres glede kan gjøre deg godt. For gjør vi virkelig noe BARE for at det er godt for DEM? Eller gjør vi det fordi det er godt for oss å gjøre godt? Er det en gang mulig at det kan være en vinn-vinn situasjon? Dette er filosofiske spørsmål som fortsatt diskuteres. Det å jobbe med empati og forståelse for andres handlinger er viktig for å få til gode relasjoner. For å kunne tilpasse deg og det du gjør, må du slippe ditt eget perspektiv for et øyeblikk og gå inn i den andres.

    La meg gi deg et eksempel:

    Et barn, la oss kalle hun Frida, kommer inn og forteller at Hanne slo henne. I denne situasjonen høre Hanne slem ut, og Frida er det synd på. Vi setter oss på et rom og jeg begynner å spørre spørsmål for å komme ned til hva som skjedde først. Det er akedag og elevene har utviklet en lek hvor de henger etter hverandre etter et akebrett. På grunn av mye knall og fall, har det blitt en regel om å bare ha 4 stk. pr akebrett. Hanne spurte 3-4 ganger om hun kunne være med Frida, men hun sa nei hver gang fordi akebrettet var fult. Likevel var det en annen elev som fikk være med. Mest fordi han ikke spurte og bare hang seg på akebrettet. Dette tolket Hanne som om Frida ikke ville ha med henne, og hun ble såret, men reagerte med sinne og slo til Frida. Frida forsto ikke hvorfor, fordi hennes positive intensjon var å følge reglene som var satt. Hanne sin positive intensjon var at hun ville leke med Frida og bli venn med henne, fordi hun ser opp til henne og liker henne godt.

    For å komme ned til det som ligger under en negativ hendelse og vonde følelser bruker jeg “pil ned”- metoden, der man spør “Hva så?” eller: “Hva er dumt med det?”, for å komme ned til sakens kjerne. Det endte med at begge gråt, fordi de så hvordan de hadde såret hverandre, uten at det var det de egentlig ønsket. De klemte hverandre og det var ingen behov for unskyldninger for de forsto hverandres perspektiv fult og helt.

    Kenneth Gergen forklarer i sin bok om sosial konstuksjonisme, at det ikke er en sannhet, men flere. Akkurat som historien om de blinde menn og elefanten, vet vi ikke alene den hele og fulle sannhet. Det vet vi bare når vi snakker sammen og prøver å sette oss inn i hverandres perspektiv.
    Denne perspektiv tenkningen er noe jeg tidlig forklarer mine elever.Ved å påpeke at det du synes er helt vanlig, kan en annen synes er fulstendig unormalt. Men hvem har bestemt at noe har mer verdi enn noe annet? Ingen. Eller slik som Gergen sier: alle som er enige. Men det har ikke vært oppe i et styre eller blitt stemt over alltid, vi kopierer atferd for å passe inn. Det er dette som er de sosiale konstruksjonene vi lager oss. ER vi enige om noe, eller at alle gjør det, da er det sånn det skal være.

    Positiv intensjon forståelse handler om å finne den positive grunnen til at man gjør som man gjør. Hvis vi lager en sosial konstruksjon om at; her er det ikke slemme barn og alle sitt perspektiv har verdi, blir det lettere å forske i hva som har skjedd når det oppstår negeative hendelser. Barna blir rolige og tryggere når de tror på at jeg ikke er på jakt etter hvem sin skyld det var. Jeg er opptatt av å forstå og at de forstår. Da er det lettere å gjøre noe annet neste gang.

    La meg gi deg et til eksempel:

    Det er norsk time og jeg har gitt beskjed om at alle elevene skal hente norskbøkene sine i skuffen sin.
    I mitt klasserom, som i alle andres regner jeg med, blir det å komme først til skuffen en konkurranse. Skuffeseksjonen som elevene har bøker i er ekstremt lite effektivt system, og elevene blir stående i kø å vente til den foran er ferdig. Dette er et fødested for konflikter og denne dagen kom to gutter tilbake til klasserommet, gråtende. Den ene hadde slått den andre i bakhodet fikk jeg høre.

    Jeg kunne sagt:
    «Fy deg for å slå” og “si unnskyld” og fortsatt med undervisningen.
    Men jeg føler det blir liten læring av disse ordene og som ikke løser noe som helst. Isteden pleier jeg å forske i hva som hendte. Jeg var alene som lærer denne timen og hadde ikke mulighet for å ta guttene ut. Dessuten synes jeg det vil frarøve de andre elevene, som har sett hele situasjonen, mye læring. Det er alltid slik at elever holder med hverandre ut ifra hvordan de tror situasjonen oppsto. Jeg går inn i hvert perspektiv og lar de fortelle.

