• Foreldresamarbeid

    SMART Foreldremøte del 2: Elevmedvirkning

    Hei!

    Jeg er kontaktlærer på 7.trinn i år og har jobbet i Re kommune i 12 år nå. De siste 4 årene har jeg jobbet veldig systematisk med SMART og psykisk helse i klasserommet. Det er et satsingsområde for hele skolen og kommunen. Vi har en felles struktur for foreldremøter i kommunen. Vi har en satsning på SMART relasjon hvor det er blitt laget power pointer rundt 5 temaer som handler om barn-foreldre relasjon.

    Hvert foreldremøte pleier jeg og fortelle litt om arbeidet i klassen. Foreldrene skriver som regel i ungene sin glisebok og gir dem en styrke også. Og til sommeren fikk alle foreldrene styrkeplakater fra ungene også.

    I forrige foreldremøtet gjorde jeg noe annet. Jeg dro en prosess med dem om hvordan de håpet ungdomskolen skal bli for barna sine. Det kan du lese om i en annen blogg; Et SMART foreldremøte.

    Vi kom frem til en hvordan de ønsket det skulle bli, og en liste over gode samtaletema foreldrene tenkte de kunne være lurt å snakke om for å oppnå en god ungdomstid. Jeg har i etterkant skrevet ned alt som sto på de gule lappene. Og nå er det tid for et nytt foreldremøte hvor vi skal jobbe videre med dette. Men jeg ønsket å innvolvere barna. Jeg laget en plakat (elsker å få ting opp og synlig) der det står” Foreldrenes drøm for ungdomskolen” midt i plakaten. Deretter klippet jeg alle utsagnene til foreldrene, det var 15 sider i skrift str. 18. Og deretter delte jeg ungene inn  grupper på 4 for å gå igjennom disse drømmene foreldrene har. Målet er å sortere dem ned i ca 10-15 utsagn/tema. Og selvfølgelig snakke om foreldrenes drømmer for dem.

    Det er mange som spør meg om hvordan jeg jobber SMART med foreldrene. Jeg har alltid tenkt at det er ungene som er min jobb, selv om jeg har hatt innslag på foreldremøter, foreldresamtaler og på ukeplaner. Men ved å jobbe med prosesser på denne måten, altså som en kommunikasjon mellom foreldre og barn, og å styre refleksjoner rundt tema, føles det veldig nyttig og verdifult. Jeg ser stor nytte i at foreldrene også blir en del av tankesettet og de trenger kanskje også teori som legger grunnlaget for metodene. Det vil bli lettere for barnet når det jobbes i samme retning. Det er derfor SMART relasjon har kommet inn på alle foreldremøter i Re kommune. 15 min i 15 år er planen for det satsingsområdet.

    Jeg tror det ligger et stort ubrukt potensiale på foreldremøter. Har vi nødt til å snakke om timeplanen, regler og annen type informasjon som de likevel kan få på en mail eller et ark med hjem? Eller kan vi bruke den tiden til å lære av hverandre, dele erfaringer og reflektere rundt temaer som er viktig for både foreldrene, barna og lærerne? Kanskje blir det mer nyttig hvis informasjonen og ønskene kommer fra deres barn, og ikke er ovenfra og ned? Jeg valgte også å sende ut en mail i forkant om det vi jobbet med i fjor, for å la de lese igjennom og kanskje få lyst til å komme!

    Jeg skrev ut alle utsagnene til foreldrene fra i fjor og klipte de opp og la de i en boks. Deretter lagde vi grupper på 4-5 elever. Oppgaven var å sortere alle utsagnene deres slik at vi kunne kortfatte det foreldrene tenkte var en perfekt ungdomstid. Da hver gruppe hadde sortert innenfortema, slo to og to grupper seg sammen. Tilslutt tok vi opp alle temaene og skrev de på tavla. Jeg tok bilde av

    tavlen og skrev det inn på pc, før jeg skrev ut og limte opp på plakaten jeg hadde gjort ferdig. Denne tok jeg med på foreldremøtet.

    På foreldremøtet snakket vi om forrige gang vi var sammen og viste hva ungene hadde gjort og plakaten vi hadde laget. Deretter tok vi neste steg;

    Hva må vi prate om og bli enige om før ungdomskolen?

     

    Sist foreldremøte lagde foreldrene en liste på aktuelle temaer som kan være nyttig å snakke om. Denne lissten viste vi til elevene og de stemte frem hvilke temaer som de også synes var nyttig. De temaene som vant var disse:

    1.Rus

    2. Ærlighet

    3.Sosialemedier og nettvett.

    Siden vi skal ha et større prosjekt om Rus over jul, valgte Jeg og min kollega å jobbe med ærlighet. Elevene i klassen har allerede definert ærlighet. Men hva er ærlighet for foreldrene? OG hva tenker de på som passe med ærlighet mellom ungdom og forelder?

    Hva skjer når du opplever at ditt barn og du har en god måte å vise ærlighet på?

    Hendelser, følelser og tanker. Vi dro prosessen FOR MYE, FOR LITE, PASSE med ærlighet og skrev den ønskede og passe mengden med ærlighet på post-it lapper og klistret de opp på en plakat. Disse skal jeg lese igjennom og lage en definisjonsplakat for foreldrene som jeg kan sende hjem og en som skal henge i klassen.

    På denne måten klarte vi å få til en kommunikasjon mellom barna i klassen og foreldrene, og jobbe med styrkebegrepene. Jeg håper og tror at det var nyttig for begge parter, det var ihvertfall spennende for meg og min kollega å holde et slikt foreldremøte! Jeg håper at den styrkebaserte måten å tenke på kan flyte litt ut til foreldrene også, og at de kan få innblikk i hva det er vi gjør på skolen. Det har aller størst effekt hvis alle vi rundt barna jobber på måter som har det samme verdigrunnlaget.

     

    Lykke til med å forme ditt foreldremøte på en SMART måte!

    Hilsen Eira S. Iversen

    Lærer, coach, forfatter og

    SMART konsulent.

     

     

  • Ukategorisert

    Å jobbe med følelsen FREDFULL del 2

    Hei!

