• Julekalender 2019

    Velkommen til årets SMART julekalender. Alle dager i desember blir det oppgaver som kan hjelpe oss til å bygge fellesskap preget av styrkefokus, medvirkning, annerkjennelse og relasjoner. For å få til dette må vi trene så mye som mulig. Oppgavene kan brukes i barnehagen, i personalgruppa, på skolen, SFO, frivillige organisasjoner og ikke minst på hjemmebane.

    Vi håper årets første luke setter i gang kreativiteten, samt skaper smil og latter.  Lykke til.

    Med ønske om en SMART førjulstid fra alle oss på SMART senteret.

  • Julekalender 1. desember

    Tre ting

    To og to står ovenfor hverandre og knytter nevene (som stein-saks-papir bevegelse).. Begge slår nevene to ganger mens de sier: «tre ting». Den ene skal begynne med å utfordre den andre ved å fullføre setningen med for eksempel: «…som du liker å gjøre på vinteren». Den andre skal da si de tre første tingene han/hun tenker på.

    Deretter er det den andre som skal utfordre. Begge slår nevene to ganger mens de sier «tre ting». Den andre fullfører setningen med for eksempel å si: «…som du liker å gjøre på skolen». Den første svarer da de tre første tingene han/hun tenker på.

    Slik fortsetter de annenhver gang helt til leklederen avslutter.

    Denne leken fungerer også fint med flere deltakere i hver gruppe hvor man fullfører setningen etter tur mot sidemannen. Når det er flere deltakere får man litt mer tid til å tenke seg om og til å høre hva de andre sier.  

    Forslag til noe å spørre om:

    Tre ting

    • du gleder deg til
    • du setter pris på
    • du har i pennalet
    • på a (eller en annen bokstav)
    • du er takknemlig for
    • du er redd for
    • du brenner for
    • du liker å gjøre på sommeren
    • du liker å gjøre på fritiden
    • du liker å gjøre på skolen
    • som finnes på kjøkkenet

    Man kan også bytte ut ting med andre temaer. Her er noen forslag:

    byer, steder, personer, egenskaper, yrker, forfattere, artister, skuespillere, bilmerker, fotballspillere, barndomsminner, drømmer, matretter, sjokolader osv.

    Forslag til fremgangsmåte når man skal leke SMART

    Før leken:

    • Vis frem styrkene som skal øves på i dag gjennom lek. Les teksten på bildet og snakk litt om egenskapen.
    • Forklar hvordan leken foregår.

    Under leken:

    • Styrkespott elevene underveis i leken. “Nå er dere kreative!”, “Her skjer det omsorg.”
    • Snakk om det som skjer under leken: tanker, følelser og styrker. Vi har en anerkjennende tone og holdning til det som skjer.
    • Juster regler, hvis det er nødvendig.

    Etter leken:

    • Snakk om styrker: “Hvilke styrker ble brukt nå?”, “På hvilken måte ble denne styrken brukt?”
    • Finn nye kreative løsninger og/eller forbedringer i leken.
  • Et glimt inn i SMART praksisen til Birgit Halvorsrød, Byskogen skole.

    Birgit har deltatt på SMART trenerutdanning 2018/2019. http://smartoppvekst.no/en-utdanning-som-skaper-begeistring/. Gjennom samlingene har deltagerne inspirert hverandre, oversatt ideer, verktøy og metoder til egen praksis og kommet tilbake med nye og spennende erfaringer. Birgit har latt seg inspirere av andre, oversatt i sin egen kontekst og delt med oss alle. Her følger noen av hennes sosiale innovasjoner i klasserommet:

    Klassekart med bilder

    I denne perioden har elevene fått lov til å gi hverandre styrker. Har bevisst holdt de litt på pinebenken for å skape en litt større spenning. De var utrolig flinke til å gi hverandre styrker og forklare hvorfor. Det er fantastisk å se hvordan de gleder seg over både å gi og å få styrker. Det eneste de har å klage på er at det ikke er bilde av lærerne for de ønsker å gi oss styrker også.

    Dette har ringvirkninger ut i garderoben. Jeg har «tatt» de i å «gi» styrker til forbipasserende som tålmodig venter på å slippe frem eller til andre de møter der ute. De evaluerer seg selv etter timene også, uten at jeg har sagt noe, men kan komme med: i neste matte-time må jeg nok jobbe mer med styrken selvtillit.

    Bytting av plasser

    Etter 14 dager prøver vi å bytte læringspartner. Ikke alltid like lett å samarbeide med alle. Denne gangen la jeg en smart-styrke på hver toer-pult. Tanken er at de som blir sittende der skal jobbe spesielt med den styrken fremover. Det kan være i forhold til seg selv eller at de er på jakt etter andre som har denne styrken. Så klipte jeg opp små kort med samme styrke i puslespill-biter. Når de kom inn etter et friminutt fikk de trekke seg en halv lapp og sette seg ved pulten der styrken ligger. Dette fungerte veldig fint. De følte de var i et selskap. Gleder meg til å se om de klarer å jobbe med styrkene på bordet

    SMART Familie

    I denne perioden har vi gjennomført utviklingssamtaler. Foreldrene har fått hjem styrkene med oppgave om å velge ut en styrke til barnet sitt og fortelle hvorfor de har valgt denne styrken. Dette startet vi samtalen med og barnet måtte også finne en styrke det hadde brukt mye av i det siste. Deretter viste barnet frem plakaten hvor de har skrevet om familien sin og gitt dem styrker (dette jobbet de med i forrige periode). Dette var en utrolig positiv start på samtalen. Mange gode tårer og stolte glade barn og foreldre.

    SMART skolestart

    Ikke alltid lett å finne gode måter å la elevene fortelle om sommerferien sin på. Mange her har ikke gjort noe spesielt i sommer og er litt flaue over dette. Selv om vi tross alt bor i et fylke som mange velger å feriere i.

    I år valgte vi derfor at de skulle velge seg ut tre styrker som de hadde brukt mye i ferien og fortelle sine feriehistorier gjennom disse. Dette skulle gjøres på tre sider i norskboka. Jeg startet med å lese opp en av mine styrker fra sommerferien:


    I sommer er det takknemlighet som er min største og mest brukte egenskap.
    Den første lørdagen i sommerferien døde pappaen min. Han hadde vært syk et par uker og på lørdag fikk vi derfor en telefon om at vi nå måtte komme for å være med han de siste timene han lever. Dette var en tøff opplevelse både for meg, barna mine, mamma, broren min og samboeren min. Grunnen til at jeg velger takknemlighet som min styrke er at jeg er så utrolig takknemlig for familien min, som i denne situasjonen kom nærmere hverandre og støttet hverandre, for vennene mine som kom hjem til oss med blomster, gode ord, meldinger, og hele tiden passet på at vi hadde det greit. Jeg er takknemlig ovenfor naboene våre som viste omsorg og jeg er takknemlig for at jeg er frisk og rask og kan nyte livet videre.