    -Fortell meg hva som skjedde, Henrik?
    -Roar slo meg, sier han.
    -Ja, sier jeg , det var ikke noe godt og det kan jeg godt forstå.
    -Fortell fra begynnelsen, hva skjedde? Gutten forteller at han sto i kø og følte han foran tok så lang tid. Han ba han bli ferdig fort, og da svarte gutten foran med å slenge en bok i hode på han.
    -Hvordan var det å vente i kø?, spør jeg.
    -Det var kjedelig, jeg tenkte på at jeg ble sein til timen og jeg følte han brukte lenger tid enn nødvendig, med mening. Jeg kjente stresset i magen, forteller han videre.
    Jeg spør alltid hvor følelsen sitter og ber de beskrive den slik at de utvikler begreper på følelsene sine og kan kjenne de igjen.

    -Det boblet i magen og hjertet dunket, fortalte han.

    Så det er kø og de i køen er utålmodige, hvordan opplever du det, Roar? spør jeg gutten som hadde stått først i køen.

    -De bak meg presset meg mot skuffen så jeg ikke klarte å åpne den. Jeg ble sint da de ikke hørte på meg da jeg sa jeg ikke klarte å åpne skuffen. Sinnet boblet i magen og jeg ble varm i ansiktet. Så da jeg fikk opp boken kastet jeg den bakover.

    -Det boblet i magen og hjertet dunket, fortalte han.

    -Så det er kø og de i køen er utålmodige, hvordan opplever du det, Roar? spør jeg gutten som hadde stått først i køen.

    -De bak meg presset meg mot skuffen så jeg ikke klarte å åpne den. Jeg ble redd for å klemme fingrene mine og jeg ble sint da de ikke hørte på meg da jeg sa jeg ikke klarte å åpne skuffen. Sinnet boblet i magen og jeg ble varm i ansiktet. Så da jeg fikk opp boken kastet jeg den bakover.

    Når begge parter har forklart hvordan de følte situasjonen og forstår hvorfor de har oppført seg slik de gjorde er det sjeldent behov for en unnskyldning, selv om de ofte utrykker det. Ingen av de ønsket at det skulle bli som det ble. Det var ingen planlagt ond handling som ble utført. Meningen og merkelappen de hadde puttet på situasjonen er borte og saken er forløst. På denne måten blir begge parters følelser og opplevelse av situasjonen anerkjent. Når vi forstår hvorfor (den andres perspektiv), forsvinner også behovet for en unnskyldning, selv om det ofte naturlig kommer.

     

    Jeg ønsker vi skal gå bort fra skyldfordeling til å prøve å forstå hverandre og hvorfor vi gjør som vi gjør. Hvis vi kan ha det så trygt sammen at vi kan vise våre sårbare sider, dele de, snakke om de, støtte hverandre og vise at vi setter pris på åpenheten mellom oss, blir også muligheten for å få en god relasjon bedre. Når det sårer meg at du har det vondt, og det gleder meg at du er glad- kan vi sammen skape den verden jeg tror vi alle drømmer om.

    Håpefull hilsen

    Eira Susanne Iversen

    Lærer, forfatter, coach

    og SMART konsulent

     

     

    Kilder:

    Coaching : hva – hvorfor – hvordan
    Gjerde, Susann, Bergen, Fagbokforl, 2010, 296 s., isbn: 9788245009699,

    Positiv angst i individ, gruppe og organisasjon : et organisasjonspsykologisk perspektiv
    Moxnes, Paul, Oslo, Universitetsforl, 2012, 302 s., isbn: 9788215019901,

    Ekte lykke : den nye positive psykologien
    Seligman, Martin E.P., Tangeraas, Thor Magnus, Oslo, Universitetsforl, 2009, 310 s., isbn: 9788215016184,

    En invitasjon til social konstruktion,

    Gergen, Kenneth, Mindscape 2.utg. 2012.

  • følelser,  psykisk helse i klasserommet,  psykiskhelse,  Sosialt arbeid i klasserommet,  Vennskap

    En prosess mot GODE VENNSKAP

    Hei!

