• Ukategorisert

    VERKTØY FOR FRAMTIDAS SKOLE

     

    SmartOppvekst_Nokkelknippe_WEB

    SmART-styrkekort
    Følgekort fra Lent

     

     

     

     

     

     

     

     

    Av Ellen Sjong

     

    ”Elevenes læring i fremtidens skole” (NOU 2014:7) kan komme til å forandre den norske skolen slik vi kjenner den i dag. Kritisk og kreativ tenkning, innovasjon, kommunikasjon, deltakelse og samarbeid vil bli enda viktigere.

     

    Ludvigsen-utvalget som står bak Elevenes læring i fremtidens skole (NOU 2014: 7) framhever fire kompetanseområder som særlig viktige framover: Fagspesifikk kompetanse, kompetanse i å lære, kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta og kompetanse i å utforske og skape.

    Utvalget baserer sine analyser på læringsforskning og understreker helhetens betydning for læring.

    Det handler om en helhet, der det inngår hvordan eleven behandles, respekteres, gis ansvar, styrkes i undervisningsprosessen og i samspillet mennesker i mellom i skolen. Skolens kunnskapsoppdrag er komplekst og innbefatter både kunnskap og personlighetsutvikling og det ligger ingen motsetning i dette (Björnsson og Hörnqvist, 2015: 26) (Vår oversettelse).

    Et viktig resultat fra forskningen utvalget bygger på, er at sosio-emosjonelle evner innvirker på og bidrar til kognitive. Utholdenhet, samvittighetsfullhet og selvbilder spiller en ”direkte” rolle for resultater på kunnskapsorienterte tester, men påvirker også utviklingen av den kognitive evnen, dvs. har en viktig indirekte innvirkning. Det er en sammenheng mellom sosiale og emosjonelle kompetanser og hvordan elevene lykkes senere i livet. Det er derfor et spørsmål om ikke det brede kompetansebegrepet bør integreres i læreplanene, i følge utvalget.

    Å utvikle gode læringsmiljø bidrar til økt mestring av fag. Å kunne og våge å uttrykke sin mening er en slik ferdighet som svært godt illustrerer hvorfor det er helt nødvendig å skape det gode læringsmiljøet for at elevene skal kunne ta ut potensialet sitt faglig (ibid.). «Muntlig» for eksempel er en ferdighet som ikke vil utspilles hvis ikke miljøet er trygt. Muntlige ferdigheter viser derfor hvor relasjonell læring og utvikling er. Medborgerskap og sosialt ansvar er viktige fagovergripende kompetanser, i følge utvalget.

    Utvalget ser stofftrengselen i skolen som en utfordring og argumenterer for mer dybdelæring. Elevene må utvikle og reflektere over egen forståelse innenfor fagområdet. Utvalget legger også vekt på at forskning viser at elevenes deltakelse i og refleksjon over læringsprosessene fremmer læring.

    Vi hilser denne delutredningen velkommen, og ser fram til at hovedutredningen skal legges fram i juni 2015. Re kommune og Lent har lenge jobbet med skoleutvikling basert på en slik tenkning, og de verktøyene vi har utviklet er alle bygget opp på dette grunnlaget. Elevene lærer å skape gode læringsmiljø ved å se styrker hos hverandre. Til dette bruker vi styrkekortene Følgekort utviklet av Lent og SmART-kortene utviklet i Re kommune som verktøy. De gode læringsmiljøene bygges også systematisk ved å ta i bruk AI som tenkesett og prosessverktøy, bl.a. ved å verdsette det som fungerer og undersøke de vekstbetingelsene som var til stede ved tidligere suksesser. Elevene lærer å være deltakende og innovative ved å skape drømmebilder sammen for eksempel på områder som ikke fungerer så godt i læringsmiljøundersøkelsen. Organisasjoner som begeistrer er en innføringsbok i Appreciative Inquiry (AI) (Hauger m.fl., 2008). Anerkjennede elevsamtaler (Mæland og Hauger, 2008) er en lettere utgave av AI-tenkningen. I AI-studiet, emne 1 og 2, lærer studentene å lede slike prosesser, for eksempel i skoleklasser.

    Elevene lærer å ta sosialt ansvar ved moralsk resonnering og ved å bli klar over den gjensidige avhengigheten vi har til hverandre i sosiale systemer. SmART-bøkene (Våge og Bugge-Hansen, 2012-2014) utviklet i Re kommune, og verktøyet Responskort muntlig er hjelpemidler for denne treningen i skoleklasser. Verktøyene trener aktiv og anerkjennende lytting.

    Det samme gjør Dialogduken, som bevisstgjør det sosiale ansvaret vi har overfor hverandre i samtaler. Samtidig som elevgrupper har læringssamtaler om hvilket som helst faglig emne, øves de i å vise respekt for ulike perspektiver i saken, og kreativt komme fram til vinne-vinne-løsninger. Videre har vi skrevet boka Veikart (Sjong, 2015) og laget spørsmålskort til for at det skal bli et verktøy for elevers trening i å legge planer og drive selvregulering. Lotusblomsten er eksempel på verktøy vi har produsert for bl.a. å øve elevene i læringsstrategier. Det samme gjør Responskort lesing/læring.

     

    Det er gledelig å kunne se at våre pedagogiske verktøy nå treffer blink i forhold til utviklingen av framtidas skole.

