• S-styrkefokus,  Ukategorisert

    SMART – språkets betydning som linse for samhandling og personlig utvikling

    Hvordan kan vi skape skoleklasser der elevene er opptatt av å spille hverandre gode og forskjellighet blir sett på som en ressurs?

    Mange kan vel kjenne seg igjen i klassemiljøer preget av konkurranse der språket i stor grad brukes til å hevde seg selv, ofte ved å snakke nedsettende om andre. I slike situasjoner blir mange stille og forsiktige og tørr ikke å si hva de mener. Lærere og elever fokuserer ofte på problemer som dukker opp i skolehverdagen. I beste mening
    settes det inn tiltak for å kompensere for det vi mislykkes med. Det utfordrende ved dette negative fokuset er at språk skaper virkelighet. Det vi holder mye fokus på får vi mer av.

     

    Et språk om svakheter: At andre er lite kule, sære, dumme osv, skaper ”vi-de-relasjoner”, bidrar til utenforskap og et utrygt klassemiljø.

    nysgjerrighetVed å utruste elevene med et språk som beskriver positive, menneskelige egenskaper blir det en linse for å se andre kvaliteter hos hverandre. Når vi løfter fram for eksempel egenskapen NYSGJERRIGHET hos et barn, vil vi og barnet selv begynne å lete etter og fortolke det barnet gjør i lys av denne egenskapen. Ordet NYSGJERRIGHET blir et verktøy som gjør at noen aspekter ved barnet kommer i forgrunnen, mens andre aspekter kommer i bakgrunnen.
    Ved systematisk SMART arbeid over tid vokser det fram en forståelse av at alle har
    gode egenskaper. Ingen har alle kvalitetene, og det er en ressurs for klassen at vi er forskjellige og har ulike styrker. Når man blir sett og verdsatt for sine gode egenskaper forsvinner, også behovet for å hevde seg selv på bekostning av andre.
    SMART-språket baserer seg på 20 karakteregenskaper. Skal dette språket få en betydning for barn, unge og voksne må vi forstå betydningen av hvert enkelt begrep
    knyttet opp mot konkrete hverdagssituasjoner. Målet med SMART oppvekst 1,
    2, og 3 er nettopp dette. Ved å lese historier barn kjenner seg igjen i, samtale om
    innholdet i disse og fordype seg i egenskapene, arbeider vi systematisk mot å skape
    et felles språk om ‘’det viktigste i livet.’’

    15 14
    Alle mennesker har både sterke og svake sider. I hverdagen legger vi ofte vekt på våre svake menneskelige sider. For å unngå dette negative fokuset er det viktig å etablere et begrepsapparat og en kommunikasjonsform som legger vekt på positive, menneskelige egenskaper. Vi opplever også at det er enklere å leve med en del svake sider når en er bevisst sine styrker. I SMART oppvekst 4 går vi mer i dybden når det gjelder hvordan man kan identifisere egne styrker.
    I vårt forhold til andre mennesker er det også lett å ergre seg over andres feil, mangler og svake sider. Vi blir lett fanget av dette og begynner mer eller mindre ubevisst å karakterisere hverandre på en ensidig, negativ måte. En tredje viktig målsetting blir derfor å identifisere andres styrker og skape miljøer der barn, unge og voksne er opptatt av «å spille» hverandre gode.
    SMART-POSTER-X2-1024x384Vi er den beste utgaven av oss selv når vi kan holde på med det vi liker aller best og
    får brukt våre styrker. Da kommer vi ofte inn i positive flyt-situasjoner der vi glemmer tid og sted og engasjerer oss fullt og helt i det vi holder på med. Når styrker er identifisert så handler det om å bruke sine styrker så mye som mulig i daglig virke. Vi er i kontinuerlig utvikling. Våre relasjonelle erfaringer gjør at vi hele tiden lar oss inspirere i en eller annen retning. Våre gode egenskaper er til hjelp når drømmer skal realiseres. Det handler da om å ha et bevisst forhold til det å utvikle sine personlige egenskaper.

     

    Vidar Bugge-Hansen

  • Ukategorisert

    SMART SFO

    SMART SFO

    SMART Ramnes SFOSFO er en svært viktig arena der barn får trening å inngå i nære og gode relasjoner til voksne og jevnaldrende. I skoletimene er mye styrt og friminuttene er korte. På SFO kan barn i større grad leke fritt også på tvers av klasser. Deres evne til å ta kontakt med andre og inngå i nære relasjoner over tid utvikles i positiv retning på en god SFO. De ansattes evne og engasjement for å hjelpe og støtte de i denne krevende prosessen er avgjørende for at de skal lykkes.

    SFO ansatte i Re kommune har i 7 og et halvt år, gjennom 30 samlinger hatt følgende hovedfokus: Hvordan kan vi sammen utvikle en praksis med større evne til å skape inkludering, læringsglede, trivsel og helse for ALLE?

    Gjennom fire årlige samlinger møtes mellom 25 og 30 ansatte for å dele, lære av hverandre og bli inspirert til å klare å holde et Styrkefokus, skape Medvirkning, opptre Anerkjennende, sette Relasjoner i sentrum og Trene for å få dette til. Det er SMART.

    Les bare hva ansatte opplever SMART oppvekst har ført til for barna, ansatte og skolen. Da legger de vekt på følgende:

    For barna har det bidratt til

    • økt fokus på positiv adferd, bevisstgjør barna på hvordan vi er overfor hverandre
    • økt evne til å identifisere, bekrefte og forsterke hverandres styrker og egenskaper
    • økt trygghet, barna kan være seg selv og kunne «stå i det»
    • større trivsel (psykisk helse), øker barnas selvtillit og gir glade barn
    • bedre sosialt samspill mellom barn, voksne, foreldre, får «den gode samtalen» til et annet nivå
    • en bedre læringsarena, hyggeligere å være på SFO, «barna vil ikke hjem»

    For de ansatte har det bidratt til

    • økt fokus og anerkjennelse for det positive i hverdagen, fremfor det negative som skjer
    • økt bevissthet på hvordan møte og snakke med ungene
    • å skape en arena for å diskutere, drøfte forskjellige måter å arbeide på rundt SMART/ART
    • bedret samarbeid og læring på tvers av SFO avdelinger, økt erfaringsdeling
    • felles fokus og mer samkjørte, jobber systematisk mot et felles mål
    • en følelse av å være viktige, får anerkjennelse
    • får bedre forståelse for hvorfor barna gjør som de gjør og det er lettere å arbeide forebyggende med dem
    • økt engasjement

    For skolen som helhet har det bidratt til

    • bedret evne til å se alle barna
    • utvikling av gode relasjoner til hverandre
    • mer strukturert jobbing og bedre individuell tilrettelegging for alle

     

    Flere svarer at det er ganske nytt for dem å arbeide med SMART, men at de observerer at det blir brukt hele tiden, at det bidrar positivt og at de ser fram til å arbeide mer med metodikken.

    En SFO-ansatt beskriver det på følgende måte:

    «Innføringen av treet – forsto ingenting, var dritt lei. Så kom Anne Gry inn og etter intens jobbing ,, Yess, nå forstår jeg hvordan jeg kan bruke det og etter denne flowen er jeg gira. Vi har fått lov til å jobbe i vårt tempo og gjort det på vår måte. Jeg har endra på hvordan jeg snakker og hvordan jeg er med andre, drar det med meg inn i alt – jobb – privat. Takk Vidar og Anne Gry.»

    SMART Anne Gry

  • SMART oppvekst,  suksesshistorie

    Hvordan kan vi forstå SMART oppvekst?

    SMART oppvekst – skaper sosiale innovasjoner

    Vi tar utgangspunkt i “en helt vanlig klasse på mellomtrinnet” og endringene som skjedde der. I denne klassen gikk det 22 elever. 12 gutter og 10 jenter. Gjennom å skifte perspektiv til:

    vidarblogg1
    Styrkefokus
    Medvirkning
    Anerkjennelse
    Relasjonsfokus
    Trening

     

    Da opplevde vi enorme endringer i elevenes engasjement både faglig og sosialt.

