• Ukategorisert

    SmARTe verktøy

    Tenk hva som kan skje om alle barn, unge og voksne lærer å se alt som er bra hos seg selv og andre? SmART oppvekst handler om å tenne gnisten og forløse potensialer ved å fokusere på gode egenskaper og verdier. Vi flytter fokus fra prestasjoner, utseende og statussymboler til gode egenskaper. Å bli bevisst gode egenskaper, styrker selvfølelsen og skaper et robust selvbilde. Dette gjør det enklere å takle alle livets opp og nedturer.
    For at dette ikke bare skal bli ord, men praktisk handling i alle våre møter med barna må vi ha noen verktøy som hjelper oss til å få et felles språk og til å holde dette styrkefokuset. Vi lar oss veldig lett fanga av negative hendelser og handlinger.

    Skal vi bli gode må vi trene og helst sammen med gode kollegaer.

     

    Progresjonen

    1. Få et felles språk om styrker.
    2. Identifisere egne styrker knyttet opp mot konkrete handlinger.
    3. Lage en kultur der man spiller hverandre gode, identifiserer styrker hos hverandre.
    4. Bruke sine styrker mest mulig i daglig virke, på skolen, i barnehagen, hjemme, blant venner eller der vi måtte ferdes. …
    5. Bruke sine styrker på nye områder og nye måter.

     

    Her følger en historie fra SmART oppvekst 1.

    Det er en illustrasjon på hvordan vi kan arbeide med punkt 1: Voksne og barn får et felles språk om styrker.

     

    9. Klatreturen

    Gjennomgå følgende karakteregenskaper før historien leses:

    • MOT
    • OMSORG
    • RESPEKT
    • TAKKNEMLIGHET
    • SELVTILLITT

     

     

    OPPGAVEN BARNA SKAL TENKE PÅ MENS DU LESER HISTORIEN: Hvilke gode ting skjer mellom menneskene i denne historien? 

     

     

    I dag er det torsdag og turdag. Hver torsdag går noen på tur med Henning. De tenner bål og steker gulostskiver i aluminiumsfolie. Petter pleier alltid å glede seg men ikke i dag.

    Han er helt stille i bilen. Pappa spør hva det er. ”Ikke noe,” svarer Petter, men pappa forstår nok at noe er galt. ”Hva er det som er galt, gutten min?” spør han igjen da de parkerer i barnehagen. Petter begynner å gråte. ”Jeg vil ikke på tur!” sier han. Så forteller han det til pappa. Han forteller at de skal til klatretreet med Henning, at alle de andre gleder seg, bare ikke han, for han synes det er skummelt å klatre. Pappa tar han på fanget og stryker han over ryggen.

     

    ”Vet du hva?” spør pappa. Petter rister svakt på hodet. ”Alle er redd for noe. Vi er bare redd for forskjellige ting. Noen er redde for å klatre i trær, mens andre er redde for edderkopper eller mus.” sier pappa. ”Men vet du hva jeg synes er modig?” Petter rister på hodet igjen. ”Nå var du veldig modig som turte å fortelle hva du var redd for. Det er det ikke alle som tør!” Petter kjenner at det føles litt bedre og blir med da pappa spør om de skal gå inn.

    De treffer Henning i gangen. ”Har du et par minutter?” spør pappa han. Det har Henning, og pappa forteller Henning hvordan Petter har det. ”Nå var du modig.” sier Henning. ”Tusen takk for at du sa fra. Så godt for meg å vite om dette, for da er det jo lettere å hjelpe deg. Det er ingen som skal gjøre noe de synes er kjempeskummelt,” sier Henning. ”Du bestemmer helt selv om du skal klatre eller ikke.”

     

    Petter og Henning pakker sekken sammen, så går de. Petter får lov til å gå først sammen med Henning, og de holder hverandre godt i handa. ”Vet du hva jeg er redd for?” spør Henning. ”Nei.” sier Petter. ”Jeg synes det er skikkelig skummelt å snakke alene på møter og sånn,” sier Henning. ”Men på foreldremøtet sist fortalte jeg alle om de fine turene våre, og det gikk kjempefint. Etterpå var jeg veldig stolt og synes det var deilig at jeg hadde vunnet over meg selv.” ”Det er jammen godt å vite,” tenker Petter, ”at Henning også er redd for noe. Tenk at alle er redd for noe. Selv de som tør å klatre helt til toppen av treet.” Han begynner å lure på om han skal prøve å klatre litt allikevel.