  • Ukategorisert

    Vivestad barnehage: En barnehage der alle gis mulighet til å ta ut sitt potensiale

    Vivestad barnehage: En barnehage der alle gis mulighet til å ta ut sitt  potensiale.

    Hvordan kan barnehagen bli et sted der alle barn og voksne gis mulighet til å ta ut sitt potensiale? For å lære mer om dette har jeg to ganger vært på besøk i Vivestad barnehage i Re kommune. Barnehagen er relativt ny. Da den åpnet var kommunen allerede kommet i gang med prosjektet «Smart oppvekst». Mange forbinder «Smart oppvekst» med et verktøy og program for styrkeidentifisering og sosial ferdighetstrening for barn (Våge og Bugge Hansen, 2014). Det er på mange måter riktig. Men «Smart oppvekst» kan også forstås som et stort organisasjonsutviklingsarbeid for å endre kulturen i hele oppvekstfeltet i kommunen (Hauger,  2015). Med utgangspunkt i Schein (1987) kan vi si at kulturendringer handler om å endre de bakenforliggende antagelsene som former hvordan vi ”tenker som vi tenker”, eller ”handler som vi handler”. Et viktig kjennetegn ved de fleste organisasjonskulturene i vårt moderne samfunn er problemorientering og reparasjonstenkning. Et slikt tenkesett er knyttet til en bakenforliggende antagelse (metafor) om at organisasjoner fungerer som maskiner.

    Hvis vi endrer metafor, og forsøker å se på organisasjoner som noe livfullt og levende, må vi gi slipp på reparasjonstenkningen, og vi blir satt på sporet av hvordan vi kan skape organisasjoner som gir menneskene mulighet til å blomstre. Det er en slik endret forståelse av organisasjoner som har gitt opphav til en rekke nye verktøy for å identifisere ogrealisere våre potensialer. Utvikling av Appreciative Inquiry (AI) er en av disse nyvinningene og er en styrkebasert strategi fororganisasjonsutvikling (Cooperrider og Godwin, 2011). Utvikling av et nytt livfullt språk for å snakke om organisasjoners og menneskers vekstmuligheter er en annen. Innenfor denne tradisjonen anser man at språket er et av de viktigste redskapene vi har for å skape eller ødelegge liv. Vi vet at noen måter å snakke sammen på, noen ord og begrepergjør at vi kan visne. Andre ord og begreper gjør at vi føler oss vel, opplever å bli sett, føler anerkjennelse, opplever tilhørighet osv. En av de viktigste gavene fra forskningsfeltet positiv psykologi er at de har gitt oss et rikere ordforråd for å sette ord på alt det som er bra og går bra mellom folk.

    Det som er så oppløftende med utviklingsarbeidet i Vivestad barnehage, er at det ser ut til å være skapt en barnehagekultur basert på styrketenkning. De første årene etter at barnehagen ble etablert (2011-­2014), ble  det jobbet systematisk med å kartlegge hva alle ansatte var gode på, det som var deres sterke sider og interesser. Dette var med på å legge grunnlaget for en blomstringskultur. Men dette er ikke nok for at vi skal kunne ta ut potensialene. Man må også vite hvordan alle kan gis mulighet til å gjøre det de er gode til i hverdagen. For å få til dette må det  som regel skje en innovasjon i måten man løser kjerneoppgavene på (Hauger, 2015). En slik innovasjon kom i 2014 etter at personalet hadde laget ny visjon for barnehagen (gjennom bruk av AI) og et veikart (Sjong, 2015) for å nå sine utviklingsmål. I kjølvannet av denne prosessen oppstår ideen om å lage en ny struktur for det daglige arbeidet. Det ble bestemt at hver dag skulle det være en planlagt pedagogisk økt basert på formålene i rammeplanen. Innovasjonen var måten enne planene ble laget på. Den nye ideen var at alle ansatte skulle få jobbe med det de var særlige gode til, eller interessert i, og på en måte der de kunne ta i bruk sine styrker. Alle skulle involveres i det pedagogiske arbeidet. Ikke bare pedagoger, men fagarbeider og assistenter. Måten man gjorde dette på var å lage en emneliste som beskrev alle de områdene barnehagen var forpliktet til å jobbe med. Deretter ble arbeidskabalen lagt på nytt. Alle fikk mulighet til å velge seg de emnene hvor de hadde sine styrker. ”Etter at vi hadde gjort dette begynte det å ta av i barnehagen” fortalte Anita, styreren i barnehagen.

    I organisasjoner som til rette for at ansatte kan være på sitt beste, jobbe med det som inspirerer dem og ”blir heiet frem”, kan det oppstå en innovasjonskultur. På mange måter er det dette som er målet med en styrkebasert organisasjonsutviklingsprosess (Cooperrider og Godwin, 2011). Det er dette som begynner å skje i Vivestad barnehage. Vinteren 2015 får en av pedagogene ideen til et nytt utviklingsprosjekt på avdelingen for 0-­3 åringer ”treåringer”. Denne innovasjonen får jeg mulighet til å bli kjent med en vårdag i slutten av april.

