• Ukategorisert

    Julekalender 7. desember

    PAR-SITT/GRUPPE-SITT
    Utstyr: 0

    Positive karakteregenskaper:

    • Humor – Evne til å glede seg selv og andre med smil og latter.
    • Utholdenhet – Det er når vi holder ut selv om vi har lyst å gi opp.

    I denne utfordringen skal deltagerne jobbe i par. Hver gruppe skal stå rygg mot rygg med armene koblet sammen. Fra denne stillingen skal parene sitte ned og reise seg opp uten å slippe grepet /frigjøre armene. Når et par lykkes slår de seg sammen med et annet par og forsøker seg på utfordringen med fire personer. Til slutt skal deltakerne jobbe mot å klare dette med hele gruppen.

    Fremgangsmåte når man skal leke SMART leker

    Før leken:

    • Vis frem styrkene som skal øves på i dag gjennom lek. Les teksten på bildet og snakk litt om egenskapen.
    • Forklar reglene i leken.
    • Bli enige om regler.

    Under leken:

    • Styrkespott elevene underveis i leken. “Nå er dere kreative!”, “Her skjer det omsorg.”
    • Snakk om det som skjer under leken: tanker, følelser og styrker. Vi har en anerkjennende tone og holdning til det som skjer.
    • Juster regler, hvis det er nødvendig.

    Etter leken:

    • Snakk om styrker: “Hvilke styrker ble brukt nå?”, “På hvilken måte ble denne styrken brukt?”
    • Finn nye kreative løsnigner og/eller forbedringer i leken.

     

    Lykke til!

    Hilsen SMART oppvekst gjengen

  • Ukategorisert

    Julekalender 6. desember

    KAST BALL
    Utstyr: Baller og andre myke gjenstander du kan kaste, evt. stoppeklokke. Du kan lage en ball av et sammenkrøllet a4 ark med teip rundt.

    Positive karakteregenskaper:

    • Målrettethet – Finne ut hva du vil og planlegge hav du må gjøre for å nå målet.
    • Tålmodighet – Det trenger vi hvis vi venter på noe.

    Gruppen står i en sirkel. Deretter viser du dem en ball og forklarer aktiviteten. Deretter kaster jeg ballen til en elev som kaster den videre helt til alle elevene er kjedet sammen i en rekke. Ballen kastes rundt i den samme kjeden slik at det flyter. Da kan læreren ta inn flere baller.Det er om å klare å ta i mot og kaste i et gjevnt tempo med hensyn til mottaker.

    Variasjoner:

    • Varier leken med å ta runden flere ganger og forsøke å gjøre det raskere enn forrige gang (bruk stoppeklokke).
    • Del klassen i to og ha konkurranse.
    • En ball ta tiden.
    • En ball og tell runder. Konkurer med dere selv.
    • Flere baller som kastes samtidig.

    Fremgangsmåte når man skal leke SMART leker

    Før leken:

    • Vis frem styrkene som skal øves på i dag gjennom lek. Les teksten på bildet og snakk litt om egenskapen.
    • Forklar reglene i leken.
    • Bli enige om regler.

    Under leken:

    • Styrkespott elevene underveis i leken. “Nå er dere kreative!”, “Her skjer det omsorg.”
    • Snakk om det som skjer under leken: tanker, følelser og styrker. Vi har en anerkjennende tone og holdning til det som skjer.
    • Juster regler, hvis det er nødvendig.

    Etter leken:

    • Snakk om styrker: “Hvilke styrker ble brukt nå?”, “På hvilken måte ble denne styrken brukt?”
    • Finn nye kreative løsnigner og/eller forbedringer i leken.

     

    Lykke til!

    Hilsen SMART oppvekst gjengen

  • Ukategorisert

    Julekalender 5. desember

    TA PÅ BOKSEN
    Utstyr: en blikkboks (eller en annen type boks, f.eks isboks)

    Positive karakteregenskaper:

    • Lederegenskaper – Det er når vi får andre mennesker til å fungere godt, få ting til og ha et godt samspill.
    • Målrettethet – Finne ut hva du vil og planlegge hva du må gjøre for å nå målet.

    Samle gruppen rundt boksen. Fortell dem at alle må berøre boksen på en gang med for eksempel : fingeren, tåen, kneet, albuen, skulderen. De skal nå flytte den sammen fra et sted til et annet, hvis ikke utfordringen var vanskelig nok.

    Variasjoner:

    • Avhengig av gruppestørrelsen, bruk større og mindre gjenstander, og få gruppen til å
      komme tettere og tettere sammen fysisk.
    • Veileder kan også få gruppen til å transportere gjenstanden til ulike steder med en ulike underlige kombinasjoner av kroppsdeler (forestill deg en gruppe på 10 personer som bærer et plastikklokk gjennom rommet, mens de holder det med en finger hver og kryper på knærne)
    • Konkurranse mellom to lag.

    Spør etter leken hvilken karakteregenskap de brukte! Det er ofte flere enn vi tror!