     

    Da de kommer frem, springer Johan bort og er førstemann oppe i treet. Flere stiller seg i kø. Den neste er Sara. Hun er oppe på et øyeblikk. Petter og Mina hjelper Henning med bålet.

    Mens de spiser, bestemmer han seg. Han vil prøve! Så fort de har spist opp, spør han Henning om han vil bli med bort. ”Klart det!” sier Henning. ”Jeg står her hele tiden, rett under treet.” Petter tar tak med armene og løfter seg opp. ”Litt til nå,” sier Henning, ”så finner du en grein med foten. Det gjør han, snart finner han en med den andre foten også. Han må bare løfte seg litt høyere… Nå som hele kroppen er oppe i treet, kjenner han at han er litt redd – men det er bare litt. ”Kanskje han var mest redd for å bli redd!” Han tenker på det pappa og Henning sa om at han var modig som sa fra og føler seg stolt. Samtidig kjenner han noe annet.. Det redde er nesten borte! Han tar tak i en ny gren, og enda en. Han klatrer! Han, Petter, er langt over bakken oppe i et tre! Petter ler høyt. ”Nå må du ikke klatre helt til himmelen, da!” roper Henning. Han sier det med et smil om munnen.. ”Jeg kommer ned nå!” roper Petter tilbake, og starter på turen ned igjen. Han er så glad at det bobler inni han. ”Kan vi gå hit neste gang også?” spør han Henning. 

     

    BARNA SKAL EN KORT STUNDHA EN TENKEPAUSE (10 – 15 SEK). De skal tenke på hvilke gode ting som skjer mellom menneskene. SÅ SKAL DE TO OG TO HVISKE ELLER PRATE LAVT OM DET SAMME. SÅ KJØRES SAMTALEN I HELE GRUPPA. 

     

    HOVEDKARAKTEREGENSKAPEN ER MOT. En fin måte å koble barnas utsagn opp mot karakteregenskapen er hvis et barn sier at Petter var modig som turte å klatre i treet. Da kan man svare: ”Fint! – du mener at han viste MOT?”(pek på kortet).

     

    HOVEDSPØRSMÅLET BØR VÆRE: HVILKE GODE TING ER DET SOM SKJER MELLOM MENNESKENE I HISTORIEN? 

     

    Forslag til SPØRSMÅL/OPPFØLGINGSSPØRSMÅL utover hvilke gode ting som skjer:

     

    • På hvilken måte viste Petter mot i denne historien?
    • Hvorfor synes du det var en modig handling at Petter sa ifra at han var redd?
    • Hvorfor synes du det var modig gjort av Petter å klatre i treet?
    • Hvorfor kan det være lurt å vise mot av og til?
    • Hvem viser Petter omsorg? Hvordan? Andre som viser Petter omsorg? Hvordan?
    • Hvordan viser Henning respekt overfor Petter?
    • Er det andre som viser Petter respekt? Hvordan?
    • Hvem viser takknemlighet? Hvordan?
    • Hvordan kunne dette ha gått hvis ikke Petter hadde turt å si fra til de voksne at han var redd?

     

     

     

    ALLE BARNS UTSAGN SKAL ANERKJENNES!

    DET FINNES IKKE EN FASIT ELLER NOE SOM ER FEIL Å SVARE!

    Ved å være bevisst på dette når vi svarer barna, blir det en trygg og motiverende atmosfære! Da trenger de ikke å være på jakt etter hvilket svar vi sitter og ønsker fra dem, men de motiveres til å tenke egne tanker!

    Gro og Vidar viser TAKKNEMLIGHET og stolthet.
    Gro og Vidar viser TAKKNEMLIGHET og stolthet.
  • Ukategorisert

    Meget oppløftende resultater på trivselsundersøkelsen for 7. trinn i Re 2014.

    Re kommune sine fire barneskoler, Ramnes, Solerød, Kirkevoll og Røråstoppen viser et snitt som vi kan være fornøyd med og stolt av, så langt.