    Et grovt bilde av hvordan vi opplevde klassemiljøet før SMART oppvekst
    Blant guttene var det stort konkurransejag. Det betydde mye å være først og best både i skolearbeidet, ute i friminuttene og på fritida. Dette satte et kraftig preg på klassen. En del av strategien for ganske mange handlet om å dukke andre for å hevde seg selv. Fotball var en hovedaktivitet, men her var det svært ofte krangler og uvennskap på grunn av feige lag, dårlig dømming, dårlige tapere osv. Noen av guttene var ikke interessert i fotball. De løp litt rundt omkring, mens en av guttene likte best å være sammen med en del av jentene.
    Blant jentene var det en del klikkdannelser. Det var viktig å holde seg inne med den rette. Jentene uttrykte at de ikke turte å vise hvem de egentlig var og hva de egentlig mente. Det kunne handle om meninger, klær, ting de deltok på osv. Enkelte jenter opplevde å være kasteballer i et spill.
    Noen av elevene brukte mye energi på å komme seg inn i ‘’gjengen’’ og bli godtatt av de andre. Det ble gjort på mange ulike måter. En av de mest brukte måtene var å snakke stygt om de som ikke var tilstede for selv å være midtpunktet. To av elevene fant ikke plassen sin og søkte seg heller til yngre elever i friminuttene.
    Elevene satte merkelapper på hverandre. Ord som ofte gikk igjen var kule, slemme, dumme, teite, flinke, idiot osv.
    Det var flere elever som hadde spesielle utfordringer og en elev fikk tildelt spesialpedagogisk hjelp. Gutten som vi heretter kaller Truls hadde store relasjonelle vansker som også hindret han i læringsarbeidet. Truls sitt høyeste ønske var at noen kom og ringte på døra og lurte på om han ville leke med de. Han brukte kraftige virkemidler for å komme inn og være en del av fellesskapet. Han hadde ofte en truende måte å opptre på slik at mange elever var redd han. De andre svarte tilsvarende. I krevende situasjoner hadde han vansker med å styre sinnet sitt og det førte ofte til slagsmål og vold.
    Vi prøvde å løse utfordringene på denne måten
    Det oppstod nesten daglig krevende situasjoner for en eller flere av elevene. Når vi hadde tid og anledning hadde vi samtaler der de det gjaldt ble involvert. Vi hadde mange klassesamtaler der fokuset lå på klare regler og konsekvenser. Vi brukte ufattelig mye tid på å rydde opp i situasjoner som hadde oppstått. Vi var strenge, vi sendte mange beskjeder hjem til foreldrene, ofte av negativ karakter. De ble innkalt til skolen når det gikk over stokk og stein osv.
    Det som kjennetegnet vårt arbeid var problemfokus. Vi gikk inn i problemene med det for øye å prøve å løse det for de det gjaldt.
    Vi hadde individfokus. Vi snakka med de gjaldt og ble sittende i ørkesløse samtales om hvem som hadde gjort hva når. Løsningen handlet om at den enkelte elev måte gjøre ting på en annen måte. Vi som lærere følte vi satt med løsningen og prøvde å fortelle elevene hva som var lurt for dem å gjøre. Dette fokuset og disse samtalene opplevde vi hadde meget kortvarig effekt. Enkelte ganger skapte det også en opposisjon hvis elevene ikke var enige i våre løsninger.
    Vi lå i etterkant og skulle løse ting når problemer oppstod. Det var ikke få timer som ble brukt til dette. Vi hadde gode intensjoner og jobbet nesten livet av oss for at elevene skulle oppleve et trygt og godt klassemiljø der læring stod i sentrum.
    Vi skifter til et SMART fokus
    Vi innså smått om senn at dette fokuset ikke gav ønskede effekter. Vi hadde skrudd skruen hardt nok til og det førte bare til enda mer konflikter og opposisjon, også fra foreldre.
    Vi måtte endre perspektiv fra problemfokus til styrkefokus. Vi måtte endre vår forestilling om at vi ansatte vet best hva som fungerer for elevene. Vi måtte skape prosesser der elevene ble involvert i å finne de beste løsningene. Vi trengte å se på den enorme ubenyttede ressursen som ligger hos elevene i stedet for å ha fokuset på de ‘’vanskelige’’. Når alle drar i samme enden av tauet er det få grenser for hva som kan skapes.
    Vi utstyrte alle med ei positiv linse. Vi gikk på jakt etter det som var bra, fortalte hverandre historier og løftet det som fungerte. Vi stoppet negativ adferd, men brukte mindre tid på dette fokuset. Det var også lov å ta opp vanskelige og krevende situasjoner, men vi etterspurte det motsatte.
    Vi utviklet Drømmeklassekonseptet som er beskrevet detaljert i SMART 3. Kort fortalt handler det om å skape medvirkende prosesser der elevene er opptatt av å skape et klassemiljø der ALLE trives og opplever læringsglede. Elevene skaper sammen en drøm for klassemiljøet. De velger ut temaer de vil prioritere og legger planer for hvordan de skal nå dit. På denne måten skapte klassen sine egne regler som over tid helt og holdent ble deres. Vi tok medvirkning på skikkelig alvor og var opptatt av at alle stemmer er like mye verdt og at alle stemmer måtte komme til uttrykk. Når de skulle reflektere brukte vi IRP. Alle måtte tenke litt selv, før de samtalte sammen med en annen eller i liten gruppe før vi tok samtalene i plenum.
    Eksempler på regler: Alle skal ha noen å leke med. Vi skal si hyggelige ting til hverandre. Vi hjelper hverandre når noen trenger det.
    Klassen lagde veikart og trente inn sosiale ferdigheter som de opplevde som viktige for å lykkes. Trening ble satt i system gjennom samtaler og rollespill i små grupper og full klasse. Utgangspunktet er at dette ikke er naturlige ferdigheter for alle barn. En del barn mangler gode rollemodeller hjemme. Det kan være meget krevende å opptre godt sosialt i ulike kontekster. Vi tar ofte for gitt at alle barn har de sosiale ferdighetene som trengs.
    Gjennom ART treningen så vi at elevene fikk masse trygghet og støtte i hverandre. Et eksempel på en klasseregel vi øvde mye på: Vi skal si hyggelige ting til hverandre. Spørsmålene vi samtalte rundt og ferdighetene vi øvde på handlet om: Hva er hyggelig å høre for deg? Hvordan kan det sies for at du skal oppfatte det som hyggelig? Det er svært mange ørsmå nyanser som kan gjøre det til noe helt annet og utilsiktet.
    Et annet eksempel på hvordan vi endret tenkesett var på fotballbanen. Der hadde vi tidligere i perioder nektet de å spille når det ble for mye uro. Nå ble vi opptatt av at denne viktige arenaen for sosial trening og relasjonsskaping måtte bli en arena de lyktes på. Vi satte inn ekstra ressurser som hjalp de med dømming og å løse opp i uoverensstemmelser på et tidlig tidspunkt. Vi hadde ukentlige fotballmøter der elevene bestemte regler og endret de i felleskap. De bestemte også hvordan lagene skulle deles inn. Slik jobbet vi sammen med elevene på mange ulike områder.
    Hva har et SMART fokus skapt?
    Dette perspektivskiftet skapte over lang tid en annen dynamikk i klassen. Negativ adferd som hadde fått stor plass ble mindre framtredende. Elever som hadde fått mye oppmerksomhet ved å tulle og tøyse ble etter hvert nødt til å skaffe seg oppmerksomhet på andre og mer positive måter. Fokuset og treningen gav en standard for adferden. Engasjementet for disse samtalene og denne treningen hadde vi ikke fått til hvis det ikke var elevene selv som hadde bestemt målet og tiltakene.
    Vi brukte en del tid på disse samtalene og på treningen. Vi erfarte at mange små korte samtaler/treningssituasjoner var viktigere enn å bruke mye tid en gang i blant. Men den store oppdagelsen var at vi sparte masse tid på konflikteløsning. Ikke umiddelbart, men på lang sikt viste det seg at dette var godt anvendt tid.
    Hør hva en lærer på trinnet uttaler: Det er et lite under det som skjer i år. Har time i natur og miljø (om sjøgress). Det er ikke et knyst i klassen. Alle elevene holder koken. Det er helt utrulig. Elevene holder helt fram til mål (dette intervjuet er tatt 25.mai på 7. trinn). Før tenkte vi at elevene holder til vinterferien. Deretter tenkte vi til påske.. må sette inn grep… uttaler læreren som har fulgt ut mange 7.klasser. Videre sier han: – Selv om vi har brukt mye tid på det sosiale – er vi mer effektive. Stort sett har elevene god arbeidsmoral, også de som sliter sosialt. Elevene opplever suksess i forhold til eget ståsted.
    Vi opplevde også store endringer i det relasjonelle samspillet elevene i mellom. En av klassens lærere sier: Gruppemønsteret i klassen er brutt. Det er etablert vennekonstellasjoner som ikke ville vært der før. Det er større mulighet for elevene til å søke den de har lyst til å være sammen med.
    På slutten av 7.klasse inviterte vi inn elever, foreldre til samtale for å oppsummere erfaringene. På møtet forteller en av elevene:
    vidarblogg2For tre år siden var klassen delt i tre grupper. Den ene gruppa var jentene og meg. Vi lekte i skogen. Gutta var på fotballbanen. Det var en gruppe til. Løp litt rundt. De var ikke en del av klassemiljøet. De var ikke med i den kule gjengen. Nå er det mer sånn at vi kan være sammen med hvem vi vil.
    En av guttene legger til: Vi kan gå rundt å snakke med den vi vil. Lar folk være velkommen. Før var vi mer redde for å vise hvem vi var. Du måtte ha det og det for å bli akseptert. En ble dytta ut av gjengen. Var ikke kul nok.
    En tredje kommenterer: Før i tiden var det sånn at når vi delte inn i grupper ble det småklikker i gruppene. Nå kan alle jobbe med alle.
    En av mødrene sier:

    “Respekten mellom elevene er veldig stor. Elevene har et engasjement for hverandre.”
    “Klassen er også flink til å ta seg av nye elever som kommer”, forteller en annen mor.
    Vi opplevde over tid store endringer hos elevene som slet med det sosiale samspillet. Det gikk litt to skritt fram og et tilbake. Det var viktig å se de store linjene og ikke la seg forstyrre av de negative hendelsene. Derfor er det svært gledelig når mor til Truls rett før ungdomsskolen uttaler følgende:

    “Min sønn har tatt ”alle kursa”. Han kan nå sette ord på følelser. Kan fortelle hvordan han har det. Han er blitt flink til å fortelle hva som er innvendig. Har lært at alle saker har to sider… Når jeg har vært trøtt og sliten har det vært vanskelig (å gjøre de rette tingene). Når min sønn begynte på skolen ble han sett på som en bråkemaker. Alle var livredde for å møte han i garderoben. Guttene i klassen har lært å bli kjent med han på en ny måte. Her blir du sett og hørt. Det er ikke tvil om at dette har hatt betydning for klassen… Nå har han lært å se – hvordan de tingene han sier til andre kan såre. De andre barna har samtidig lært å kjenne min sønn på en ny måte”
    Siden er det skapt mange nye SMARTe innovasjoner
    Drømmeklassen og erfaringene fra Kirkevoll skole skapte mye energi og optimisme. Dette har ført til nye ideer og sosiale innovasjoner. En av de viktigste er SMART språket. Et språk brukt i relasjonelle samtaler, som gjør det mulig å leite etter gode egenskaper og styrker hos hverandre.
    For at SMART språket skal bli tilgjengelig og felleseie for alle barn og voksne er det utarbeidet et undervisningsopplegg der barna skal gå inn i forskerrollen og forske på gode egenskaper i fortellinger som beskriver hverdagssituasjoner som barn kan kjenne seg igjen i. SMART oppvekst 1 for de eldste i barnehagen, SMART oppvekst 2 for første og andre trinn og SMART oppvekst 3 for tredje og fjerde trinn. SMART oppvekst 4 går mer i dybden og flytter i større grad forskningen over på en selv og relasjonene man inngår i (utgis høsten 2017). SMART ungdom er utviklet som et 90 timers undervisningsopplegg for ungdomsskole og videregående.
    Tenk hva arbeidet i denne klassen har ført til av energi, optimisme, pågangsmot og ikke minst håp om at våre kjære barn og unge kan takle skolegangen og livet på en mer meningsfull og bedre måte. Gjennom å bli verdsatt og anerkjent har Drømmeklassekonseptet utviklet seg til å bli noe mye mer og mye større. Vi står midt i en spennende reise det hele tiden skapes nye og lokale sosiale innovasjoner med barn og unge i sentrum. Arbeidet har spredd seg fra et klasserom til en hel skole, til en hel kommune og nå videre ut i Norges land og enda videre ut i den store verden. Følg oss på facebook.

    smart-poster-x2

  • SMART fotball

    SMART fotball

    Her følger et eksempel på hvordan Nykirke IFs to jentelag kjørte en prosess for å skape felles forståelse av hvor viktig felleskapet er for at alle skal trives og utvikle seg både som mennesker og som fotballspillere. Når alle spillerne, trenerne og foreldrene drar i samme retning, støtter og hjelper hverandre skapes det en kultur der alle kan oppleve å være vinnere.
    Hvis du ønsker å gjøre noe av dette så bare kjør i vei. Dette er ingen oppskrift, men ideer til deg. Bruk det du måtte ønske og gjør det på din måte. Det gir best resultat.
    Tema og fokusspørsmålet vi sammen skal søke å finne svar på er: Hvordan kan vi, spillere, trenere og foreldre sammen skape et fotballag der alle gleder seg til trening og kamp?
    På møtet deltok tilsammen 46 personer, to trenere og nesten like mange foreldre som spillere og vi brukte ca. 90 effektive minutter. 1fotball

    1. Stolleken med tema samarbeid. Det ble satt ut 14 stoler. Oppgaven var: Prøv å få alle 46 personene opp på stolene uten at noen er i gulvet. Det gikk fint. Vi fjernet to stoler og prøvde på nytt. Stort engasjement og mye hjelp og støtte. Vi fjernet to nye og klarte det nok en gang. Vi stoppet der, men kunne gjerne fortsatt en gang til. Stort engasjement.
    2. To og to skulle så samtale om hva de helt konkret gjorde når de samarbeidet? Vi fikk svar som: Vi holdt hverandre, vi oppmuntret hverandre, vi sa hyggelige ting til hverandre osv.
    3. Nytt spørsmål til samtale to og to: På hvilken måte kan det dere gjorde nå i dette samarbeidet overføres til fotballbanen? I plenum kom blant annet følgende utsagn: Vi kan oppmuntre hverandre, hjelpe hverandre, si hyggelige ting til hverandre osv.
    4. Walk and talk about: To og to skal gå arm i arm og samtale rundt følgende spørsmål: Hva liker du best ved fotballaget? Når begge har fått sagt noe møter de et annet par, løser opp sitt eget og finner en ny samtalepartner. Slik holder de på med også de to siste spørsmålene: Hva liker du best ved trenerne? Og på hvilken måte er du med på å skape et fotballag der alle trives? Hva bidrar du med?
    5. Gruppearbeid. Ved hvert bord sitter det en fin blanding av 2fotballvoksne og spillere, i alt 6 ved hvert bord. De har et ark med alle 20 egenskapene og fokusspørsmålet: Hvordan kan vi, spillere, trenere og foreldre sammen skape et fotballag der alle gleder seg til trening og kamp.
    6. Individuell avstemning. Bordene valgte respekt, tålmodighet, samarbeid og omsorg. Etter håndsopprekking fikk samarbeid flest stemmer.Hver og en får i oppgave å tenke ut den viktigste egenskapen laget trenger for jobbe mot trivsel for alle. Bordet kjører en liten samtale der de ender opp med å velge ut en egenskap de synes er viktigst. Bordet begrunner valget. En av spillerne framfører begrunnelsen. Dette ble en stor opplevelse, ikke minst for foreldrene. Det kom så mange dype begrunnelser: ‘’ Vi må vise tålmodighet fordi alle lærer ikke like fort. Vi må vise respekt for spillere, trenere og foreldre. Alle trengs på laget og alle må føle seg velkommen. Det må vi vise både det vi sier og kroppen.’’ Det var en del blanke foreldreøyne.
    7. Samarbeidstiltak. Individuelt på gule lapper: Hva tenker du er det viktigste dere spillere kan gjøre for å skape et godt samarbeid. Skriv ned to konkrete forslag.
      Så samtale rundt bordet der alle presenterer sine to forslag. Bordet skal så samle seg og bestemme to tiltak. Dette ble lest opp og til slutt samlet inn.
      To runder til med spørsmål ble gjennomført på samme måte. Hva tenker du er det viktigste trenerne skal gjøre for å skapet et godt samarbeid?
      Hva tenker du er det viktigste foreldrene skal bidra med for å skape et godt samarbeid?
    8. Hvordan kan vi få samarbeid til å leve utover denne kvelden? Spillerne, trenerne og foreldrene kom med mange forslag til hvordan de kunne løfte opp temaet, minne hverandre på hva de har bestemt og ikke minst ta hverandre på fersken i å samarbeide på gode måter.3fotball
    9. Samlingen ble avsluttet med PULS. Alle stod i en ring og holdt hverandre i hendene. Pulsen sendes rundt ved at en på signal starter med å klemme sidemannen forsiktig i handa. Denne sender pulsen videre til nestemann. Hvor lang tid tar det før vi er tilbake til startpunktet? Det tok 24, 3 sekunder. Ny runde. Hvis hver og en skjerper seg litt, hva kan det føre til for laget og resultatet. Ny runde der tiden ble 16 sekunder.
      Hvis hver og en går i seg selv og tar ansvar for sin del og er opptatt av å spille andre gode vil det føre til fantastiske resultater for laget.