    Fremgangsmåte når man skal leke SMART leker

    Før leken:

    • Vis frem styrkene som skal øves på i dag gjennom lek. Les teksten på bildet og snakk litt om egenskapen.
    • Forklar reglene i leken.
    • Bli enige om regler.

    Under leken:

    • Styrkespott elevene underveis i leken. “Nå er dere kreative!”, “Her skjer det omsorg.”
    • Snakk om det som skjer under leken: tanker, følelser og styrker. Vi har en anerkjennende tone og holdning til det som skjer.
    • Juster regler, hvis det er nødvendig.

    Etter leken:

    • Snakk om styrker: “Hvilke styrker ble brukt nå?”, “På hvilken måte ble denne styrken brukt?”
    • Finn nye kreative løsnigner og/eller forbedringer i leken.

     

    Lykke til!

    Hilsen SMART oppvekst gjengen

  • Foreldresamarbeid,  julekalender,  karakteregenskap,  M-medvirkning,  psykiskhelse

    ÅRETS JULEKALENDER I BARNEHAGEN

    Da var det tid for ny julekalender i barnehagen.

    I Ramnes private barnehage er vi nå i full gang med årets julekalender på avdelingen min i barnehagen. I år er dette Baglerne som består av 3-4-åringer. Siden fjorårets kalender var så vellykket ønsker vi å gjøre det med samme fokus, dvs. SMART fokus på foreldresamarbeid. Men i år ønsker vi en ny vri for å koble den sammen med årets prosjekt – de fire elementene.

    Det er mange sannheter om deg og meg. Det å leite etter styrker og gode sider hos hverandre i stedet for feil og mangler vil være avgjørende for hvilken virkelighet vi skaper. Å ha fokus på suksesser og suksessfaktorer vil gi bedre resultater enn et problemfokus. Vi skal ikke avvise problemer og utfordringer, de må også anerkjennes og bearbeides, men forskning viser at hvis vi klarer å ha et forhold på 5 positive mot 1 negativ vil det føre til oppadgående spiraler.

    Med dette som bakgrunn for hvordan vi ønsker å skape de mest verdifulle og fruktbare sannhetene og best mulig barndom og oppvekstvillkår for barna i barnehagen, har vi i år som i fjor valgt å koble på foreldrene i styrkefokuset i SMART tankesettet. Vi har også valgt å koble opp julekalenderen mot årets prosjekt – de fire elementene, noe som vil hjelpe oss å holde den røde tråden med målsettingen for prosjektarbeidet vårt på plass gjennom hele året. Målet med prosjektjobbingen er:

    “I arbeidet med de 4 elementene jord, luft, ild og vann, skal vi stimulere til nysgjerrighet og læringsglede. Alle skal oppleve sammenheng og fellesskap.”

    Som kjent er vann et av de fire elementene. Vann kommer i tre forskjellige former, bl.a. som fast – dvs. is. Så hva med å fryse fast “kindereggkuler” med navn inni i en pose med vann, slik at barna må knuse isen for å finne ut hvem som skal få sitt brev denne dagen? Barna i barnehagen elsker is og under vinteren er de stadig på jakt etter istapper som de kan slikke og suge på. De samler dem i bøtter og skulle helst tatt dem med seg inn og etter det også hjem.

    I rammeplan for barnehagen står det:

    “I barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre. Barnehagen skal introdusere nye situasjoner, temaer, fenomener, materialer og redskaper som bidrar til meningsfull samhandling…Personalet skal være oppmerksomme på barnas interesser og engasjement og legge til rette for læring i ulike situasjoner og aktiviteter.” (Udir 2017:22)

    Videre står det:

    “Gjennom arbeid med natur, miljø og teknologi skal barnehagen bidra til at barna opplever, utforsker og eksperimenterer med naturfenomener og fysiske lover.” (Udir 2017:52)

    Ved ha på seg de “riktige brillene” for å få med oss hva barna er opptatt av når vi skal velge hva og hvordan vi vil jobbe med barnegruppa, vil vi kunne skape et større engasjement hos barna rundt forskjellige temaer. Ved å dra inn barnas interesse for vann og is i julekalenderen tenker vi at det kan bli en fin måte å holde den røde tråden i prosjektet i live under julemåneden , samtidig som vi har fokus på både foreldresamarbeid og det å løfte fram de gode sidene ved hvert enkelt barn. Dette vil igjen hjelpe oss å holde fokus på hvilke sannheter som er viktige å holde fokus på. Samtidig etterkommer vi også rammeplanens føringer ved å spille videre på det barna er interesserte i og nysgjerrige på.

    Utfordringen var det visuelle for barna. Kalenderen kan jo ikke fysisk være til stede inne på avdelingen og ute er det jo ikke gitt at det er kaldt nok heller. Vinduet vårt har derfor blitt rutet inn i 24 felt ved hjelp av rød tape. På hver ispose med “kindereggkule” henger det en laminert tegning som alle barna har laget en hver av. Disse tegningene er blitt nummerert og blir satt fast på isposene i fryseren slik at vi vet hvilken pose som er dagens “luke” i kalenderen. Etter at barnet har “åpnet luken” sin blir tegningen hengt opp i vinduet og vi får en form for nedtelling til jul.