    Jeg valgte å starte med denne historien for å vise at sommerferie kan bety så uendelig mye forskjellig for ulike personer. Vi ville også unngå «og så-fortellinger» (og så gjorde jeg det og så gjorde jeg ditt og så gjorde jeg datt).

    Etter dette var det fritt frem. Det kom så mange fine fortellinger ut av denne øvelsen. Alt fra en tur i butikken til en tur til utlandet. Alle fikk skildret sin sommer. Og vi lærerne som jobber med disse elevene fikk vite hvordan sommeren egentlig hadde vært. Hvem som har sittet mye alene, hvem som har savnet venner, og hvem som har et stort og fint nettverk rundt seg.

    SMART øvelse nummer to denne uken gikk ut på at de skulle velge seg ut tre styrker de skulle jobbe med i 7. klasse. Når de hadde valgt ut disse tre styrkene skulle de lime de på et ark og forklare hvorfor de trenger å øve på dette. Jeg startet også denne øvelsen med et eksempel: Jeg fortale om min sønn som skulle velge seg ut en styrke som han måtte jobbe litt med. Dette var i forbindelse med en utviklingssamtale. På samtalene fortalte han til meg og læreren at han hadde valgt selvtillit som en styrke han måtte bli bedre på. Både læreren hans og jeg syntes at dette var et litt underlig svar. For den gutten sliter i alle fall ikke med selvtillit, trodde vi. Læreren ber han om å utype dette og han forklarer at han har dårlig selvtillit på å prøve nye ting, dette kan for eksempel være karuseller, mat, klatring og andre ting han opplever som skummelt. Og når han endelig tør, så skjønner han ikke hvorfor han synes det var skummelt. Så han skulle øve på å være mer impulsiv og prøve nye ting.

    Etter dette fikk eleven prøve seg selv. De var utrolig raske og hadde gode meninger om hva de trenger å øve seg på. Vi satte disse inn i en perm og skal hjelpe dem med å nå målene. Disse blir også sentrale når vi skal ha utviklingssamtaler senere i høst.

  • —– JENTEGRUPPER —–

    «På lørdag ringte det på døra. Utenfor sto det to jenter fra klassen.
    Jeg ble så glad for det har aldri vært noen fra klassen som har ringt på hos meg før.
    De to jentene spurte om vi skulle leke sammen og vet du hva, vi hadde det så gøy sammen at vi faktisk overnattet hos hverandre også!»
    (Jente 6. trinn, underveis i prosessen med jentegrupper)

    I en periode på ca. 3 måneder jobbet jeg med jentemiljøet på to ulike trinn ved Kirkevoll skole. Begge trinnene hadde forholdsvis like utfordringer med mange konflikter, baksnakking, samt jenter som ble holdt utenfor i lek. I samarbeid med kontaktlærer og skolens ledelse ble det derfor bestemt at jeg skulle starte en prosess med jentegrupper på hvert trinn for å jobbe med jentemiljøet.

    Før oppstart av jentegruppene startet jeg med å kartlegge jentenes relasjoner innenfor trinnet. Alle jentene ble spurt om følgende:

    • Hvem vil du helst jobbe sammen med i timene? Skriv 3 navn.
    • Hvem vil du helst være sammen med i friminuttene? Skriv 3 navn.
    • Hvem vil du helst være sammen med på fritiden? Skriv 3 navn.

    Når alle jentene hadde levert sine svar tegnet jeg opp sosiogram, ett sosiogram for hvert spørsmål. På den måten kunne jeg enkelt se hvordan relasjonene var til hverandre i timen, i friminuttet og på fritiden. Resultatet viste at det var jenter som stod veldig sterkt i gruppa og det var jenter som stod veldig svakt. Det var også få relasjoner på tvers mellom A og B klassene.

    Sosiogrammene som ble tegnet var kun til eget bruk i prosessen og var noe som jentene aldri fikk kjennskap til.

    Før oppstart av jentegruppene ble det satt noen faste rammer. Et jentegruppemøte skulle vare i 45 minutter. Vi ble enige om å begynne med to ganger pr. uke i fire uker, deretter en gang pr. uke. Innholdet til jentegruppe-møtene skulle ta utgangspunkt i fokusspørsmålet: Hvordan kan vi sammen skape et jentemiljø som fører til trygghet og trivsel for alle? Jentenes respons skulle hele tiden ligge til grunn for hvordan veien skulle bli til.

    Ved oppstart var det et tydelig skille mellom A og B klassen. Vi startet derfor med å lage et felles styrketre som alle fikk et eieforhold til. Fokusspørsmålet Hvordan kan vi sammen skape et jentemiljø som fører til trygghet og trivsel for alle? ble notert i stammen og deretter intervjuet jentene hverandre to og to på jakt etter suksesshistoriene.

    Hva betyr vennskap med klassevenninner for deg?

    • Fortell om en gang du opplevde et godt vennskap blant klassevenninner. Hva gjorde du? Hva gjorde den/de andre?
    • Hvilke egenskaper ble brukt i denne situasjonen?

    Suksesshistoriene for når de selv opplevde et godt jentemiljø ble notert i røttene.

    Deretter drømte vi oss frem til siste skoledag; En fugl flyr over Kirkevoll skole og ser ned på oss siste skoledag før sommerferien. Hvordan ser jentemiljøet ut? Hvordan har du det? Hvordan har de andre det i forhold til jentemiljøet? Jentene intervjuet hverandre på nytt to og to, og sammen skapte vi drømmen (krona) for hvordan vi ønsket at jentemiljøet skulle se ut.

    Drømmetre

    Når styrketreet var skapt begynte vi prosessen med å lage veikart. Med utgangspunkt i drømmen plukket vi ut hva som skulle være vårt første delmål, vårt første skritt på veien for å skape et jentemiljø som fører til trygghet og trivsel for alle. Veikartet ble laget for en bestemt periode og inneholdt følgende:

    Delmål, Feiring, Hindringer, Tiltak.

    På den måten jobbet vi systematisk ved å ta de små skrittene i retning drømmen. Jentene selv fikk medvirke til hva delmålet skulle være, samt helt konkrete tiltak som skulle gjennomføres. De var også med å bestemme ulike typer feiringer som vi hadde med jevne drypp.

    Veikart

    Når vi jobbet med konkrete delmål trente vi på å ha et styrkefokus til oss selv, samt til hverandre. Hver jente fikk sin egen lille bok hvor de fikk notere sine suksesshistorier knyttet opp mot delmålet som var valgt for perioden. Sammen med historien de noterte limte de inn karakteregenskapene de synes var fremtredende i historien. Deretter løftet vi historiene høyt for hverandre.