    Jeg jobber med å utvikle gode spørsmål for å jobbe med følelser i klasserommet. Nå for tiden er der følelsen FREDFULL vi jobber med i forbindelse med Buddhismen i KRLE. Den første timen jeg hadde om dette er i en annen blogg, fredfull del 1. Da gikk jeg gjennom de tre første spørsmålene.

    I 6.klasse har vi snakket om SINT og GLAD. Underveis jobber ungene i en bok jeg har stiftet sammen av 4 a3 ark. De tegner seg selv med den følelsen og setter på det de føler i kroppen og hvordan de ser ut. På den andre siden svarer de på spørsmål individuelt. Da handler det mer om i hvilke situasjoner de opplever det, hva som er grunnen til at de føler det de føler, og hva de trenger eller vil gjøre mer av. Vi snakker også om hva vi gjør når andre føler de følelsene, hva vi kan gjøre og ikke gjøre, og vi øver på å si ifra og ta hensyn både oss selv og andre samtidig. Jeg vet at de negative følelsene ofte er sterkere og tydligere, og at voksne ofte vil man skal jobbe mye med dem. Men det er ganske så trist og forundelig at elevene ikke vet hvordan følelsen fredfull er eller hva trygghet føles som. Hvordan kan man styre nesa si mot et lykkelig liv uten å ha definert de gode tingene man vil ha i livet?

     

    Jeg startet timen med å ha en midfullness film. Forrige gang hadde vi en meditasjon, som gikk dypere, men nå fokuserte vi på det å være tilstede i kroppen og det som er. Jeg forklarte så at det er dette munkene gjør hele tiden. De ønsker å være bevisst i “nuet”. Jeg merket elevene mye bedre kan forstå buddhismen og munkene når de har følt det på kroppen. De har forstått begrepene. Dette er den mindfullness øvelsen vi brukte.

    De spørsmålene vi reflekterte rundt denne gangen var, og dette svarte de:

    4. I hvilke situasjoner er du fredfull?

    • Når jeg sover
    • Gjør lekser
    • Kjører bil, fly
    • Danse
    • Etter jeg har gjort noe jeg har gruet meg til
    • Går tur i skogen
    • Sykler -idrett
    • Midfullness-mediterer
    • Er alene
    • Leser
    • Musikk
    • Spill
    • Dusj/bad
    • Tegner

     

    5. Hvem gjør deg fredfull?

    • Bestemor
    • Bestevenner
    • Bestefar
    • Foreldre
    • Farmor
    • Dyr

     

    6.  Hvorfor er du fredfull med dem?

    • Jeg blir fredfull sammen med dem fordi vi ikke skal noe.
    • Jeg kan være meg selv.
    • Jeg kan si ifra.
    • Det er tid nok og rolig.
    • Jeg føler meg sett og forstått.
    • Jeg kan gjøre det jeg vil.
    • Jeg føler trygghet.
    • Jeg har vært mye med dem.
    • Tenker gode tanker om meg selv og andre.
    • Jeg stoler på dem.

     

    7. Hva skjer når du er fredfull? Har du lyst å gjøre noe spessielt?

    • Jeg får lyst til å lage noe og være kreativ!
    • Danse
    • Perle
    • Jeg får ideer
    • Trekke pusten
    • Stryke på hendene mine

    De samtalene vi hadde rundt disse spørsmålene var veldig gode. Det var flere av elevene som snakket om at de følte seg mest fredfulle hos besteforeldrene. Der det ikke var stress og mange planer. De hadde en hel dag bare i ro. De snakket om en stressfri hverdag der det var ingen planer og ingen som ba de gjøre det ene eller det andre. Det jeg virkelig ble rørt av var når de klarte å snakke om hva som var tilstede når de følte denne roen. De var trygge og de følte trygghet og ro.

    Tilslutt svarte de alene på fire av spørsmålenen vi allerede hadde gjennomgått på tavlen. De limte de inn i boka si og svarte på dem der. Når vi jobbet med disse hadde vi på rolig fredfull musikk i klassen. Det var en nydelig time full av ro.

    Lykke til!

    Eira S. Iversen

    Lærer, coach, forfatter og

    SMART konsulent

     

     

  • følelser,  psykisk helse i klasserommet,  psykiskhelse,  Sosialt arbeid i klasserommet,  Vennskap

    En prosess mot GODE VENNSKAP

    Hei!

    Det er spennende hvordan vi lærer. Jeg var på en forelesning hvor vi snakket om dybdelæreing som er en av de “nye” begrepene vi lærere skal få under huden. Ved gjevne mellomrom bytter man ord på ting, og vi skal inn i noe nytt. Heldigvis er “dybdelæring” gjennom å forstå begreper ikke noe nytt når man er lærer, men jeg forstår mer og mer viktigheten av det. SMART begrepene er nettopp slike begreper. Det hjelper til med dybdelæring av begrepene som er knyttet opp mot det å være menneske og ha gode relasjoner. Bare tenk etter hvor viktig det er å vite hva omsorg er, eller hjelpsomhet og respekt. Via begreper og forståelse av dem, kobler vi på følelsene og så kan vi øve på handlingene. Det er ikke så lett å vite hva som er gode relasjoner hvis man ikke har opplevd det, følt på det eller snakket om det.

     

    Det er desverre ikke slik at alle vet hvordan det  er å ha en virkelig god venn. Kanskje finner de seg i å bli behandlet dårlig, eller tror at et vennskap skal være vanskelig og at man skal regne med å bli såret eller gjort narr av. Derfor føler jeg at ved å definere hva en venn er, kan elevene lettere gjenkjenne og derfor velge de gode relasjonene i livene deres.

    I arbeidsboken til SMART oppvekst 4 har vi laget flere måter å drømme fremover på. Det er viktig å la seg drømme om hva man ønsker, på den måten vil vi automatisk fjerne stengsler, gjøre ting tydeligere, og gå mot det vi vil ha mer av i livet. For mellomtrinnet har vi delt opp drømmen innenfor flere tema slik som vennskap.

    På høyre side i boken står spørsmålene og venstre side kan fylles inn i et tre alt de kommer på i forhold til spørsmålene jeg stiller.

