• SMART trenerutdanning

    En utdanning som skaper begeistring!

                                Noen erfaringer fra SMART trenerutdanningen 

               “Jeg blir kjempeinspirert. Jeg må bare hjem å jobbe. Hva om vi hadde brukt denne måten å dele erfaringer på i vårt                personale? Vanligvis får vi stilt spørsmål om noen i personalet har gjort noe spennende. Det er få, og ofte de samme             som svarer. Her opplever vi at alle har noe spennende å fortelle. Vi kunne bruke denne måten å lære på i alle fag. For             eksempel i arbeid med matematikk. Det første jeg skal gjøre når jeg kommer hjem er å snakke med min rektor”.

                                                                                        (Deltaker 1, kull 2)
    Det er så spennende. Nye ideer. Vi begynner å tenke utenfor boksen. Vi videreutvikler det som er bra med SMART. Vi dokumenterer det vi gjør. Det positive som ligger under hele tiden når vi er sammen, gjør at jeg senker garden, tør å være meg selv”.     

                                                                           

    (Deltaker 2, kull 2)

    Hva er SMART Trenerutdanning?

    Høsten 2017 startet SMART senter for sosial innovasjon (Re kommune) opp en egen SMART Trenerutdanning. Utdanningen er praksisbasert og går over ett år (høst –vår). Her deltar lærere, førskolelærere, ledere, rektorer, miljøarbeidere, fagarbeidere, ansatte i barnevern, helsetjenesten og andre som jobber med barn og unge. På første kull (2017-18) gjennomførte 35 deltakere, og høsten 2019 avslutter kull 2 sin utdanning med 33 deltakere.

     

    Ambisjonen er å skape og støtte praktikere, ildsjeler, virksomheter og kommuner som er opptatt av å utvikle løfterik praksis i tjenestene for barn og unge. Utdanningsløpet kretser rundt å finne gode praktiske, relevante og nyttige løsningsforslag på følgende fokusspørsmål:

     

    Hvordan kan vi sammen skape oppvekstmiljøer som inkluderer ALLE barn og unge og som utløser håp engasjement og glede?

     

    Praktisk og nyttig kunnskap

    Det unike med utdanningen er fremfor alt vektleggingen av praktisk kunnskap. Utdanningen skal ha nytteverdi for videre praksisutvikling og innovasjon på egen arbeidsplass, med barn og unges psykiske helse og velferd i sentrum. Utdanningen er lagt opp i et læringsløp hvor deltakerne kontinuerlig pendler mellom egen praksis og et faglig refleksivt praksisfellesskap (9 fellessamlinger). På samlingene kobles den enkelte treners praksisfortellinger med andre deltakeres fortellinger gjennom systematisk erfaringsdeling og refleksjon i grupper. Samlingene er temabasert. Deltakerne får innføring i grunnleggende SMART teori, begreper og tankesett. Og de får mulighet til å eksperimentere og være med på å skape, videreutvikle og designe nye metoder, verktøy og konsepter. Så er det «hjem» og prøve ut og tilbake på neste samling for å dele og la seg inspirere av andre sine praktiske erfaringer.

     

    Denne bloggen gir et lite innblikk i ideer og prinsipper som ligger til grunn for arbeidet og noen erfaringer så langt.

     

    Først litt om bakgrunn.

     

    SMART oppvekst er et pågående utviklingsarbeid for å skape oppvekstmiljøer og tjenester som kan gjøre det mulig for alle barn å føle seg inkludert og ha det godt. I vårt moderne samfunn lever barn og ungdom en stor del av livet sitt i institusjonelle settinger som skoler, barnehager og skolefritidsordninger. Selv om det store flertallet av barn ser ut til å ha god psykisk og fysisk helse, er det en alt for stor andel av barna som sliter med sosiale problemer som beskrives gjennom ord som ensomhet, stress, mobbing, depresjon (se bl.a Ungdata-undersøkelsen 2018).  På tross av økende materiell velstandsutvikling, styrking av de forebyggende tjenestene og ulike forebyggende program, ser det ikke ut til at problemomfanget minker.

     

    Utfordrer rådende antagelser rundt forebygging

    Utviklingsarbeidet innebærer omfattende endringer i rådende antagelsene rundt hvordan en kommune og de kommunale tjenestene kan forebygge psykiske og sosiale helseproblemer blant barn og unge. Det er god støtte i sentrale helsemyndigheter som er opptatt av at vi må gå:

            fra reparasjon til forebygging. Men hvordan vi kan gå fra reparasjon som er lite effektivt og svært kostbart til forebygging sies det lite om.

            fra problemfokus til styrkefokus. Men hvordan vi kan forløse barn og unges enorme ressurser i motsetning til dagens store fokus på å løse deres problemer er det lite fokus på.

            fra individfokus til å involvere alle. Men hvordan vi kan involvere alle barn, unge, deres foreldre og ansatte i å skape miljøer som er preget av varme, omtanke og felleskap er det fortsatt mye uforløst?

            fra eksperter som skal løse problemer til å aktivere alle gode ressurspersoner som er nærmest barna (foreldre, ansatte i barnehager, SFO, skoler, fritidstilbud). Men hvordan kan vi styrke de som daglig er sammen med barna i å skape sosiale innovasjoner i egen praksis slik at ALLE barn og unge opplever inkludering, engasjement, glede og håp?

     

    Verdibasert arbeid

    Denne hvordan-kunnskapen må utvikles lokalt, i hver enkelt unike sosiale praksis: i barnehagen, i hjemmet, på SFO, i skoleklassen og i fritidstilbudet. Erfaringsvis sikres utviklingsarbeidet både mening (for de involverte), kraft og varighet når det er basert på noen grunnleggende felles verdier eller prinsipper som alle slutter opp om:

     

            Styrkeperspektiv: En antagelse om at alle mennesker og sosiale systemer har et mangfold av ressurser.

            Medvirkning: Ha en samarbeidende innstilling og gi alle mulighet til å medvirke

            Anerkjennelse. Evnen til å oppdage og bekrefte noe som er verdifullt i alle mennesker, ulike livsformer og meninger.

            Relasjonsfokus. Evnen til å skape relasjoner og felleskap preget av varme og et stort VI.

            Trening. Systematisk utholdenhetstrening for å klare å holde styrkefokus, skape medvirkning, opptre anerkjennende og sette relasjoner i sentrum. 

     

    Ledelse av styrkebaserte endringsprosesser

    Et viktig siktemål med Trenerutdanningen er å bidra til å bygge kompetanse innen ledelse av styrkebaserte endringsprosesser i arbeid med barn og unge. Dette innebærer å utvikle kompetanse i hvordan man kan forløse potensialene til barn og unge i relasjonelle prosesser, i samspill med enkeltbarn og i arbeid med grupper og ”klasser”. Hvis disse igangsatte endringsprosesser skal gjøres bærekraftige, må de omfatte det større sosiale systemet som barna er en del av.  Skolen og barnehagen som sosiale system må også endre seg på en måte som er understøttende for de endringene man ønsker å skape (for eksempel) i klasserommet. På den måten ser vi at personalarbeid og ledelse også er sentralt i utviklingen av SMART oppvekst.

     

    Ikke alle deltakere på trenerutdanningen er i posisjon til å starte endringsprosesser som omfatter hele virksomheten. Studiet legger derfor opp til at studentene selv finner ut hva de vil begynne med. Å oppdage at en selv, og de kollegaene man jobber sammen med, har en stor overflod av ressurser, talenter og engasjement som kan aktiviseres i ”SMART-arbeidet”, vil være et viktig startsted for en styrkebasert endringsprosess. Studiet er lagt opp på en måte som har mange likhetstrekk med en styrkebasert endringsprosess på en skole eller barnehage.