    Som vi ser av tallene opplever elevene mye støtte fra lærere. Det er spesielt gledelig når vi vet hvor viktig det er for læring og trivsel. Flott at elevene også opplever stor grad av støtte hjemmefra.

    Vurdering for læring er kjørt som et prosjekt for Re, Andebu, Holmestrand og Hof og har ut fra elevenes svar hatt en stor positiv effekt. Inspirerende å se at faglig fokus og sosialt fokus ikke er to ulike deler, men at elevene opplever det som to sider av samme sak.

    En helt sentral del av SmART arbeidet handler om elevenes medvirkning. Supert at elvene opplever dette i praksis. Appreciative inquiry (AI) handler om å forløse potensialer heller enn å løse problemer. Vi opplever dette tankesettet og disse konkrete metodene som svært sentralt i SmART arbeidet. Det ligger store ressurser i hver enkelt elev som kommer til syne når de blir aktive deltagere.

    Null mobbing er et helt klart og tydelig mål i prosjektplanen for SmART oppvekst. Når vi vet hvilken katastrofe det kan være for et barn å bli mobbet må vi se på disse tallene som en stor inspirasjon til videre innsats. Hver eneste ansatt i Re kommune må jobbe målrettet for å styrke hvert enkelt barn slik at de ikke behøver å la egne vansker eller utilstrekkelighet gå ut over andre. Høy sosial kompetanse hindrer også mobbing.

    Sosial kompetanse handler om ferdigheter, kunnskaper og holdninger for å mestre ulike sosiale miljøer, etablere og vedlikeholde relasjoner eller vennskap og øke trivsel og fremme utvikling for seg selv og andre. Vi opplever ART som et flott verktøy i dette arbeidet.

    Re kommune skoleeier Vestfold fylke Nasjonalt
    4,5 4,4 4,4 Trivsel
    4,7 4,5 4,4 Støtte fra lærerne
    4,6 4,4 4,4 Støtte hjemmefra
    4,2 4,1 4,0 Faglig utfordring
    4,3 4,1 4,0 Vurdering for læring
    4,1 4,1 4,1 Læringskultur
    4,1 4,1 4,1 Mestring
    4,1 4,0 4,0 Motivasjon
    4,1 3,9 3,8 Elevdemokrati og medvirkning
    4,5 4,4 4,3 Felles regler
    1,1 1,2 1,2 Mobbing på skolen
    1,1 4,2 4,7 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent)

     

    Det er garantert mange årsaker til disse gode vurderingene fra elevene. Vi i Re som har jobbet målrettet med SmART oppvekst sitt fokus på anerkjennelse av hver enkelt, fokus på styrker og sosial kompetanse i over 5 år har selvsagt tro på at dette arbeidet er en av årsakene til at resultatene går i ønsket retning.

    Hver eneste mamma og pappa som støtter sitt barn i skolearbeidet og sin sosiale utvikling, taler vel om skolen, men tar opp på en god måte ting de ikke er fornøyd er med, bidra til et godt skolemiljø for ALLE.

    Vi er overbevist om at barnehagenes store engasjement og fokus på SmART oppvekst og gode relasjoner gjør en stor forskjell for svært mange barn.

    Alle ansatte på disse fire barneskolene er viktig for barns trivsel og utvikling. Det at elevene i Re opplever stor grad av felles regler tyder på et kollegium som står samlet og jobber i samme retning.

    Denne undersøkelsen er en av flere indikatorer som sier at vi er på god vei mot visjonen: Robuste barn og unge.

  • Ukategorisert

    SmARTe begreper

    Re kommune har laget en informasjonsfolder for å forklare alle begrepene vi bruker i SmART oppvekst. Den er delt ut til alle ansatte som jobber inn mot barn og unge i kommunen. Informasjonsfolderen er nå lagt ut på denne hjemmesiden under Materiell. SmART oppvekst er et meget omfattende prosjekt som griper inn i alle sektorer og som omfatter alle ansatte. Felles språk og felles forståelse er en forutsetning for å dele de beste erfaringene og lære av hverandre utover sektorgrensene. SmART oppvekst handler om utvikling på individnivå og på organisasjonsnivå. Det handler om fokus på styrker, gode egenskaper og sosial kompetanse for både liten og stor. På organisasjonsnivå handler det om å utvikle alle deler av organisasjonen Re kommune ved å involvere alle og holde fokus på det velfungerende, lage seg drømmer, jobbe skrittvis for å realisere og dele alle gode erfaringer på kryss og tvers i organisasjonen.