    Ny innovasjon: Vår lille hage

    Det er samlingsstund for treåringene. Vanligvis er avdeling for 0-­3 år, men det var kun treåringer tilstede denne dagen. Maylen som er pedagogen på avdelingen, leder læringsarbeidet. Malin har ansvar for å samle inn materiell til den pedagogiske dokumentasjonen. Barna sitter samlet rundt et bord. Barna skal jobbe videre med et prosjekt som har fått navnet ”Vår lille hage”. På en av veggene i rommet er mange av kulissene i hagen montert. Det er et stort tre med epler i krona. Det er blomstereng, regnbue, sky, regndråper og mange soler. I hagen skal barna ha hvert sitt hus med bilder av familie og venner (se bilde under).

    vivestad1

    Det er samlingsstund for treåringene. Maylen som er pedagogen på avdelingen, leder læringsarbeidet. Malin har ansvar for den pedagogiske dokumentasjonen. Barna sitte samlet rundt et bord. Barna skal jobbe videre med et prosjekt som har fått navnet ”Vår lille  hage”. På en av veggene i rommet er mange av kulissene i hagen montert. Det er et stort tre med epler i krona. Det er blomstereng, regnbue, sky, regndråper og mangesoler. I hagen skal det også være et hus. Men det er ennå ikke ”montert”. I dag skal barna jobbe med blomstene. Hvert barn er en blomst i hagen. Tankene minegår til ”livet” som organisasjonsmetafor, og ”hagen” som et veldig godt eksempel på en slik metafor. Blomstene i ”den lille hagen” kalles styrkeblomster.

    vivestad2

    I løpet av denne økten får alle barna en tilbakemelding på en styrke som de voksne har sett i spill hos barnet. Maylen har på forhånd observert barna og skrevet ned en liten historie til hvert barn. En styrke er valgt ut fra hver historie. I samlingsstunden får et av bana høre at: ”Du får humor”. Deretter forklarer Maylen hva humor er. ”Det er når vi kan glede oss selv eller andre. Det har du gjort. Du sprer glede og latter i barnehagen”.

    Etter at alle barna, og begge de voksne, har fått tilbakemelding på sine styrker, trykkes det ut en miniatyrplakat som beskriver denne styrken. Denne klistrer barnet i blomsten sammen med ”historien” som beskriver situasjonen der styrken ble observert.

    Prosjektet har nå vart i to måneder. Etter at jeg har vært på samlingsstunden med barna, får jeg presentert hele prosjektet. Når jeg får høre om prosjektet tenker jeg at dette er et «konsept» for å bygge opp en styrkebasert læringskultur i en barnehageavdeling. Prosjektet handler om å involvere barn og voksne i å oppdage og sette ord på styrkene, interessene og de positive kvalitetene hos hverandre og i barnas familier. I kronen på treet er det hengt opp en rekke ”epler” som beskriver det barn og voksne liker å gjøre. I blomstene er styrkene til barna beskrevet. Husene har bilder av familiene, og ”positive beskrivelser” av  deres familier. (Huset var ikke montert da jeg var der).

    vivestad3

    Skyen og regnbuen fellesskapet i barnehagen. Skyen har avtrykk av alle barna sine hender. Fra skyen kunne det komme regn. På regndråpene er det skrevet hva barna ønsker ikke skal skje i fellesskapet: Slåssing, erting og uvennskap. Regnbuen symboliserer det fargerike og vakre fellesskapet de er en del av. Hvert barn har fått velge sin farge. Her er det også skrevet inn alle barnas (hele fellesskapets) yndlingssang. Det er «Bæ, bæ, lille lam».

    Det siste elementet i hagen er sola. Alle barna er også en sol for hverandre i denne hagen. Ut fra sola kommer det stråler. På hver stråle er det skrevet et utsagn fra et av de andre barna om hva det er de setter pris på med hverandre.

    Det som kanskje var mest oppløftende å lære om i dette prosjektet, var hvordan kunnskapen om styrker og interesser som de voksne fikk om barna, var med på å forme hva man gjorde og jobbet med, og formet samspillet med barna i hverdagen. Når man visste at et barn var opptatt av flaggermus, eller traktor, kunne dette danneutgangspunkt for en læringsøkt om dette emnet. Sa barnet: ”Jeg kjeder meg”, kunne den voksne svare. ”Skal vi lese bok? Det vet jeg du liker å gjøre”. Eller barna kunne bli utfordret til å bruke sin kreativitet, humor eller samarbeidsevne i løsning av gitte oppgaver.

    vivestad4

    Hva er så effekten av dette prosjektet? Barnegruppa har ”blitt tettere”, får jeg høre. Jeg får vite at… ”barna har vært gode venner før, men nå er de tydeligere på sitt vennskap”. De er også flinkere til å ta hverandre med i leken. Maylen forteller at det har begynt to nye barn på avdelingen etter jul. ”De ble bare dratt med i leken med en gang”. Jeg lærer også at barna kommer raskere ut av konfliktsituasjoner, tilføyer hun.

    Hva er så effektene av det igangsatte utviklingsarbeidet for personalet ved Vivestad barnehage? Basert på samtalen jeg har med Anita (styreren) og Maylen noterer jeg dette:

    • Alle får lov til å gjøre det de er gode på
    • Dette har ført til mer glede i hverdagen
    • De ansatte blir ikke så slitne
    • Mer energi i de vanskelige sakene
    • Man vil hverandre mer vel

    Jeg får også høre at kollegene er mer interessert i hverandre. De spør meg for eksempel hva jeg skal gjøre i helga. Når jeg kommer tilbake på mandagen, så husker de hva jeg skulle og kan spørre: ”Hvordan var det på hytteturen?” Anita legger til: ”Vi er nesten ikke borte fra jobben. Vi kommer på jobben selv om vi er litt ruskete. Det gjør også at det blir gevinst i kroner og øre.