     

    Alle deltakerne plasseres i læringsgrupper som er heterogent sammensatt. Lærere blandes med førskolelærere, SFO ansatte, ansatte i barnevern og på helsestasjon. På denne måten vil alle få tilgang på flere perspektiv og erfaringer i læringsarbeidet enn hva man ville fått hvis man hadde satt sammen grupper på en homogen måte.

     

    Mer om innholdet i utdanningen

    Utdanningen går over ett år og består av 9 dagsamlinger. Den første samlingen går over to dager. Vi overnatter. Har en hyggelig middag sammen og blir på denne måten raskere sammensveiset som en gruppe. Hovedtema på denne samlingen er anerkjennelse. Team- og relasjonsbygging står sentralt. Deltakerne leverer noen skriftlige betraktninger på dag to av denne samlingen om hvordan de opplever disse prosessene og betydningen av opplevelsen av å være del av en anerkjennende gruppe. Her er noen utsagn:

     

    «Når jeg blir møtt med anerkjennelse føler jeg meg sett, hørt og akseptert. Dette er viktig for at jeg skal føle meg trygg og for at jeg skal kunne være meg selv».

     

    «Jeg blir glad. Jeg slapper av. Jeg får lyst til å dele. Jeg får lyst til å lytte. Det bygges tillit».

     

    «Jeg blir mer kreativ, engasjert og glad»

    «Får en trygghet og indre ro. Skaper åpenhet rundt tanker og refleksjoner.

    Jeg føler meg sett. Får energi. Blir mer avslappet. Blir mer engasjert og interessert. Ønsker å bli mer kjent med folk. Føler meg som en del av fellesskapet»

             

    Etter den første todagerssamlingen er det månedlige samlinger der deltagerne bringer viktige erfaringer, gode ideer og praktiske opplegg inn i felleskapet.

    På denne måten stimuleres det til utvikling og spredning av ny løfterik mikropraksis.

     

    Skaperglede, engasjement og utforskertrang

    Vi avslutter med noen eksempler fra kull 2. En av deltakerne trekker fram en erfaring i å ta i bruk SMART arbeidet på i egen klasse og på skolen. Etter forrige samling har hun tatt i bruk anerkjennende intervju i klassen. Elevene hun har ansvar for går i syvende klasse.

     

    «Alle kjenner hverandre godt, men allikevel ikke så godt. Jeg valgte å bruke intervjuet på den måten at de barna som kjente hverandre minst skulle ha intervju med hverandre. Det var så kult. De oppdaget så mye nytt om hverandre.»

     

    Hun forteller videre:

     

    «Bakerst i klasserommet henger styrkene. Jeg viser til de hele tiden. Hele skolen jobber med en av styrkene i en periode. Det kan for eksempel være mot. Når vi (lærerne) går ut i friminuttet så ser vi etter elever som viser mot. Da går vi bort til dem og sier nå viste du mot. Det var veldig gøy.» (ny inspeksjonspraksis).

     

    Her er et utdrag fra en annen deltakers logg:

    «Siden sist har jeg fått testet ut en metode som jeg har lest om og lært av dere. Det var så bra at jeg fikk prøve noe jeg har lært for å løse opp i en uheldig situasjon som hadde oppstått mellom gode venninner. Situasjonen var at en av tre venninner følte hun alltid ble nedprioritert og oversett, og hadde ubehag ved dette. Jeg fikk mail fra foresatt om dette og bestemte meg for å ta en prat med jenta først, og så alle tre sammen. Jeg brukte treet vi fikk sist, og startet med problemtreet først (etter en liten innledning med jentene), så tok vi stryketreet etterpå. Jentene pratet i vei og løste opp i dette fint med fokus på slik de ønsker å ha det. Jentene ble så fornøyde og skrev under på styrketreet de hadde vært med på å skape.  Dagen etter får jeg tidenes fineste mail fra en foresatt:

     

                «Hei ….  

                Takk for at du gjør det du gjør ( jeg vet ikke hva ) men ……….. er så fornøyd. Hun     fortalte meg at DU var kjempeflink i dag.

                Nå traller og synger hun her hjemme og det er en stund siden sist. Nå er det bare å håpe at det varer.

                Mvh ……….»

     

                Jeg holder øye med og snakker med jentene, og de fungere så godt sammen. Dette   var så bra at jeg sa det til flere på jobben om metoden, så nå har også andre prøvd   metoden. Det er bra, takk til dere!!

     

               

    En annen deltaker skriver:

    Jeg forsøker å bruke kortene på ulike måter. Denne gangen i samtale med jente på           19 år. På bakgrunn av tiden vi har jobbet sammen, fra sensommer 2018 og til nå, fikk hun 5 følgekort. Jeg leste de for henne mens hun satt stille og lyttet. På spørsmål om         hvordan det var å få slike kort, svarte hun at hun ble rørt og takknemlig.       Motivert til      veien videre. «Godt at noen ser meg på denne måten, selv om jeg ikke føler det slik».

                Videre ba jeg henne plukke ut to styrker hun ønsket å ha spesielt fokus på videre. Hva     mer vil du kunne få til om du bruker disse styrkene mye fremover?

                «Jeg vil bli sterkere og tenke mer positivt. Lettere å holde ut i en krevende tid».

                Hva/hvordan vil andre merke om du gjør det?

                «De vil se at jeg står oppreist. Kommer meg gjennom det. De ser at jeg klarer.»

     

    Gjennom denne delingen formes nye ideer og tanker som deltakerne tar med «hjem» for å forske på og prøve ut til neste samling. Utdanningen avsluttes med en festival, «SMART-Festivalen», som deltakerne er aktivt med og arrangerer. Nettverket som bygges på Trenerutdanningen holder SMART senter for sosial innovasjon tak i ved å arrangere nettverkssamlinger, komme på besøk, invitere inn for å presentere, skrive om eller sammen med osv. Målet er at det bygges vedvarende relasjoner og at god og løfterik praksis spres, slik at flere og flere barn og unge opplever fellesskap preget av inkludering, livsglede, engasjement og håp.

     

    Veien videre

     

    Kull 3 har oppstart 12. og 13.november og fortsetter videre med en dagsamling i januar, februar, mars, april, mai, september og med avslutning på SMART festivalen i oktober. Interesserte kan ta kontakt med Henrik.arnesen@re.kommune.no snart (henrik.arnesen@tonsberg.kommune.no)

    Kull nr 2 2018/2019
  • SMART Lek

    SMART leking

    I alle år jeg har jobbet som lærer har jeg lekt mye med elevene. Jeg kan huske selv fra min skolegang at leking var noe jeg så frem til og som ble brukt som en belønning hvis vi hadde klart å gjøre det vi skulle i timen. Det diskuteres mye for tiden om leken som forsvant i skolen og er absolutt et tema som mange har meninger om.