     

    På ungdomsskolen har klassemiljøet vært akkurat slik du håpet det skulle være. Her tør du å være deg selv
    med alle dine styrker og svakheter. Du har gode venner som du kan både le og gråte sammen med.
    a) Fortell hvordan et drømmeklassemiljø er for deg. Tenk relasjoner og hvordan dere har det sammen
    som venner. Hva håper du kommer til å skje resten av barneskolen og på ungdomsskolen?
    b) Hva håper du å fortelle om friminuttene? Hva gjør dere sammen? Hvordan ser drømmefriminuttet ut
    for deg?
    c) Hvilke gode egenskaper eller personlige styrker har du brukt mye av for å være en god venn? Hva
    håper du å fortelle (se gjerne gjennom SMART egenskapene og velg deg ut tre til fem)?
    Disse egenskapene skrives i røttene på treet neste side.
    d) På hvilken måte opplever du at vennene er en støtte for deg? Hva håper du å fortelle om?
    Hvilke styrker og gode egenskaper har de som du setter stor pris på?
    e) På hvilken måte er du en støtte for andre? Hva håper du å fortelle om?
    f) Nå skal du fantasere. Fortell om en spesielt viktig episode/hendelse som har hatt stor
    betydning for deg og ditt forhold til de andre i klassen. Det kan være en vanskelig situasjon for
    deg som har løst seg på en meget god måte eller noe helt annet. Hva ønsker du kommer til å skje?

    Elevene fylte ut sin side i arbeidsboken selv individuelt imens jeg stilte spørsmålene. Deretter samlet jeg alt i plenum på tavlen, og så skrev inn på pc og limte inn på en gul plakat. Nå har vi definert hva et godt vennskap er for oss og neste steg blir å gjøre noe for å oppnå det igjennom et veikart.

    ET GODT VENNSKAP

    Stole på hverandre
    Ha det hyggelig sammen
    Ha det morsomt sammen
    Finne på ting sammen
    Stille opp for hverandre
    Møtes ofte
    Hjelpe hverandre
    Dra på ferier sammen
    Trygghet – Være trygg
    Kunne være seg selv
    Samarbeider
    Humor
    Omsorg
    Respekt for hverandre
    Å kunne snakke sammen om forskjellige ting
    At man drar hverandre inn i praten
    Man vil det beste for hverandre
    Være der når det gjelder
    Tørre å gråte
    Snakke om vanskelige ting
    Snakke om positive ting
    Troverdig
    Tørre å prate om følelser
    Inkludere
    Gi gaver
    Ikke være redd for at hemmeligheter blir spredd
    Ikke klage og være sure

     

    Vi har laget slike oppgaver i forhold til disse temaene:

    VENNSKAP

    SKOLEFAG
    FRITID
    SELVFØLELSE
    DRØMMEBOLIGEN
    DRØMMEJOBBEN

    DRØMMEUTDANNINGA
    FRITIDSINTERESSER FYLT
    MED GLEDE OG ENERGI

     

    Det jeg opplever ved å jobbe på denne måten er at vi kommer dypere inn i hva et vennskap er. Ungene får bredere forståelse og jeg merker at de også kan sette ord på hva de vil ha i et vennskap. Ofte er det det at to unger ser på vennskap forskjellig som gjør at det blir krangler. En ønsker å være med hjem to ganger i mnd, eller finne på ting i helgene, imens den andre tenker at å møtes på skolen er nok. Disse forventingene er det som må snakkes om. En ønsker å kunne fortelle om vanskelige ting og bli møtt på en anerkjennede måte slik som; Å det skjønner jeg er vondt for deg. Mens en annen ønsker råd på hvordan man kommer seg ut av det. En tredje vil kanskje ikke snakke om slikt i det hele tatt og ønsker heller å le og spille spill via nett. Ved å snakke om og utrykke disse behovene blir det lettere å bli gode venner med de du passer sammen med og gir deg det du trenger og du kan gi dem det de trenger.

    Jeg gleder meg til å jobbe litt videre med dette fremover.

    Lykke til!

    Hilsen Eira S. Iversen

    Lærer, forfatter, coach og

    SMART konsulent.

     

     

  • Moralske dilemma

    Moralsk dilemma til fortelling 8: Hanne og Jenny

    Hei!

    SMART oppvekst 4 har 30 fortellinger med 30 moralske dilemmaer etter hver fortelling. Jeg deler ofte opp fortellingen og det moralske dilemmaet som hører til, i to økter. Den 1.økten leser jeg fortellingen, stiller spørsmålene til den første styrken og den andre økten repeterer jeg fortellingen kort så stiller jeg spørsmålene rundt den andre styrken og tar det moralske dilemmaet. De to styrkene som det blir reflektert rundt i denne fortellingen er mot og ærlighet.

    Vi har definert begge styrkene og funnet ut hva de styrkene er for oss også.

     

     

     

    Det moralske dilemma handler om de samme perosnene som i fortellingen, men det fortelles ofte litt videre i fortellingen. Det moralske dilemmaet for denne gangen lyder slik:

    “Jenny har tenkt mye på gårsdagens samtale med Hanne der de begge åpnet seg for hverandre. Hun har også tenkt at det hadde vært flott hvis alle de tre jentene kunne være sammen og bli gode venner, men det ser ikke ut som Ingeborg er interessert i det. Da Jenny kommer til skolen, ser hun at Hanne og Ingeborg står og prater sammen mens de smiler og ler. Hun ser at Ingeborg ser bort på henne og begynner å le. Jenny føler de snakker om henne.”

    Etter jeg har lest dilemmaet spør jeg noen spørsmål:

    Hva er dilemmaet i denne situasjonen?

    Hvilke følelser og tanker får du hvis du setter deg i Jenny sin situasjon? Hvis du setter
    deg Ingeborg sin situasjon? Hvis du setter deg inn i Hanne sin situasjon?

    Alle elevene snakker litt sammen og belyser de forskjellige perspektivene. Deretter presenterer jeg dilemmaet som de skal ta stilling til.

    Skal Jenny gå bort til Hanne og Ingeborg? 