    Brevene til barna henger på en snor i taket. Når brevet fra foreldrene er lest og reflektert rundt vil det bli hengt tilbake opp på snoren uten konvolutten slik at alle kan se historien. Vi vil også benytte mulighetene som byr seg til å lese historiene om igjen, på lik linje med historiene som barna har i permene sine.

       

     

    Hvis du vil lese mer om fjorårets kalender og hvordan den ble til kan du klikke på linken under:

    http://smartoppvekst.no/planlegging-av-arets-julekalender-i-barnehagen-smart-fokus-pa-foreldresamarbeid/

    Ha en riktig god førjulstid og husk å roe ned.

    Hilsen Eva Bonde

    SMART-konsulent

    Barne- og ungdomsarbeider

     

     

     

     

     

     

     

  • Ukategorisert

    Julekalender 4. desember

    HVA ER FORANDRET, PARTNER?-par
    Utstyr: 0

    Positive karakteregenskaper:

    • Kreativitet -Det er når vi tenker nytt og finner nye og gode løsninger.
    • Samarbeid – Det er når vi klarer å jobbe sammen med andre for å få til noe.

    Dette er en lek hvor man kan jobbe i små grupper eller to og to. Del elevene inn på en av disse måtene:

    • Be alle om å finne seg en partner
    • Gå rundt i klasserommet for å finne en med samme øyenfarge.
    • Finn en i klassen som har samme hårfarge som deg.
    • Be elevene stille seg på en rekke fra svart hår til lyst hår. sett dem deretter sammen to og to fra start til slutt på rekken.

    Be dem først om å se på hverandre i noen få sekunder og deretter snu ryggen til hverandre og forandre fem ting på utseende sitt (klær, hår, noe de holder i hendene, m.m.). Minst en forandring skal være veldig tøysete. Partnerne snur seg så mot hverandre igjen når de er klar og forsøker å gjette de fem tingene som er forandret. Bytt deretter roller.

    Spør elevene hvilke egenskaper de brukte under lekene til slutt!

    Fremgangsmåte når man skal leke SMART leker

    Før leken:

    • Vis frem styrkene som skal øves på i dag gjennom lek. Les teksten på bildet og snakk litt om egenskapen.
    • Forklar reglene i leken.
    • Bli enige om regler.

    Under leken:

    • Styrkespott elevene underveis i leken. “Nå er dere kreative!”, “Her skjer det omsorg.”
    • Snakk om det som skjer under leken: tanker, følelser og styrker. Vi har en anerkjennende tone og holdning til det som skjer.
    • Juster regler, hvis det er nødvendig.

    Etter leken:

    • Snakk om styrker: “Hvilke styrker ble brukt nå?”, “På hvilken måte ble denne styrken brukt?”
    • Finn nye kreative løsnigner og/eller forbedringer i leken.

     

    Lykke til!

    Hilsen SMART oppvekst gjengen

  • julekalender,  Ukategorisert

    Julekalender 3. desember

    NAVNEBØLGE med bevegelse

    Utstyr: 0
    Positive karakteregenskaper:
    • Kreativitet – Det er når vi tenker nytt og finner nye og gode løsninger.
    • Humor – Evne til å glede seg selv og andre med smil og latter.

    Alle står i en ring. En person starter med å si navnet sitt og gjør en bevegelse. F.eks. «Jeg heter Hanne og gjør sånn» og personen hopper. Etterpå svarer alle: «Jeg heter Hanne og gjør sånn» –og alle hopper. Dette fortsetter hele veien rundt. Spør til slutt; Hvilke karakteregenskaper brukte vi nå?

    Fremgangsmåte når man skal leke SMART leker

    Før leken:

    • Vis frem styrkene som skal øves på i dag gjennom lek. Les teksten på bildet og snakk litt om egenskapen.
    • Forklar reglene i leken.
    • Bli enige om regler.

    Under leken:

    • Styrkespott elevene underveis i leken. “Nå er dere kreative!”, “Her skjer det omsorg.”
    • Snakk om det som skjer under leken: tanker, følelser og styrker. Vi har en anerkjennende tone og holdning til det som skjer.
    • Juster regler, hvis det er nødvendig.

    Etter leken:

    • Snakk om styrker: “Hvilke styrker ble brukt nå?”, “På hvilken måte ble denne styrken brukt?”
    • Finn nye kreative løsnigner og/eller forbedringer i leken.

     

    Lykke til!

    Hilsen SMART oppvekst gjengen

  • Ukategorisert

    Hvordan jobbe med gode relasjoner i klasserommet – Del 2

    Hei!