    Jeg mener at lek har hatt en alt for liten del i skolens hverdag, og ikke minst ligger det mye ubrukt postensiale og bevistgjøring i å leke med barna. Vi kan gjøre så mye mer enn å bare forklare en lek som skal gjennomføres og deretter utføre den. Som lekeleder kan man observere relasjoner, kroppspråk, handlinger, følelser, usikkerhet, styrker og misforståelser. Vi kan stille spørsmål som fører til at fokus blir rettet mot en styrke, en handling, en følelse eller et smil. Vi kan hoppe inn i barnas verden og med letthet bevistgjøre de på det som fungerer og justere regler slik at alle kan få sine meninger hørt og behov dekket. Da blir leken til en gullgruve for sosial bevisstgjøring. Håpet er at ungene så går ut å igjen gjør eller streber mot det de akkurat så og følte på kroppen. For det er det dat handler om. Få inn de positive følelsene i kroppen, og vi lærer fortere oghusker det bedre. Vi som mennesker programeres raskere med følelsene i kroppen, og hjernen vet ikke forskjell på fantasi og virkelighet, derfor er det som har blitt gjort bevisst, ikke så lett å glemme som noe du hørte om mens du satt å så ut vinduet. Så hva med å bruke alt det leken gjør med oss for å sette standaren på timen? Gjøre klart for læringen som skal skje? Isteden for å sende de ut når hjernen og kroppen egentlig er superklar og åpen for å ta imot læring!

    7. klasse klare til å leke
    Bildet tatt av Belinda K. Orten

    Det er dette jeg og min kollega Håvar Stokness har skrevet om det siste året. Vi har beskrevet vår praksis fra skolehverdagen vår og hva vi oppdaget og hva vi gjorde. Vi vil også legge ved 50 leker i tilegg til metodikken og bevistgjøringen vi nå kaller SMART leking. Vi skal ha et kurs: SMART leking i september. Her er et lite utdrag fra heftet vi håper kommer ut høsten 2019.

    “I heftet presenterer vi SMART leking som en ressurs for å skape inkludering, læring og glede for alle. Formålet er å motivere flere ansatte i barnehage og skolen til å huske den viktige leken, og ikke minst benytte seg av det store potensialet leken har, for å bli bevisst sine og andres styrker og følelser, og utvikle sosial kompetanse. Tanken er at du som jobber med barn, kan bruke dette heftet på forskjellige måter:

    7. klasse prøver ut Knutemor!
    Bilde: Belinda K. Orten.
    1. I dette heftet er det 50 leker du kan leke bare fordi det er gøy å leke. Leken i seg selv har stor verdi!
    2. Du kan velge å finne styrker man øver på før, under og etter leken. Dette vil gi elevene eller de voksne som leker en måte å lete etter styrker, og ta dem på fersken i å handle på en god måte mot hverandre. Da vil elevene lettere knytte hendelser til begrepene, og følelsene av glede det gir. Man kan også snakke om at gleden sprer seg, selvfølelsen øker og relasjonene blir tettere.
    3. Etter hvert kan man gå enda et nivå høyere i refleksjonene sine. Man kan reflektere rundt forventninger, følelser som å være spent, redd eller sint, og sette ord på hva man trenger.
    Elevene er engasjerte i leken.
    Bildet tatt av Belinda K. Orten.

    Ved å jobbe på alle nivåene vil verdien i leken og læringen bli stor. Vi presenterer begreper rundt styrker, positive og negative følelser og gode spørsmål, og 50 leker i dette heftet. Det å kunne stille gode reflekterende spørsmål er noe man bør øve på, og siden det er store gevinster uansett når man leker, har man ingenting å tape. Vi håper dette heftet vil være en inspirasjon til ditt arbeid videre. “

    Er du kanskje en av de voksne som grøsser når du hører det skal lekes på personalrommet? Jeg var en av de. Jeg hatet slike opplegg hvor man “måtte” ha det gøy. Det føltes som om når nordmenn skal grille uansett om det regner eller ikke; Nå skal vi tvinge frem kosen, sommeren eller humoren! Denne motstanden ligger i meg enda. Jeg kan kjenne den ligger å murrer i bakgrunnen; Er du sikker Eira, vi vet jo ikke hva som skal skje? Det kan hende du dummer deg ut, at de andre ler eller at du ser teit ut. Det er viktig for meg å føle den og observere den, for den har ungene og. Ved å si “Hei du steinalderhjerne-Eira, Det er ikke farlig, du er trygg her.” Så har jeg overbevist meg selv mer og mer og tillate meg å tøyse og tulle. For livet må ikke alltid bare være alvorlig og realistisk må det vel?

    Håvard Stokness og Eira S. Iversen
    Bilde: Belinda K. Orten

    Vi håper du kommer på det helt nye kurset SMART senteret nå planlegger 18. september 2019.

    Les mer om kurset og påmelding her!

    Vær rask! Vi tror det vil være stor interesse!

    Bilde: Belinda K. Orten

    Hilsen

    Eira S. Iversen og Håvard Stokness

    SMART leking ambasadører

  • Blogg,  følelser,  karakteregenskap,  SFO

    «SMART LEKSE» VED OPPSTART AV SFO!

    Før oppstart av nytt skoleår sender vi ut brev til nye SFO barn sammen med praktisk informasjon til foresatte. Sammen med velkomstbrevet sender vi også med en «SMART lekse» til foresatte som vi ønsker de skal gjennomføre sammen med sitt barn. Her får de i oppgave å gå på styrkejakt hos/sammen med barnet for å finne de gode historiene der barnet har gjort noe de er stolt av. I samarbeid med barnet velger de ut en hverdagslig historie og knytter dette opp til hvilke egenskaper som er i bruk. Historien og egenskapene noteres på arket og tas med til første SFO dag.

    I velkomstbrevet som sendes ut til alle nye barn står det hvem ansatt som vil møte barnet første dag på SFO. Dato og tidspunkt er i forkant avtalt med foresatte ut fra deres behov. Ved å vite når barnet kommer første dag kan vi på bakgrunn av verdisettet og kompasskursen vi ønsker å styre etter i SMART (Styrkefokus, Medvirkning, Anerkjennelse, Relasjoner og Trening), legge til rette for å møte barnet på en anerkjennende måte allerede fra han/hun kommer inn døra til SFO. Dette er mikroferdigheter som fører til oppadgående spiraler, og allerede her skapes grunnlaget for den gode relasjonen.

    På SFO har vi rigget oppstarten slik at den ansatte har tid til å ta imot nye barn og deres foresatte på en god måte. Vi har tid til den gode samtalen, og vi legger til rette for en god oppstart slik at det skapes nye relasjoner mellom barn – barn og barn – voksen. Når barnet kommer til SFO første dag samarbeider vi i garderoben for å finne barnets plass. Noen barn kan første bokstaven i navnet sitt, noen kan to bokstaver, mens andre kjenner igjen hele navnet. Uavhengig av hvor mange bokstaver de kjenner igjen, så er det stolte barn som opplever mestring ved å finne sitt navn og sin garderobeplass. Etter en liten omvisning i garderoben er vi også innom toalettet. Her øver vi på mot! De som ønsker det øver på å låse opp/igjen døra, andre øver på hva de kan si hvis de ikke vil låse. Kan de spørre en voksen om å være «dovakt»? Kan de spørre andre barn om hjelp til å passe på? osv.

    Når barnet føler seg klar går vi inn i SFO lokalet. Her møter barnet mange mennesker; både små og store. Noen barn kan oppdage mange kjente ansikter og synes det er fint å begynne i leken sammen med vennene sine, andre barn har behov for å være tett på foresatte. Her er det viktig å anerkjenne barnets behov og barna blir derfor i ulikt tempo klar for en liten oppstartsamtale.