    Referanser

    Cooperrider, D.L and Godwin, L.N. (2011) Positive Organizational Development. Innovation-­‐inspired Change in an Economy and Ecology of Strengths.. In K, Cameron and G. Spreitzer (eds.), Handbook of Positive Organizational Scholarship, New York: Oxford University Press, side 737-­‐750.

    Hauger, B. (2015). Skoler som beundrer! Hvordan skape dype og vedvarende forandringer i skolens kultur? Dansk psykologisk forlag. Under publisering.

    Hauger, B., Kongsbak, H., Højland T. G. (2008). Organisasjoner som begeistrer. Appreciative Inquiry. Slik skaper man innovative, effektive og attraktive organisasjoner. Oslo: Kommuneforlaget.

    Shein, E,H. (1987). Organisasjonskultur og ledelse. Er kulturendringer mulig? Oslo. Libro forlag.

    Sjong, E. (2015). Veikart. Energi, håp og aktivisering av styrker i individuell planlegging. Oslo. Sareptas  as.

    Våge, G. og Bugge-­Hansen, V. (2014) Smart oppvekst 3. Hva vil kunne skje hvis alle barn lærer seg ferdighetene å se alt som er bra hos seg selv og andre. Tønsberg. Re kommune og Sareptas as.

  • Ukategorisert

    Hva skjer når en hel oppvekstsektor begynner å jobbe styrkebasert?

    Hva skjer når en hel oppvekstsektor begynner å endre samtalene i retning av det som er menneskenes og organisasjonens styrker? Hvordan påvirker dette muligheten til å skape helt avgjørende kvalitetsforbedringer i oppvekstmiljøet til barn og unge (jfr. NOU 2009:8)   For eksempel at flere barn:

     

    • Får opplevelsen av å være verdifulle og høre til (verdige vilkår).
    • Opplever at det å være annerledes kan være verdifullt og berikende
    • Gis håp og positive framtidsforventninger
    • Opplever beskyttelse mot risikoforhold. For eksempel mot mobbing.

     

     

    I Re kommune i Vestfold er det igangsatt et stort – og unikt – utviklingsarbeid i hele oppvekstsektoren i kommunen. Utviklingsarbeidet går under navnet Smart oppvekst. Et siktemål med dette utviklingsarbeidet er at alle barn og voksne skal være i et oppvekstmiljø der de gis mulighet til å ta ut sitt potensial. For å finne ut hva som skal til for at det enkelte barn, den enkelte voksne, en avdeling i en barnehage eller en skoleklasse kan fungere på sitt beste tar man i bruk et styrkebasert perspektiv og deltagende metoder. I arbeidet med utvikling av den enkelte skole, og barnehage tar man i bruk den styrkebaserte aksjonsforskningsmodellen Appreciative Inquiry (Hauger, Højland og Kongsbak 2008) . Denne modellen brukes også i arbeid med klassemiljøutvikling (Våge og Bugge-Hansen, 2014; Hauger og Sjong, 2015) og i det pedagogiske utviklingsarbeidet i barnehagene.

     

    Grunnmodellen i en styrkebasert endringsprosess er følgende: Man undersøker først de situasjonen der menneskene og organisasjonen (for eksempel en klasse) har fungert på sitt beste. Deretter undersøker man hva det var som muliggjorde disse suksessene. Det tredje skrittet handler om å finne ut hvordan de faktorene som muliggjør suksess kan bre om seg i det aktuelle miljøet. Deretter jobber man med å skape et felles bilde av hvordan man ideelt sett ønsker at barnehagen, SFO- eller en skoleklasse skal være, for deretter å jobbe med innovasjoner som kan gjøre det mulig å realisere denne drømmen.

     

    Denne grunnmodellen brukes også i relasjonelle samtaler med barn og mellom voksne på den enkelte virksomhet. For å kunne gjennomføre samtaler som har et ”styrkefokus” trengs det både verktøy som gjør det enkelt å gjennomføre slike samtaler, og det trengs ferdigheter og forståelse for denne typen endringsprosesser, og det trengs et språk for å sette ord på alt det som er bra, og det som er våre styrker.

     

    I Re kommune tas en rekke verktøy og undervisningskonsepter i bruk for å trene inn disse ferdighetene. Flere av disse verktøyene og konseptene har kommunen utviklet selv. De er resultat av et omfattende utviklings- og innovasjonsarbeid.

     

    Begynner vi nå å se de første resultatene av hva det kan bety for barn og unge å vokse opp i et oppvekstmiljø preget av ”styrketenkning” og anerkjennelse? Resultatene fra elevundersøkelsene 2013 – 2015 viser det seg at at det er INGEN rapporterte mobbehendelser ved to av barneskolene i Re kommune, og en sterk reduksjon mobbetallene på barnetrinnet i Re kommune. Kommunen ligger nå langt under landsgjennomsnittet når det gjelder ”mobbetall”. Barneskolene kan også vise til bedret (og er bedre enn nasjonalt gjennomsnitt) ”score” når det gjelder elevenes trivsel, motivasjon, elevdemokrati og elevmedvirkning. Selv om dette skulle vise seg å være helt spesielle grunner til så gjennomgående positive resultater på barnetrinnet i år, er det grunn til å undersøke og lære av hva det er som har gjort dette mulig, og hva det er som skal til for å få til at denne positive utviklingen skal vedvare.