    Å jobbe med klassemiljø er ikke noe man gjør en og annen periode. Det er ikke noe man “når” og blir ferdig med. Det er noe jeg er nødt til å ha fokus på hele tiden, og det er ikke noe som blir perfekt. Vi er mennesker, vi føler tenker og handler både bevisst og ubevist. Og derfor har jeg valgt å legge mye i å forstå hverandre og å være innenfor samme enhet i klasserommet. Det er ikke alltid vi er det, men det er noen ganger jeg får gåsehud av å se på elevene ha et samspill og en trygghet som jeg ikke har sett før i en klasse. Andre ganger missforstår man og tenker at det  ha et godt klassemiljø bare er å ha positive følelser sammen. Det er det ikke. Det er å ha rom for alt vi føler og tenker, og vite hva vi skal gjøre når ting oppstår, og kunne bytte fokus og gå videre. For å føle seg trygg i en klasse, slik at du kan konsentrere deg om det du skal lære, må vi være nær og innenfor. Derfor vil jeg i denne lille blogg-serien fortelle hva jeg gjør i klassen for å holde den “varm”. Jeg har skerevet en del 1 av denne serien med 7 tips til bedre relasjoner i klasserommet også.

    Jeg elsker å ha små leker hvor jeg trekker en paralell til det virkelig livet. Slik som:

    Øvelse 8: Hviskeleken:

    Denne er ganske kjent! Elevene satt i trappen, en aula liknende undervisningstrapp vi har i basen vår. En elev på den ene enden lagde en setning og hvisket den videre. Det var 39 elever i trappen og i enden kom det ut en setning som var ganske så forskjellig enn den som begynte. Noen setninger hadde til og med funnet opp ord eller laget en helt annen mening enn den som var intensjonen fra start!

    Dette er en gylden mulighet til å snakke om 1. og 2. og 3. håndsinformasjon. Vi snakket om når andre mennesker snakker om andre mennesker, eller situasjoner de har hørt om at skjedde. Da er det ikke sikekrt dat var akkurat slik. Alarmbjeller bør gå av når du har personer foran deg som snakker om noen andre hele tiden. Når du ikke var der selv, da vet du faktisk ikke hva som skjedde. For det som skjedde blir tolket i hver hjerne den går innom, hvert eneste perspektiv forandrer historien litt. Hvert eneste menneske forandrer litt på historien slik at den passer den personen best. Slik at den kommer best ut av det. Ikke fordi folk er slemme, men kanskje fordi folk ønsker å bli oppfattet som gode. Dette skjer ikke alltid bevisst, men som mottaker bør man ha den bevisstheten at det man hører ikke nødvendig er sannhet. Jeg lagde denne plakaten for å henge opp i klassen som en påminner om det vi snakket om.

    Øvelse 9: Jeg og du er like vi!

    Jeg har før brukt et venndiagram og snakket om likeheter og forskjeller mellom oss. Men hvis målet er at vi skal bli bedre kjent og like hverandre, da kan vi ikke fokusere på forskjeller. For hva er det som gjør at man liker folk? Jo, at de likner deg. At man har felles interesser, like måter å være på, liker det samme osv. Når noen er lik oss selv, eller har noe vi ønsker å ha selv, da får vi positive følelser for den andre. Så ut i fra den tanken lagde jeg denne oppgaven:

    Jeg lagde en liten sirkel i midten der elevene skrev: navnet sitt og… Deretter lagde jeg en strek til hvert hjørne på et a4 ark. Hver lille trekant skal fylles med det du og en annen har av like ting. SLik som matretter dere begge liker, saker dere brenner for, farger, familie, film, serie, hobby, ønsker, øyenfarge, tro, fag du liker, klær, utseende, og alt mulig som dere har som er likt. For hvor mer du ser at dere har flere likheter hvor lettere er det å like den andre. For man kan vel ikke mislike noen som er SÅ lik meg eller? Hver gang elevene fikk en ny sidemann, så fikk de denne oppgaven å fylle ut en trekant. Det vil si at eleven kunne bruke det samme arket til fire elever. I mellomtiden hang arket oppe på veggen så alle kunne se hvor like vi er!

     

     

     

     

     

     

     

    Øvelse 10: 1, 2, 3 -lek

    På slutten av timen leker vi noen ganger små par-leker. Siden vi bytter plasser ofte, gjør vi slike relajonsleker når vi bytter partner. Denne leken heter 1, 2, 3. To og to sitter sammen og skal telle til tre om igjen og om igjen, et tall hver. Da vil man måtte si forskjellige tall hver gang, og man må konsentrere seg godt sammen. Etter en liten stund bytter jeg ut ett og ett tall med forskjellige tegn, ord, lyder ol. Slik:

    Bytte ut 2 med wow!: 1 – wow! – 3.

    Bytte ut 3 med tommel opp tegn: 1 – wow – tommel opp

    Bytte ut 1 med HEI: Hei – Wow! – Tommel opp.

    Kjempe gøy lek som bygger relasjoner og får elevene (eller voksne) å gjøre noe sammen.

     

    Det var tre øvelser jeg har gjort i min klasse! Del gjerne dine tips på SMART oppvekst forum!

    Hilsen Eira Susanne Iversen

    Lærer, forfatter, coach og

    SMART konsulent

  • følelser

    Å anerkjenne følelsene i samtalen

    Hei!