    I oppstartsamtalen legger vi vekt på å fortsette med å skape grunnlaget for den gode relasjonen. I samtalen snakker vi blant annet om hva barnet har gledet seg til ved å begynne på SFO, om barnet har søsken eller andre kjente ved skolen, hva de liker best å gjøre (innelek/utelek), samt «SMART lekse» som de har gjennomført sammen med foresatte i løpet av sommeren. Lekse arket blir vist frem og vi opplever stolte barn som mer enn gjerne forteller sin historie og hvilke egenskaper som er brukt. Noen barn forteller historien helt på egenhånd, mens andre forteller den i samarbeid med sine foresatte. Noen barn har også skrevet historien sin på arket helt alene.

    Eksempel på SMART lekse:

                  OMSORG: «Jacob er flink til å vise omsorg for lillesøsteren sin. Hun er redd for hunder og i sommer var vi på besøk hos noen som hadde hund. Når hunden var på vei bort til søsteren tok Jacob ansvar: Kom hit lillesøster, jeg skal passe på deg! Han beskyttet henne og hun holdt godt rundt han!»                      

    Sammen med Jacob (og hans foresatte) forsker vi i historien; hvordan føltes det for deg å vise omsorg for lillesøsteren din? Hvordan tror du lillesøsteren din hadde det når du passet så godt på henne? Er det andre situasjoner hvor du viser omsorg? osv.

    Flere eksempler på SMART lekse:

    OMSORG: «Broren min er allergisk mot katter. Jeg har flyttet pus når han har spurt!”

    sammen en med pappa. Da var hun veldig modig og mamma/pappa var veldig stolte av alt hun fikk til!”

     MOT: «I sommer var vi på badeland. Stine tok av seg armringene sine i bassenget,                                                       og prøvde å svømme og dykke under vann

    SAMARBEID: «Nora viste samarbeid når hun hjalp til med å pusse opp lekestua. Hun vasket og ryddet, satte på plass og ordnet. Nora samarbeider med de fleste, er flink til å ta oppgaver, delegere og rose i ulike situasjoner.»

    KREATIVITET: «Kristian er veldig glad i og veldig flink til å tegne, samt skape fine ting. Han bruker kreativitet hver dag når han sitter og tegner, og når han finner opp ting. Dette er en fin egenskap som vi tenker han får mye bruk for på skolen.»

    De fleste barna har med seg leksearket første dag på SFO, men vi har også opplevd at arket ikke er med. Da har vi hatt et blankt lekseark liggende slik at vi sammen med barnet og deres foresatte kan finne en historie med en gang. På lik måte forsker vi i historien og knytter egenskaper til.

    På denne måten sikrer vi oss at alle nye barn blir møtt med et styrkefokus og at vi blir kjent med barnets styrker allerede fra første dag!

  • EQ,  følelser,  psykisk helse i klasserommet,  psykiskhelse,  S-styrkefokus,  SMART oppvekst,  SMART oppvekst 4,  Sosialt arbeid i klasserommet,  suksesshistorie,  Takknemlighet

    Ha det bra, Enhjørninger!

    Jeg sitter for tiden å skriver en liten tekst til hver elev jeg skal si ha det til i 7.trinn. Det er ingen enkel oppgave merker jeg. Jeg ler, tørker en tåre og smiler mens jeg skriver. Vi lærere har en fantastisk jobb. Tenk å få lov til å bli glad i så mange mennesker og være så mye sammen med dem hver dag, og så vondt det er å slippe tak i dem.

    Jeg har i 4 år jobbet med den samme klassen med et systematisk styrkefokus og psykisk helse hver eneste uke. 4 år har de hørt meg snakke om styrker, anerkjennelse, følelser, hatt medvirkning på alt som er mulig å få til, trekket ispinner, byttet plasser, snakket om positiv intensjon forståelse, ansvarliggjort dem, hatt høye krav med en støttende hånd i ryggen, lest fortellinger, hatt moralske dilemmaer, ordnet opp i krangler og uenigheter, snakket om at alle er viktig, alle har en stemme, alle skal frem, alle har styrker. Nå er de ferdige i 7.klasse og på vei videre ut i verden, der jeg ikke følger med. Jeg håper jeg har sådd noen frø i dem.

    Vi har grått, ledd og følt. Sammen, alltid sammen. Det startet kanskje som et lite eksperiment fra min side. Hva vil egentlig skje hvis jeg gjør dette HVER uke? Fort forsto jeg at jeg måtte utvikle mer. Begrep på følelser, metoder og inngangsporter som måtte lages. Jeg har fulgt det de har hatt behov for der de er. Det de har etterspurt har jeg utviklet metoder for. Det er mange eksperter som sier mye som er lurt, men ikke viser praktiske metoder for å gjennomføre det i full klasse. Det er også vanskelig å få støtte til å ta utdanning innenfor dette. Derfor har jeg gjort det på egen regning og utviklet metoder derifra, og jeg har skrevet ned alt sammen. Fra høsten av vil dette kanskje bli samlet i en ny praksis bok? Jeg krysser fingrene.

    Jeg har jobbet som lærer i 13 år nå, men jeg har aldri investert så mye i et kull som jeg har gjort denne gangen. Jeg er så stolt at jeg holdet på å sprekke. De er så utrolig dyktig faglig og jeg har aldri opplevd en så faglig sterk klasse. De har også mye empati for andre, verktøy til å forstå seg selv og ordne opp i konflikter. Livet er ikke lett, og jeg kan ikke si at jeg vet hvordan man kan leve dette livet uten å feile, få vondt, lide eller gråte. Vi feiler, men vi reiser oss igjen og prøver igjen. Det er ikke alltid like pent å forstå noe nytt om deg selv eller andre, men det er godt å oppleve at det kan ordne seg. Det å oppleve at det går bra er viktig. Det er faktisk vanlig å synes noe er vanskelig, men vi prøver igjen, sammen. Perfekt finnes ikke, eller er det det som er perfekt?

    Jeg har som en spøk fortalt dem at jeg tror på enhjørninger. For meg ligger det mye bak. Det er et symbol på at vi må ha døren åpen for muligheter. Kanskje er det vi sier til oss selv, ikke sannhet? Kanskje er noen av de tingene vi tror er sannhet, ikke sant i det hele tatt? Våg å tvile litt på de harde rammer vi må forholde oss til. Kanskje er det mye innenfor rammen vi faktisk kan gjøre? Det var ingen som sa at jeg måtte gjøre de tingene jeg har gjort i klasserommet. Det var en flamme i meg som brant, og jeg følte jeg ikke hadde noe valg. Da de rundt meg begynte å se resultatene begynte de å spørre, hva har du egentlig gjort i klassen din, Eira? Heldigvis har jeg hatt kolleger og en rektor med samme verdisystem som har opprettholdt verdisystemet vårt.

    Jeg begynte for ca. 2 år siden å bekymre meg litt for hvordan det skulle gå hvis de kommer i klasser på ungdomskolen som ikke lytter til dem, ikke har styrkefokus osv? Da begynte jeg å jobbe enda mer med deres integritet og mot. Håpet mitt er at de kan sette igang og få ringvirkninger rund seg. Jeg har tro på at det finnes dyktige folk videre i systemet de kommer til å møte. Hvis ikke har jeg “samskapt” en liten arme av Enhjørninger som jeg er sikker på kommer til å sette spor. Det har de i meg, og de siste ukene nå mot slutten er som å miste 39 barn. Jeg skal glede meg og sørge på samme tid.