    Jentene fikk også utdelt Hemmelig venn på en SMART måte hvor de skulle se etter hvilke gode ting sin hemmelige venn gjennomførte. Når de kom tilbake på jentegruppemøte fikk de utdelt boken til sin hemmelige venn og på lik måte kunne de notere suksesshistoriene de hadde observert, samt lime inn egenskaper som var fremtredende. Når historiene var notert og egenskaper limt inn ble det avslørt hvem som var hemmelig venn til hvem, samt at historiene ble lest høyt for hverandre.

    Hvem som skulle være hemmelig venn med hvem ble til på bakgrunn av sosiogrammene. Målet var å styrke relasjoner, samt bygge relasjoner på tvers mellom A og B klassene.

    Inn på jentegruppemøtene ble det også fast å gjennomføre 1 – 2 samarbeidsleker pr. gang. Samarbeidslekene ga positive følelser, den var relasjonsskapende og den skapte også et fellesskap i jentemiljøet. Underveis ønsket jentene vennegrupper slik at de lettere kunne flytte leken ut i friminuttet, og med sosiogrammet som verktøy ble det satt sammen vennegrupper.

    Lekene hentet vi fra to ulike lekehefter som ligger på www.smartoppvekst.no.

    Det kunne for eksempel være knutemor, walk and talk, folk mot folk, hva er forandret parter osv.

    Fortløpende gjennom hele prosessen var jentene med å evaluere sitt eget arbeid; Hvilke gode ting har skjedd i jentemiljøet? Hva har du gjort? Hva har de andre gjort? Ved å jobbe på denne måten hadde vi hele tiden fokuset mot ønsket adferd og jentene selv ble bevisst på de positive endringene som foregikk i miljøet. Gradvis ble det bygd nye og sterkere relasjoner mellom A og B klassen, og jentene selv beskrev det som at det var blitt en hull i muren – nå gikk alle i C.

    Når vi nærmet oss avslutning for jentegruppemøtene evaluerte vi hele perioden sammen; Hvordan hadde du det i jentemiljøet på trinnet før vi begynte med jentegruppe? Hvordan har du det i jentemiljøet nå? Jentene fikk i oppgave å skrive og/eller tegne for å besvare oppgaven, og tilbakemeldingene som kom var mange og ga inntrykk.

    En jente som ved kartleggingen av relasjonene 3 måneder tilbake i tid stod veldig sterkt i gruppa, sier nå: «Jeg trodde alle hadde noen å leke med, men først nå forstår jeg hva vennskap betyr! Jeg skjønner at jeg må se meg rundt for å spørre andre om de vil være med.»

    En annen jente som ved kartleggingen av relasjonene stod svakt i gruppa, forteller etter 3 måneder med jentegrupper: «Det føles så godt når dere kommer bort til meg i friminuttet for å spørre om jeg vil bli med i leken. »

  • En utdanning som skaper begeistring!

                                Noen erfaringer fra SMART trenerutdanningen 

               “Jeg blir kjempeinspirert. Jeg må bare hjem å jobbe. Hva om vi hadde brukt denne måten å dele erfaringer på i vårt                personale? Vanligvis får vi stilt spørsmål om noen i personalet har gjort noe spennende. Det er få, og ofte de samme             som svarer. Her opplever vi at alle har noe spennende å fortelle. Vi kunne bruke denne måten å lære på i alle fag. For             eksempel i arbeid med matematikk. Det første jeg skal gjøre når jeg kommer hjem er å snakke med min rektor”.

                                                                                        (Deltaker 1, kull 2)
    Det er så spennende. Nye ideer. Vi begynner å tenke utenfor boksen. Vi videreutvikler det som er bra med SMART. Vi dokumenterer det vi gjør. Det positive som ligger under hele tiden når vi er sammen, gjør at jeg senker garden, tør å være meg selv”.     

                                                                           

    (Deltaker 2, kull 2)

    Hva er SMART Trenerutdanning?

    Høsten 2017 startet SMART senter for sosial innovasjon (Re kommune) opp en egen SMART Trenerutdanning. Utdanningen er praksisbasert og går over ett år (høst –vår). Her deltar lærere, førskolelærere, ledere, rektorer, miljøarbeidere, fagarbeidere, ansatte i barnevern, helsetjenesten og andre som jobber med barn og unge. På første kull (2017-18) gjennomførte 35 deltakere, og høsten 2019 avslutter kull 2 sin utdanning med 33 deltakere.

     

    Ambisjonen er å skape og støtte praktikere, ildsjeler, virksomheter og kommuner som er opptatt av å utvikle løfterik praksis i tjenestene for barn og unge. Utdanningsløpet kretser rundt å finne gode praktiske, relevante og nyttige løsningsforslag på følgende fokusspørsmål:

     

    Hvordan kan vi sammen skape oppvekstmiljøer som inkluderer ALLE barn og unge og som utløser håp engasjement og glede?

     

    Praktisk og nyttig kunnskap

    Det unike med utdanningen er fremfor alt vektleggingen av praktisk kunnskap. Utdanningen skal ha nytteverdi for videre praksisutvikling og innovasjon på egen arbeidsplass, med barn og unges psykiske helse og velferd i sentrum. Utdanningen er lagt opp i et læringsløp hvor deltakerne kontinuerlig pendler mellom egen praksis og et faglig refleksivt praksisfellesskap (9 fellessamlinger). På samlingene kobles den enkelte treners praksisfortellinger med andre deltakeres fortellinger gjennom systematisk erfaringsdeling og refleksjon i grupper. Samlingene er temabasert. Deltakerne får innføring i grunnleggende SMART teori, begreper og tankesett. Og de får mulighet til å eksperimentere og være med på å skape, videreutvikle og designe nye metoder, verktøy og konsepter. Så er det «hjem» og prøve ut og tilbake på neste samling for å dele og la seg inspirere av andre sine praktiske erfaringer.

     

    Denne bloggen gir et lite innblikk i ideer og prinsipper som ligger til grunn for arbeidet og noen erfaringer så langt.

     

    Først litt om bakgrunn.

     

    SMART oppvekst er et pågående utviklingsarbeid for å skape oppvekstmiljøer og tjenester som kan gjøre det mulig for alle barn å føle seg inkludert og ha det godt. I vårt moderne samfunn lever barn og ungdom en stor del av livet sitt i institusjonelle settinger som skoler, barnehager og skolefritidsordninger. Selv om det store flertallet av barn ser ut til å ha god psykisk og fysisk helse, er det en alt for stor andel av barna som sliter med sosiale problemer som beskrives gjennom ord som ensomhet, stress, mobbing, depresjon (se bl.a Ungdata-undersøkelsen 2018).  På tross av økende materiell velstandsutvikling, styrking av de forebyggende tjenestene og ulike forebyggende program, ser det ikke ut til at problemomfanget minker.