    Vi har i disse dager fått se den nye overordnet del i opplæringsplanen. Jeg kjenner det er mange punkter der som både engasjerer meg og utfordrer oss i skolen.

    Jeg var ferdig utdannet lærer i 2006 og var det første kullet med 4 år lærerudanning på Eik i Tønsberg. Vi hadde bare fag over 30 stp, noe som gjør meg kvalifisert for jobben min ifølge de nye kravene. Det betyr også at jeg ikke behøver å ta mer fag for å kunne undervise videre på skolen der jeg jobber. Men jeg har selv valgt å gjøre det. Selv om min interesse for psykisk helse ikke blir prioritert med støtte, og de studiepoengene jeg samler innenfor psykisk helse for barn, unge og voksne ikke står på listen over fag vi kan studere, ser jeg det som en av de viktigste tingene jeg har studert som lærer.

    For uten at barna har det trygt og godt i klasserommet og sammen, skjer det ikke mye læring. Er hodet fult av støy og mørke tanker, kroppen i brann og i skyggeland, hjelper det ikke hvor kunnskapsrik jeg er i KRLE. Jeg trenger andre verktøy, annen kunnskap fra et annet felt: Helse. Jeg vil vite mye om tanker, følelser og hvorfor hendelser skjer. Hvordan hjernen fungerer og hvordan jeg

    kan anerkjenne og hjelpe til med å utjevne forskjeller i samfunnet. Både emosjonellt og faglig må barna få mulighet til å få lik kompetanse slik de fungerer godt i samfunnet. Eller for å dra det litt lenger; nå drømmene sine, tåle å leve, tåle motgang, vite hva man skal gjøre når vanskelige ting oppstår, ha viljekraft og mot til å ta valg ut fra det de vil, ønsker og vil bidra med, oppleve glede og gode relasjoner.

    Den overordnet delen forteller:

    2. Prinsipper for læring, utvikling og danning

    Skolen har både et danningsoppdrag og et utdanningsoppdrag. De henger sammen og er gjensidig avhengig av hverandre. Prinsippene for arbeid med læring, utvikling og danning skal hjelpe skolene til å løse dette doble oppdraget.

    Grunnopplæringen er en viktig del av en livslang danningsprosess som har enkeltmenneskets frihet, selvstendighet, ansvarlighet og medmenneskelighet som mål.
    Opplæringen skal gi elevene et godt grunnlag for å forstå seg selv, andre og verden, og for å

    gjøre gode valg i livet. (…)

     

    2.1 Sosial læring og utvikling

    (…) Å kunne sette seg inn i hva andre tenker, føler og erfarer, er grunnlaget for empati og vennskap mellom elevene. (…)

     

    Noen familier er gode til å snakke om følelser og hva som foregår inne i en selv. Andre snakker mest om hva som skjer i samfunnet, andre om hva andre gjør. De fleste familier kanskje litt av alt. Min mor er psykiatrisk sykepleier og skrev mastergrad om å lytte til andres fortellinger og anerkjenne dem, da jeg var en melankolsk og sint 14 åring. Kanskje er det det som gjorde at jeg er ekstremt opptatt av å lytte og anerkjenne barn og andre mennesker. Alles perspektiver skal frem og jeg ønsker vi skal  prøve å forstå hverandre. Jeg så fort at dette er ikke noe alle forstår hvordan foregår, og systematisk som jeg er, har jeg de siste årene viet mye tid til å lage pedagogiske framgangsmåter av noe som kan være ganske komplisert. Så husk når jeg kommer med forenklet utgave, at vi prater med mennesker, og ikke maskiner. Derfor er hver sak og samtale forskjellig og trenger kanskje forskjellige ting.

    Her er en forenklet 1-2-3 måte å anerkjenne følelsene barn har i en samtale. Når barn kommer til meg å forteller noe som her skjedd er det ikke alltid de ønsker råd eller en løsning. De trenger at jeg ser dem, at jeg “godkjenner” følelsen de føler som normal. De trenger å kjenne at det er helt riktig å føle det de føler. Som vi sier i min klasse:

    Du kan ikke føle feil!

    Men du kan ha oppfattet situasjonen på en måte den ikke var ment som. Da bruker jeg PIF- positiv intensjon forståelse som jeg har skrevet en annen blogg om. Jeg jobber også med å hjelpe barna med å forstå hva som foregår når de opplever forskjellige emosjoner. Jeg skrevet blogg om et pedagogisk opplegg om sint, fredfull og glad.

     

    Samtale som anerkjenner følelsen:

    Jeg ser du gråter – beskriver kroppsspråk
    Er du lei deg? – sette ord på følelsen
    Kan du fortelle meg hva som har skjedd? – knytte situasjon sammen med følelsen.
    Hva tenkte du da det skjedde? – knytte sammen hva de tror på
    Jeg forstår godt du er lei deg nå, det ville jeg følt også hvis jeg opplevde det. – anerkjenne følelsen: du er normal.
    Hva trenger du nå? Se om de klarer å foreslå det de trenger. Hvis ikke:

    Vil du sitte på fanget/få en klem? – foreslå hva de trenger, sette ord på det de trenger.
    Tror du de mente det slik? Snakke om forskjellige løsninger/råd for å ordne opp, er det sant det du tenker skjedde?