    Samtidig ligger det glede og forventninger til neste kull jeg skal få. Jeg skal nemlig ned i 4.klasse igjen, men nå med nye samarbeidspartnere. Vil jeg få det til igjen? Vil det fungere enda en gang? Kanskje vil det være enda mer tilpasset, siden jeg nå vet sånn ca. hva som fungerte på denne gjengen. Eller vil det bare være akkurat den sammensetningen av mennesker som ble til det jeg ser nå? Tiden vil vise. Jeg er heldigvis forelsket i prosessene, og håpløshet og motgang er nøtter for meg å knekke og et fokus for meg å snu.

    Jeg gleder meg!

    Eira Susanne Iversen

    Lærer, forfatter og foredragsholder

  • Blogg,  SMART trenerutdanning

    SMART trenerutdanning

    Mari Lovise Drevsjømoen, Ramnes skole

    Deltager på SMART trenerutdanning kull 2, 2018/2019

    SKOLE: 

    Jeg har brukt noen av lekene vi har lært som et lite avbrekk mellom timer, og som avslutning i musikk timer.
    Det var en urolig musikk time og vi trengte å «lande» litt før neste time, da skulle vi ha norsk.
    Vi begynte med leken hvor alle står i en sirkel og holder hverandre i hender. Barna fikk andre alternativer hvis de ikke ville holde i hendene men det var det ingen som hadde problemer med. Jeg startet leken med å sende et håndtrykk rundt sirkelen. Det var ikke alle som merket at det var noen som trykket dem i hånden, så leken stoppet opp et par ganger, men vi stoppet ikke å prøve, og etter hvert gikk det fortere og fortere og syntes det var moro. De ville fortsette å leke for å slå rekorden sin, men det var det ikke tid til, men vil tro de er motiverte for å fortsette neste gang og danner en ring mye raskere enn forrige gang.
    Deretter gikk vi over i stein saks papir ormen. Dette var veldig populært og mange av barna var med å heie på de som stod først i rekken. Til slutt endte alle opp i en lang orm og var klare for å stelle seg ved døra for å fra musikken opp i klasserommet.

    Styrkekartlegging på SFO:

    På SFO har vi et skjema med alle barna sine navn, og vi tar en klasse om gangen. Dette er for å kvalitetssikre og sørge for at alle barn blir sett. Hver klasse får ca 3 uker, det hender vi bruker litt mer tid. Vi er på lysglimt jakt, og deler ut kort vi har laminert med styrke kort. Vi deler ut kortene med en gang vi ser noe, og forklarer hvorfor de får kortet. Deretter huker vi det av i et skjema. Vi går ikke videre til neste klasse før alle barna har fått to eller 3 smartegenskaper under sitt navn.

    Vi har også noen elever i 3 og 4 trinn som går rundt med smart nøkkelknippe og deler ut smartegenskaper til de andre barna og forklarer hvorfor de får dem. Dette er noe barna har begynt med på eget initiativ, så det er veldig moro å se gleden de får av å rose og styrke andre barn!

    HJEMME:

    På hjemmefronten har jeg også brukt litt SMART i et familieselskap. Begge barna mine hadde bursdag i helgen og jeg lagde en plakat med hvert navn, og alle gjestene skrev inn egenskaper og/eller styrker ved hvert av barna. Det syntes den eldste var gøyere enn gavene og han ble så rørt at han gråt. Det var hyggelig å se, og han ble overrasket over at folk mente alle disse fine tingene om han, samtidig som han ble oppmerksom på et par egenskaper og styrker han ikke hadde tenkt over, så SMART skal brukes mer på hjemmebane også. (se bilde under)

  • Ukategorisert

    For å lede et barn på rett vei, må du selv ferdes på den.

    Hvis vi ønsker at barn skal være anerkjennende overfor hverandre eller være gode på å se hverandres styrker, trenger de gode rollemodeller. Så hvordan kan man jobbe for at de som jobber med barn skal være gode rollemodeller?

    I barnehagen min har vi bl.a. jobbet med verdisirkel som er en metode som er hentet fra lent.no. Verdisirkelen er en metode som kan brukes til å kjøre prosesser i personalgruppa for å f.eks. finne ut hvilke verdier som er til stede når vi fungerer på vårt beste. Verdisirkelen er en metode hvor vi gjennom demokratiske prosesser i personalgruppa har funnet fram til hvilke verdier som er viktige for oss i barnehagen for at vi skal være de beste voksne for barna vi møter hver dag men også overfor hverandre. Hva kjennetegner oss på vårt beste?

    Vi satt i grupper med 5 – 6 ansatte og intervjuet hverandre to og to om når vi hadde fått til noe vi var stolt over i arbeidet vårt i barnehagen. Vi leitet etter suksessfaktorer og hvilke verdier som var til stede når vi lyktes. Disse suksessfaktorene og verdiene ble så skrevet ned på gule lapper som først ble presentert på gruppa. Vi samlet de som var like i en bunke. Etterpå gikk en fra gruppa opp og presenterte hva vi hadde kommet fram til ved vårt bord og satte lappene på et flippoverark. Når alle lappene fra alle gruppene hadde blitt presentert, ble de like igjen samlet sammen utfra hvilke som var like og symboliserte det samme. Etter at alt var sortert fikk alle ansatte 10 poeng hver som de kunne fordele på de verdiene som de mente var viktigst. Til slutt etter at alle stemmer var talt opp endte vi opp med fire verdier som hadde fått flest poeng. Verdiene ble så skrevet inn i en sirkel som ble delt opp i fire kakestykker, et for hver verdi. De fire verdiene vi kom fram til var: samarbeid, åpenhet, varm tilstedeværelse og anerkjennelse. Vi fant ut hvilken verdi vi skulle begynne å jobbe mere med i dybden gjennom avstemning. Vi endte opp med varm tilstedeværelse.

    Når vi hadde funnet ut av det, skulle hver og en først tenke selv hva de la i den verdien. Hvordan ser det ut når jeg er varmt tilstede? Hva gjør jeg da? Vi skrev ned våre tanker på gule lapper. Så tok vi en runde rundt bordet hvor alle fikk presentere en ting om gangen til alle lappene var snakket om. Igjen ble de like utsagnene samlet i forskjellige bunker utfra hva som var likt eller betydde det samme. Etterpå presenterte hvert bord sine lapper og til slutt samlet styrer inn alle lappene og sammenfattet. På neste personalmøte fikk alle delt ut et ark med alle utsagnene til varm tilstedeværelse. Alle fikk i oppgave å velge ut et eller to punkt som de ønsket å jobbe mer i dybden med og ikke minst bli bedre på.

    Noen eksempler på hva vi legger i varm tilstedeværelse er f.eks. – Å bruke god tid – Slippe hemninger – la barna få prøve og ikke være redd for hvor det skal ende – Være lyttende og åpen for barnas interesser – Se muligheter ikke begrensninger – Bruke tid – være stille og ikke snakke i hjel – La være å fylle dagen med styrte aktiviteter – Se de gode tingene barna gjør og si det høyt – Lytte og prøve å forstå hva det er barnet egentlig vil fortelle Når alle hadde valgt seg et eller to punkt skulle vi skrive det ned og henge det opp på avdelingen. Vi skulle også fortelle det til hverandre i barnehagen slik at vi alle kunne hjelpe hverandre å minne hverandre på, men også for å kunne gi ros når vi så at noen lyktes på sin vei mot målet.