     

    Utfordrer rådende antagelser rundt forebygging

    Utviklingsarbeidet innebærer omfattende endringer i rådende antagelsene rundt hvordan en kommune og de kommunale tjenestene kan forebygge psykiske og sosiale helseproblemer blant barn og unge. Det er god støtte i sentrale helsemyndigheter som er opptatt av at vi må gå:

            fra reparasjon til forebygging. Men hvordan vi kan gå fra reparasjon som er lite effektivt og svært kostbart til forebygging sies det lite om.

            fra problemfokus til styrkefokus. Men hvordan vi kan forløse barn og unges enorme ressurser i motsetning til dagens store fokus på å løse deres problemer er det lite fokus på.

            fra individfokus til å involvere alle. Men hvordan vi kan involvere alle barn, unge, deres foreldre og ansatte i å skape miljøer som er preget av varme, omtanke og felleskap er det fortsatt mye uforløst?

            fra eksperter som skal løse problemer til å aktivere alle gode ressurspersoner som er nærmest barna (foreldre, ansatte i barnehager, SFO, skoler, fritidstilbud). Men hvordan kan vi styrke de som daglig er sammen med barna i å skape sosiale innovasjoner i egen praksis slik at ALLE barn og unge opplever inkludering, engasjement, glede og håp?

     

    Verdibasert arbeid

    Denne hvordan-kunnskapen må utvikles lokalt, i hver enkelt unike sosiale praksis: i barnehagen, i hjemmet, på SFO, i skoleklassen og i fritidstilbudet. Erfaringsvis sikres utviklingsarbeidet både mening (for de involverte), kraft og varighet når det er basert på noen grunnleggende felles verdier eller prinsipper som alle slutter opp om:

     

            Styrkeperspektiv: En antagelse om at alle mennesker og sosiale systemer har et mangfold av ressurser.

            Medvirkning: Ha en samarbeidende innstilling og gi alle mulighet til å medvirke

            Anerkjennelse. Evnen til å oppdage og bekrefte noe som er verdifullt i alle mennesker, ulike livsformer og meninger.

            Relasjonsfokus. Evnen til å skape relasjoner og felleskap preget av varme og et stort VI.

            Trening. Systematisk utholdenhetstrening for å klare å holde styrkefokus, skape medvirkning, opptre anerkjennende og sette relasjoner i sentrum. 

     

    Ledelse av styrkebaserte endringsprosesser

    Et viktig siktemål med Trenerutdanningen er å bidra til å bygge kompetanse innen ledelse av styrkebaserte endringsprosesser i arbeid med barn og unge. Dette innebærer å utvikle kompetanse i hvordan man kan forløse potensialene til barn og unge i relasjonelle prosesser, i samspill med enkeltbarn og i arbeid med grupper og ”klasser”. Hvis disse igangsatte endringsprosesser skal gjøres bærekraftige, må de omfatte det større sosiale systemet som barna er en del av.  Skolen og barnehagen som sosiale system må også endre seg på en måte som er understøttende for de endringene man ønsker å skape (for eksempel) i klasserommet. På den måten ser vi at personalarbeid og ledelse også er sentralt i utviklingen av SMART oppvekst.

     

    Ikke alle deltakere på trenerutdanningen er i posisjon til å starte endringsprosesser som omfatter hele virksomheten. Studiet legger derfor opp til at studentene selv finner ut hva de vil begynne med. Å oppdage at en selv, og de kollegaene man jobber sammen med, har en stor overflod av ressurser, talenter og engasjement som kan aktiviseres i ”SMART-arbeidet”, vil være et viktig startsted for en styrkebasert endringsprosess. Studiet er lagt opp på en måte som har mange likhetstrekk med en styrkebasert endringsprosess på en skole eller barnehage.

     

    Alle deltakerne plasseres i læringsgrupper som er heterogent sammensatt. Lærere blandes med førskolelærere, SFO ansatte, ansatte i barnevern og på helsestasjon. På denne måten vil alle få tilgang på flere perspektiv og erfaringer i læringsarbeidet enn hva man ville fått hvis man hadde satt sammen grupper på en homogen måte.

     

    Mer om innholdet i utdanningen

    Utdanningen går over ett år og består av 9 dagsamlinger. Den første samlingen går over to dager. Vi overnatter. Har en hyggelig middag sammen og blir på denne måten raskere sammensveiset som en gruppe. Hovedtema på denne samlingen er anerkjennelse. Team- og relasjonsbygging står sentralt. Deltakerne leverer noen skriftlige betraktninger på dag to av denne samlingen om hvordan de opplever disse prosessene og betydningen av opplevelsen av å være del av en anerkjennende gruppe. Her er noen utsagn:

     

    «Når jeg blir møtt med anerkjennelse føler jeg meg sett, hørt og akseptert. Dette er viktig for at jeg skal føle meg trygg og for at jeg skal kunne være meg selv».

     

    «Jeg blir glad. Jeg slapper av. Jeg får lyst til å dele. Jeg får lyst til å lytte. Det bygges tillit».

     

    «Jeg blir mer kreativ, engasjert og glad»

    «Får en trygghet og indre ro. Skaper åpenhet rundt tanker og refleksjoner.

    Jeg føler meg sett. Får energi. Blir mer avslappet. Blir mer engasjert og interessert. Ønsker å bli mer kjent med folk. Føler meg som en del av fellesskapet»

             

    Etter den første todagerssamlingen er det månedlige samlinger der deltagerne bringer viktige erfaringer, gode ideer og praktiske opplegg inn i felleskapet.

    På denne måten stimuleres det til utvikling og spredning av ny løfterik mikropraksis.

     

    Skaperglede, engasjement og utforskertrang

    Vi avslutter med noen eksempler fra kull 2. En av deltakerne trekker fram en erfaring i å ta i bruk SMART arbeidet på i egen klasse og på skolen. Etter forrige samling har hun tatt i bruk anerkjennende intervju i klassen. Elevene hun har ansvar for går i syvende klasse.

     

    «Alle kjenner hverandre godt, men allikevel ikke så godt. Jeg valgte å bruke intervjuet på den måten at de barna som kjente hverandre minst skulle ha intervju med hverandre. Det var så kult. De oppdaget så mye nytt om hverandre.»

     

    Hun forteller videre:

     

    «Bakerst i klasserommet henger styrkene. Jeg viser til de hele tiden. Hele skolen jobber med en av styrkene i en periode. Det kan for eksempel være mot. Når vi (lærerne) går ut i friminuttet så ser vi etter elever som viser mot. Da går vi bort til dem og sier nå viste du mot. Det var veldig gøy.» (ny inspeksjonspraksis).