    Elevene tar opp planleggeren- arbeidsboken til SMART oppvekst 4 og begynner å fylle inn argumenter. Ja, fordi… Nei, fordi…

    Ungene snakker mellom seg og skriver opp mange argumenter. Jeg spør etter argumentene og

    skriver de opp på tavlen. Etter vi fyller tavlen med argumenter for ja og nei, tar vi en avstemning. Hva velger du?

    Noen ganger reiser de som stemmer ja seg og de andre sitter, eller vi går til en ja side i klasserommet og en nei side i klasserommet. Det går også ann å stå i midten på “Vet ikke”. Når de

    har bestemt seg begynner de å fortelle hvorfor de mener ja, eller nei. Det er viktig for meg å ta i

    mota alle svar på en god måte. Og lede

    samtalen/diskusjonen slik at det er ungene som snakker sammnen. Jeg kan for eksempel si;

    Hva synes du om det han sier? osv.

    Noen ganger blir det heftig diskusjoner, andre ganger er alle enige. Siden det er mitt mål å ikke blande meg, eller være en moralsk vokter, setter jeg de opp mot hverandre, og leder samtalen. Jeg er en prosessleder. Hvis det er for mange på den ene siden, gjør jeg situasjonen litt vanskeligere. Det er lov å byte side i klassen hvis man forandrer mening underveis. Derfor tar jeg flere avstemninger underveis.

    Under hvert moralske dilemma er det forslag på hva du kan si for å gjøre situasjonen litt vanskeligere hvis alle sier nei, eller hvis mange sier ja.

    Helt til slutt er det utrolig morro å rollespille de ulike senarioene. Denne gangen rollespilte 3 elever foran hele klassen på 38 elever. Dette gjorde vi tre ganger med forskjellige elever som spilte rollene. Det er utrolig moro å se og det er mange gode ting vi kan samtale om etter vi har sett et rollespill. Blandt annet spørsmål som;

    Hva tenkte å følte Hanne, Jenny og Ingeborg i denne situasjonen?

    Hvordan tror dere vennskapet hadde utviklet seg?

    Rollespill 1: Jenny går bort til Hanne og Ingeborg og sier: Hei, hva snakker dere om. Ingeborg blir agresiv og frekk mot Jenny. Hanne blir stum og klarer ikke å velge hvem hun støtter. Jenny prøver å få støtte fra Hanne, men hun er stum.

    Rollespill 2: Jenny går bort til Ingeborg og sier frekt og agresivt; Hvorfor er du så sur? Hanne er min venn og! Ingeborg blir kjempe sur og frekk tilbake og det ender i at alle har lyst til å sloss. Hanne Blir også sur og roper; Hvorfor kan dere ikke bare være venner?

    Rollespill 3: Jenny går bort til Ingeborg og Hanne og sier hei. Ingeborg himler med øynene, og Jenny ser det. Hun forteller at hun føler seg utenfor og har lyst til at alle skal være venner. Hanne er enig og forteller at hun synes det er vanskelig at de to ikke er enig og vil være venner med begge to.

     

    Når et rollespill var over, snakket vi litt sammen og så valgte vi tre nye som skulle gjøre noe annet enn det som allerede var vist. Alle ungene synes det var utrolig moro og det synes jeg og!

    Synes du dette virker moro å jobbe med? Bli med på kurs i moralsk ressoneringstrening!

    Lykke til!

    Eira S. Iversen

    Lærer, coach, forfatter og

    SMART konsulent

     

  • SMART oppvekst 4,  Sosialt arbeid i klasserommet,  Undervisningstips

    Hvordan jobbe med SMART-bøkene i klassen?

    Hei!

    Jeg har kommet igang med å lese igjen i klassen. Her om dagen leste vi fortelling 8 i SMART oppvekstbok 4, den for mellomtrinnet. Fortellingen handlet om Hanne og Jenny som har funnet tonen fordi de gjennomgår det samme. Hanne sine foreldre har blitt skilt i løpet av sommeren og Jenny sine foreldre har vært skilt lenge, men faren hennes har fått ny kjæreste. Det som blir vanskelig er at venninnen til Hanne, Ingeborg, liker ikke det nye vennskapet og det oppstår et lite trekantdrama mellom de tre jentene.

    Dette er slik jeg gjennomfører denne timen:

    1.Leser fortellingen

    2. Kort oppsummering fortellingen, mens jeg tegner og skriver navnene til personene på tavlen. Det kan være kjekt for å huske hva de heter.

    3. Stiller det første spørsmålet: Hvilke styrker blir brukt i denne fortellingen? Jeg skriver liste på tavlen og ber alltid elevene forklare hvorfor de mener den styrken blir brukt.

    3. Vi definerer den 1.styrken i boka: Ærlighet. Vi definerer den ved å bruke For mye, for lite og passe-metoden. Alle elevene skriver opp hva ærlighet er for dem. og fyller plakaten opp med post-it lapper.

    4. Jeg stiller resten av spørsmålene om ærlighet.

    5. Arbeidsboken om ærlighet: De skriver om en gang de brukte ærlighet og skalerer seg selv. Deretter forteller de den fortellingen til sidemann.

     

     

     

     

     

     

    Vi bruker IRP mye i min klasse så alle får pratet selv om ikke alle rekker opp handa. Det er mange måter å være muntlig på. Det må ikke være håndsopprekning og svar fra en og en i plenum. Det betyr at alle mine elever prater om tema opp til 10 ganger hver hver time. I hvertfall i SMART timene.

    Her ser dere de egenskapene vi har definert i 6.klasse. De følger med oss videre og henger godt synlig. De er gode å ha for å gjenta hva de forskjellig egenskapene egentlig er for oss, og hvis de ikke helt vet hva de skal skrive om når de skal skrive om en styrke. Da hender de står å ser litt før de går å skriver i gliseboka.

    Når man begynner å innføre dette språket, er det kanskje de samme fortellingene som går igjen. Og ofte er det det som er tegnet på plakaten. Men etter hvert opplever jeg ungene utvider begrepet og knytter det mer og mer til sin egen hverdag. Da er det gøy å la de finne alle mulige hverdags situasjoner der egenskapen blir utført eller hvor de kan øve på akkurat det de ønker å få til.