    Vi tok med oss gode historier til personalmøter som vi fortalte hverandre to og to og gav hverandre styrker som vi knyttet opp mot historien. Vi hadde også valuering og skalerte hvor gode vi hadde blitt på det målet vi hadde satt oss underveis på personalmøter. Etterhvert var det en evaluering og skalering for å se om vi hadde nådd målet. Etter at vi hadde jobbet over tid med et punkt tok vi for oss et eller to nye punkt fra lista og fulgte den samme oppskriften. Når vi hadde jobbet godt med varm tilstedeværelse over en periode tok vi for oss en ny verdi, samtidig som vi minnet oss selv og hverandre på å holde varm tilstedeværelse godt framme i pannen for å ikke glemme det vi hadde jobbet med.

    Dette var noe vi opplevde som verdifullt å jobbe med og som virkelig gav resultater med tanke på å være en bedre voksen for barna og en god kollega. Det skapte en god bevissthet i hverdagen og hjalp oss å holde det riktige fokuset. 

  • Ukategorisert

    Følelser i klasserommet: REDD del 2

    Jeg jobber i 7.klasse som kontaktlærer på Røråstoppen skole i Re kommune. Klassen jeg har har jobbe systematisk med SMART arbeid i alle de årene jeg har hatt de. Flere av de har faktisk opplevd SMART i barnehagen og kan være en av de første elevene som har møtt SMART arbeidet i både barnehage og skole. Jeg sitter for tiden å skriver meg igjennom alle disse 4 årene med dem. Det har vært en fantastisk utvikling. Jeg ser mange ting som er en rød tråd og jeg gleder meg til å fortelle alle der ute som er interesset i dette arbeidet et jeg har oppdaget. Det er nok derfor jeg også ikke har skrevet så mange nye bogger i det siste, siden jeg jobber med min 3. bok til SMART arbeidet; nemlig all praksisen, metodikken og refleksjonene mine rundt det som skjer blandt elevene.

    Siden klassen har jobbet med dette i så mange år sier det nesten seg selv at de trenger en utvikling og en dybde videre. Etter stykebegrepene var på plass og tryggheten kom, merket jeg de trengte en dypere forståelse rundt følelsene våre. De trengte å forstå sine, andres og hva som kunne gjøres. Hva de trenger og hva andre trenger, hvorfor følesene oppstår og hvordan håndtere dem. Da satte jeg i gang med å lage et pedagodisk opplegg med 15 spørsmål rundt 6 følelser: 3 positive og 3 negative. De jeg har gjennomført foreløpig og skrevet om er: Sint, glede og fredfull. Du kan lese mer om disse i bloggene jeg har skrevet om det.

    I denne bloggen skal jeg fortelle om hvordan jeg jobbet med redd del 2. Del 1 kan du lese om i Redd del 1 bloggen.

    Jeg startet med å dele ut en liten lapp med spørsmålene vi skulle svare på i dag. Den limte de inn i følelsesboken sin. Det er 4 A3 ark stiftet sammen, hvor 2 sider er til en følelse. Sist gang tegnet de seg selv redd, og førte på emosjonene inne i kroppen og hva som syntes uten på kroppen. Vi dsikuterte alle ordene rundt følelsen Redd og snakket om hvordan de dukker opp og hvilke erfaringer de hadde med de følelsene. Distre’ ble byttet ut med stressa, og underdanig ble byttet ut med mindreverdig. Etter de hadde forstått alle begrepene ble det tid for å snakke om de neste spørsmålene. Spørsmål 4-7 gikk jeg igjennom denne gangen.

    4. I hvilke situasjoner blir du redd? Alle elevene skrev sine tanker ned i boka si i stillhet. Da får alle tenke og reflektert og jeg tar hensyn til de introverte elevene mine. Deretter kunne de snakke sammen to og to for kanskje få noen ideer til. Deretter tok jeg alle svarene i plenum opp på tavlen. Jeg er opptatt av å anerkjenne alle de ting som kommer opp ved å si jeg forstår og kanskje fortelle litt fra ting jeg har opplevd for å vise at også voksne blir redde for de samme tingene. Det de svarte på spørsmålet var dette:

    Tavla i klasserommet.
    • At jeg tror folk blir sure på meg.
    • At jeg skuffer noen.
    • Aleine i mørket.
    • Når folk blir veldig sinte.
    • Å holde presentasjon.
    • Ta vaksine.
    • At man får vondt lenge etter vaksinen.
    • Å fly og oppleve turbulense.
    • Når jeg nesten faller ned, eller tanken om at jeg faller.
    • Når folk er seine med å vike fra høyre og jeg ser bilen kommer mot meg.
    • “Jump-Scares” i filmer.
    • Høye stemmer.
    • At andre skader seg.

    5. Hvem gjør deg ofte redd? Er det noen spesielle “typer” mennesker?Her var jeg ikke på jakt etter navn nødvendigvis, men om det var noen spesielle mennesketyper eller attferd som skremte dem. Vi snakket også om at det kan være noen som gjør de engstelig eller stresset og ikke nødvendigvis livredd. Det de svarte var:

    Alle svarene til ungene ble samlet på tavlen i et tankekart.
    • Meldinger fra ukjente folk
    • Fulle folk
    • Folk som snubler/har dårlig balanse
    • Rusmisbrukere
    • Folk som snøvler, “fylleprater”.
    • Folk som ser ustelte ut
    • Ungdomsgjenger som “henger”.
    • “Kjefte kjærringer”
    • Folk som tilbyr deg dop
    • Pirat taxi
    • Kjefte folk, sinte menn
    • Folk som vil ha deg inn i bilen ved å tilby deg godteri.

    Jeg synes det er viktig å ta disse spørsmålene i rolig tempo. Alle skal få fortelle sine historier og jeg har en støttende og anerkjennende holdning til alle historiene. “Det forstår jeg godt du synes var skummelt!”, “Ja, det kan jeg huske selv jeg tenkte på”. Selv om frykten de opplever er i hodet deres, og ikke nødvendigvis virkelige historier, er følelsen tankene skaper ekte og skal anerkjennes. Videre i spørsmålene skal vi riste litt i virkeligheten eller sannsynligheten for at ting faktisk er slik. Men for nå er det anerkjennelse som gjelder. Ungene opplever ofte og forteller at det er godt å høre andre tenke på de sammen tingene og at dette er normalt.

    6. Hva er grunnen til at du ble redd? Dette spørsmålet stiller jeg for å gjøre de bevisst på at det kan være like årsaker til forskjellige situasjoner. Jeg stilte også noen oppfølgingspørsmål for å komme litt dypere ned i hva de er redd for. Derfor gjorde jeg spørsmål 7 samtidig på tavla.

    Spørsmål 6 og 7

    7. Hva tror du på som gjør deg redd? Hva er du egentlig redd for? Den underleggende årsaken.

    • At folk skal hate meg – blir alene – ingen elsker meg
    • Mørket – ikke kan se – mister kontroll
    • Det ukjente – mister kontroll
    • Bli voldtatt
    • Bli kidnappet
    • At de/h*n skal gjøre meg vondt
    • At vi skal dø
    Det er vanskelig å lære hvis kroppen tror denne står bak deg…

    I løpet av disse spørsmålene snakket vi om at vi har en liten “steinaldermann” i hodet som reagerer på slike situasjonener og skal “redde” deg ved å få deg til å flykte, angripe eller “spille død” altså frys. Vi er i bunn like dyra når det kommer til å overleve. Vi snakket om at det er det som har fått menneskene til å overleve i årevis. Det er bare det at nå er det sjeldent vi behøver denne steinaldermannen. Ofte er det vi som må fortelle han at det er trygt, at det antageligvis ikke vil skje noe, at vi kan roe oss ned. Vi må si til oss selv at det ikke er en bjørn tilstede og det ikke er fare for vårt liv. Vi snakket også om at det er en super strategi når det faktisk er fare på ferde, men at vi må være bevisste når det ikke egentlig er fare og ha strategier for å roe oss ned.