    Tusen takk for en meget lærerik kveld. Nå begynner jobben mot å bygge lag der alle er opptatt av å spille hverandre gode. Vi gjør alle feil og dumme ting, men hvordan kan vi hjelpe hverandre til å bli den beste utgaven av oss selv? Fantastisk å få være del av en klubb der man er opptatt av å bygge mennesker og fotballspillere.

    HVIT OG BLÅ,
    STÅ NÅ PÅ.

  • Ukategorisert

    SMART ungdom

    Hvordan skape fellesskap, som får fram det beste hos hver enkelt?

    Hver femteDet er stor bekymring rundt barn og unges psykiske helse. Ensomhet, angst, depresjoner, spiseforstyrrelser osv. er store problemer svært mange ungdommer opplever. Eira deler i SMART ungdom sin meget krevende barne- og ungdomshistorie. Skal vi kunne forstå og hjelpe er det viktig å høre de unges stemme. Vi ser i mediene at Eira på ingen måte er alene.

    I SMART ungdom blir vi kjent med seks ungdommer og en lærers ulike perspektiv i dagsaktuelle situasjoner. Gjennom 30 historier blir vi kjent med et språk om styrker. SMART ungdom kan brukes i hele timer eller kortere arbeidsøkter. Vi har laget et rammeverk som hver og en kan gjøre til sitt.

    KristianAnerkjennelse er en nøkkelfaktor for å skape åpenhet og trygghet slik at ALLE tør å si hva de mener enten i relasjonelle samtaler i liten gruppe eller i plenum. Ungdommene lager selv kriterier for hvordan man ønsker å opptre overfor hverandre.

    SMART ungdom skaper drømmer for framtida i forhold til familie, bolig, utdanning, arbeid og fritid. Drømmer skaper håp og gir energi. De som har et bilde av ønsket framtid, enten i sitt indre eller uttalt, har større sjans for å lykkes. Uten drømmer og håp kan mye oppleves som strevsomt.

    LineEt av spørsmålene ungdommen skal reflektere over og notere stikkord til er: Vi er 10 år fram i tid. Klokka er halv fire en fredag ettermiddag. Du kommer hjem og er i ferd med å låse opp døra. Du har fått akkurat det hjemmet du hele tiden har drømt om. Hvordan ser det ut? Hvem bor der? Hvor ligger det osv.

    Når ungdommene har satt ord på drømmene, handler det om å identifisere sine gode egenskaper og velge ut noen man vil videreutvikle. Det er gode egenskaper som kan hjelpe oss til å nå gode resultater og drømmer.

    I skolen opplever ungdom ofte stort fokus på resultater, men lite fokus på hvordan disse skal nås. Den mest effektive veien til suksess går gjennom å lete etter det som gir energi, reflektere over gode løsninger og tidligere suksesser. Dette ligger til grunn for også å kunne jobbe med sine utfordringer.

    MadelenI Smart ungdom er det 30 historier som danner grunnlag for refleksjon hos hver enkelt ungdom og ungdommene i mellom. Lærers rolle er å lede disse prosessene gjennom å stille gode spørsmål og skape en trygg og anerkjennende atmosfære der alle tør å komme med sine tanker og meninger. Hver av historiene tar for seg to egenskaper, som det er fint å bruke to økter på. Spørsmålene til hver egenskap gir gode muligheter for mye refleksjon og dype samtaler. Gjennom arbeid med Planlegger`n styrkekartlegger ungdommen seg selv.

    Etter hvert trer de mest fremtredende styrkene frem for hver enkelt. Her er et eksempel på hva en ungdom skrev i forhold til egenskapen «Å være seg selv»: «Jeg er meg selv med venner, men blir veldig beskjeden sammen med noen jeg ikke kjenner.»

    ØysteinHer er tre eksempler på spørsmål rundt egenskapen: Å være seg selv, som ungdommen skal reflektere over og samtale om:

    – Beskriv en situasjon der du opplever å være trygg og tørr å være deg selv.
    – Hvordan føles eller oppleves det å være i slike situasjoner?
    – For å kunne være seg selv og ta ansvar for egne handlinger er selvfølelsen viktig. Hvordan kan du opptre for å hjelpe andre til å bygge en god selvfølelse?

    Underveis i prosessen skal ungdommene velge ut en egenskap som de ønsker å utvikle hos seg selv. Da jobber de med sitt individuelle veikart i Planlegger’n. Veikart er planleggingsverktøy som gir god oversikt og struktur på veien mot ulike mål. De reflekterer over spørsmålene: Hvorfor er denne egenskapen er viktig for å nå mine drømmer? Hva kan hindre meg i å utvikle denne egenskapen? Hvem kan støtte meg underveis? Hvordan skal suksesser feires? Helt konkrete tiltak bestemmes og tidfestes.

    Norsk dilemmaTil hver historie følger et moralsk dilemma. Her er det skissert spørsmål som skal lede til samtaler ungdommene i mellom. Hensikten med moralsk resonnering er å trene seg på å kunne ta ulike perspektiv i vanskelige situasjoner. Målet er at standpunktene ungdommene tar er basert på en vurdering av de konsekvensene valget får for alle deltagerne i dilemmaet. Det kan være situasjoner ungdommene har vært i, eller vil kunne komme opp i. Ungdom som klarer å ta andres perspektiv og ta hensyn til andre mennesker blir bedre likt, og evner bedre å inngå i nære og gode relasjoner.

    I sum er SMART ungdom et opplegg som det bør brukes minst 60 arbeidsøkter på, der noen er korte (15 minutter) og andre er lengre. Hvordan det legges opp er helt opp til hver og en, men det er viktig å se på dette som prosesser som foregår inne i hver enkelt ungdom og ungdommene i mellom. Vi synes det er gunstig at det blir små ukentlige drypp over to til tre år. Det er viktig at alle ungdommene har hvert sitt arbeidshefte Planlegger’n. EskilDette kan bli et svært viktig refleksjonshefte for mange der de på egenhånd gjør seg mange notater. Det er ikke lov å kopiere, men et løsbladsystem vil heller ikke kunne ha den samme funksjonen for ungdommen. Vår drøm er at Planlegger’n blir den viktigste boka ungdommene noen gang holder i handa. Her ligger fasiten på hvordan hver og en ungdom kan planlegge sitt liv.

    Avslutningsvis følger en liten oversikt slik at du kan gjøre deg kjent med de mest sentrale personene i SMART ungdom.

  • SMART forum

    SMART forum

    Skal vi klare å holde et Styrkefokus, skape Medvirkning, opptre Anerkjennende, skape gode Relasjoner må vi Trene jevnt og trutt. Det er mye som drar oss i motsatt retning i en hektisk hverdag. Vi må inspirere hverandre ved å dele gode erfaringer og heie på hverandre.
    Barnehageansatte er hjertelig velkommen til Våle samfunnshus 1.september og 3.november kl.13.30 – 15.30. Det er gratis og det er bare å møte opp. Til nå har ca. 35 barnehager deltatt. Vi håper å se noen nye. Holder at du bare er nysgjerrig på eller interessert i SMART

    Barneskoleansatte er like velkomne til Våle samfunnshus 20.september og 15.november 13.30 – 15.30. Her har vi utfordret noen meget SMARTe lærere til å inspirere oss alle. Ta med SMARTe opplegg du har prøvd i klassen eller med enkeltelever. Vi sitter i grupper og deler det vi er mest fornøyd med. Ingen påmelding og helt gratis, bare å møte opp så mange man måtte ønske fra hver skole. Holder at du bare er nysgjerrig på eller interessert i SMART

    SMART oppvekst forum på Facebook. Det er mange måter å inspirere hverandre. Dette forumet fungerer som en deleplass. Du får mange ganger igjen hvis du er flink til å dele med andre. Ikke minst anerkjennelse og mulighet for mange nye spennende innlegg.

