• EQ,  følelser,  psykisk helse i klasserommet,  psykiskhelse,  S-styrkefokus,  SMART oppvekst,  SMART oppvekst 4,  Sosialt arbeid i klasserommet,  suksesshistorie,  Takknemlighet

    Ha det bra, Enhjørninger!

    Jeg sitter for tiden å skriver en liten tekst til hver elev jeg skal si ha det til i 7.trinn. Det er ingen enkel oppgave merker jeg. Jeg ler, tørker en tåre og smiler mens jeg skriver. Vi lærere har en fantastisk jobb. Tenk å få lov til å bli glad i så mange mennesker og være så mye sammen med dem hver dag, og så vondt det er å slippe tak i dem.

    Jeg har i 4 år jobbet med den samme klassen med et systematisk styrkefokus og psykisk helse hver eneste uke. 4 år har de hørt meg snakke om styrker, anerkjennelse, følelser, hatt medvirkning på alt som er mulig å få til, trekket ispinner, byttet plasser, snakket om positiv intensjon forståelse, ansvarliggjort dem, hatt høye krav med en støttende hånd i ryggen, lest fortellinger, hatt moralske dilemmaer, ordnet opp i krangler og uenigheter, snakket om at alle er viktig, alle har en stemme, alle skal frem, alle har styrker. Nå er de ferdige i 7.klasse og på vei videre ut i verden, der jeg ikke følger med. Jeg håper jeg har sådd noen frø i dem.

    Vi har grått, ledd og følt. Sammen, alltid sammen. Det startet kanskje som et lite eksperiment fra min side. Hva vil egentlig skje hvis jeg gjør dette HVER uke? Fort forsto jeg at jeg måtte utvikle mer. Begrep på følelser, metoder og inngangsporter som måtte lages. Jeg har fulgt det de har hatt behov for der de er. Det de har etterspurt har jeg utviklet metoder for. Det er mange eksperter som sier mye som er lurt, men ikke viser praktiske metoder for å gjennomføre det i full klasse. Det er også vanskelig å få støtte til å ta utdanning innenfor dette. Derfor har jeg gjort det på egen regning og utviklet metoder derifra, og jeg har skrevet ned alt sammen. Fra høsten av vil dette kanskje bli samlet i en ny praksis bok? Jeg krysser fingrene.

    Jeg har jobbet som lærer i 13 år nå, men jeg har aldri investert så mye i et kull som jeg har gjort denne gangen. Jeg er så stolt at jeg holdet på å sprekke. De er så utrolig dyktig faglig og jeg har aldri opplevd en så faglig sterk klasse. De har også mye empati for andre, verktøy til å forstå seg selv og ordne opp i konflikter. Livet er ikke lett, og jeg kan ikke si at jeg vet hvordan man kan leve dette livet uten å feile, få vondt, lide eller gråte. Vi feiler, men vi reiser oss igjen og prøver igjen. Det er ikke alltid like pent å forstå noe nytt om deg selv eller andre, men det er godt å oppleve at det kan ordne seg. Det å oppleve at det går bra er viktig. Det er faktisk vanlig å synes noe er vanskelig, men vi prøver igjen, sammen. Perfekt finnes ikke, eller er det det som er perfekt?

    Jeg har som en spøk fortalt dem at jeg tror på enhjørninger. For meg ligger det mye bak. Det er et symbol på at vi må ha døren åpen for muligheter. Kanskje er det vi sier til oss selv, ikke sannhet? Kanskje er noen av de tingene vi tror er sannhet, ikke sant i det hele tatt? Våg å tvile litt på de harde rammer vi må forholde oss til. Kanskje er det mye innenfor rammen vi faktisk kan gjøre? Det var ingen som sa at jeg måtte gjøre de tingene jeg har gjort i klasserommet. Det var en flamme i meg som brant, og jeg følte jeg ikke hadde noe valg. Da de rundt meg begynte å se resultatene begynte de å spørre, hva har du egentlig gjort i klassen din, Eira? Heldigvis har jeg hatt kolleger og en rektor med samme verdisystem som har opprettholdt verdisystemet vårt.

    Jeg begynte for ca. 2 år siden å bekymre meg litt for hvordan det skulle gå hvis de kommer i klasser på ungdomskolen som ikke lytter til dem, ikke har styrkefokus osv? Da begynte jeg å jobbe enda mer med deres integritet og mot. Håpet mitt er at de kan sette igang og få ringvirkninger rund seg. Jeg har tro på at det finnes dyktige folk videre i systemet de kommer til å møte. Hvis ikke har jeg “samskapt” en liten arme av Enhjørninger som jeg er sikker på kommer til å sette spor. Det har de i meg, og de siste ukene nå mot slutten er som å miste 39 barn. Jeg skal glede meg og sørge på samme tid.