    Dette tok 30 minutter og ble gjennomført i en norsktime etter leseleksen ble hørt og noen oppgaver ble gjort. Elevene var godt fornøyd etter timen og følte de hadde bredere forståelse av sin egen frykt. Neste gang skal vi fortsette med spørsmålene 8-15 som handler om følelsen redd og hva de kan gjøre når de føler seg engstelig og nervøs, for seg selv og andre.

    Eira Susanne Iversen

    Lærer, forfatter

    og SMART konsulent

  • Ukategorisert

    Forberedelse til å få karakterer på ungdomskolen

    Jeg har 7.trinn og jeg ønsker å forberede dem godt til å få karakterer på ungdomskolen. Jeg ønsker de skal se at en karakter ikke definerer dem som person, men er et resultat av en innsatts de har gjort. Ja, jeg vet at elever har forskjellige evner, og har utfordringer. Men likevel tenker jeg at en bevisstgjøring på at en prestasjon, som en karakter er, ikke behøver å ha noe å si for hvem du er. Du ER ikke dine resultater, karakterer eller klær. Hvis du skal la deg definere av likes på facebook eller følgere på instagram blir du avhengig av ytre stimuli for å føle deg bra. Da er det det på utsiden som bestemmer det som er på innsiden. Dette er et usikkert system som gir deg en avhengihet av å få mer og mer av andre. Da er det andres ansvar å få deg glad. Det gjør deg ikke mer lykkelig eller fornøyd med deg selv. Det er dette som er selvtilliten. En usikker kilde til mer trivsel i hverdagen.Da ønsker jeg heller at elevene lærer om at selvfølelsen, dine indre verdier og innsatts er det som sier noe om deg. Det du bestemmer deg for å gjøre og øve på å være, er det som definrer deg. Forklar det dårlige resultatet du fikk på prøven med at du ikke gjorde en bra nok innsatts, ikke med at du er dum.

    Før prøven snakket mye om måter å øve på, typer spørsmål jeg ville stille og hva de kunne forvente. Spesielt forskjell på rene fakta spørsmål og refleksjonspørsmål. Da jeg skulle levere tilbake prøven snakket vi om en del ting før jeg leverte den ut.

    1. Hva har du gjort for å øve til prøven? Snakk med sidemann og noter ned ideer du fikk.
    2. Hvordan vil du at klassen skal opptre når du får tilbake prøven? Vi skrev liste.
    Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er respekt.jpg

    Jeg ønsket heller ikke at det skulle være en selvfølge at elevene skulle si resultatene til hverandre. Derfor snakket vi om at vi skulle ikke spørre, men heller fortelle selv hvis vi ønsket. Vi skulle ikke juble, se på andres prøve, eller tvinge folk til å si sitt resultat. Alle elevene var utrolig respektfulle for hverandre under utdelingen av prøven. Jeg skrev karakterskalaen på tavla og gjentok at dette representerte deres innsats, eller metoder å øve på. Ikke nødvendigvis deres inteligens eller noe de er. Tilslutt reflekterte vi rundt øvemetoder de ville prøve ut til neste prøve:

    1. Til neste prøve vil jeg gjøre dette: Elevene skrev liste i sin egen bok. Vi delte litt metoder på tavla.

    Dette var utrolig effektfult. Det var respekt for hverandre, forståelse for at prosess er viktig og mange fikk tips og råd til å øve til neste prøve.

    Eira Susanne Iversen

    Lærer, coach og SMART konsulent

  • hjernen er plastisk,  Veikart

    “Det har jeg sagt to ganger!!”

    Vi fokuserer mye på at vi må GJØRE i SMART. Ikke lage luftige slott som er fine å tenke på, men faktisk gå mot mål vi har sett for oss. Det er derfor T’en i SMART står for trening. Men hvorfor er det så viktig å gjøre noe over lang tid?

    Det er fordi vi omprogrammerer hjernen vår. Når man jobber med kroppen som skal forandres, ja da tar det tid. Dette synes jeg det er spesielt viktig å fortelle til elevene mine. Jeg forteller om at det er synapser i hjernen vår som lager koblinger, som etterhvert blir automatiske handlinger. Det er derfor vi må gjøre det samme igjen og igjen for å lære noe nytt. Hjernen vår er full av koblinger som vi ikke ønsker og en hel del vi ønsker. Når vi har funnet noe vi ønsker å forandre på eller ønsker å gjøre, er det ikke slik at siden vi har bestemt oss, så er det forsandret. Vi ender igjen og igjen i de samme situasjonene selv om vi vet og ønsker noe annet. Det gjør ungene også. Jeg tenker det er viktig å snakke om og bevistgjøre både barn, unge og voksne at det tar tid å få til en forandring.

    Ikke gi opp!

    For noen er det vanskelig å se sammenhengen mellom tankene, følelsene og handlingene våre. For vi må forholde oss til alle tre delene, og det hender de er uenige. Det skjer ganske ofte egentlig og ikke minst: Det er normalt. Du er normal. Mine elever trakk et lite lettelses sukk da de hørte det, og jeg hører det også på de jeg holder foredrag til. Vi ønsker alle sammen å være normale, og høre til. Å være innenfor.

    Jeg har hørt voksne si ting som; Det har jeg jo fortalt! Det sa jeg jo istad! Eller; nei nå var jeg dum, nå gjorde jeg det igjen. Men du var ikke dum. Du har automatiserte handlinger du ikke ønsker. Vi fungerer ikke slik at når vi vet det i hodet, da gjør vi det riktige. Det hadde vært supert, men slik er det ikke. Mange av våre tanker og følelser er ubevisst, faktisk mellom 90-95% av den. Det vil si at vi har tilgang til noen av tankene og følelsene, men vi må konsentrere oss, observere oss selv og ikke minst bestemme oss for å gjøre noe annet. Heldigvis er det mulig, for hjernen er plastisk. Det vil si at den kan forandres. Når du opplever noe igjen og igjen lager det motorveier i hjernen din og blir en automatisert handling. Det kan være supert hvis du er enig i handlingen, slik som å gå, pusse tenna eller andre hverdagslige nødvendigheter. Men det finnes også mange negative automatiserte handlinger som det kan være ønskelig å forandre på. Jeg viste en film om dette i klassen min her om dagen som også ble vist til meg på USN når jeg studerte selvledelse og samspill. Se filmen fra youtube her hvis du ønsker.

    Hjernen er plastisk og kan forandres.

    Kort fortalt handler det om å observere hva du gjør, så velge å prøve ut noe annet. Deretter gjøre det igjen og igjen til du går opp nye stier, lager nye automatiserte handliger som er valgt og ønskelige. Da gror den gamle veien igjen! Da har du omprogramert deg selv til å ha den ønskede handlingen som en automatisert handling. Det er derfor viktig å gjøre det du velger å prøve ut over lang tid, og da trengs utholdenhet. Vær snill med deg selv og andre under omprogrammeringen, negative tilbakemeldinger gir ikke håp viljekraft og pågangsmot! Si heller; der gjorde jeg det igjen ja. Jaja, til neste gang ønsker jeg noe annet. Uten å dømme eller skamme deg eller andre går forandringen raskere.