     

    Et viktig startsted for en slik læringsreise kan være å lære sammen med de som er involvert i styrkebaserte utviklingsprosesser på disse skolene, og de andre oppvekstarenaene der det nå rapporteres om positive resultater. Hva er det er de gjør annerledes og hvordan jobber de ? Hvordan tas for eksempel det styrkebaserte tenkesettet i bruk i daglig arbeid på en skole?? Hvilke styrkebaserte metoder og konsepter er det som tas i bruk i en klasse? I arbeid med klassemiljøutvikling? I arbeid med fag? På SFO? Hvordan jobbes det i en barnehage? Sammen i personalet? I møte med foreldrene? Hva er nytt i måten man jobber med barns læring på?

     

    Videre vil det være viktig å forstå mer av hva det er som skjer i slike styrkebaserte prosesser. Hvordan påvirker slike prosesser relasjonene mellom de involverte (for eksempel relasjonen til foreldrene). Hvordan påvirkes meningene man skaper om hverandre om det miljøet man er en del av? Hvordan påvirker slike prosesser evnen til å samarbeide for å nå egne og felles mål? For eksempel evnen til å samarbeid om å skape et læringsmiljø dere alle opplever å være inkludert.

     

    Dette er bare noen av en lang rekke spørsmål som vi nå ønsker å finne svaret på. Vi ønsker at denne bloggen skal bli et sted der vi deler erfaringer, inspirerer hverandre og blir klokere sammen!

     

    Av Bjørn Hauger

     

     

    Kilder:

    Hauger, Bjørn og Ellen Sjong (2015). Nye oppløftende former for elevmedvirkning.

    http://forebygging.no/Artikler/–2015/Pa-sporet-av-nye-opploftende-former-for-elevmedvirkning/

    Hauger, B., Kongsbak, H., Højland, T. G., (2008). Organisasjoner som begeistrer.

    Appreciative Inquiry. Slik skape man innovative, effektive og attraktive organisasjoner. Oslo: Kommuneforlaget.

    Våge, G.Å og Bugge-Hansen, V. (2014) Smart oppvekst 3. Hva vil skje hvis alle barn lærer

    seg ferdigheten i å se alt bra hos seg selv og andre. Re kommune og Sareptas as.

    NOU 2009:8 Kompetanseutvikling i barnevernet Kvalifisering til arbeid i barnevernet

    gjennom praksisnær og forskningsbasert utdanning

    Skoleportalen. Elevundersøkelser 2013-2015.

     

     

  • Ukategorisert

    Meget oppløftende resultater på trivselsundersøkelsen for 7. trinn i Re 2014.

    Re kommune sine fire barneskoler, Ramnes, Solerød, Kirkevoll og Røråstoppen viser et snitt som vi kan være fornøyd med og stolt av, så langt.

    Som vi ser av tallene opplever elevene mye støtte fra lærere. Det er spesielt gledelig når vi vet hvor viktig det er for læring og trivsel. Flott at elevene også opplever stor grad av støtte hjemmefra.

    Vurdering for læring er kjørt som et prosjekt for Re, Andebu, Holmestrand og Hof og har ut fra elevenes svar hatt en stor positiv effekt. Inspirerende å se at faglig fokus og sosialt fokus ikke er to ulike deler, men at elevene opplever det som to sider av samme sak.

    En helt sentral del av SmART arbeidet handler om elevenes medvirkning. Supert at elvene opplever dette i praksis. Appreciative inquiry (AI) handler om å forløse potensialer heller enn å løse problemer. Vi opplever dette tankesettet og disse konkrete metodene som svært sentralt i SmART arbeidet. Det ligger store ressurser i hver enkelt elev som kommer til syne når de blir aktive deltagere.

    Null mobbing er et helt klart og tydelig mål i prosjektplanen for SmART oppvekst. Når vi vet hvilken katastrofe det kan være for et barn å bli mobbet må vi se på disse tallene som en stor inspirasjon til videre innsats. Hver eneste ansatt i Re kommune må jobbe målrettet for å styrke hvert enkelt barn slik at de ikke behøver å la egne vansker eller utilstrekkelighet gå ut over andre. Høy sosial kompetanse hindrer også mobbing.

    Sosial kompetanse handler om ferdigheter, kunnskaper og holdninger for å mestre ulike sosiale miljøer, etablere og vedlikeholde relasjoner eller vennskap og øke trivsel og fremme utvikling for seg selv og andre. Vi opplever ART som et flott verktøy i dette arbeidet.

    Re kommune skoleeier Vestfold fylke Nasjonalt
    4,5 4,4 4,4 Trivsel
    4,7 4,5 4,4 Støtte fra lærerne
    4,6 4,4 4,4 Støtte hjemmefra
    4,2 4,1 4,0 Faglig utfordring
    4,3 4,1 4,0 Vurdering for læring
    4,1 4,1 4,1 Læringskultur
    4,1 4,1 4,1 Mestring
    4,1 4,0 4,0 Motivasjon
    4,1 3,9 3,8 Elevdemokrati og medvirkning
    4,5 4,4 4,3 Felles regler
    1,1 1,2 1,2 Mobbing på skolen
    1,1 4,2 4,7 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent)

     

    Det er garantert mange årsaker til disse gode vurderingene fra elevene. Vi i Re som har jobbet målrettet med SmART oppvekst sitt fokus på anerkjennelse av hver enkelt, fokus på styrker og sosial kompetanse i over 5 år har selvsagt tro på at dette arbeidet er en av årsakene til at resultatene går i ønsket retning.