    Hvorfor er det så viktig å dele og inspirere hverandre?
    Figuren viser en A situasjon som illustrerer hvordan det var før man begynte med SMART. B beskriver en meget positiv forandring etter en tid med SMART. Første poenget er: La oss forske sammen på hva det er som har ført oss fra A til B. Hva har gjort det mulig. Disse suksessfaktorene kan vi jo gjenta når vi skal videreutvikle SMART.
    Hovedpoenget med dette innlegget er at det er lett å falle tilbake til A situasjonen hvis man ikke blir inspirert til å videreutvikle og fortsette det SMARTe arbeidet. Det er mye i kulturen og i oss selv som drar oss mot det ‘’normale’’. Det er ikke mulig å vedta at vi skal oppnå ekstraordinært gode resultater gjennom SMART. Det er kun gjennom å bli inspirasjon man klarer å holde Styrkefokus, skape Medvirkning, Opptre Anerkjennende i mange krevende situasjoner, skape gode Relasjoner og sette Trening på dagsorden. Derfor er det viktig at vi er mange som eksperimenterer og deler de beste erfaringene.

    føretterabHva sier ansatte i Re om førsituasjonen (A) og etter (B)?
    105 ansatte fra barnehager, skoler, SFO og ledelse har beskrevet før og nå situasjonen i en skriftlig undersøkelse. Det er viktig å presisere at før ikke alltid var slik som beskrevet, men i større grad enn nå. Det samme gjelder nå situasjonen. Vi har forkortet og tatt et sammendrag av nesten likelydende utsagn.

    Før:

    • Som organisasjon var vi mer problemorientert. Vi hadde et problemløsende fokus.
    • Ikke så bred og helhetlig satsing. Ikke så gode verktøy. Ikke den samme teoretiske forankringen.
    • Som leder hadde jeg mer forelesning. De ansatte var passive mottakere. Fikk agenda fra A til Å…
    • Jobbet mye med hele personalgruppen samlet.
    • Flere personalkonflikter – mer hvisking og tisking.
    • I kollegiet var vi mindre opptatt av kvalitet enn det vi er nå. Mange var passive deltagere på møtene. Møter var for de som sier mest.
    • Mye utskifting av personalet.
    • Vi viste mindre empati til andre.
    • I lærer teamene jobbet man mer ved siden av hverandre. Planleggingen var mer kortsiktig. Alle jobbet på sin tue.
    • Vi hadde et større fokus på de barna som skapte negativ oppmerksomhet.
      Så etter de som lagde uro. Vi ga raskt negativ oppmerksomhet i form av ”kjeft” og lignende.
    • Stigmatisering av enkeltelever. Arbeidet med barna var mer voksenstyrt. Autoritært.
    • Gjorde ting for barn, i stedet for å la dem prøve selv og finne sin egen løsning.
    • Svarte raskt ja eller nei når barna spurte om noe. Lette etter problemer og hindringer. Det ble ofte snakket over hodet på barna.
    • For mye fokus på hva som IKKE var lov.
    • Mye konflikter ute i friminuttene.
    • Undervisningen var både mer lærerstyrt og lærebokstyrt. Undervisningen fulgte mer systemer og oppskrifter. Opplæringen la vekt på å gi barn svar, lære barn respekt for voksne, og at ”sannhet finnes”.
    • Mere overfladiske tilbakemeldinger barn og voksne. Fattigere språk i forhold til å rose fremheve barn.
    • Flere møter med foreldre på grunn av uønsket atferd. Vi ga mest oppmerksomhet til den oppførselen vi ikke ville ha.
    • Mindre samarbeid med barnets nærmeste.

    Nå:

    • Vi har forandret måten vi ser verden på. Flyttet fokus på det som er bra.
    • ”Helhet” i barnas oppvekst. Helhetlig tenkning fra barnehagen til ut ungdomsskolen. Helhetlig tenkning rundt elevene.
    • Langsiktige mål. Rød tråd. Vi snakker samme språk. Skole og SFO drar mot samme mål. Overgang barnehage skole har blitt lettere fordi de ansatte bruker samme ord og bilder/ plakater.
    • Stiller mer spørsmål i samtaler for å invitere til refleksjon. Bred involvering. Både barna og de voksne er mer delaktighet gjennom prosesser. Varierte arbeidsformer.
    • Sterkere team der man har mer fokus på det enkelte barn. Tettere relasjoner mellom kollegaer. Er mer utholdende.
    • Har mer tro på det jeg gjør. Er tryggere voksen/ ansatt. Er mer bevisst mine holdninger.
    • Lettere å samarbeide oss voksne i mellom.
    • Vi fordeler flere arbeidsoppgaver ut fra styrker. Større rom for mangfold og medvirkning.
    • Relasjonskompetansen er hevet/ synligere. Flere verktøy.
    • Engasjerte voksne. Jobber med nærvær, anerkjennelse og refleksjoner.
    • Medarbeidersamtaler med utgangspunkt i det man lykkes med/ styrker. Deltakerdemokrati og medvirkning fra alle.
    • Vi har en annen møtestruktur. Fokus på muligheter. God struktur og mye aktivitet på personalmøtene.
    • Vi har bedre kommunikasjon med hverandre.
    • Jobber med ”evige” utviklingsprosesser. Motivasjon på et helt annet plan.
    • Vi har et større fokus på barns utvikling. Vi har mer positive forventninger til barn. Ser på barn som mer kompetente. Stiller mer åpne spørsmål.
    • Vi legger vekt på at barna ikke bare skal lære seg å ha respekt for alle, men at alle (også vi voksne) skal ha respekt for barna. Møter barn med større forståelse.
    • Samarbeider mer med barna.
    • I klassen jobbes det mer målrettet faglig og sosialt. Det utøves god klasseledelse med mye involvering/ aktivisering.
    • Vi er opptatt av inkludering og barns medvirkning. Tettere relasjon til hvert enkelt barn/ elev. Vi viser hverandre mer tillit barn/ voksne.
    • Bevissthet rundt felles språk – egenskaper. Viser barna alternative løsninger i vanskelig situasjoner.
    • Lærer seg til å utføre sosiale handlinger på en mye mer konkret måte. Barna blir bevisste på gode ting.
    • Tenker mer selv. I all hovedsak møter vi høflige barn.
    • Språket er endret til å snakke mer om både barns og medarbeideres styrker.
    • Barn sier fra hvis de har et problem. Bevisstgjør barna på karakteregenskapene. Ordsetter ferdigheter og forklarer for barna hva det betyr. Ser at barna begynner å tenke på en annen måte.
    • Elevene blir roligere og har mer fokus.
    • Elever, foreldre og kolleger snakker positivt om skolen.
    • Kommer tettere på barn og foreldre ved å fokusere på det som er positivt. Det negative blir tatt tak i på en helt annen måte enn før.
    • Foreldrene er mer på banen i forhold til skolen.
    • Hva sier barna om før og nå SMARTe jentegrupper i 5. og 6. klasse på Kirkevoll skole?
    • Tegninger forteller svært mye. Det er fortsatt slik at før situasjonen alltid var som tegnet eller at nå situasjonen alltid er positiv.

    Kort oppsummert: Skal vi klare å skape flere og flere vinn – vinn situasjoner for barn, unge og voksne så må vi inspirere hverandre.

    SMART oppvekst forum på Facebook. Det er mange måter å inspirere hverandre. Dette forumet fungerer som en deleplass når du er flink til å legge noe ut. Gjør du ikke det vil det heller ikke være noe å hente.


    A og B var splittet av en murvegg. Nå er det hull i murveggen.
    A og B var splittet av en murvegg. Nå er det hull i murveggen.
    Jeg har fått flere venner. A og B leker mer sammen. Før var vi nesten ikke sammen.
    Jeg har fått flere venner. A og B leker mer sammen. Før var vi nesten ikke sammen.