    Hva kan vi gjøre nå? Snakke med de det gjelder, foreldre ol.

     

    Det er vondt for oss å se noen vi er glad i ha det vondt. Og ofte kan vi ønske at de går ut av følelsen før de har følt seg ferdig. Da kan barnet føle at de ikke kan føle det de føler, eller at det er galt. Vi kommer inn i en situasjon hvor vi egentlig sier (uten å si det med ord);

    Kan du slutte å være lei deg? Det er så slitsom for meg!

    Jeg pleier å tulle litt med akkurat det, fordi det er jo egentlig ikke det vi ønsker. Men for å være et empatisk menneske, må vi føle på og kunne sette oss inn i andres situasjon, og la de føle seg ferdig før vi går inn på løsninger. Noen ganger trengte de bare akkurat det. Bli anerkjent sine følelser. Og når jeg hører de jeg lytter til at de trekker pusten av lettelse, som om trykket av smerte slipper, kan jeg gå videre til å finne løsninger eller gi råd:

    1. Få høre hva som har skjedd.

    2. Gjenfortell historien – speile

    3. Du føler …..(sett inn navn på følelsen)

    4. Det forstår jeg godt er vondt/dumt/kjipt/trist for deg. (vent på pusten av lettelse)

    5. Dekke behov – løsninger osv

     

     

    Det er umulig å komme gjennom livet uten negative følelser. Livet er full av opp og nedturer. Men hva ville skjedd om alle viste hva vi skulle gjøre når vi har det vondt? Hva hvis vi er så robuste at vi tåler det, vet hva vi trenger og har viljekraft til å gjøre noe med det? Som jeg sier til mine elever:

    Ja, det er vanskelig. Kan du gjøre det likevel?

    Da er det bare begynne å øve da. Det gjør jeg hver eneste dag, for det trengs tålmodighet for å forandre handlingene våre.

    Hilsen

    Eira Susanne Iversen

    Lærer, forfatter, coach

    og SMART konsulent

     

  • Vennskap

    Hvordan jobbe med å få gode relasjoner i klasserommet – Del 1

    Hei!

    I denne lille blogg-serien om relasjoner i klasserommet, skal jeg dele noen av de oppgavene vi finner på. Men aller først to gamle slagerne jeg ikke kan være foruten:

     

    Øvelse 1: IRP – Individuell, relasjon, plenum

    Når jeg stiller et spørsmål venter jeg ikke på hender i været. Jeg lar spørsmålet henge litt, gjerne si spørsmålet flere ganger, slik at det går ca 15 sek. Da har de tenkt litt selv. Så sier jeg; Snakk litt sammen –  da snakker de om spørsmålet eller oppgaven jeg presenterte. Jeg gir de ca 15-20 sek. Ikke noe mer, for da begynner de å snakke om noe annet. Deretter er de frittvilt, jeg behøver ikke hender i været, alle har pratet sammen. Så da kan jeg gå til hvem som helst å spørre; Hva snakket dere om? Eller stille spørmålet igjen og få flere hender.

    Jeg vet at alle klasser er forskjellige og hos oss er det ikke noe problem med arbeidsro, for det er en introvert klasse som godt kan være mer aktiv. Siden jeg bruker IRP hele tiden, vet jeg at alle prater hver time. Selv om det ikke er en hånd i været, så er det sammen med en læringspartner eller i gruppearbeid, som vi har mye av.

     

    Øvelse 2: Ispinner + Eira = sant

    Vi har tre kopper med ispinner i mine klasser. En i 7a og en i 7b og en i undervisningstrappen der vi har alle elevene. Dette trekker vi ispinner til:

    • Grupper
    • Plasser i klasserommet
    • Plasser i trappa
    • Samarbeidsoppgaver
    • ALT som krever at elever jobber sammen.

    Det viktigste for min klasse er at de kjenner hverandre. Det er ikke slik at alle skal være bestevenner eller være med hverandre hjem, men de skal kjenne hverandre godt nok til å kunne samarbeide, si hei og kunne snakke sammen. Jeg hører så og si aldri “Jeg vil ikke være på gruppe med …” eller “Jeg vil ikke sitte ved siden av ….”. Vi bytter plasser ca hver 3 uke og vi varierer mellom to og to, grupper, rekker og hestesko. Det eneste vi aldri har er en og en. Grunnen til det er at jeg ønsker å få gode relasjoner i klassen, og da må man øve med alle. Jeg er klar over at noen elever bli anbefalt å være på et sted og føle trygghet der, eller ikke klarer å samarbeide. Men jeg er i den oppfatting at for å lære samarbeid eller å bli trygg, blir man nødt til å ta en fot ut i det som er litt utrygt. Det er utenfor komfortsonen vi lærer mest, men det er en ballanse, så ikke det blir alt for utrygt og går over i angst.