     

     

    Lykke til!

    Hilsen Eira S. Iversen

    Lærer, coach, forfatter og

    SMART konsulent

  • følelser,  Fredfull

    Vi jobber med følelsen FREDFULL del 1

    Å jobbe med FREDFULL i klasserommet del 1

    Jeg er lærer på 7.trinn i år og jobber videre med å utvikle gode spørsmål for å utvikle deres begreper og forståelse av følelser. I 6.klasse har jeg gått igjennom to andre følelser, 15 spørsmål om SINT og GLEDE. Elevene lager en bok samtidig hvor de tegner og svarer på spørsmål rundt hvordan de reagerer på følelelsen, når den oppstår, hvorfor og hva de trenger fra seg selv og andre. Jeg har opplevd at elevene får større forståelse rundt hva som skjer, og derfor er det lettere for dem å handle anderledes når det oppstår konflikter eller missforståelser. En liten praksis historie: En annen lærer kommer til meg og forteller om en konflikt på fotballbanen. Han lo godt av forundring da den ene gutten som ofte slet med sitt eget sinne, holdt rundt en annen og fortalte de som var sint på han:

    “Henrik trenger ikke det når han er sint, han trenger at dere lar han være litt så han får roet seg ned!”

    Jeg kjenner jeg blir så stolt når ungene forstår hverandre og forsvarer hverandres behov på den måten. En gutt som ikke har alle ordene, kan da få hjelp av en som lettere klarer å forklare hva som skjer og hva han trenger. Er det ikke slik vi vil det skal være alle sammen? At vi tar hensyn til andre, oss selv og at andre gjør det samme. Det er ikke alltid det er så lett å forstå hva våre handlinger gjør mot andre, da er det godt å stole på at de sier ifra hvis vi har missforstått eller ikke sett noe.

    I år skal jeg utvikle ferdig spørsmålene til de andre følelsene: Fredfull, Kraftfull, Trist og Redd. Jeg har begynt med Fredfull. Følelsen fredfull – peacefull, på engelsk, er perfekt å jobbe med i kombinasjon med KRLE faget og Buddhismen. Aller først hadde jeg snakket om Buddhismen og de visste godt at meditasjon er viktig i Buddhismen. Jeg fant en meditasjon på youtube for unger, og alle elevene la seg ned på gulvet med en pute under hodet. Jeg la fort merke til at de ble utrygge i en slik situasjon, det kan følers rart å lukke øynene med så mange i samme rom. Hva hvis du er den eneste som har øynene lukket og tar dette seriøst? Derfor ble det viktig for meg å fortelle at alle her var trygge og at alle lå rolig. Noen måtte sjekke de første fem minuttene likevel, og to-tre latterutbrudd var også en del av meditasjonsrundene, men så roet det seg. Meditasjonen var på ca. 12 minutter og var en guidet meditasjon som ba de følge med på sin egen pust og kropp. Jeg kjente at etter 5 min, ble det en nesten magisk ro i klassen.

    Mitt mål med dette var at de skulle kjenne på denne følelsen vi skulle inn i. Jeg hadde enda ikke fortalt hvem følelse vi skulle jobbe med. Så første av tre spørsmål fra min side var:

    1. Hva heter de følelsene du opplevde nå?

    De kom med forslag som berolighet (noe som ikke er et ord) ro, stille, avslappet, men ingen valgte fredfull. Det slo meg igjen hvor får begreper vi har på slike type følelser. Da tok jeg frem plakaten med alle ordene på følelsene, og leste de opp merket jeg de slukte dem og ble fort klar over at de hadde opplevd å være fredfull. Vi snakket om de andre ordene som ligger litt i nærheten av den følelselsen. Spesielt de ordene som de ikke hadde hørt før. Det er foreksempel vanskelig å tørre å fortelle om sine refleksjoner og respondere uten å ha en trygghet i klasserommet og en rolig følelse inne i seg.

    Vi gikk så inn i hvordan det føltes inne i kroppen.

    2. Hva føler du i kroppen når de er fredfull?
    a. Rolig pust
    b. Lange drag med pust
    c. Lungene fylles med luft
    d. Svimmel
    e. Kjenner pulsen og hjertet som slår
    f. Kjenner glede, takknemlighet
    g. Føles som om jeg er alene, inne i meg selv

    h. Prikker i kroppen

    3. Hvordan ser du ut når du er fredfull?
    a. Åpen munn
    b. Øyne lukket
    c. Rolig smil
    d. Kan se litt dø ut
    e. Helt stille
    f. Puster med magen- magen går opp og ned

    Deretter tegnet ungene hvordan de så ut og fylte inn hva de følte og hva som skjedde. De limte også inn begrepene nederst på siden. I etterkant ser jeg de nå har en bredere forståelse av hva følelsen er og hvordan de kan skape den. Det å knytte den opp mot Buddhismen føler jeg også er passende for å forstå religionen.

    Elevene responderte veldig positivt på å føle på denne følelsen. De etterspurte med en gang neste meditasjon og hvor de kunne finne flere. Jeg snakket også om det positive helse årsakene til å meditere, og roe ned i den ellers så hektiske hverdagen. Elevene på vår skole er godt vandt med å ha melt hver dag på skolen, rolig musikk og krysse armer og bein, så dette var bare å dra det litt lenger.

     

    Dette var 3 av 15 spørsmål. Jeg gleder meg til neste gang, hvor vi skal finne flere steder vi kan føler denne rolige behagelige følelsen. Det er jo slik at de positive følelsene blir lett å overse, selv om det kanskje er noen av de beste følelsene å oppleve. Og hvordan kan vi egentlig få mer av noe vi ikke har sett og følt eksisterer?

     

    Hilsen Eira Susanne Iversen

    Lærer, coach, forfatter og

    SMART konsulent.

  • Drømmeklassen,  følelser,  Glisebok,  psykiskhelse

    Å legge en plan for SMART arbeidet

    Plakat i klasserommet med barnas styrker.

    Hei!