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    Vi leker med innsiden og ikke med utsiden.

     

     

     

     

  • Tegnekonkurranse

    SMART tegnekonkurranse

    I barnehagen, på skolen eller hjemme

    Takknemlighet

    Takknemlighet er nært knyttet opp mot trivsel, positive følelser og det å ha det bra. Vi er ulikt utrustet når det gjelder å vise takknemlighet, men vi kan trene.

    Vi er takknemlige når vi legger merke til og er glad for noe som skjer. Vi viser takknemlighet når vi sier det eller på annen måte viser det. Det er svært mye å være takknemlig for og vi har ulike måter å vise det på.

    10-takknemlighet

    Vi inviterer barn i alderen 3 – 16 år til å tegne hva de er takknemlige for og hvordan de viser det. Skriv historien som følger tegningen på baksiden. Vi vurderer tegning og historie sammen og vil presentere begge deler. Klikk på lenken under for å laste ned mal.

    [download_box]Mal for tegnekonkurranse (pdf) (jpg) [/download_box]

    Premier

    Juryen som består av barn og ansatte i Aktiv i Re vil finne de 24 tegningene med forklaring som vi opplever gir et godt og variert bilde av barns evne til å vise takknemlighet. Tegningene og historiene presenteres i årets julekalender på smartoppvekst.no. De utvalgte vil få et nøkkelknippe med 20 egenskaper. De som presenteres 19. – 24.desember får i tillegg en plakat med alle egenskapene til å henge i barnehagen, i klassen eller hjemme.

    Tegningene sendes til Re kommune, Postboks 123, 3164 Revetal. Merkes Aktiv i Re.

    Frist 1. november 2016.

    Her følger noen små tips til hvordan vi kan hjelpe barna til å trene på takknemlighet. Vurder alder og hvor mye de kjenner begrepet takknemlighet.

    • Takknemlighetsdagbok. Barna skriver logg over hva de setter pris på og er glad for. Det kan være daglig, ukentlig eller mer tilfeldig.
    • Spørsmålene vi stiller avgjør hva barna tenker på: Det er SMART og stille spørsmål om det som har vært bra. Eks: Hva har du likt best i denne timen, dette friminuttet osv?
    • Barna skal tenke på tre ting som har vært bra i dag. Flott med samtaler barna imellom etter at de har funnet tre ting.
    • Instruksjon til elevene: Tenk på og snakk om en gang du var misunnelig på noen andre. Hvordan føltes det og hvor satt følelsen? Så skifter vi fokus og barna skal tenke på og snakke om noe de er takknemlige for. Hvordan føltes det og hvor sitter denne følelsen?
    • Tenk på en person som har betydd mye for deg. Hvilke gode ting har denne personen gjort for deg? Barna noterer ned punkter og oppfordres til å si det til rette vedkommende.

    SMART har som mål å forløse barn og unges enorme potensialer. Dette i motsetning til mye av dagens fokus som går ut på å løse barn og unges problemer, eller reparere «feil og mangler». Det handler om å tenne gnisten som ligger i hver og en. Vi vet om en hel del nøkler som kan være med på dette. Bokstavene i SMART handler om disse nøklene.

     

    S – styrkefokus

    M– medvirkning

    A – anerkjennelse

    R – relasjoner

    T – trening

     

    Vi gleder oss til å se hva du er takknemlig for og gjerne hvordan du viser det.

    Hilsen oss i Aktiv i Re.

  • karakteregenskap,  Teori om SMART

    SMART oppvekst – som kompass

    Hvordan kan vi sammen skape helsefremmende fellesskap, som får fram det beste hos hver enkelt og utløser engasjement og livsglede?

    SMART oppvekst er et resultat av et utviklingsarbeid basert på AI (Appreciative Inquiry) og den moralske komponenten i ART (Aggression Replacement Training). På veien har vi fått mange impulser som påvirker og inspirer og det ønsker vi fortsetter også i fremtiden. Verdisettet og kompasskursen vi hele tida ønsker å styre etter må være SMART;

    S – styrkefokus
    M – medvirkning
    A – anerkjennelse
    R – relasjoner
    T – trening

    Ingen i Re eller andre som jobber SMART er perfekte og styrer etter riktig kurs hele tida, men når vi er på feil kurs kan vi finne fram kompasset og orientere oss inn på riktig kurs igjen. Fra å ha en slik kompasskurs til å klare og endre praksis trenger vi verktøy og metoder. Re kommune gjennom Smart oppvekst har utviklet en del og har store planer for fortsettelsen. Hver og en av dere må ”oversette” metoder og verktøy til deres virkelighet.

    Smart er ikke et program, så derfor ønsker vi et stort fellesskap for å dele alle gode erfaringer.

    Det er enklere å holde fast på kompasskursen når mange på en arbeidsplass eller i en kommune jobber i samme retning. Vi ønsker et bredere felleskap rundt dette arbeidet. Målet og drømmen skal til enhver tid være at barn, unge og voksne utvikler robusthet og dermed takler alle livets opp og nedturer på en god måte. Da må vi bygge sterke kollektiv som deler, hjelper og støtter i alle mulige sammenhenger. Vi kan bygge strukturer og systemer for å møtes, men ikke hvordan vi opptrer i alle våre møter med hverandre. Tenk om vi i alle våre møter er opptatt av å skape oppadgående spiraler i hverandres liv. Hvordan er det da SMART å forholde seg?

    IMG_0350
    Styrkespråk

    S – styrkefokus. Fokus på personlige styrker skaper engasjement og gode relasjoner. Smart oppvekst har utviklet et språk om styrker som fungerer fra to/tre års alder. Når vi vet at språk skaper virkelighet blir det avgjørende om vi leiter etter feil og mangler eller styrker hos hverandre. Det er mange sannheter om deg og meg, og det vi holder mest fokus på får vi mer av.
    Dette gjelder også i våre daglige samtaler eller i organisasjonsutvikling. Det å holde fokus på suksesser og suksessfaktorer gir mye bedre resultater enn et problemfokus. Men problemer og vanskeligheter skal også anerkjennes og bearbeides. Forskning viser at hvis vi klarer å ha forholdet 5 til 1 vil det føre til oppadgående spiraler og bedre resultater.

    M – medvirkning skaper engasjement og indre motivasjon. Gode velmente råd kan ofte falle på steingrunn eller fører til opposisjon, mens gode spørsmål kan føre til refleksjon og veloverveide avgjørelser.
    Alle stemmer er like mye verdt. Hvis man i en forsamling stiller spørsmål direkte i plenum er det noen få som tenker raskt og tør å hevde sin mening. Skal vi få alle stemmer i tale er en god metode å la hver og en få tenke litt selv, snakke med en eller flere før det samtales i plenum. På denne måten vil man også aktivere mange flere og ofte komme fram til mye bedre løsninger.

    A – anerkjennelse. ALLE må oppleve å bli sett på med positive øyne og bli fortalt med ord og kroppsspråk at man er verdifull. Dette er mikroferdigheter som kan skape oppadgående eller nedadgående spiraler i relasjonen og i den andres liv.  Uenighet og ulik forståelse er kilde til framgang og refleksjon. Ved å prøve å være gjest i den andres tanker og prøve å forstå hvordan verden ser ut herfra vil man også kunne oppnå anerkjennelse og gode relasjoner også i slike situasjoner.

    R – relasjoner. Smart handler om å sette relasjoner i sentrum. Når mennesker er sammen oppstår relasjoner. Hvis ikke det relasjonelle blir styrt på en slik måte at alle opplever inkludering vil det relasjonelle spillet føre til dannelse av klikker. Det betyr at noen er innenfor, mens andre faller utenfor. Det relasjonelle må styres på en slik måte at alle opplever sosial støtte, deltagelse og at sterke nettverk bygges.

    T – trening. Skal man klare å styre etter denne kompasskursen må man trene jevnt og trutt. Det er mange ting i samfunnet og i oss selv som drar oss i en annen retning. Det er som med fysisk trening, det holder ikke å trene hardt i et halvt år og så si at nå kan jeg holde opp et halvt år. Trening er ferskvare. En viktig del av treninga er også det å gjøre feil og lære av disse. Her ligger det også svært mye læring. Men størst suksess gir jakten på suksesser.

    Verktøy og metoder som hjelp for å holde kompasskursen.