    Samtidig ligger det glede og forventninger til neste kull jeg skal få. Jeg skal nemlig ned i 4.klasse igjen, men nå med nye samarbeidspartnere. Vil jeg få det til igjen? Vil det fungere enda en gang? Kanskje vil det være enda mer tilpasset, siden jeg nå vet sånn ca. hva som fungerte på denne gjengen. Eller vil det bare være akkurat den sammensetningen av mennesker som ble til det jeg ser nå? Tiden vil vise. Jeg er heldigvis forelsket i prosessene, og håpløshet og motgang er nøtter for meg å knekke og et fokus for meg å snu.

    Jeg gleder meg!

    Eira Susanne Iversen

    Lærer, forfatter og foredragsholder

  • EQ,  følelser,  Veikart

    Veikart mot mer GLEDE

    Hei!

    Jeg har for tiden jobbet med 6.klasse og følelsen glede. Vi har reflektert rundt 15 spørsmål innenfor temaet. Det kan du lese om her. Glede del 1, Gelde del 2, Glede del 3.

    Nå har vi snakket om perspektiver, det som er inne i oss, det som andre gjør, det vi gjør og hva vi gjør når andre er glade osv. Men for å få til en større forståelse av hva glede er for oss og at vi kan gjøre noe aktivt for å få mer av det ønsket jeg å jobbe med veikart mot Å glede andre. Vi liker å gjøre følelsene om til verb, slik som sinting; Det er når du aktivt går inn for å gjøre noen sint. (Ofte brukt iforhold til søsken, sier klassen min). Gleding er blitt et begrep og vi måtte finne ut hva det var for oss! Jeg bruker IRP og å skrive på post-it lapper for å definere hva det er for oss. Jeg er på jakt etter helt konkrete handlinger, ikke utopier eller fine ord. Praktiske handlinger vi kan øve på. For å utvide litt, skriver jeg også på tavlen noen perspektiver; venner, foreldre, besteforeldre, ukente ol. Dette var det de kom frem til:

    Få andre til å le20180323_080648
    Tulle med søsken
    Si du er glad i dem
    Si komplementer
    Si hei og smile
    Si takk og være takknemlig
    Gjøre ting sammen
    Snakke om noe de liker å snakke om
    Å være glad! Glede smitter.
    Være med dyr
    Gi en klem
    Å si hei til noen du ikke kjenner
    Bli kjent med noen du ikke kjenner så godt
    Dele
    Lage god mat til noen
    Respektere dem
    Leke med andre
    Være snill
    Lytte til andre, Snakke med andre
    Holde på hemmeligheter
    Hjelpe andre
    Gi gaver
    Vise at man bryr seg
    Lære andre noe nytt
    Inkludere andre
    Gjøre noe for andre
    Dekke på, gå ut med søpla, ta ut av oppvaskmaskinen.
    Rydde, Oppføre seg pent

    1,2,3 oppskrift:

    1. Hva kan du gjøre for å glede andre? Praktiske handlinger. IRP skriv på lapper. Perspektiver:Besteforeldre, foreldre, søsken, venner, klassen, lærere, ukjente
    2. Gruppene lager temabunker. to og to grupper, så klassen.
    3. Lærer skriver ut plakat med konkrete forslag til veikartet.

     

    Som en del av praktiske oppgaver mot et ønsket mål, har elevene også jobbet med takknemlighetsdagbok,  som hjemmelekse. Hver dag skrev de en ting de er takknemlige for. Dette hjelper de med å holde fokus på det gode de har i livet.

    20180323_080631Vi stemte over forslag vi kom med for å velge ukens fokus. I uke 11 valgte vi å si hei til alle vi møtte. Til ukjente også. I uke 12 valgte de å fortelle vitser til hverandre. Den uken hadde vi det å finne vitser på ukeplanen og siste time fredag fortalte vi alle vitsene vi husket og skrev de ned i “klassens vitsebok”. De ønsket også at vennegrupper skulle lages og være ut året. Dette ble laget og startet i uke 14.

    På denne måten vil vi holde fokuset opp på følelsesen vi vil ha mer av, og vi GJØR noe for å få mer av den. Vi gjør noe mot andre, mot oss selv og sammen. Det er disse små dryppene av bevissthet jeg merker er det som er virkingsfult. Og det må skje over noe tid. SMART oppvekst er ikke en quick fix, altså noe som kurerer noe på et sekund. Det må øves på, snakkes om og velge ut nye ting å øve på underveis.