    I år skal jeg ha 7.klasse! Det er rart å tenke på at det har gått 3 år, og jeg skal inn i det siste året med klassen min. Det er mange av dere som leser disse bloggene som har fulgt klassen min hele veien, og det finnes 35 blogger om hva jeg har gjort i klassen. Når jeg, som nå, er i slutten av sommerferien, kommer det mange tanker om hva jeg har lyst å gjøre i år. For jeg kan ikke gjøre det samme hele tiden. Og det skjer en utvikling hos ungene som gjør at jeg hele tiden utvikler nye ting. Jeg følger deres behov og lager opplegg ut i fra det. For meg er det utrolig viktig å ha tid til dette arbeidet. Men mange av oss lærere tenker kanskje mye på at det ikke er en time som er satt av til psykisk helse, eller klassemiljø på timeplanen. Staten Norge har ikke satt av en time til dette viktige arbeidet, men likevel så har de sendt oss en del krav som gjør at det forventes at vi jobber med barnas psykiske helse. Den generelle delen i kunskapsløftet er full av det, det samme forventer paragrafer som 9a osv.

     

    Jeg har vært eneste år samlet de små restene jeg har fra andre timer til siste time fredag. Et år var det 30 min. norsk og 30 min. KRLE, et annet år var det 30 min. norsk og 30 min. naturfag. I år blir det en samling av norsk, krle, samfunnsfag og naturfag. Det er det samme hva det er, fordi nytten av å jobbe på denne måten gir resultater i ALLE fag. Ja, alle fag. For det vi utvikler mest er refleksjonsevnen til barna. De blir kreative tenkere, som har meninger, STOR empati for andre, bedre selvbildet og god til å ha relasjoner med andre. For en fantastisk klasse hører jeg ofte. OG ja det er de. Men det er ikke slik at vi ikke har problemer, utfordringer, dårlig dager eller dårlig selvfølelse, dårlige grenser, vanskeligheter med å sette grenser, vanskeligheter med å forstå andre eller har krangler. Vi er mennesker som alle andre, det som kanskje er anderledes i klassen min er at vi vet hva vi skal gjøre og vi er ikke redd for å forske oss frem til noe som fungerer! Ungene forstår at de trenger hjelp til å forstå og kommer å ber om det.

    “Eira, nå tror jeg mange ikke er enige i reglene, for vi krangler mye i denne leken”, kommer de og sier til meg. Så blir vi enig i reglene og leken går fint etter det. De tar ansvar og vet når de trenger veiledning.

    Så er det jo morsomt at når man har dreisen på en ting, så dukker det opp noe annet. I år skal jeg gjøre ferdig alle spørsmålene i forhold til følelser. Jeg har laget 15 spørsmål til refleksjon til 6 forskjellige følelser. Sint, redd og trist. Glede, fredfull og kraftfull. Jeg er ferdig med å gjennomføre sint og glede. Hver følelse har også øvelser knyttet til dem. Jeg håper at dette pedagodiske opplegget kan bli enkelt for andre lærere å ta i bruk i klassen som forebygging for god psykisk helse og godt klassemiljø. Kanskje kommer det også et kurs i dette etterhvert!

    Jeg har også en drøm om å skrive meg igjennom hele skoleforløpet til dette kullet. Altså skrive ned alt jeg har gjort, og refleksjonene rundt hva som skjer. Kanskje er det noe som blir utgitt og? Jeg har en følelse av at noen lærere trenger å se at ting fungerer før de ønsker å prøve selv. Jeg ser et mønster i hva som skjer og hva som er lurt å gjøre først og hva som kan oppstå. I hverfall slik det har vært i min klasse.

    Dette er hva jeg tenker å gjennomføre i 7.klasse, år 4 med SMART: (Husk at jeg har holdt på i 10 år med dette, så ingen forventing om at du skal gjøre alt dette første gang)

    • Uke 1 og 2 skal jeg gå igjennom fase 1-3 i Drømmeklassen
    • Lese en fortelling fra SMART oppvekst 4 annenhver uke.
    • Moralsk dilemma diskusjon annenhver uke.
    • Gjennom året jobbe meg igjennom 4 følelser.
    • Fredfull skal gjennomgåes samtidig med Buddhismen
    • Kraftfull samtidig med filosofi, humanisme, livsyn.
    • Jobbe med veikart: ca 2 i halvåret. 4-5 uker av gangen. Vi plukker tema fra drømmetreet.
    • Arbeidsboken i SMART vil jeg jobbe med i norsk timene.
    • Glisebok hver fredag, fra venner, familie og lærere.

    Siden smart oppvekst bøkene er fortellinger er det helt supert å bruke de som høytlesning med refleksjon i norsktimene. Det vil ta ca 20 minutter og jeg har god tid til noe annet og. Men det sier seg selv at jeg kommer til å velge bort tekster fra norskboken og ikke være så bokavhengi.

     

    Hvis du er en som ønsker å starte med SMART oppvekst nå, ville jeg gjort to ting: fortellinger og Glisebok.  Jeg ville satt det opp slik ca:

    Uke 1:

    • Gjennomgå styrkene fortellingen vil handle om
    • Les en fortelling fra boka, still spørsmål til fra en styrke.
    • Glisebok

    Uke 2:

    • Gjennomgå styrkene fortellingen vil handle om
    • Repeter hva fortellingen handlet om, still spørsmålene fra den 2. styrken
    • Moralsk dilemma som hører til fortellingen
    • Glisebok

    Dette ville jeg gjort lenge før jeg tok en vurdering om å gjennomføre noe mer. Det er viktig å ikke gjøre for mye, men heller få gjennomført noe systematisk. Det er det som blir gjort over tid, altså 3 mnd-6mnd, som gir resultater. Jeg ville heller valgt 1 ting og holdt meg der enn å ikke få til å gå i dybden. Husk at vi og må Trene og bruke Mot 🙂

    Lykke til!

    Eira S. Iversen

    Lærer, forfatter, coach og

    SMART konsulent.

     

     

  • M-medvirkning,  S-styrkefokus,  Undervisningstips

    En SMART skoleavslutning

    Hei!

    Det begynner å nærme seg slutten av året og skoleavslutningen står for tur. I to år nå har ungene laget en statestikk fra Gliseboka si, og funnet de tre styrkene de har brukt mest i året som har vært. I år tenkte jeg vi skulle gjøre dette til siste skoledag, og gjøre noe annet på sommeravslutningen.