    Et viktig verktøy som Smart oppvekst har utviklet er et språk om styrker (20 karakteregenskaper) http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/

    For at barn og voksne skal få et felles språk om styrker og verdier har vi foreløpig skrevet 5 Smart oppvekstbøker. Informasjon om bøkene finner du her: http://smartoppvekst.no/nettbutikk/.

    Opplegg for ungdom i ungdomsskole og videregående er klart også, SMART ungdom. Vi har også laget nøkkelknipper med egenskapene for at barn og voksne skal kunne bruke språket og ta hverandre på fersken i å gjøre gode ting hvor man enn måtte ferdes. Lent er en meget god samarbeidspartner som har en mange fine verktøy som vi bruker daglig http://smartoppvekst.no/materiell/fremtidens-skole/ . Mye god teori og bakgrunnslitteratur finner du her: http://www.sareptas.no/categories/bker

    Vi avslutter med et av Rosenborg og Nils Arne Eggens postulater: Det er viktig å gå på banen for å være best mulig. Men det langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode.
    Det er kun gjennom et sterkt kollektiv preget av Styrkefokus, Medvirkning, Anerkjennelse og gode Relasjoner hver og en kan få forløst sine enorme potensialer.

     

  • Ukategorisert

    Smart relasjon – fokus på foreldre/barn relasjonen

    Andreas Leine With, Mona Sørensen Tenold, Vidar Bugge-Hansen, Tina Feyling, Lars Tore Carlsen og Trude Ellingsen
    Andreas Leine With, Mona Sørensen Tenold, Vidar Bugge-Hansen, Tina Feyling, Lars Tore Carlsen og Trude Ellingsen

    Alle foreldre har drømmer for barnets framtid. Drømmer skaper håp. Håp er en ressurs som skaper motivasjon, engasjement, glød og entusiasme. Dette er avgjørende når en skal inn i et så stort og spennende oppdrag som det er hjelpe barnet til å lykkes med livet sitt.

    Hvis man skal lykkes i å skape gode relasjoner til barnet og kunne være en god støttespiller så må en ha tru på egne ferdigheter som foreldre. Alle foreldre vil sitt barns beste, men veien dit kan til tider oppleves som kronglete. Foreldrerolla er til tider krevende og man kan oppleve å få mange velmenende råd om hva man kan gjøre for å fremme en god utvikling hos barnet. Rådene kommer fra offentlig ansatte som jobber på helsestasjonen, barnehagen, skolen, barnevernet og PPT. I tillegg får man råd gjennom tidsskrifter, blader, sosiale medier, venner og besteforeldre. Rådene kan sprike og dette gjør mange foreldre usikre i foreldrerolla.

    Re kommune har gjennom SmART relasjon satt relasjonskompetanse på dagsorden. Vi ønsker at alle foreldre skal bli trygge, stå stødig og ha samme fokus på relasjonens betydning for barns utvikling. Her er drømmen som driver oss:

    Vi har engasjerte, tilstedeværende og bevisste voksne som virkelig forstår relasjonens betydning for barns utvikling. Dette gjør barn mer robuste og fører til et helsefremmende samfunn fylt med energi og livsglede.

    Vi har laget et oversiktlig og innbydende hefte som forklarer hvorfor relasjoner er en avgjørende faktor for at barnet skal få en positiv utvikling og et rikt liv. Innledningsvis er det litt teori. Her er innledningen:

    Menneskelivet begynner med vår tilknytning til mennesker som er viktige for oss. Disse erfaringene følger oss gjennom livet og i alle våre relasjoner. Våre relasjonelle erfaringer har betydning for hvordan vi forholder oss til oss selv og andre. De har betydning for om vi utvikler oss som robuste og selvstendige eller mer sårbare.  De har også betydning for hvordan vi forstår vår fortid, nåtid og fremtid. Således kan vi si at ”vi er våre relasjoner”….

    Forsiden på foreldreheftet
    Forsiden på foreldreheftet

    Videre følger seks temaer for godt samspill som kan bidra til utvikling av trygge relasjoner

    • Vis at du bryr deg
    • Vis interesse for hva barnet/ungdommen er opptatt av
    • Hjelp barnet/ungdommen å lære å regulere følelser
    • Anerkjenn styrker og god adferd
    • Gjør ting sammen
    • Sett grenser med omsorg og kjærlighet

    I forbindelse med hvert tema står det en liten forklaring på hvorfor dette er viktig og noen konkrete tiltak om hvordan man kan vise dette i handling. Utgangspunktet for disse temaene er ICDP foreldreveiledningsprogram (Hundeide og Rye). Re har omarbeidet disse noe for å treffe målgruppen i Re kommune.

    Det arbeides med et mer omfattende hefte som går dypere inn i teorien bak relasjoners betydning for barns utvikling. Det vil foreligge sommeren 2016. En del av dette heftet tar for seg relasjonens betydning sett i forhold til ulik forskning, som positiv psykologi, hjerneforskning, tilknytningsteori osv.

    Hvordan gjennomføre – modellen vi arbeider etter.

    Med dette som teoretisk fundament er vi i ferd med å bygge en modell som skal involvere alle ansatte og alle foreldre i kommunen. I alle møter som foreldrene har med ansatte i Re skal relasjonens betydning og disse seks temaene for godt samspill være i fokus. Denne høsten kjøres en stor involveringsprosess der ansatte og alle de foreldre vi møter får uttale seg om følgende modell:

    Helsestasjonen                                                       Barnehager og skoler 15/15

    I______________I_____________1.__________________4._____________________8._________

    I barnehager og skoler tenker vi at SmART Relasjon skal være tema i 15 minutter på alle foreldremøter i 15 år. Helsestasjonen jobber ut aktuelle tidspunkter for når temaet skal belyses og finner sin form for dette.

    Gruppa som leder SmART Relasjon skal utarbeide et forslag til innhold i alle disse 15-minutters bolkene. De skal inspirere til å øke bevisttheten omkring betydningen av relasjoner, gi litt informasjon, og legge til rette for samtaler foreldrene i mellom og aller helst om hva de lykkes godt med. Møtene skal gi håp og tru på egne ferdigheter. På 1., 4. og 8. trinn skal fagpersoner fra helse, PPT, familiesenteret eller barnevern som er spesielt opptatt av relasjonens betydning for barns utvikling, ha foreldremøte med lengre varighet og mer teori.

    Tilbakemeldinger fra foreldre og ansatte som har fått denne presentasjonen er meget positiv. De gir uttrykk for at de ønsker å komme i gang så fort som mulig, men opplever at 15 minutter kanskje er litt liten tid til å snakke om noe som engasjerer så sterk som temaet omkring relasjoners betydning for barn og unge. Gruppa som driver prosjektet og som skal hjelpe alle ansatte til å lykkes med disse foreldremøtene er: Trude Ellingsen (leder av familiesenteret), Tina Feyling (leder SmART barnevern), Andreas Leine With (psykolog PPT), Mona Sørensen Tenold (barnevernsleder), Lars Tore Carlsen (psykolog Barn og Unge), Vidar Bugge-Hansen (leder SmART oppvekst).

    Vi vil kjøre piloter på disse foreldremøtene våren 2016 og jobber etter drømmen om å være fullt operative og i full drift i 2018. Involvering, eierskap og medvirkning er en suksessfaktor som vi ønsker å ta på alvor. Når motivasjonen og engasjementet er skapt vil veien til drømmen være mye kortere.

  • Ukategorisert

    SmARTe verktøy 2

    Tenk hva som kan skje om alle barn, unge og voksne lærer å se alt som er bra hos seg selv og andre? SmART oppvekst handler om å tenne gnisten og forløse potensialer ved å fokusere på gode egenskaper og verdier. Vi flytter fokus fra prestasjoner, utseende og statussymboler til gode egenskaper. Å bli bevisst gode egenskaper, styrker selvfølelsen og skaper et robust selvbilde. Dette gjør det enklere å takle alle livets opp og nedturer.
    For at dette ikke bare skal bli ord, men praktisk handling i alle våre møter med barna må vi ha noen verktøy som hjelper oss til å få et felles språk og til å holde dette styrkefokuset. Vi lar oss veldig lett fanga av negative hendelser og handlinger.

    Skal vi bli gode må vi trene og helst sammen med gode kollegaer.