    Hver eneste mamma og pappa som støtter sitt barn i skolearbeidet og sin sosiale utvikling, taler vel om skolen, men tar opp på en god måte ting de ikke er fornøyd er med, bidra til et godt skolemiljø for ALLE.

    Vi er overbevist om at barnehagenes store engasjement og fokus på SmART oppvekst og gode relasjoner gjør en stor forskjell for svært mange barn.

    Alle ansatte på disse fire barneskolene er viktig for barns trivsel og utvikling. Det at elevene i Re opplever stor grad av felles regler tyder på et kollegium som står samlet og jobber i samme retning.

    Denne undersøkelsen er en av flere indikatorer som sier at vi er på god vei mot visjonen: Robuste barn og unge.

  • Ukategorisert

    SmARTe begreper

    Re kommune har laget en informasjonsfolder for å forklare alle begrepene vi bruker i SmART oppvekst. Den er delt ut til alle ansatte som jobber inn mot barn og unge i kommunen. Informasjonsfolderen er nå lagt ut på denne hjemmesiden under Materiell. SmART oppvekst er et meget omfattende prosjekt som griper inn i alle sektorer og som omfatter alle ansatte. Felles språk og felles forståelse er en forutsetning for å dele de beste erfaringene og lære av hverandre utover sektorgrensene. SmART oppvekst handler om utvikling på individnivå og på organisasjonsnivå. Det handler om fokus på styrker, gode egenskaper og sosial kompetanse for både liten og stor. På organisasjonsnivå handler det om å utvikle alle deler av organisasjonen Re kommune ved å involvere alle og holde fokus på det velfungerende, lage seg drømmer, jobbe skrittvis for å realisere og dele alle gode erfaringer på kryss og tvers i organisasjonen.

    Camerons forskning (2008) er en ledesnor for arbeidet. Her er punktvis liste over hva som gir energi og gode resultater i organisasjoner.

    • Positivt klima (fremme medfølelse, tilgivelse og takknemlighet)
    • Positive relasjoner (bygge sterke nettverk, bygge videre på styrker)
    • Positiv kommunikasjon (anerkjennelse, oppmerksomhet mot det som fungerer bra)
    • Positiv mening (fremme trivsel relatert til personlige verdier, fokusere på arbeidets større betydning og bygge fellesskap)

    Så til begrepene vi har definert. Vi starter med visjonen og definisjonen for hele prosjektet:

    Visjonen SmART oppvekst: I Re er det robuste barn, unge og voksne.

    Definisjon SmART oppvekst: SmART oppvekst er en anerkjennende grunnholdning med fokus på styrker kombinert med systematisk trening på sosial kompetanse.

    Her følger en liste over alle begrepene som står kort beskrevet: AI – Appreciative Inquiry, positiv psykologi, sosial konstruksjonismen, åpne spørsmål – brukes i den anerkjennende undersøkingen, hva er en styrke, AI prosessmodell, styrketreet, veikart, IGP, erfaringsdeling, kjernegrupper, ART – Aggression Replacement Training, definisjon sosial kompetanse, karakteregenskapene i SmART, signaturstyrker i positiv psykologi, gruppeART, familieART og SmART i klasserommet og barnehagen.

    Finner du noe interessant og spennende her så værs god å bruk det. Vi er veldig interessert i å dele gode erfaringer med alle som bruker SmART, AI og eller ART. Like mye ønsker vi å høre andre sine gode erfaringer. Setter svært stor pris på om du sender oss noen ord på bloggen. Det er heldigvis mange veier til Rom. SmART oppvekst er ikke et program, men en måte å tenke og opptre på. Anerkjennelse, fokus på styrker og sosial kompetanse. Hovedfokuset er hele tiden av relasjonell karakter. Dermed er vi veldig interessert i andre som har samme fokuset, men kanskje gjør det på andre måter eller trekker elementer av SmART inn i egen virksomhet.

    Heftet i sin helhet finner du under Materiell.

     

  • Ukategorisert

    Voksne som rollemodeller i det styrkebaserte arbeidet

    Voksne er til enhver tid rollemodeller for barna, enten det er hjemme, i barnehagen på skolen eller andre steder vi ferdes. Desto bedre relasjon vi har til barnet, desto sterkere er påvirkningen. Barns adferd er i større grad styrt av voksnes fysiske handlinger enn av samtaler og språklige handlinger generelt. Dette er viktig å ha med seg også når vi skal trene oss til å ha fokus på styrker, ressurser og god adferd. Vi får ikke barna til å tenke styrker hos seg selv og hos hverandre hvis mamma, pappa eller de ansatte i stor grad har fokuset på de negative sidene hos de samme barna. Dette handler om de daglige samtalene. Det er viktig å være bevisst på at i den sosiale interaksjonen mellom voksne og barn får man mer av det som blir vektlagt. Derfor er det viktig å ha 5 positive til 1 negativ som rettesnor. Positive korrigeringer og kommentarer gir positive mottakere og omvendt. Uønsket adferd må lukes bort, så det blir avgjørende at negative meldingene er nøye gjennomtenkt slik at de får den ønskede virkningen.

    Vi voksne må også trene for å klare å holde dette fokuset i en travel hverdag, der mye skal skje på kort tid. Vi har arvet noen gener som i relativt stor grad påvirker om vi ser feil og mangler, eller om vi ser det som fungerer bra. Det gledelige er at uansett standarden på genmaterialet vårt så kan vi trene oss opp til å endre fokus. Det er ikke enkelt og det krever kontinuerlig trening. SmART oppvekst er ikke en metode vi bruker overfor barna. Det er en måte å være på både i forhold til barn og voksne.