    Det er spennende hvordan vi lærer. Jeg var på en forelesning hvor vi snakket om dybdelæreing som er en av de “nye” begrepene vi lærere skal få under huden. Ved gjevne mellomrom bytter man ord på ting, og vi skal inn i noe nytt. Heldigvis er “dybdelæring” gjennom å forstå begreper ikke noe nytt når man er lærer, men jeg forstår mer og mer viktigheten av det. SMART begrepene er nettopp slike begreper. Det hjelper til med dybdelæring av begrepene som er knyttet opp mot det å være menneske og ha gode relasjoner. Bare tenk etter hvor viktig det er å vite hva omsorg er, eller hjelpsomhet og respekt. Via begreper og forståelse av dem, kobler vi på følelsene og så kan vi øve på handlingene. Det er ikke så lett å vite hva som er gode relasjoner hvis man ikke har opplevd det, følt på det eller snakket om det.

     

    Det er desverre ikke slik at alle vet hvordan det  er å ha en virkelig god venn. Kanskje finner de seg i å bli behandlet dårlig, eller tror at et vennskap skal være vanskelig og at man skal regne med å bli såret eller gjort narr av. Derfor føler jeg at ved å definere hva en venn er, kan elevene lettere gjenkjenne og derfor velge de gode relasjonene i livene deres.

    I arbeidsboken til SMART oppvekst 4 har vi laget flere måter å drømme fremover på. Det er viktig å la seg drømme om hva man ønsker, på den måten vil vi automatisk fjerne stengsler, gjøre ting tydeligere, og gå mot det vi vil ha mer av i livet. For mellomtrinnet har vi delt opp drømmen innenfor flere tema slik som vennskap.

    På høyre side i boken står spørsmålene og venstre side kan fylles inn i et tre alt de kommer på i forhold til spørsmålene jeg stiller.

     

    På ungdomsskolen har klassemiljøet vært akkurat slik du håpet det skulle være. Her tør du å være deg selv
    med alle dine styrker og svakheter. Du har gode venner som du kan både le og gråte sammen med.
    a) Fortell hvordan et drømmeklassemiljø er for deg. Tenk relasjoner og hvordan dere har det sammen
    som venner. Hva håper du kommer til å skje resten av barneskolen og på ungdomsskolen?
    b) Hva håper du å fortelle om friminuttene? Hva gjør dere sammen? Hvordan ser drømmefriminuttet ut
    for deg?
    c) Hvilke gode egenskaper eller personlige styrker har du brukt mye av for å være en god venn? Hva
    håper du å fortelle (se gjerne gjennom SMART egenskapene og velg deg ut tre til fem)?
    Disse egenskapene skrives i røttene på treet neste side.
    d) På hvilken måte opplever du at vennene er en støtte for deg? Hva håper du å fortelle om?
    Hvilke styrker og gode egenskaper har de som du setter stor pris på?
    e) På hvilken måte er du en støtte for andre? Hva håper du å fortelle om?
    f) Nå skal du fantasere. Fortell om en spesielt viktig episode/hendelse som har hatt stor
    betydning for deg og ditt forhold til de andre i klassen. Det kan være en vanskelig situasjon for
    deg som har løst seg på en meget god måte eller noe helt annet. Hva ønsker du kommer til å skje?

    Elevene fylte ut sin side i arbeidsboken selv individuelt imens jeg stilte spørsmålene. Deretter samlet jeg alt i plenum på tavlen, og så skrev inn på pc og limte inn på en gul plakat. Nå har vi definert hva et godt vennskap er for oss og neste steg blir å gjøre noe for å oppnå det igjennom et veikart.

    ET GODT VENNSKAP

    Stole på hverandre
    Ha det hyggelig sammen
    Ha det morsomt sammen
    Finne på ting sammen
    Stille opp for hverandre
    Møtes ofte
    Hjelpe hverandre
    Dra på ferier sammen
    Trygghet – Være trygg
    Kunne være seg selv
    Samarbeider
    Humor
    Omsorg
    Respekt for hverandre
    Å kunne snakke sammen om forskjellige ting
    At man drar hverandre inn i praten
    Man vil det beste for hverandre
    Være der når det gjelder
    Tørre å gråte
    Snakke om vanskelige ting
    Snakke om positive ting
    Troverdig
    Tørre å prate om følelser
    Inkludere
    Gi gaver
    Ikke være redd for at hemmeligheter blir spredd
    Ikke klage og være sure

     

    Vi har laget slike oppgaver i forhold til disse temaene:

    VENNSKAP

    SKOLEFAG
    FRITID
    SELVFØLELSE
    DRØMMEBOLIGEN
    DRØMMEJOBBEN

    DRØMMEUTDANNINGA
    FRITIDSINTERESSER FYLT
    MED GLEDE OG ENERGI

     

    Det jeg opplever ved å jobbe på denne måten er at vi kommer dypere inn i hva et vennskap er. Ungene får bredere forståelse og jeg merker at de også kan sette ord på hva de vil ha i et vennskap. Ofte er det det at to unger ser på vennskap forskjellig som gjør at det blir krangler. En ønsker å være med hjem to ganger i mnd, eller finne på ting i helgene, imens den andre tenker at å møtes på skolen er nok. Disse forventingene er det som må snakkes om. En ønsker å kunne fortelle om vanskelige ting og bli møtt på en anerkjennede måte slik som; Å det skjønner jeg er vondt for deg. Mens en annen ønsker råd på hvordan man kommer seg ut av det. En tredje vil kanskje ikke snakke om slikt i det hele tatt og ønsker heller å le og spille spill via nett. Ved å snakke om og utrykke disse behovene blir det lettere å bli gode venner med de du passer sammen med og gir deg det du trenger og du kan gi dem det de trenger.

    Jeg gleder meg til å jobbe litt videre med dette fremover.

    Lykke til!

    Hilsen Eira S. Iversen

    Lærer, forfatter, coach og

    SMART konsulent.

     

     

  • følelser,  Fredfull

    Vi jobber med følelsen FREDFULL del 1

    Å jobbe med FREDFULL i klasserommet del 1

    Jeg er lærer på 7.trinn i år og jobber videre med å utvikle gode spørsmål for å utvikle deres begreper og forståelse av følelser. I 6.klasse har jeg gått igjennom to andre følelser, 15 spørsmål om SINT og GLEDE. Elevene lager en bok samtidig hvor de tegner og svarer på spørsmål rundt hvordan de reagerer på følelelsen, når den oppstår, hvorfor og hva de trenger fra seg selv og andre. Jeg har opplevd at elevene får større forståelse rundt hva som skjer, og derfor er det lettere for dem å handle anderledes når det oppstår konflikter eller missforståelser. En liten praksis historie: En annen lærer kommer til meg og forteller om en konflikt på fotballbanen. Han lo godt av forundring da den ene gutten som ofte slet med sitt eget sinne, holdt rundt en annen og fortalte de som var sint på han:

    “Henrik trenger ikke det når han er sint, han trenger at dere lar han være litt så han får roet seg ned!”

    Jeg kjenner jeg blir så stolt når ungene forstår hverandre og forsvarer hverandres behov på den måten. En gutt som ikke har alle ordene, kan da få hjelp av en som lettere klarer å forklare hva som skjer og hva han trenger. Er det ikke slik vi vil det skal være alle sammen? At vi tar hensyn til andre, oss selv og at andre gjør det samme. Det er ikke alltid det er så lett å forstå hva våre handlinger gjør mot andre, da er det godt å stole på at de sier ifra hvis vi har missforstått eller ikke sett noe.

    I år skal jeg utvikle ferdig spørsmålene til de andre følelsene: Fredfull, Kraftfull, Trist og Redd. Jeg har begynt med Fredfull. Følelsen fredfull – peacefull, på engelsk, er perfekt å jobbe med i kombinasjon med KRLE faget og Buddhismen. Aller først hadde jeg snakket om Buddhismen og de visste godt at meditasjon er viktig i Buddhismen. Jeg fant en meditasjon på youtube for unger, og alle elevene la seg ned på gulvet med en pute under hodet. Jeg la fort merke til at de ble utrygge i en slik situasjon, det kan følers rart å lukke øynene med så mange i samme rom. Hva hvis du er den eneste som har øynene lukket og tar dette seriøst? Derfor ble det viktig for meg å fortelle at alle her var trygge og at alle lå rolig. Noen måtte sjekke de første fem minuttene likevel, og to-tre latterutbrudd var også en del av meditasjonsrundene, men så roet det seg. Meditasjonen var på ca. 12 minutter og var en guidet meditasjon som ba de følge med på sin egen pust og kropp. Jeg kjente at etter 5 min, ble det en nesten magisk ro i klassen.