    Jeg håper jo, at når de er ferdig på Røråstoppen skole neste år at de tar med seg noe av det styrkefokuset vi har jobbet med i 4 år. Og derfor ønsker jeg å jobbe litt mer med å gi styrker til andre. I år skal de gi til foreldrene sine. De har laget både styrkeplakat, med bilde av mamma, pappa og evt. bonusforeldre, og styrke og fortelling til. De kunne også lage et halskjede til foreldrene og evt. bonusforeldre. Selv om det er viktig å understreke at styrkene er ikke kort man gir hele tiden. Vi gir anerkjennede ord om hva du er god til, og hva vi setter pris på med deg. Men som en årlig avslutning er det hyggelig å lage en plakat vi kan henge opp som påminner.

    Det som er tenkt er at etter skoleunderholdningen, løper de bort til sine foreldre og forteller fortellingen og gir halskjedet og plakat med fortellingen på. Jeg håper foreldrene opplever dette som hyggelig.

    Elevene har også laget plakat til begge sine kontaktlærere. (Det var det jeg som lurte på om de ville) Jeg dro prosessen i klassen da de skulle finne styrker til min kollega.

    1.Hvilke styrker tenker dere at han bruker? Snakk sammen to og to.

    2. Få høre alle styrkene og hvorfor du mener det. Skriv opp styrkene på tavla.

    3.Blindestemming! Alle har to stemmer, du kan rekke opp to hender og ta begge stemmer, eller stemme på to forskjellige styrker. Alle lukker øynene når de stemmer. Dette fordi du ikke skal stemme det naboen sier, men stå fast ved ditt valg. Vi stemte i to runder for å komme frem til to styrker.

    4. Tre elever lager plakat til læreren med bilde, styrker og fortelling til.

    Da min kollega hadde fått styrker til sin plakat, lurte jeg på om de ville lage en til meg og. Må indrømme at det føltes litt rart, men heldigvis var de veldig ivrige til å finne styrker til meg og. Men da var det noen andre som måtte dra prosessen. Jeg skrev den opp på tavla, valgte en elev, og gikk å satte meg på kontoret. Jeg kunne høre de diskutere, stemme og jentene jeg ba om å lede, hevet stemmen som en leder, og styrte skuta, som vi sier på mitt team. Jeg gleder meg til å se hva de har fått til.

    Alle elevene stormet foreldrene sine med fortellinger om deres styrker. Det ble mange klemmer og rørte foreldre.

    Jeg tror det er viktig å vise takknemlighet til de rundt seg, og selv om dette var min ide var det noe

    elvene var veldig enige i. Det var fler som spurte om de kunne gi til både søsken og besteforeldre, så det får bli til f.eks jul. Jeg ser det gir dem glede i å kunne gi noe til foreldrene, og det er en måte for meg å få foreldrene til å føle noe av det samme elevene mine gjør når de får styrker av oss voksne.

    Da vi jobbet med glede, merket vi fort at å gi til andre gir oss selv glede.

    Da de var ferdige etterspurte et par elever om de også skulle få halskjede som de har fått hvert år når de har hatt glisebok hele året. Og det skal de få. Siste uken skal vi gå igjennom hele gliseboken, telle opp styrker og lage en liste over de vi har brukt mest. Deretter skal vi lage en styrkeplakat til oss selv som skal henge oppe på veggen i hele 7.klasse.

    Det er fint å prøve ut noen nye ting, og som meg som kontaktlærer får de stadig nye oppgaver. Men noen ting bør få være tradisjon.

    Hilsen Eira S. Iversen

    PS: Det gikk strålende. Da jeg så ungene løpe mot foreldrene sine for å fortelle om styrkene foreldrene har, gi de plakater og halskjede med styrken på og fortelle hvorfor de hadde valgt den styrken, ble jeg veldig rørt. Det var flere foreldre også som tørket øynene og det var godt å se det gjorde inntrykk. Her er noen fornøyde foreldre:

  • Drømmeklassen,  Foreldresamarbeid

    Et SMART Foreldremøte

    Hei!

    Det har vært årets siste foreldremøte i 6.klasse. Denne gangen tok jeg utgangspunkt i et ønske fra flere foreldre om å sette av tid til å snakke om sosiale medier.

    Det å snakke om vanskelige ting på foreldremøte, og sette av tid til det er veldig bra. Men jeg ønsket å begynne et annet sted. For ved å starte med å snakke om det vanskelige, kan gjøre at det blir et probelmfokus som gjør at det blir en nedadgående spiral. Ved å lage en buffer og få alle foreldrene over på samme side, gjør at samtalene om det vanskelige går lettere. Jeg ønsket at de skulle drømme litt om hvordan de ønsket ungdomstiden til ungene skulle se ut. Dette er uvant for folk flest så jeg var spent, selv om jeg også viste at jeg jobber med verdens beste foreldregruppe.

    Jeg og Kjetil, min kollega, stilte spørsmålene og lot de få lov til å tenke. Noen ganger kan det ta litt tid å slippe tak i nåtiden og la seg drømme fremover. Spørsmålet vi stilte var:

    Se for deg at barnet ditt er ferdig på ungdomskolen. Det har vært en fantastisk tid der. Ditt barn har opplevd en god og innholdsrik ungdomstid!

    Hvilke konkrete positive situasjoner har oppstått?

    Hvordan er vennskapene til barnet ditt?

    Kjæresten til barnet ditt?

    Hvordan har skolearbeidet vært?

    Hvilke mål har barnet ditt nådd?

    Hvilke fritidsaktiviteter har ditt barn?Hvordan er deres relasjon?
    Hvordan har dere det sammen?
    Hvordan har du klart å samarbeide med foreldrene til klassekameratene?

    Det er ikke meningen at de skal svare på hvert eneste spørsmål, men få ideer om hva de ønsker for barnet sitt innen de forskjellige perspektivene. Det er viktig å gi de tid til å tenke merket vi, og litt etter litt kom det flere og flere lapper opp på tavla.