    Ansatte finner styrker hos hverandre.
    Ansatte finner styrker hos hverandre.
  • julekalender,  karakteregenskap

    Kalenderluke 24

    12-målrettethet

    Historien handler om en gutt på 3.trinn med utfordringer både i forhold til språk og adferd. Han vil gjerne være alene å leke, tenker ofte at han ikke klarer eller tør det å delta på ting.
    Han ble ukas barn og jublet. Endelig skulle han dele ut glass, melk og vann og telle styrker. Han blomstret og fortalte til mamma og pappa at han var ukas barn. Han tok oppgaven seriøst og følte seg viktig.
    På fredag kommer alle historiene fra de andre barna. Det kom mange gode ting frem. De voksne skrev alle disse ned på et stort rødt hjerte. Gutten vokste der han stod. Det gir han masse selvtillit, han gledet seg til å fortelle til mamma og pappa om det røde hjerte som ble høytidlig delt ut, slik at han får det med seg hjem. Dette blir noe han kan vise frem til de der hjemme og andre.
    Han forteller etterpå at det henger hjemme på kjøleskapet slik at alle som er innom ser de gode egenskapene han har.

    I desember skal alle de voksne på SFO skrive inn alle styrkene som barna viser i desember på brune pepperkakehjerter. Dette deles høytidlig ut siste dag før juleferien. Blir en type styrke julekalender.

    – Hilsen små og store på Solerød SFO.

    Vi avslutter denne julekalenderen med en historie som forteller hvor uttrolig viktig det er at vi ser styrker hos hverandre og spiller hverandre gode. Solerød SFO viser kreativitet ved å finne nye måter å bruke egenskapene på. Tusen takk til alle som har bidratt med historier og alle som har lest og muligens også brukt de som utgangspunkt for samtaler i personalgrupper eller med barna.

    Historiene blir liggende på hjemmesiden slik at du kan bruke de senere. SmART oppvekstbøkene har lengre og mer fyldige historier som barn blir meget opptatt av. Noen av historiene ender som et moralsk dilemma. Dere får flott samtaler om valg og begrunnelser.

    Filmen som ligger under viser også målrettethet. Marit Østlie har vist stor målrettethet når hun har skrevet en masteroppgave om SmART oppvekst. Mange spennende funn som Marit forteller om i denne filmen. Re kommune med alle foreldre, ansatte i barnehager, skoler, barnevern, helse, PPT, rådmannen og politikerne har vist målrettethet og utholdenhet. Tusen takk for strålende innsats. SmART oppvekst ønsker DEG en riktig god jul.

  • julekalender,  karakteregenskap

    Kalenderluke 23

    14-ærlighet

    Det er viktig å være ærlig, sier mamma. Men det er vanskelig. Guro ser ned på hendene sine og knyter hånden rundt viskelæret. Hun hadde funnet det på bakken utenfor klasserommet. Det var ingen som var der da hun fant det. Det var så fint, det var en regnbue. Alle fargene lyste mot henne og blinket litt. Det måtte være glitter i malingen. Fargene rød, oransje, gul, grønn, blå og lilla glitret mot henne som om en stor sol skinte på den. Guro hørte noen kom bak henne og hun puttet det i lommen. Hun holdt hånden fortsatt rundt det og at hun kjente hun ville ha det. Guro ville at det skulle være hennes, men en del av henne merket at det ikke stemte. Hun hadde ikke kjøpt det eller fått det av noen. Kanskje det var greit å beholde det? Bare litt i hvert fall? Det hadde passer veldig godt sammen med de andre viskelærene hun hadde. Mammas stemme komme tilbake inne i hodet.

    – Det er viktig å være ærlig, Guro.

    – Æsj, tenkte hun. Mamma hadde vel rett. Mamma pleide å si;

    – Hva hvis du hadde opplevd det samme, Guro. Hva ville du at skulle skjedd?

    Guro viste svaret nå. Hvis hun hadde mistet et så fint viskelær ville hun blitt kjempe glad for at noen hadde funnet det og gitt det til henne. Guro gikk inn døra til klasserommet og bort til læreren.

    – Jeg fant dette ute, sa hun svakt.

    –Oi, der var det! Vi har leita etter viskelæret til Kjersti! Nå blir hun glad! Gå bort å gi det til henne du, sa læreren og smilte til Guro. Guro kjente hun ble glad da hun så Kjersti tørke bort tårene og ta i mot viskelæret sitt.

    –Tusen takk, sa hun og smilte til Guro. Guro kjente smilet smitte til henne og gleden som sprette seg i magen. – Bare hyggelig, smilte hun og tenkte; Mamma hadde rett, det lønner seg å være ærlig.

    – Røråstoppen

    En flott historie fra Røråstoppen som tar barnets perspektiv. Kan det være deg som har skrevet den, Eira? Ærlighet kan være meget krevende, men her kan vi flotte samtaler om samvittighet, empati og konsekvenser.
    Vi vil minne dere om nytten ved å bruke IGP. Når historien er lest har vi meget gode erfaringer med at de tenker litt selv på spørsmålet som stilles, samtaler litt to og to før vi tar det i plenum. Dette fører til at alle engasjerer seg og kommer med sine meninger. Alle føler seg anerkjent og betydningsfull og det skapes bedre relasjoner mellom barna. De blir mer kjent med hverandre og hverandres synspunkter og de blir flinkere til å anerkjenne og vise interesse.
    Følgende ordtak kan være en rettesnor: Den er mest interessant den som er interessert. Dette må også trenes. Det er itno som kjæm tå sæ sjøl.