    Jeg som lærer er mer en prosessleder som styrer skuta, mot deres destinasjon. Man alle bidrar og de gjør jobben selv. Etter et slik veikart er gjennomført pleier jeg å ha en pause fra det. Det er viktig å ikke bli lei metodene og det er derfor jeg ikke gjør det lenger enn 4-5 uker. Etter det finner vi på noe annet.

     

    Hilsen Eira S. Iversen

  • EQ,  følelser,  psykiskhelse

    Vi jobber med GLEDE del 2

    Hei!

    Jeg jobber på 6.trinn og for tiden jobber jeg med følelsen glede. Jeg har også jobbet med å forstå følelsen sint. Det kan du lese mer om i bloggene om sint: Del 1, del 2 og del 3. Jeg har skrevet om de første 5 spørsmålene om Glede, og nå skal jeg ta for meg 4 spørsmål til. De handler om å definere hvordan man ser ut når man er glad, føler i korppen, hva man gjør og hvordan de kan gjøre seg selv glad.

    glede

    Klassen jeg er kontaktlærer for har jobbet tett med styrker i 3 år og det er et trygt og godt miljø for refleksjon og samarbeid. Jeg opplever klassen som tenkenede og ærlig i sine refleksjoner. Jeg bruker mye IRP for at elevene skal få tenke selv, snakke litt sammen og så fortelle hva de snakket om. De har også en egen bok der de svarer på spørsmålene om følelser og tegner seg selv.

    6. Hvordan ser du ut når du er glad?

    20180201_141445Elevene var ivrige i å svare og de de fortalte var:

    • smil
    • smilende øyne
    • blomstrer
    • hjertet punper
    • føler meg lett
    • sommerfugler i magen
    • yess, sier jeg
    • mye energi
    • varm, rødmer.
    • skriker litt.

    Det er en forskjell på hvordan man ser ut, og kan se på andre at man er glad; smil, hopper ol. Og det man føler inne i kroppen. Jeg er opptatt av at man skal føle inn i kroppen for å kunne gjenkjenne sin egen glede, da kan man ikke løpe å se seg i speilet på hvordan man ser ut. Da er jeg på jakt etter adjektiver og sammenlikninger. I den ene klassen gjorde jeg disse to samlet, men på dan andre siden lagde jeg en tydelig inndeling. Dette synes jeg skapte mest bevissthet og ungene forsto forskjellen mellom inne i kroppen og hva andre ser.

    20180205_124831

    7.Hva føler du i kroppen når du er glad?

    Ord de brukte da var: sommerfugler i magen, eksplosjoner, føler meg lett, hjertet som dunker, lys i magen, svimmel i hodet osv. Hvis de synes det er vanskelig kan man be de lukke øynene å tenke på en gang hvor de ble veldig glad. La de gå igjennom hele situasjonen som skjedde steg for steg slik at de fremkaller følelsen igjen. Dette understreker også et poeng: Tankene våre får frem følelser i kroppen vår. Og tankene kan vi styre! Hva betyr egentlig det for livet vårt?

    8.Hva gjør du ofte når du er glad?

    Her er jeg interessert i handlinger kroppen gjør, slik som hopper og løper. Men også om de har et handlingsmønster i glade situasjoner. Ringer de noen, må de fortelle det? Løpe en tur? ol.

    Disse tre spørsmålenen definerer forskjellen mellom hvordan man ser ut, føles inni kroppen og hva man gjør når man er glad. Ved å bli bevisst dette, er det lettere å gjenskape det! Og da kommer et veldig viktig spørsmål:

    9.Hvordan kan du gjøre deg selv glad?

    Det er ikke andres ansvar å få deg glad eller svitsje ditt humør, snakket jeg om. Man kan selvfølgelig få hjelp og fortelle om hva man trenger, men ansvaret er ditt forteller jeg klassen. Jeg understereker også at det er nødvendig og riktig å føle alle følelser. Man skal ikke dekke over eller undertrykke hvis man har vondt. Så dette er klassen veldig klar over og vi har snakket mye om det i arbeidet om å bli mer bevisst sine negative følelser.

    20180201_142430Svarene de ga var:

    • venner og familie
    • Se film og youtube
    • trening, dans, håndball
    • Ute i naturen og frisk luft
    • spille
    • Dusj/bad
    • Musikk

     

    Vi snakket også om det var en forskjell på disse tingene som klarte å svitsje humøret deres og gjøre de i bedre humør. Det er en forskjell på å stoppe hjernen med en film, og å være i flyt hvis man danser. Aktivitetene de gjør gir mer og lengre glede, enn en film. Og det blir større glede hvis det de har fått til har vært litt vanskelig. Hvis ting er lett gir det ofte lite glede. Hvis man jobber seg gjennom litt motgang og kommer seirende gjennom det, gir det mye glede!