    Vi opplever også sjeldent at grupper ikke fungerer i det hele tatt. Jeg ser fort hvis det er en gruppe jeg må veilede litt mer enn andre, men det finnes alltid læring. Om det er tre elever som er litt seine med å komme igang, har de veldig godt av å jobbe mot en tidsfrist sammen. Plutselig tar en av de ledelsen og drar frem styrker som forsvinner når andre tar ledelsen. Jeg fryder meg over slike relasjonelle lærdommsøkter.

    Øvelse 3: Felles leker i friminutt

    Vi har laget felles leker som alle elevene er med på. Gjennom hele 5. og 6. klasse lekte de masse sammen hele gjengen. To av de lekene som slo skikkelig ann var en felles Politi og røver lek og klatrestativ sisten. Det jeg gjør er å følge opp reglene. Vi bruker litt tid på å bli helt enige om reglene i klasserommet. Og når leken er igang følger vi opp de reglene som er uenighet om. I klatresisten var det området som måtte avgrenses, vester eller ikke vester, en eller flere som “har den” osv. For å bli enige lytter vi til hva som har skjedd og vi passer alltid på at det er saken, eller regelen som det er uenighet om og felleskapet bestemmer hva som blir gjeldene regel. Det er sjeldent det går så langt som at det blir krangling, fordi de nå vet hva som mangler: enighet om regler. Det tar meg til neste punkt.

     

    Øvelse 4: Blindstemming!

    Foto de mascota

    Det er sjeldent vi lærere avgjør hva som skal bestemmes. Det avgjør vi med blindestemming. Alle elevene ser ned i fanget og lukker øynene. Vi har kokt ned valg mulighetene til to eller tre og elevene rekker opp handa på det de synes er rett. På den måten utelukker vi at de bare gjør som den “kule”, eller den som bestemmer og det er demokratisk. Flertallet bestemmer, ferdig med det. Hvis det er mange valgmuligheter, pleier vi å stemme i to omganger. F.eks på hvem film vi skal se ol.

     

    Øvelse 5: Stein, saks, papir.

    Dette brukes alltid hvis det står mellom rekkefølger, hvem som skal først, roller eller liknende.

     

    Øvelse 6: Blanding av klassene

    For å unngå at det blir en fast a og b klasse hender vi at vi blander klassene. I alle år jeg har hatt dette kullet har jeg og min kollega, etter ønske fra elevene, hatt jente og gutteklasser en liten periode. I år var det også et ønske fra elevene om å gjøre dette. I år ble det bare mulig å få til to timer mandag og to timer fredag. Det som er spennende med dette er at jentene prater mer sammen, blir mer aktive og rekker opp handa mer, og guttene tar mer hensyn til hverandre siden de må dele plassen og ordet. I denne perioden jobber jeg med relasjonene jentene imellom og guttene imellom. Jeg finner også på mye rart som de kan gjøre sammen.

    Øvelse 7: En utfordring i ny og ne.

    Jeg er en igangsetter. Jeg gir ungene felles oppgaver for å motivere dem til å gjøre noe sammen. En utfordring jeg ga jentene var å lære seg en klappelek jeg fant på youtube. Da hadde de først fått ny sidemann, og så øvde de inn klappeleken. De skulle vise den i siste time og da skulle alle jentene gjøre det i takt. Dette klarte de og så lærte de det til guttene, og hele klassen gjorde det i takt. Her er klappeleken jeg brukte:

    Slike små prosjekter har gjort mye for å bygge relasjoner, bli kjent og ha noe å gjøre felles. Her er et til eksempel:

    De lagde også etterhvert sin egen vri og målet er at hele klassen får det til.

    Jeg har også vist dem slike ting som cup song og de endte opp med å lage et nummer de viste på sommeravslutningen i fjor. Denne hører til en sang som heter cup song:

    Her har du bevegelsene:

    På denne måten holder klassen seg “varm”. Jeg trodde en periode at de ikke trengte slike “dytt”, men jeg tok feil og ble igjen påminnet at gode relasjoner er ferskvare. Det er noe man må holde varmt og man må gjøre noe for å få til. For dine aller næreste venner er det kanskje ikke nødvendig , men når man har 39 unger som skal føle seg trygge nok til å kunne si hva de mener, være klar på sine grenser og kunne samarbeide med alle, er slike “bonding” oppgaver en stor hjelp i hverdagen.

    Noen ganger kommer jeg med forslag de ikke tenner på, andre ganger sprer det seg til andre klasser også. Uansett føler jeg det er min oppgave å legge til rette, komme med forslag eller ideer til å kunne gjøre noe sammen alle sammen, som en enhet.

     

    Hilsen Eira Susanne Iversen

    Lærer, forfatter, coach og

    SMART konsulent.