    Mitt mål med dette var at de skulle kjenne på denne følelsen vi skulle inn i. Jeg hadde enda ikke fortalt hvem følelse vi skulle jobbe med. Så første av tre spørsmål fra min side var:

    1. Hva heter de følelsene du opplevde nå?

    De kom med forslag som berolighet (noe som ikke er et ord) ro, stille, avslappet, men ingen valgte fredfull. Det slo meg igjen hvor får begreper vi har på slike type følelser. Da tok jeg frem plakaten med alle ordene på følelsene, og leste de opp merket jeg de slukte dem og ble fort klar over at de hadde opplevd å være fredfull. Vi snakket om de andre ordene som ligger litt i nærheten av den følelselsen. Spesielt de ordene som de ikke hadde hørt før. Det er foreksempel vanskelig å tørre å fortelle om sine refleksjoner og respondere uten å ha en trygghet i klasserommet og en rolig følelse inne i seg.

    Vi gikk så inn i hvordan det føltes inne i kroppen.

    2. Hva føler du i kroppen når de er fredfull?
    a. Rolig pust
    b. Lange drag med pust
    c. Lungene fylles med luft
    d. Svimmel
    e. Kjenner pulsen og hjertet som slår
    f. Kjenner glede, takknemlighet
    g. Føles som om jeg er alene, inne i meg selv

    h. Prikker i kroppen

    3. Hvordan ser du ut når du er fredfull?
    a. Åpen munn
    b. Øyne lukket
    c. Rolig smil
    d. Kan se litt dø ut
    e. Helt stille
    f. Puster med magen- magen går opp og ned

    Deretter tegnet ungene hvordan de så ut og fylte inn hva de følte og hva som skjedde. De limte også inn begrepene nederst på siden. I etterkant ser jeg de nå har en bredere forståelse av hva følelsen er og hvordan de kan skape den. Det å knytte den opp mot Buddhismen føler jeg også er passende for å forstå religionen.

    Elevene responderte veldig positivt på å føle på denne følelsen. De etterspurte med en gang neste meditasjon og hvor de kunne finne flere. Jeg snakket også om det positive helse årsakene til å meditere, og roe ned i den ellers så hektiske hverdagen. Elevene på vår skole er godt vandt med å ha melt hver dag på skolen, rolig musikk og krysse armer og bein, så dette var bare å dra det litt lenger.

     

    Dette var 3 av 15 spørsmål. Jeg gleder meg til neste gang, hvor vi skal finne flere steder vi kan føler denne rolige behagelige følelsen. Det er jo slik at de positive følelsene blir lett å overse, selv om det kanskje er noen av de beste følelsene å oppleve. Og hvordan kan vi egentlig få mer av noe vi ikke har sett og følt eksisterer?

     

    Hilsen Eira Susanne Iversen

    Lærer, coach, forfatter og

    SMART konsulent.

  • Drømmeklassen,  følelser,  Glisebok,  psykiskhelse

    Å legge en plan for SMART arbeidet

    Plakat i klasserommet med barnas styrker.

    Hei!

    I år skal jeg ha 7.klasse! Det er rart å tenke på at det har gått 3 år, og jeg skal inn i det siste året med klassen min. Det er mange av dere som leser disse bloggene som har fulgt klassen min hele veien, og det finnes 35 blogger om hva jeg har gjort i klassen. Når jeg, som nå, er i slutten av sommerferien, kommer det mange tanker om hva jeg har lyst å gjøre i år. For jeg kan ikke gjøre det samme hele tiden. Og det skjer en utvikling hos ungene som gjør at jeg hele tiden utvikler nye ting. Jeg følger deres behov og lager opplegg ut i fra det. For meg er det utrolig viktig å ha tid til dette arbeidet. Men mange av oss lærere tenker kanskje mye på at det ikke er en time som er satt av til psykisk helse, eller klassemiljø på timeplanen. Staten Norge har ikke satt av en time til dette viktige arbeidet, men likevel så har de sendt oss en del krav som gjør at det forventes at vi jobber med barnas psykiske helse. Den generelle delen i kunskapsløftet er full av det, det samme forventer paragrafer som 9a osv.