     

    Her er et utdrag fra en annen deltakers logg:

    «Siden sist har jeg fått testet ut en metode som jeg har lest om og lært av dere. Det var så bra at jeg fikk prøve noe jeg har lært for å løse opp i en uheldig situasjon som hadde oppstått mellom gode venninner. Situasjonen var at en av tre venninner følte hun alltid ble nedprioritert og oversett, og hadde ubehag ved dette. Jeg fikk mail fra foresatt om dette og bestemte meg for å ta en prat med jenta først, og så alle tre sammen. Jeg brukte treet vi fikk sist, og startet med problemtreet først (etter en liten innledning med jentene), så tok vi stryketreet etterpå. Jentene pratet i vei og løste opp i dette fint med fokus på slik de ønsker å ha det. Jentene ble så fornøyde og skrev under på styrketreet de hadde vært med på å skape.  Dagen etter får jeg tidenes fineste mail fra en foresatt:

     

                «Hei ….  

                Takk for at du gjør det du gjør ( jeg vet ikke hva ) men ……….. er så fornøyd. Hun     fortalte meg at DU var kjempeflink i dag.

                Nå traller og synger hun her hjemme og det er en stund siden sist. Nå er det bare å håpe at det varer.

                Mvh ……….»

     

                Jeg holder øye med og snakker med jentene, og de fungere så godt sammen. Dette   var så bra at jeg sa det til flere på jobben om metoden, så nå har også andre prøvd   metoden. Det er bra, takk til dere!!

     

               

    En annen deltaker skriver:

    Jeg forsøker å bruke kortene på ulike måter. Denne gangen i samtale med jente på           19 år. På bakgrunn av tiden vi har jobbet sammen, fra sensommer 2018 og til nå, fikk hun 5 følgekort. Jeg leste de for henne mens hun satt stille og lyttet. På spørsmål om         hvordan det var å få slike kort, svarte hun at hun ble rørt og takknemlig.       Motivert til      veien videre. «Godt at noen ser meg på denne måten, selv om jeg ikke føler det slik».

                Videre ba jeg henne plukke ut to styrker hun ønsket å ha spesielt fokus på videre. Hva     mer vil du kunne få til om du bruker disse styrkene mye fremover?

                «Jeg vil bli sterkere og tenke mer positivt. Lettere å holde ut i en krevende tid».

                Hva/hvordan vil andre merke om du gjør det?

                «De vil se at jeg står oppreist. Kommer meg gjennom det. De ser at jeg klarer.»

     

    Gjennom denne delingen formes nye ideer og tanker som deltakerne tar med «hjem» for å forske på og prøve ut til neste samling. Utdanningen avsluttes med en festival, «SMART-Festivalen», som deltakerne er aktivt med og arrangerer. Nettverket som bygges på Trenerutdanningen holder SMART senter for sosial innovasjon tak i ved å arrangere nettverkssamlinger, komme på besøk, invitere inn for å presentere, skrive om eller sammen med osv. Målet er at det bygges vedvarende relasjoner og at god og løfterik praksis spres, slik at flere og flere barn og unge opplever fellesskap preget av inkludering, livsglede, engasjement og håp.

     

    Veien videre

     

    Kull 3 har oppstart 12. og 13.november og fortsetter videre med en dagsamling i januar, februar, mars, april, mai, september og med avslutning på SMART festivalen i oktober. Interesserte kan ta kontakt med Henrik.arnesen@re.kommune.no snart (henrik.arnesen@tonsberg.kommune.no)

    Kull nr 2 2018/2019
  • SMART leking

    I alle år jeg har jobbet som lærer har jeg lekt mye med elevene. Jeg kan huske selv fra min skolegang at leking var noe jeg så frem til og som ble brukt som en belønning hvis vi hadde klart å gjøre det vi skulle i timen. Det diskuteres mye for tiden om leken som forsvant i skolen og er absolutt et tema som mange har meninger om.

    Jeg mener at lek har hatt en alt for liten del i skolens hverdag, og ikke minst ligger det mye ubrukt postensiale og bevistgjøring i å leke med barna. Vi kan gjøre så mye mer enn å bare forklare en lek som skal gjennomføres og deretter utføre den. Som lekeleder kan man observere relasjoner, kroppspråk, handlinger, følelser, usikkerhet, styrker og misforståelser. Vi kan stille spørsmål som fører til at fokus blir rettet mot en styrke, en handling, en følelse eller et smil. Vi kan hoppe inn i barnas verden og med letthet bevistgjøre de på det som fungerer og justere regler slik at alle kan få sine meninger hørt og behov dekket. Da blir leken til en gullgruve for sosial bevisstgjøring. Håpet er at ungene så går ut å igjen gjør eller streber mot det de akkurat så og følte på kroppen. For det er det dat handler om. Få inn de positive følelsene i kroppen, og vi lærer fortere oghusker det bedre. Vi som mennesker programeres raskere med følelsene i kroppen, og hjernen vet ikke forskjell på fantasi og virkelighet, derfor er det som har blitt gjort bevisst, ikke så lett å glemme som noe du hørte om mens du satt å så ut vinduet. Så hva med å bruke alt det leken gjør med oss for å sette standaren på timen? Gjøre klart for læringen som skal skje? Isteden for å sende de ut når hjernen og kroppen egentlig er superklar og åpen for å ta imot læring!

    7. klasse klare til å leke
    Bildet tatt av Belinda K. Orten

    Det er dette jeg og min kollega Håvar Stokness har skrevet om det siste året. Vi har beskrevet vår praksis fra skolehverdagen vår og hva vi oppdaget og hva vi gjorde. Vi vil også legge ved 50 leker i tilegg til metodikken og bevistgjøringen vi nå kaller SMART leking. Vi skal ha et kurs: SMART leking i september. Her er et lite utdrag fra heftet vi håper kommer ut høsten 2019.

    “I heftet presenterer vi SMART leking som en ressurs for å skape inkludering, læring og glede for alle. Formålet er å motivere flere ansatte i barnehage og skolen til å huske den viktige leken, og ikke minst benytte seg av det store potensialet leken har, for å bli bevisst sine og andres styrker og følelser, og utvikle sosial kompetanse. Tanken er at du som jobber med barn, kan bruke dette heftet på forskjellige måter:

    7. klasse prøver ut Knutemor!
    Bilde: Belinda K. Orten.
    1. I dette heftet er det 50 leker du kan leke bare fordi det er gøy å leke. Leken i seg selv har stor verdi!
    2. Du kan velge å finne styrker man øver på før, under og etter leken. Dette vil gi elevene eller de voksne som leker en måte å lete etter styrker, og ta dem på fersken i å handle på en god måte mot hverandre. Da vil elevene lettere knytte hendelser til begrepene, og følelsene av glede det gir. Man kan også snakke om at gleden sprer seg, selvfølelsen øker og relasjonene blir tettere.
    3. Etter hvert kan man gå enda et nivå høyere i refleksjonene sine. Man kan reflektere rundt forventninger, følelser som å være spent, redd eller sint, og sette ord på hva man trenger.
    Elevene er engasjerte i leken.
    Bildet tatt av Belinda K. Orten.