     

     

  • Foreldresamarbeid,  følelser,  julekalender,  karakteregenskap,  psykiskhelse,  S-styrkefokus,  suksesshistorie

    PLANLEGGING AV ÅRETS JULEKALENDER I BARNEHAGEN – SMART FOKUS PÅ FORELDRESAMARBEID

    I Ramnes private barnehage er vi nå i full gang med å planlegge og klargjøre årets julekalender for avdelingen min i barnehagen. I år er dette Baglerne som består av 3-4-åringene. Siden fjorårets kalender var så vellykket ønsker vi å gjøre det med samme fokus, dvs. SMART fokus på foreldresamarbeid. Men i år ønsker vi en ny vri for å koble den sammen med årets prosjekt – de fire elementene. Her kommer en beskrivelse av fjorårets kalender som vi ønsker å ta utgangspunkt i:

    Julekalenderen for avdelingen min i fjor «Ridderne» som består av 4-5-åringer ble laget med et ønske om å ha en kalender hvor vi fokuserte på de gode handlingene som barna gjør i hverdagen. I tillegg ønsket vi å trekke inn foreldrene for å koble dem på vårt SMART-arbeid i større grad. Vi la derfor inn en bestilling hvor vi ba foreldrene skrive ned en historie hvor barnet deres hadde gjort en god handling. Vi var nøye på å få frem at de skulle gjøre det enkelt og at det ikke trengte være en lang avhandling, selvfølgelig litt utfra hva de selv ønsket. Så skulle de finne en eller flere egenskaper som de syns passet godt inn på barnet i denne historien. Hvis de ønsket kunne de også sende med et bilde. Vi satte en tidsfrist slik at vi skulle rekke å lage alt klart til den første kalendertrekkingen. Alle historiene ble så skrevet ut og limt opp på et «julete» ark med egenskaper og ev. bilder og lagt i en konvolutt med barnets navn på.

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    I rammeplan for barnehagen står det at «personalet skal utforske kreativ og skapende bruk av digitale verktøy sammen med barna.» Da digitale verktøy er noe dagens barn i stort sett er godt kjent med, men også for å vise andre måter å bruke det på, var dette noe vi også ønsket skulle være en del av kalenderen vår. Vi voksne satte i gang å ta bilder av forskjellige plasser i barnehagen. Disse bildene ble så koblet opp mot QR-koder som ble skrevet ut og rullet inn i kalenderen vår for så å kunne skannes med mobilen og på den måten finne ut hvor brevet var gjemt i barnehagen.

    Utfordringen ble så å passe på at den som ble trukket i kalenderen fikk sitt eget brev. Derfor måtte vi vite hvem som ble trukket i kalenderen, men det trengte jo ikke barna å vite.

    Første desember kom og vi var alle veldig spente på barnas reaksjon. Vi hadde valgt ut et barn som skulle være det første barnet. Rekkefølgen var ikke viktig i det hele tatt, men det var viktig at barnet var der denne dagen. Vi trakk barnets navn og barnet fikk hente rull nummer 1 på kalenderen. Vi hadde mobilen klar og fant fram QR-kodeskanneren. Barnet fikk holde mobilen og skanne koden. Der dukket det opp et bilde fra et sted i barnehagen som barnet skulle finne ut hvor det var. Barnet gikk dit sammen med den voksne og hentet konvolutten. Tilbake i samling åpnet barnet brevet sitt og vi leste historien høyt. Det var veldig gøy å se hvor stolt barnet var over å høre en historie hvor det hadde gjort noe bra og brukt noen gode egenskaper. Og ikke minst fordi historien kom hjemmefra. (Barna har blitt vant til at vi forteller disse historiene fra barnehagen, men å få det fra foreldrene var ekstra stas.) Vi snakket litt om historien og egenskapene barnet hadde brukt før vi satte den inn i barnets SMART-perm. Permene står alltid lett tilgjengelig i en hylle slik at barna kan finne dem fram og se i dem, både sine egne og andre sine.

    Gjennom å lage en kalender på denne måten fikk vi trukket inn flere viktige punkter fra rammeplan for barnehagen: bruk av digitale verktøy, foreldresamarbeid. Vi fikk også fremmet læring ved å støtte barnas refleksjoner rundt situasjonene som var beskrevet i historiene ved at vi snakket om det de hadde gjort og hvordan de brukte forskjellige egenskaper for å komme seg igjennom de gjengitte situasjonene fra historiene. Eksempler på spørsmål vi kunne reflektere over:

    • Hva kunne skjedd hvis du ikke hadde vært utholden på sykkelturen?
    • Hvordan kjentes det ut når du orket å sykle hele veien hjem igjen, selv om du ble sliten og kald?

    Planene for årets kalender er mer eller mindre klare og jeg håper at den vil bli enda litt bedre i år med tanke på at vi tok med oss noen erfaringer fra i fjor. Bl.a. det å sette historien rett inn i permen. I år ønsker vi la historiene bli hengende synlig på rommet vårt slik at alle ser dem hele tiden og når julen er over kan vi sette den inn i barnets perm hvor de så kan finne den sammen med sine andre historier.

    Husk å følge med for å få med dere årets julekalender!

    Lykke til med årets julekalender!

    Hilsen Eva Bonde

    SMART-konsulent

    Barne- og ungdomsarbeider