     

    Jeg har vært eneste år samlet de små restene jeg har fra andre timer til siste time fredag. Et år var det 30 min. norsk og 30 min. KRLE, et annet år var det 30 min. norsk og 30 min. naturfag. I år blir det en samling av norsk, krle, samfunnsfag og naturfag. Det er det samme hva det er, fordi nytten av å jobbe på denne måten gir resultater i ALLE fag. Ja, alle fag. For det vi utvikler mest er refleksjonsevnen til barna. De blir kreative tenkere, som har meninger, STOR empati for andre, bedre selvbildet og god til å ha relasjoner med andre. For en fantastisk klasse hører jeg ofte. OG ja det er de. Men det er ikke slik at vi ikke har problemer, utfordringer, dårlig dager eller dårlig selvfølelse, dårlige grenser, vanskeligheter med å sette grenser, vanskeligheter med å forstå andre eller har krangler. Vi er mennesker som alle andre, det som kanskje er anderledes i klassen min er at vi vet hva vi skal gjøre og vi er ikke redd for å forske oss frem til noe som fungerer! Ungene forstår at de trenger hjelp til å forstå og kommer å ber om det.

    “Eira, nå tror jeg mange ikke er enige i reglene, for vi krangler mye i denne leken”, kommer de og sier til meg. Så blir vi enig i reglene og leken går fint etter det. De tar ansvar og vet når de trenger veiledning.

    Så er det jo morsomt at når man har dreisen på en ting, så dukker det opp noe annet. I år skal jeg gjøre ferdig alle spørsmålene i forhold til følelser. Jeg har laget 15 spørsmål til refleksjon til 6 forskjellige følelser. Sint, redd og trist. Glede, fredfull og kraftfull. Jeg er ferdig med å gjennomføre sint og glede. Hver følelse har også øvelser knyttet til dem. Jeg håper at dette pedagodiske opplegget kan bli enkelt for andre lærere å ta i bruk i klassen som forebygging for god psykisk helse og godt klassemiljø. Kanskje kommer det også et kurs i dette etterhvert!

    Jeg har også en drøm om å skrive meg igjennom hele skoleforløpet til dette kullet. Altså skrive ned alt jeg har gjort, og refleksjonene rundt hva som skjer. Kanskje er det noe som blir utgitt og? Jeg har en følelse av at noen lærere trenger å se at ting fungerer før de ønsker å prøve selv. Jeg ser et mønster i hva som skjer og hva som er lurt å gjøre først og hva som kan oppstå. I hverfall slik det har vært i min klasse.

    Dette er hva jeg tenker å gjennomføre i 7.klasse, år 4 med SMART: (Husk at jeg har holdt på i 10 år med dette, så ingen forventing om at du skal gjøre alt dette første gang)

    • Uke 1 og 2 skal jeg gå igjennom fase 1-3 i Drømmeklassen
    • Lese en fortelling fra SMART oppvekst 4 annenhver uke.
    • Moralsk dilemma diskusjon annenhver uke.
    • Gjennom året jobbe meg igjennom 4 følelser.
    • Fredfull skal gjennomgåes samtidig med Buddhismen
    • Kraftfull samtidig med filosofi, humanisme, livsyn.
    • Jobbe med veikart: ca 2 i halvåret. 4-5 uker av gangen. Vi plukker tema fra drømmetreet.
    • Arbeidsboken i SMART vil jeg jobbe med i norsk timene.
    • Glisebok hver fredag, fra venner, familie og lærere.

    Siden smart oppvekst bøkene er fortellinger er det helt supert å bruke de som høytlesning med refleksjon i norsktimene. Det vil ta ca 20 minutter og jeg har god tid til noe annet og. Men det sier seg selv at jeg kommer til å velge bort tekster fra norskboken og ikke være så bokavhengi.

     

    Hvis du er en som ønsker å starte med SMART oppvekst nå, ville jeg gjort to ting: fortellinger og Glisebok.  Jeg ville satt det opp slik ca:

    Uke 1:

    • Gjennomgå styrkene fortellingen vil handle om
    • Les en fortelling fra boka, still spørsmål til fra en styrke.
    • Glisebok

    Uke 2:

    • Gjennomgå styrkene fortellingen vil handle om
    • Repeter hva fortellingen handlet om, still spørsmålene fra den 2. styrken
    • Moralsk dilemma som hører til fortellingen
    • Glisebok

    Dette ville jeg gjort lenge før jeg tok en vurdering om å gjennomføre noe mer. Det er viktig å ikke gjøre for mye, men heller få gjennomført noe systematisk. Det er det som blir gjort over tid, altså 3 mnd-6mnd, som gir resultater. Jeg ville heller valgt 1 ting og holdt meg der enn å ikke få til å gå i dybden. Husk at vi og må Trene og bruke Mot 🙂

    Lykke til!

    Eira S. Iversen

    Lærer, forfatter, coach og

    SMART konsulent.