    Da vi snakket litt rundt alt de skrev ned var det tydelig hva som betydde mest for foreldrene. Det var de gode relasjonene mellom barna og dem. Åpen dør hjemme, gode relasjoner mellom venner, kjærester og voksne. De ønsket også at ungene fulgte sine drømmer, klarte sine mål og hadde fritidsaktiviteter.

    Neste runde med spørsmål fra meg og Kjetil gikk på hvilke samtaleemner er det lurt å ta nå?

    Hvilke tema kan være lurt å snakke om for å nå drømmen om en super ungdomstid?

    Foreldrene hadde nå forstått prosessen og lappene kom fort. Temaene de ønsket å snakke om ble disse:

    Foreldresammenkomst, God dialog unge/voksne, Tilstedeværelse, Ærlighet, Forskjellighet
    Relasjon, Forberedelser fremfor restriksjoner, Sette grenser, Innetider, Sosialemedier, Klasseforskjeller, Rus, Sex, Vold, Følelser, Kritiske spørsmål, Nettvett, Integritet,
    Spilling, Vennskap, Rause voksne, Inkludering, Utestengelse, Mobbing, Åpenhet, Seksualisering
    Frem snakking av seg selv, Forbilder, Grensesetting, Hva er viktig for arbeidsgiver, Leggetider,
    Innetider.

    Det vi kommer til å gjøre fremover er å sortere disse samtaletemaene. Jeg tenker noen blir klassetemaer, andre blir familielekser altså samtaletemaer rundt middagsbordet, og noen blir tatt opp igjen neste foreldremøtet. Vi har ett år sammen igjen på barneskolen, meg og min gode kollega Kjetil, foreldrene og elevene/barna våre. Vi ønsker å få til en god overgang til ungdomskolen. Barnehagen er ofte god på overgangen til skolen, men jeg tror barneskolen og ungdomskolen kan gjøre mer for å få til en enda bedre overgang. Kanskje har vi kommet igjennom listen av samtale teamaer innen jeg sier hade, og kanskje er vi et steg nærmere foreldrenes drøm om en perfekt ungdomstid for barna deres.

    Hilsen Eira S. Iversen

  • S-styrkefokus,  Ukategorisert

    SMART – språkets betydning som linse for samhandling og personlig utvikling

    Hvordan kan vi skape skoleklasser der elevene er opptatt av å spille hverandre gode og forskjellighet blir sett på som en ressurs?

    Mange kan vel kjenne seg igjen i klassemiljøer preget av konkurranse der språket i stor grad brukes til å hevde seg selv, ofte ved å snakke nedsettende om andre. I slike situasjoner blir mange stille og forsiktige og tørr ikke å si hva de mener. Lærere og elever fokuserer ofte på problemer som dukker opp i skolehverdagen. I beste mening
    settes det inn tiltak for å kompensere for det vi mislykkes med. Det utfordrende ved dette negative fokuset er at språk skaper virkelighet. Det vi holder mye fokus på får vi mer av.

     

    Et språk om svakheter: At andre er lite kule, sære, dumme osv, skaper ”vi-de-relasjoner”, bidrar til utenforskap og et utrygt klassemiljø.

    nysgjerrighetVed å utruste elevene med et språk som beskriver positive, menneskelige egenskaper blir det en linse for å se andre kvaliteter hos hverandre. Når vi løfter fram for eksempel egenskapen NYSGJERRIGHET hos et barn, vil vi og barnet selv begynne å lete etter og fortolke det barnet gjør i lys av denne egenskapen. Ordet NYSGJERRIGHET blir et verktøy som gjør at noen aspekter ved barnet kommer i forgrunnen, mens andre aspekter kommer i bakgrunnen.
    Ved systematisk SMART arbeid over tid vokser det fram en forståelse av at alle har
    gode egenskaper. Ingen har alle kvalitetene, og det er en ressurs for klassen at vi er forskjellige og har ulike styrker. Når man blir sett og verdsatt for sine gode egenskaper forsvinner, også behovet for å hevde seg selv på bekostning av andre.
    SMART-språket baserer seg på 20 karakteregenskaper. Skal dette språket få en betydning for barn, unge og voksne må vi forstå betydningen av hvert enkelt begrep
    knyttet opp mot konkrete hverdagssituasjoner. Målet med SMART oppvekst 1,
    2, og 3 er nettopp dette. Ved å lese historier barn kjenner seg igjen i, samtale om
    innholdet i disse og fordype seg i egenskapene, arbeider vi systematisk mot å skape
    et felles språk om ‘’det viktigste i livet.’’

    15 14
    Alle mennesker har både sterke og svake sider. I hverdagen legger vi ofte vekt på våre svake menneskelige sider. For å unngå dette negative fokuset er det viktig å etablere et begrepsapparat og en kommunikasjonsform som legger vekt på positive, menneskelige egenskaper. Vi opplever også at det er enklere å leve med en del svake sider når en er bevisst sine styrker. I SMART oppvekst 4 går vi mer i dybden når det gjelder hvordan man kan identifisere egne styrker.
    I vårt forhold til andre mennesker er det også lett å ergre seg over andres feil, mangler og svake sider. Vi blir lett fanget av dette og begynner mer eller mindre ubevisst å karakterisere hverandre på en ensidig, negativ måte. En tredje viktig målsetting blir derfor å identifisere andres styrker og skape miljøer der barn, unge og voksne er opptatt av «å spille» hverandre gode.
    SMART-POSTER-X2-1024x384Vi er den beste utgaven av oss selv når vi kan holde på med det vi liker aller best og
    får brukt våre styrker. Da kommer vi ofte inn i positive flyt-situasjoner der vi glemmer tid og sted og engasjerer oss fullt og helt i det vi holder på med. Når styrker er identifisert så handler det om å bruke sine styrker så mye som mulig i daglig virke. Vi er i kontinuerlig utvikling. Våre relasjonelle erfaringer gjør at vi hele tiden lar oss inspirere i en eller annen retning. Våre gode egenskaper er til hjelp når drømmer skal realiseres. Det handler da om å ha et bevisst forhold til det å utvikle sine personlige egenskaper.

     

    Vidar Bugge-Hansen