    Camerons forskning (2008) er en ledesnor for arbeidet. Her er punktvis liste over hva som gir energi og gode resultater i organisasjoner.

    • Positivt klima (fremme medfølelse, tilgivelse og takknemlighet)
    • Positive relasjoner (bygge sterke nettverk, bygge videre på styrker)
    • Positiv kommunikasjon (anerkjennelse, oppmerksomhet mot det som fungerer bra)
    • Positiv mening (fremme trivsel relatert til personlige verdier, fokusere på arbeidets større betydning og bygge fellesskap)

    Så til begrepene vi har definert. Vi starter med visjonen og definisjonen for hele prosjektet:

    Visjonen SmART oppvekst: I Re er det robuste barn, unge og voksne.

    Definisjon SmART oppvekst: SmART oppvekst er en anerkjennende grunnholdning med fokus på styrker kombinert med systematisk trening på sosial kompetanse.

    Her følger en liste over alle begrepene som står kort beskrevet: AI – Appreciative Inquiry, positiv psykologi, sosial konstruksjonismen, åpne spørsmål – brukes i den anerkjennende undersøkingen, hva er en styrke, AI prosessmodell, styrketreet, veikart, IGP, erfaringsdeling, kjernegrupper, ART – Aggression Replacement Training, definisjon sosial kompetanse, karakteregenskapene i SmART, signaturstyrker i positiv psykologi, gruppeART, familieART og SmART i klasserommet og barnehagen.

    Finner du noe interessant og spennende her så værs god å bruk det. Vi er veldig interessert i å dele gode erfaringer med alle som bruker SmART, AI og eller ART. Like mye ønsker vi å høre andre sine gode erfaringer. Setter svært stor pris på om du sender oss noen ord på bloggen. Det er heldigvis mange veier til Rom. SmART oppvekst er ikke et program, men en måte å tenke og opptre på. Anerkjennelse, fokus på styrker og sosial kompetanse. Hovedfokuset er hele tiden av relasjonell karakter. Dermed er vi veldig interessert i andre som har samme fokuset, men kanskje gjør det på andre måter eller trekker elementer av SmART inn i egen virksomhet.

    Heftet i sin helhet finner du under Materiell.

     

  • Ukategorisert

    Voksne som rollemodeller i det styrkebaserte arbeidet

    Voksne er til enhver tid rollemodeller for barna, enten det er hjemme, i barnehagen på skolen eller andre steder vi ferdes. Desto bedre relasjon vi har til barnet, desto sterkere er påvirkningen. Barns adferd er i større grad styrt av voksnes fysiske handlinger enn av samtaler og språklige handlinger generelt. Dette er viktig å ha med seg også når vi skal trene oss til å ha fokus på styrker, ressurser og god adferd. Vi får ikke barna til å tenke styrker hos seg selv og hos hverandre hvis mamma, pappa eller de ansatte i stor grad har fokuset på de negative sidene hos de samme barna. Dette handler om de daglige samtalene. Det er viktig å være bevisst på at i den sosiale interaksjonen mellom voksne og barn får man mer av det som blir vektlagt. Derfor er det viktig å ha 5 positive til 1 negativ som rettesnor. Positive korrigeringer og kommentarer gir positive mottakere og omvendt. Uønsket adferd må lukes bort, så det blir avgjørende at negative meldingene er nøye gjennomtenkt slik at de får den ønskede virkningen.

    Vi voksne må også trene for å klare å holde dette fokuset i en travel hverdag, der mye skal skje på kort tid. Vi har arvet noen gener som i relativt stor grad påvirker om vi ser feil og mangler, eller om vi ser det som fungerer bra. Det gledelige er at uansett standarden på genmaterialet vårt så kan vi trene oss opp til å endre fokus. Det er ikke enkelt og det krever kontinuerlig trening. SmART oppvekst er ikke en metode vi bruker overfor barna. Det er en måte å være på både i forhold til barn og voksne.

    Ansatte finner styrker hos hverandre.
    Ansatte finner styrker hos hverandre.