    Ved å jobbe på alle nivåene vil verdien i leken og læringen bli stor. Vi presenterer begreper rundt styrker, positive og negative følelser og gode spørsmål, og 50 leker i dette heftet. Det å kunne stille gode reflekterende spørsmål er noe man bør øve på, og siden det er store gevinster uansett når man leker, har man ingenting å tape. Vi håper dette heftet vil være en inspirasjon til ditt arbeid videre. “

    Er du kanskje en av de voksne som grøsser når du hører det skal lekes på personalrommet? Jeg var en av de. Jeg hatet slike opplegg hvor man “måtte” ha det gøy. Det føltes som om når nordmenn skal grille uansett om det regner eller ikke; Nå skal vi tvinge frem kosen, sommeren eller humoren! Denne motstanden ligger i meg enda. Jeg kan kjenne den ligger å murrer i bakgrunnen; Er du sikker Eira, vi vet jo ikke hva som skal skje? Det kan hende du dummer deg ut, at de andre ler eller at du ser teit ut. Det er viktig for meg å føle den og observere den, for den har ungene og. Ved å si “Hei du steinalderhjerne-Eira, Det er ikke farlig, du er trygg her.” Så har jeg overbevist meg selv mer og mer og tillate meg å tøyse og tulle. For livet må ikke alltid bare være alvorlig og realistisk må det vel?

    Håvard Stokness og Eira S. Iversen
    Bilde: Belinda K. Orten

    Vi håper du kommer på det helt nye kurset SMART senteret nå planlegger 18. september 2019.

    Les mer om kurset og påmelding her!

    Vær rask! Vi tror det vil være stor interesse!

    Bilde: Belinda K. Orten

    Hilsen

    Eira S. Iversen og Håvard Stokness

    SMART leking ambasadører

  • «SMART LEKSE» VED OPPSTART AV SFO!

    Før oppstart av nytt skoleår sender vi ut brev til nye SFO barn sammen med praktisk informasjon til foresatte. Sammen med velkomstbrevet sender vi også med en «SMART lekse» til foresatte som vi ønsker de skal gjennomføre sammen med sitt barn. Her får de i oppgave å gå på styrkejakt hos/sammen med barnet for å finne de gode historiene der barnet har gjort noe de er stolt av. I samarbeid med barnet velger de ut en hverdagslig historie og knytter dette opp til hvilke egenskaper som er i bruk. Historien og egenskapene noteres på arket og tas med til første SFO dag.

    I velkomstbrevet som sendes ut til alle nye barn står det hvem ansatt som vil møte barnet første dag på SFO. Dato og tidspunkt er i forkant avtalt med foresatte ut fra deres behov. Ved å vite når barnet kommer første dag kan vi på bakgrunn av verdisettet og kompasskursen vi ønsker å styre etter i SMART (Styrkefokus, Medvirkning, Anerkjennelse, Relasjoner og Trening), legge til rette for å møte barnet på en anerkjennende måte allerede fra han/hun kommer inn døra til SFO. Dette er mikroferdigheter som fører til oppadgående spiraler, og allerede her skapes grunnlaget for den gode relasjonen.

    På SFO har vi rigget oppstarten slik at den ansatte har tid til å ta imot nye barn og deres foresatte på en god måte. Vi har tid til den gode samtalen, og vi legger til rette for en god oppstart slik at det skapes nye relasjoner mellom barn – barn og barn – voksen. Når barnet kommer til SFO første dag samarbeider vi i garderoben for å finne barnets plass. Noen barn kan første bokstaven i navnet sitt, noen kan to bokstaver, mens andre kjenner igjen hele navnet. Uavhengig av hvor mange bokstaver de kjenner igjen, så er det stolte barn som opplever mestring ved å finne sitt navn og sin garderobeplass. Etter en liten omvisning i garderoben er vi også innom toalettet. Her øver vi på mot! De som ønsker det øver på å låse opp/igjen døra, andre øver på hva de kan si hvis de ikke vil låse. Kan de spørre en voksen om å være «dovakt»? Kan de spørre andre barn om hjelp til å passe på? osv.

    Når barnet føler seg klar går vi inn i SFO lokalet. Her møter barnet mange mennesker; både små og store. Noen barn kan oppdage mange kjente ansikter og synes det er fint å begynne i leken sammen med vennene sine, andre barn har behov for å være tett på foresatte. Her er det viktig å anerkjenne barnets behov og barna blir derfor i ulikt tempo klar for en liten oppstartsamtale.

    I oppstartsamtalen legger vi vekt på å fortsette med å skape grunnlaget for den gode relasjonen. I samtalen snakker vi blant annet om hva barnet har gledet seg til ved å begynne på SFO, om barnet har søsken eller andre kjente ved skolen, hva de liker best å gjøre (innelek/utelek), samt «SMART lekse» som de har gjennomført sammen med foresatte i løpet av sommeren. Lekse arket blir vist frem og vi opplever stolte barn som mer enn gjerne forteller sin historie og hvilke egenskaper som er brukt. Noen barn forteller historien helt på egenhånd, mens andre forteller den i samarbeid med sine foresatte. Noen barn har også skrevet historien sin på arket helt alene.

    Eksempel på SMART lekse:

                  OMSORG: «Jacob er flink til å vise omsorg for lillesøsteren sin. Hun er redd for hunder og i sommer var vi på besøk hos noen som hadde hund. Når hunden var på vei bort til søsteren tok Jacob ansvar: Kom hit lillesøster, jeg skal passe på deg! Han beskyttet henne og hun holdt godt rundt han!»                      

    Sammen med Jacob (og hans foresatte) forsker vi i historien; hvordan føltes det for deg å vise omsorg for lillesøsteren din? Hvordan tror du lillesøsteren din hadde det når du passet så godt på henne? Er det andre situasjoner hvor du viser omsorg? osv.

    Flere eksempler på SMART lekse:

    OMSORG: «Broren min er allergisk mot katter. Jeg har flyttet pus når han har spurt!”

    sammen en med pappa. Da var hun veldig modig og mamma/pappa var veldig stolte av alt hun fikk til!”

     MOT: «I sommer var vi på badeland. Stine tok av seg armringene sine i bassenget,                                                       og prøvde å svømme og dykke under vann

    SAMARBEID: «Nora viste samarbeid når hun hjalp til med å pusse opp lekestua. Hun vasket og ryddet, satte på plass og ordnet. Nora samarbeider med de fleste, er flink til å ta oppgaver, delegere og rose i ulike situasjoner.»