    Etter refleksjonen rundt disse spørsmålene tegnet de seg selv som glad i boka si. Denne uken hadde de også en ukeslekse der de hver dag skulle skrive ned det de var takknemlige for den dagen.

    Hilsen Eira S. Iversen

  • EI,  EQ,  følelser

    Vi jobber med GLEDE i klasserommet!

    Hei!

    Jeg har utviklet 15 spørsmål om 3 negative følelselser og 3 positive følelser. Tanken min er at ved å ha spørsmål som dekker de fire områdene innen for en emosjon, i følge evnebaserte (ability-based) modellen;
    1. Oppfatte emosjoner
    2. Bruke emosjoner
    3. Forstå emosjoner
    4. Håndtere emosjoner
    Da vil elevene mine bli mer bevisst sine egne tanker og følelser og derfor også kunne bevisst styre sin egen hverdag mer. Jeg har jobbet klassen igjennom 15 spørsmål om SINT og hvordan jeg utførte de første spørsmålenen kan du lese om under bloggene mine. Men jeg har ikke lagt ut alle spørsmålene jeg har laget. Jeg skal nå gi dere en liten smakebit om hvordan man kan jobbe med GLEDE.

     

    For man skulle tro at det var lett for folk å føle glede, gjenkjenne glede og ønske å føle glede. Men det er ikke alltid tilfellet. Og det var det som var den største aha opplevelsen for min 6.klasse. De første spørsmålene jeg stilte dem var:

    1. Det finnes mange ord og nyanser i følelsen: GLEDE. Snakk om ordene/synonymene på følelsen. Se plakat.

    gledeVi snakket oss igjennom alle ordene på plakaten og hang den opp i klasserommet. De tenkte noen sekunder først, så snakket de to og to, deretter snakket vi sammen i plenum. Vi kaller det IRP; Individuelt, relasjon, plenum.Det vi fant ut av at det finnes forskjellige nivåer av glede. De hadde kjent igjen flere av følelsene i livet sitt.  Vi snakket også om at det ikke var lett å prøve ut nye ting hvis vi var i dårlig humør, og det var heller ikke lett og være kreativ. Selv om man også kan kreere ut fra en negativ følelse, følte de at det ble mere skapt gjennom å ha det godt før man begynte med det.
    2. I hvilke situasjoner blir du glad?

    De situasjonene de ble glade i var:

    Når når jeg er alene, spill, folk som betyr noe for meg, turn, håndball, stall, hest, ri, hunden min, venner, musikk, dans, foredrag, når jeg klarer noe, få noe jeg ønsker meg, fotball, aktiviteter.

    3. Hvem gjør deg ofte glad?

    Da svarte elevene at det var familien og vennen deres, søster, fetteren min, og lærere. Vi snakket også om at det var også de menneskene som gjør oss mest sint.

    20180205_123409
    4. Hva er grunnen til at du ble glad?

    På dette spørsmålet kommer det ofte den fysiske handlingen som er blitt gjort. Slik som: Jeg fikk en gave, jeg klarte det jeg hadde lyst til å klare, jeg fikk en klem, jeg skåret, jeg kalrte dansen osv. MEn det jeg ønsker med neste spørsmål er å få tak i og forstå hvilke tanker man har tenkt om denne handlingen slik at følelsen GLAD kommer i kroppen.
    5. Hva tror du på som gjør deg glad? Hva er du egentlig glad for? Den underleggende årsaken.

    Svarene jeg fikk på dette spørsmåle fikk meg til å grøss og smile med en liten rørt tåre i øyenkroken. Det er hit vi vil komme. Svarene jeg fikk var dette: 20180205_123916

    • Andre tenker positivt om meg.
    • Jeg tenker positivt om meg.
    • Jeg er et godt menneske.
    • Yess, nå er jeg bra!
    • Jeg er god!
    • De er glade i meg!
    • Jeg blir sett.
    • Folk vil være sammen med meg!
    • Oppmerksomhet.

    Dette var en veldig god time hvor elevene fikk større bevissthet rundt sin egen glede. Vi snakket også mye om hva som skjer hvis vi velger å gjøre flere av de situasjoenen som gir oss gelde. Da følte de at de ville få et gladere liv! Neste gang skal vi jobbe mer med hvordan det ser ut og føles å ha glede i kroppen!

    Hilsen Eira S. Iversen