    Spørsmål til samtale:

    På hvilken måte ble ærlighet vist i denne historien?
    Guro stod ved et valg. Hvilke valg hadde hun da hun fant viskelæret?
    Hvilke gode grunner synes du det hadde vært for å beholde viskelæret?
    Hvilke gode grunner synes du det er for å levere det?
    Hva tenker du på når jeg sier ordet samvittighet? Hva betyr det ordet for deg?
    Hva kan det føre til hvis man velger å ikke fortelle sannheten ganske mange ganger?
    Har du opplevd en lignende situasjon som Kjersti, at noen har kommet til deg med noe du har savnet? Hvordan opplevde du det?

  • julekalender,  karakteregenskap

    Kalenderluke 22

    03-ansvarsbevissthet

    Jeg var ute sammen med de minste barna i barnehagen. Etter hvert var også resten av barnehagen på vei ut for å leke. Avdelingene i 2. etg. har en regel på at barna skal stå på «brua», som er på utsiden av døren å vente til det kommer en voksen ut og sier at de kan komme ut. Etter hvert som det kommer barn ut får jeg se Pål på 2,5 år gå forsiktig nedover og vekk fra brua, han stopper litt opp. Det er tydelig at han er usikker på om dette er greit. Samtidig hører jeg Ola 4,5 år rope på brua: «Pål kom hit!» Pål står fortsatt stille, ser opp til Ola og ned mot der vi andre er og vurderer situasjonen. Plutselig kommer Ola gående ned til Pål, jeg ser han sier noe til Pål, peker og forklarer. Så tar han forsiktig tak i hånden til Pål og leier han pent opp på «brua» igjen. Ola viser her ansvarsbevissthet, han tar ansvar for en mindre gutt og viser hva han bør gjøre. Etter at en voksen kom ut og de fikk lov til å komme ut å leke, konfronterte jeg en stolt Ola med at jeg hadde sett at han hadde vært ansvarsbevisst overfor Pål.

    – Linnestad barnehage

    Fantastisk å lese om voksne som klarer å fange slike flotte situasjoner. Det er så lett å la seg fange av Pål sin lille utflukt og skape dette til en negativ situasjon. Vi må øve oss til å se etter og gi gode tilbakemeldinger slik som det er gjort her. Det er mange måter å gi positive tilbakemeldinger på. Et lite klapp på skuldra, tommel opp, verbal verdsetting osv. Det blir garantert mer av det vi holder fokus på. Så enkelt, men allikevel…

    Spørsmål til samtale:

    På hvilken måte viste Ola ansvarsbevissthet?
    På hvilken måte synes du den voksne viste ansvarsbevissthet?
    Hvordan opplever du å få hyggelige tilbakemeldinger når du har gjort noe fint?
    Ansvarsbevissthet er når vi tar ansvar for det vi gjør og passer på det vi har. Fortell om en situasjon der du har vist ansvarsbevissthet.
    Hvilke vansker kan man komme opp i hvis man ikke tar ansvar for det man gjør?
    Hvilke problemer kan man komme opp i hvis man ikke passer på det man har?
    Hvordan kan vi hjelpe hverandre til å ta mer ansvar for at ALLE har det bra?

  • julekalender,  karakteregenskap

    Kalenderluke 21

    01-omsorg

    På vei opp til gapahuken får vi øye på et forlatt fuglereir. Vi tar det forsiktig ned av treet slik at det ikke blir ødelagt. Hvem har laget dette fine reiret og hvor er de nå? Mange spørsmål blir stilt og det skaper stor undring. Vi setter reiret forsiktig på plass i treet før vi går videre inn i skogen. Her er det mye omsorg;) Vi tar forsiktig ned reiret, er bekymret for fuglene som bodde der, holder forsiktig i reiret så det ikke blir ødelagt og vi hjelper hverandre slik at alle får se og holde reiret 😉 Dette viser at vi bryr oss om andre med det vi sier og gjør.

    – Vivestad barnehage

    Det er så flott å høre historier der voksne undrer seg sammen med barna over det man møter der man er. Vivestad barnehage ligger flott til i naturen og er veldig flinke til å bruke denne.
    Den raskeste veien til å øke egen lykke eller trivsel er å gjøre gode ting for andre. Omsorg og hjelpsomhet gjort for å glede har dermed dobbelverdi. Fantastisk. Da må vi bare bli flinkere til å gjøre mer av dette da. Barna her økte sin egen trivsel ved å gjøre noe godt for fuglene.

    Spørsmål til samtale:

    På hvilken måte synes du barna her viste omsorg?
    Hvorfor synes du det er å vise dyr eller andre mennesker omsorg?
    Hvordan opplever du det når andre viser deg omsorg?
    Hvis du ser deg omkring så kan det være noen som er i barnehagen din, skoleklassen din, på skolen din, på fotballaget ditt, i nabolaget ditt, i familien din som trenger omsorg. Tenk en ting du kan gjøre for å vise et annet menneske som kanskje har det vondt, er alene eller på annen måte trenger omsorg. Når du har planlagt hva du skal si eller gjøre så prøver du.
    Tenk på hvordan du selv opplevde denne situasjonen.