    KREATIVITET: «Kristian er veldig glad i og veldig flink til å tegne, samt skape fine ting. Han bruker kreativitet hver dag når han sitter og tegner, og når han finner opp ting. Dette er en fin egenskap som vi tenker han får mye bruk for på skolen.»

    De fleste barna har med seg leksearket første dag på SFO, men vi har også opplevd at arket ikke er med. Da har vi hatt et blankt lekseark liggende slik at vi sammen med barnet og deres foresatte kan finne en historie med en gang. På lik måte forsker vi i historien og knytter egenskaper til.

    På denne måten sikrer vi oss at alle nye barn blir møtt med et styrkefokus og at vi blir kjent med barnets styrker allerede fra første dag!

  • Ha det bra, Enhjørninger!

    Jeg sitter for tiden å skriver en liten tekst til hver elev jeg skal si ha det til i 7.trinn. Det er ingen enkel oppgave merker jeg. Jeg ler, tørker en tåre og smiler mens jeg skriver. Vi lærere har en fantastisk jobb. Tenk å få lov til å bli glad i så mange mennesker og være så mye sammen med dem hver dag, og så vondt det er å slippe tak i dem.

    Jeg har i 4 år jobbet med den samme klassen med et systematisk styrkefokus og psykisk helse hver eneste uke. 4 år har de hørt meg snakke om styrker, anerkjennelse, følelser, hatt medvirkning på alt som er mulig å få til, trekket ispinner, byttet plasser, snakket om positiv intensjon forståelse, ansvarliggjort dem, hatt høye krav med en støttende hånd i ryggen, lest fortellinger, hatt moralske dilemmaer, ordnet opp i krangler og uenigheter, snakket om at alle er viktig, alle har en stemme, alle skal frem, alle har styrker. Nå er de ferdige i 7.klasse og på vei videre ut i verden, der jeg ikke følger med. Jeg håper jeg har sådd noen frø i dem.

    Vi har grått, ledd og følt. Sammen, alltid sammen. Det startet kanskje som et lite eksperiment fra min side. Hva vil egentlig skje hvis jeg gjør dette HVER uke? Fort forsto jeg at jeg måtte utvikle mer. Begrep på følelser, metoder og inngangsporter som måtte lages. Jeg har fulgt det de har hatt behov for der de er. Det de har etterspurt har jeg utviklet metoder for. Det er mange eksperter som sier mye som er lurt, men ikke viser praktiske metoder for å gjennomføre det i full klasse. Det er også vanskelig å få støtte til å ta utdanning innenfor dette. Derfor har jeg gjort det på egen regning og utviklet metoder derifra, og jeg har skrevet ned alt sammen. Fra høsten av vil dette kanskje bli samlet i en ny praksis bok? Jeg krysser fingrene.

    Jeg har jobbet som lærer i 13 år nå, men jeg har aldri investert så mye i et kull som jeg har gjort denne gangen. Jeg er så stolt at jeg holdet på å sprekke. De er så utrolig dyktig faglig og jeg har aldri opplevd en så faglig sterk klasse. De har også mye empati for andre, verktøy til å forstå seg selv og ordne opp i konflikter. Livet er ikke lett, og jeg kan ikke si at jeg vet hvordan man kan leve dette livet uten å feile, få vondt, lide eller gråte. Vi feiler, men vi reiser oss igjen og prøver igjen. Det er ikke alltid like pent å forstå noe nytt om deg selv eller andre, men det er godt å oppleve at det kan ordne seg. Det å oppleve at det går bra er viktig. Det er faktisk vanlig å synes noe er vanskelig, men vi prøver igjen, sammen. Perfekt finnes ikke, eller er det det som er perfekt?

    Jeg har som en spøk fortalt dem at jeg tror på enhjørninger. For meg ligger det mye bak. Det er et symbol på at vi må ha døren åpen for muligheter. Kanskje er det vi sier til oss selv, ikke sannhet? Kanskje er noen av de tingene vi tror er sannhet, ikke sant i det hele tatt? Våg å tvile litt på de harde rammer vi må forholde oss til. Kanskje er det mye innenfor rammen vi faktisk kan gjøre? Det var ingen som sa at jeg måtte gjøre de tingene jeg har gjort i klasserommet. Det var en flamme i meg som brant, og jeg følte jeg ikke hadde noe valg. Da de rundt meg begynte å se resultatene begynte de å spørre, hva har du egentlig gjort i klassen din, Eira? Heldigvis har jeg hatt kolleger og en rektor med samme verdisystem som har opprettholdt verdisystemet vårt.

    Jeg begynte for ca. 2 år siden å bekymre meg litt for hvordan det skulle gå hvis de kommer i klasser på ungdomskolen som ikke lytter til dem, ikke har styrkefokus osv? Da begynte jeg å jobbe enda mer med deres integritet og mot. Håpet mitt er at de kan sette igang og få ringvirkninger rund seg. Jeg har tro på at det finnes dyktige folk videre i systemet de kommer til å møte. Hvis ikke har jeg “samskapt” en liten arme av Enhjørninger som jeg er sikker på kommer til å sette spor. Det har de i meg, og de siste ukene nå mot slutten er som å miste 39 barn. Jeg skal glede meg og sørge på samme tid.

    Samtidig ligger det glede og forventninger til neste kull jeg skal få. Jeg skal nemlig ned i 4.klasse igjen, men nå med nye samarbeidspartnere. Vil jeg få det til igjen? Vil det fungere enda en gang? Kanskje vil det være enda mer tilpasset, siden jeg nå vet sånn ca. hva som fungerte på denne gjengen. Eller vil det bare være akkurat den sammensetningen av mennesker som ble til det jeg ser nå? Tiden vil vise. Jeg er heldigvis forelsket i prosessene, og håpløshet og motgang er nøtter for meg å knekke og et fokus for meg å snu.

    Jeg gleder meg!

    Eira Susanne Iversen

    Lærer, forfatter og foredragsholder

  • SMART trenerutdanning

    Mari Lovise Drevsjømoen, Ramnes skole

    Deltager på SMART trenerutdanning kull 2, 2018/2019

    SKOLE: 

    Jeg har brukt noen av lekene vi har lært som et lite avbrekk mellom timer, og som avslutning i musikk timer.
    Det var en urolig musikk time og vi trengte å «lande» litt før neste time, da skulle vi ha norsk.
    Vi begynte med leken hvor alle står i en sirkel og holder hverandre i hender. Barna fikk andre alternativer hvis de ikke ville holde i hendene men det var det ingen som hadde problemer med. Jeg startet leken med å sende et håndtrykk rundt sirkelen. Det var ikke alle som merket at det var noen som trykket dem i hånden, så leken stoppet opp et par ganger, men vi stoppet ikke å prøve, og etter hvert gikk det fortere og fortere og syntes det var moro. De ville fortsette å leke for å slå rekorden sin, men det var det ikke tid til, men vil tro de er motiverte for å fortsette neste gang og danner en ring mye raskere enn forrige gang.
    Deretter gikk vi over i stein saks papir ormen. Dette var veldig populært og mange av barna var med å heie på de som stod først i rekken. Til slutt endte alle opp i en lang orm og var klare for å stelle seg ved døra for å fra musikken opp i klasserommet.