    I SMART oppvekst jobber vi for å få til dette ved å jobbe med veikart. Målet puttes i enden av en vei, og delmål og handlinger vi kan øve på plottes inn. Ved å følge det tett opp, finne de gangene vi klarer det, oppmuntre oss selv og andre til å klare det, har vi en metode som fungerer for å forandre de negative handlignesmønsterne eller handlingene vi vil ha mer av. Vil du lese mer om veikartjobbing kan du finne det her:

    Veikart om respekt: http://smartoppvekst.no/veikart-mot-mer-respekt/

    Veikart mot mer glede: http://smartoppvekst.no/veikart-mot-mer-glede/

    Veikart mot drømmeklassen: http://smartoppvekst.no/veikart-mot-drommen-var/

    Husk det burde ikke være et krav at vi skal få til ting første gang vi prøver. Ikke til deg og ikke til våre elever. Bestem deg for noe, hold deg til det og gjør det igjen og igjen. Støtt deg selv og andre i prosessen og vær utholden! Lykke til med det du ønsker å prøve ut!

    Eira Susanne Iversen

    Lærer, forfatter, coach

    og SMART konsulent

  • karakteregenskap,  psykiskhelse,  S-styrkefokus

    SMART i barnehagehverdagen

    For meg er det viktig at barnehagehverdagen ikke blir for voksenstyrt. Derfor har jeg valgt å ikke bruke for mye tid på å ha samlinger med SMART-opplegg (selv om vi inn i mellom også har det). SMART er for meg en naturlig del av hverdagen i barnehagen. Du bruker det som en del av språket og de verdiene du står for, og selv om SMART handler mer om å være enn å gjøre, er det viktig å Trene i hverdagen for å bli god på å ha det riktige fokuset – Styrkefokus, Medvirkning, Anerkjennelse og fokus på Relasjoner.

    Hvorfor jobbe med styrkefokus? Det er mange sannheter om deg og meg. Det å leite etter styrker og gode sider hos hverandre i stedet for feil og mangler vil være avgjørende for hvilken virkelighet vi skaper. Å ha fokus på suksesser og suksessfaktorer vil gi bedre resultater enn et problemfokus. Vi skal ikke avvise problemer og utfordringer, de må også anerkjennes og bearbeides, men forskning viser at hvis vi klarer å ha et forhold på 5 positive mot 1 negativ vil det føre til oppadgående spiraler. Samtidig tenker vi også at det er viktig å ha fokus på gode egenskaper som kan hjelpe oss å stå støtt i hverdagen. Det er ikke nok å bygge opp god selvtillit ved å få tilbakemeldinger på hvor pen du er, hvor flink du er osv. Livet er ikke en dans på roser og vi kommer til å møte motgang. Derfor handler det om å bli rustet til å takle denne motgangen på en god måte. Vi tenker at vi har behov for å bygge opp selvfølelsen for eksempel ved å årsaksforklare de gode handlingene vi gjør.

    I Rammeplan for barnehagen står det: “I barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre.” Videre står det at “personalet skal sørge for at alle barn kan få rike og varierte opplevelser og erfaringer, utfordringer og mestringsopplevelser“. (Udir 2017:22)

    Et eksempel hvor det blir lagt til rette for utfordringer og mestringsopplevelser i barnehagehverdagen kan for eksempel være fra en garderobesituasjon hvor et barn ikke får til å få buksebeinet på utsiden av støvelen og strikken under støvelen. Dette kan fort være en oppgave som kan føles alt for vanskelig for en fireåring som sjelden har måttet gjøre dette på egenhånd. Det kan også være vanskelig for de som har gjort det mange ganger før. Det kan være veldig slitsomt siden man har mye klær på seg osv. (Det finnes en god del faktorer som kan påvirke hvor vanskelig denne oppgaven kan være). I en slik situasjon tenker jeg at det er viktig at vi voksne som jobber i barnehagen tar oss tid til å la barna prøve selv. Hvis de ikke vil og sier at de ikke klarer, pleier jeg si: “Jeg skjønner at du syns det er vanskelig for det kan være litt slitsomt når man ikke har prøvet før, men jeg vil at du skal prøve. Jeg tror at du klarer det. Jeg skal være her sammen med deg mens du prøver.” Så er jeg der og støtter barnet underveis. Oppmuntrer og forklarer. Når barnet har fått det til er det klart for en “high five” og da pleier jeg også trekke fram utholdenhetskortet og vise til barnet. “Nå har du vært skikkelig utholdende. Selv om det var vanskelig gav du ikke opp.” Så spør jeg også: “Hvordan kjennes det ut nå når du fikk det til?” Da svarer de oftest bare “bra”. Men da kan man ev. si “ble du glad/lettet?” osv. Videre spør jeg “Hvorfor var det lurt å holde ut?” Noen ganger svarer barna kanskje: “da klarte jeg det til slutt”. Så kanskje jeg fyller på med: “Ja, og neste gang – da går det kanskje lettere når du vet at du klarer det.” Det handler om å la barna mestre sin egen hverdag. Ved å for eksempel holde ut i vanskelige situasjoner som i denne situasjonen med påkledning, kan det bli en overføringsverdi i form av at når man møter motgang, at ting går litt tungt eller er vanskelig, kan det å øve på å stå i det som er vanskelig kanskje hjelpe barna i andre typer av oppgaver eller situasjoner hvor det butter litt i mot. De får en opplevelse av å mestre noe som i utgangspunktet kan ha virket som en umulig oppgave og den lettelsen og mestringsgleden de opplever av å komme seg igjennom dette, kan kanskje være med på å bidra til at de takler andre vanskelige oppgaver og situasjoner senere. De lærer en slags strategi for hvordan de skal komme seg igjennom når de har lyst til å gi opp for at det er vanskelig. De opplever en slags læringsglede hvor de erfarer at man noen ganger må holde ut og komme seg igjennom hindringer for å få til nye oppgaver.

    Mange ganger dokumenterer vi slike situasjoner i barnehagen. Vi tar bilder som vi bl.a. henger opp på veggen med egenskapen som barna brukte, limt på bildet. Bildene kan henges opp på avdelingen og ev. i garderoben eller en annen plass hvor de passer inn. På denne måten kan barna se og gjenkjenne seg i situasjonene hvor egenskapene blir brukt. De får en ny mening for hver situasjon egenskapen blir brukt og koblet på. Jo flere situasjoner de ser at den samme egenskapen kan bli brukt, desto større sannsynlighet er det for at de klarer å bruke den i andre situasjoner. Veldig ofte noterer jeg ned disse historiene i en kladdebok med barnas tanker og refleksjoner. Disse historiene blir så dokumentert med en historie tilkoblet egenskapen/e som er i bruk og gjerne også med bilde fra situasjonen. Historiene settes inn i en perm som står lett tilgjengelig for barna inne på avdelingen. Barna kan lett få tak i permen selv og bla i den eller lese sammen med en voksen. Dette er stor stas og de er veldig stolte. For meg er denne dokumentasjonen blitt en viktig del av dette arbeidet. Jeg tenker at det gir rom for videre refleksjoner og gode samtaler rundt egenskapen/e, både i barnehagen og hjemme. Dokumentasjonen er på denne måten med på å hjelpe barna til å få en dypere forståelse for egenskapen og handlingens betydning. Samtidig tenker jeg det er viktig å huske på at hvis man føler at man ikke har tid til å dokumentere med bilder og skrive ned historien, er det fortsatt like viktig å ta samtalene og refleksjonene rundt situasjonene som oppstår der og da.

    Lykke til med jobben med SMART-fokus i hverdagen!