    Styrkekartlegging på SFO:

    På SFO har vi et skjema med alle barna sine navn, og vi tar en klasse om gangen. Dette er for å kvalitetssikre og sørge for at alle barn blir sett. Hver klasse får ca 3 uker, det hender vi bruker litt mer tid. Vi er på lysglimt jakt, og deler ut kort vi har laminert med styrke kort. Vi deler ut kortene med en gang vi ser noe, og forklarer hvorfor de får kortet. Deretter huker vi det av i et skjema. Vi går ikke videre til neste klasse før alle barna har fått to eller 3 smartegenskaper under sitt navn.

    Vi har også noen elever i 3 og 4 trinn som går rundt med smart nøkkelknippe og deler ut smartegenskaper til de andre barna og forklarer hvorfor de får dem. Dette er noe barna har begynt med på eget initiativ, så det er veldig moro å se gleden de får av å rose og styrke andre barn!

    HJEMME:

    På hjemmefronten har jeg også brukt litt SMART i et familieselskap. Begge barna mine hadde bursdag i helgen og jeg lagde en plakat med hvert navn, og alle gjestene skrev inn egenskaper og/eller styrker ved hvert av barna. Det syntes den eldste var gøyere enn gavene og han ble så rørt at han gråt. Det var hyggelig å se, og han ble overrasket over at folk mente alle disse fine tingene om han, samtidig som han ble oppmerksom på et par egenskaper og styrker han ikke hadde tenkt over, så SMART skal brukes mer på hjemmebane også. (se bilde under)

  • For å lede et barn på rett vei, må du selv ferdes på den.

    Hvis vi ønsker at barn skal være anerkjennende overfor hverandre eller være gode på å se hverandres styrker, trenger de gode rollemodeller. Så hvordan kan man jobbe for at de som jobber med barn skal være gode rollemodeller?

    I barnehagen min har vi bl.a. jobbet med verdisirkel som er en metode som er hentet fra lent.no. Verdisirkelen er en metode som kan brukes til å kjøre prosesser i personalgruppa for å f.eks. finne ut hvilke verdier som er til stede når vi fungerer på vårt beste. Verdisirkelen er en metode hvor vi gjennom demokratiske prosesser i personalgruppa har funnet fram til hvilke verdier som er viktige for oss i barnehagen for at vi skal være de beste voksne for barna vi møter hver dag men også overfor hverandre. Hva kjennetegner oss på vårt beste?

    Vi satt i grupper med 5 – 6 ansatte og intervjuet hverandre to og to om når vi hadde fått til noe vi var stolt over i arbeidet vårt i barnehagen. Vi leitet etter suksessfaktorer og hvilke verdier som var til stede når vi lyktes. Disse suksessfaktorene og verdiene ble så skrevet ned på gule lapper som først ble presentert på gruppa. Vi samlet de som var like i en bunke. Etterpå gikk en fra gruppa opp og presenterte hva vi hadde kommet fram til ved vårt bord og satte lappene på et flippoverark. Når alle lappene fra alle gruppene hadde blitt presentert, ble de like igjen samlet sammen utfra hvilke som var like og symboliserte det samme. Etter at alt var sortert fikk alle ansatte 10 poeng hver som de kunne fordele på de verdiene som de mente var viktigst. Til slutt etter at alle stemmer var talt opp endte vi opp med fire verdier som hadde fått flest poeng. Verdiene ble så skrevet inn i en sirkel som ble delt opp i fire kakestykker, et for hver verdi. De fire verdiene vi kom fram til var: samarbeid, åpenhet, varm tilstedeværelse og anerkjennelse. Vi fant ut hvilken verdi vi skulle begynne å jobbe mere med i dybden gjennom avstemning. Vi endte opp med varm tilstedeværelse.

    Når vi hadde funnet ut av det, skulle hver og en først tenke selv hva de la i den verdien. Hvordan ser det ut når jeg er varmt tilstede? Hva gjør jeg da? Vi skrev ned våre tanker på gule lapper. Så tok vi en runde rundt bordet hvor alle fikk presentere en ting om gangen til alle lappene var snakket om. Igjen ble de like utsagnene samlet i forskjellige bunker utfra hva som var likt eller betydde det samme. Etterpå presenterte hvert bord sine lapper og til slutt samlet styrer inn alle lappene og sammenfattet. På neste personalmøte fikk alle delt ut et ark med alle utsagnene til varm tilstedeværelse. Alle fikk i oppgave å velge ut et eller to punkt som de ønsket å jobbe mer i dybden med og ikke minst bli bedre på.

    Noen eksempler på hva vi legger i varm tilstedeværelse er f.eks. – Å bruke god tid – Slippe hemninger – la barna få prøve og ikke være redd for hvor det skal ende – Være lyttende og åpen for barnas interesser – Se muligheter ikke begrensninger – Bruke tid – være stille og ikke snakke i hjel – La være å fylle dagen med styrte aktiviteter – Se de gode tingene barna gjør og si det høyt – Lytte og prøve å forstå hva det er barnet egentlig vil fortelle Når alle hadde valgt seg et eller to punkt skulle vi skrive det ned og henge det opp på avdelingen. Vi skulle også fortelle det til hverandre i barnehagen slik at vi alle kunne hjelpe hverandre å minne hverandre på, men også for å kunne gi ros når vi så at noen lyktes på sin vei mot målet.

    Vi tok med oss gode historier til personalmøter som vi fortalte hverandre to og to og gav hverandre styrker som vi knyttet opp mot historien. Vi hadde også valuering og skalerte hvor gode vi hadde blitt på det målet vi hadde satt oss underveis på personalmøter. Etterhvert var det en evaluering og skalering for å se om vi hadde nådd målet. Etter at vi hadde jobbet over tid med et punkt tok vi for oss et eller to nye punkt fra lista og fulgte den samme oppskriften. Når vi hadde jobbet godt med varm tilstedeværelse over en periode tok vi for oss en ny verdi, samtidig som vi minnet oss selv og hverandre på å holde varm tilstedeværelse godt framme i pannen for å ikke glemme det vi hadde jobbet med.

    Dette var noe vi opplevde som verdifullt å jobbe med og som virkelig gav resultater med tanke på å være en bedre voksen for barna og en god kollega. Det skapte en god bevissthet i hverdagen og hjalp oss å holde det riktige fokuset.