    Progresjonen

    1. Få et felles språk om styrker. 2. Identifisere egne styrker knyttet opp mot konkrete handlinger. 3. Lage en kultur der man spiller hverandre gode, identifiserer styrker hos hverandre. 4. Bruke sine styrker mest mulig i daglig virke, på skolen, i barnehagen, hjemme, blant venner eller der vi måtte ferdes. … 5. Bruke sine styrker på nye områder og nye måter.
    2. Bruke sine styrker på nye måter og nye områder.

     

    Her følger en historie fra SmART oppvekst 2.

    Dette er en illustrasjon på hvordan vi kan arbeide med punkt 1: Voksne og barn får et felles språk om styrker.

     Gro Våge har skrevet alle historiene i Smartoppvekst bøkene

    På hvilken måte viste Jenny integritet overfor Zarina?
    På hvilken måte viste Jenny integritet overfor Zarina?
    •Humanisme er å tro og handle ut i fra at alle mennesker er like mye verdt selv om de ser forskjellige ut og mener forskjellige ting. På hvilken måte viser Jenny humanisme?
    • Humanisme er å tro og handle ut i fra at alle mennesker er like mye verdt selv om de ser forskjellige ut og mener forskjellige ting. På hvilken måte viser Jenny humanisme?

    20. JENNY FÅR VITE DET

     

    Gjennomgå følgende karakteregenskaper før historien leses:

    INTEGRITET, MÅLRETTETHET, RESPEKT, HUMANISME, UTHOLDENHET, TAKKNEMLIGHET

    ÆRLIGHET

     

    OPPGAVEN BARNA SKAL TENKE PÅ MENS DU LESER HISTORIEN:

    Hvilke gode ting som skjer mellom menneskene i historien? Og/eller Hvilke karakteregenskaper er i bruk?

    Det kan være krevende for en del barn å følge hele historien. Kan derfor være lurt å dele opp lesinga og foreta oppsummering og samtale om egenskaper.

    – Mamma, kan ikke du ringe og snakke med mammaen til Zarina og si at de må være med på turen? Jenny vil så gjerne at Zarina skal få være med på klasseturen til Langevannet sammen med de andre i klasse 2A. – Hun forstår nok ikke hva jeg sier i telefonen! svarer mamma. – Men da kan vi vel gå bort dit? Jenny gir seg ikke. – Så kan du forklare det ordentlig hva vi skal og sånn! Det er ikke noe gøy for Zarina når alle vi andre er på tur og ikke hun… Jenny prøver å få mamma til å forstå, men mamma sier hun har det travelt og må få unna noe skriving for jobben som hun har tatt med seg hjem.

    Jenny finner frem leksene og begynner på matematikken. Hun får visst ikke mamma til å forstå at dette er viktig. – Da får jeg finne på noe selv! tenker Jenny mens hun regner oppgavene i matteboka. Jenny prøver å tenke seg hvordan det er hjemme hos Zarina. – Er foreldrene veldig strenge tro? Sier de at barna ikke får lov til å komme på sånne ting? Eller kanskje de ikke vet hva det er? Kanskje de ikke pleier å gjøre sånne ting i Afghanistan? Jenny synes mammaen og pappaen til Zarina har sett veldig snille ut når hun har sett dem, så hun tror ikke det er at de er strenge… – Det hadde vært gøy å besøke Zarina en gang! kommer Jenny på. Da kunne jeg bli bedre kjent med dem! tenker hun. Jenny bestemmer seg for å gjøre leksene raskt. Hvis hun blir fort ferdig, kanskje hun rekker å besøke Zarina allerede i dag.

    – Jeg stikker en tur til Zarina! Jenny stikker hodet inn av døra til mamma som fortsatt sitter og skriver. Mamma ser opp: Vær hjemme til klokken seks, da! Det lover Jenny, hiver på seg jakka og går ut døra.

    Det er Zarina som lukker opp døra da Jenny ringer på. Hun lyser opp i et stort smil. Vil du være med ut og leke? spør Jenny. – Vi spiser! sier Zarina. – Men du komme inn? Det vil Jenny gjerne. Moren til Zarina finner frem en tallerken til, og spør om Jenny vil spise middag med dem. Det lukter spennende på kjøkkenet. Ikke sånn som hjemme… – Gjerne! sier Jenny, og får plass ved siden av Zarina. Moren til Zarina fyller tallerkenen med ris og kjøttboller og setter den foran Jenny. Hun skal til å spørre etter kniv og gaffel, men får se at de andre spiser med hendene eller skyver maten opp fra tallerkenen med brødet… Jenny ser bort på Zarina, som smiler. Sånn vi spiser, sier hun og viser Jenny hvordan hun kan skyve maten opp fra tallerkenen med nanbrødet. M-m-m! Jenny snur seg til Zarinas mamma: Dette smakte godt!

    Etter maten går jentene ut. De hopper på trampolinen en stund, så setter de seg for å ta en pause. – Så god mat mammaen din lager! sier Jenny. Takk! smiler Zarina. – Har du lyst til å være med på turen til lørdag? spør Jenny. Zarina kjenner det stramme litt i klumpen i magen, men Jenny er så hyggelig, så hun bestemmer seg for at hun vil snakke med Jenny om det. – Hva er sånn tur? sier Zarina lavt. Hun rynker pannen og ser spørrende ut. Plutselig forstår Jenny… Det er så lett å glemme at Zarina og familien ikke har vært i Norge så lenge, for Zarina har blitt så flink til å snakke norsk. Det sier hun til venninnen. Zarina kjenner at klumpen i magen blir nesten borte. – Takk! sier hun.

    Jenny forklarer hva en klassetur er, og hva de pleier å gjøre. Nå forstår Zarina, men hun er ikke sikker på om mamma og pappa forstår selv om hun prøver å forklare…

     

    – Er det derfor du heller ikke pleier å komme på vennskapsgruppa? lurer Jenny. Zarina forteller at det ikke er så lett for moren og faren å forstå alt som står i brevene fra skolen fordi de ikke kan så mye norsk. – Kanskje ikke de forstår at vennskapsgruppa og turen er for alle heller? spør Jenny. For alle? spør Zarina tilbake.

     

    – Men du burde ikke si at du ikke kan til de andre i klassen, når den egentlige grunnen er at du ikke forstår! fortsetter Jenny. – Jeg synes du skal si det som det er! Zarina synes ikke det er så gøy at alle i klassen skal forstå hvor lite hun kan. Mamma og pappa blir kanskje lei seg også, hvis hun forteller læreren at de ikke forstår det som står i brevene fra skolen.

     

    BARNA SKAL HA EN KORT INDIVIDUELL TENKEPAUSE. De skal tenke på hvilke gode ting som skjer mellom menneskene eller hvilke karakteregenskaper som ble vist. DERETTER SKAL DE TO OG TO SAMTALE OM DET SAMME. TIL SLUTT KJØRES SAMTALEN I HELE GRUPPA.

     

    SPØRSMÅL:

     

    • Integritet er når du gjør noe du selv er overbevist om er riktig. Jenny er overbevist om at Zarina gjerne vil være med på vennskapsgrupper og skoletur. På hvilken måte viser Jenny integritet i forhold til å forstå og hjelpe Zarina på disse områdene?    
    • Hvilke målrettede handlinger gjør Jenny for å hjelpe Zarina?
    • Det er flere som viser takknemlighet. På hvilken måte viser både Zarina og Jenny takknemlighet i denne historien?
    • Hvordan tror du Zarina opplever Jennys positive innstilling? (For eksempel at hun skrøt av maten, at hun ville besøke henne og at hun viser så stor interesse for å få med Zarina på turen) Begrunn svaret. På hvilken måte var Zarina ærlig?
    • Humanisme er å tro og handle ut i fra at alle mennesker er like mye verdt selv om de ser forskjellige ut og mener forskjellige ting. På hvilken måte viser Jenny Humanisme?
    • På hvilken måte viser Jenny utholdenhet?
    • Hva kan Zarina i verste fall oppleve ved å fortelle det til de andre i klassen?

     

    • Synes du at Zarina skal fortelle de andre i klassen om hvorfor hun ikke har vært med på vennskapsgruppene? Forklar hvorfor du mener det?

     

    ALLE BARNS UTSAGN SKAL ANERKJENNES!

    DET FINNES IKKE EN FASIT ELLER NOE SOM ER FEIL Å SVARE!

    Ved å være bevisst på dette når vi svarer barna, blir det en trygg og motiverende atmosfære! Da trenger de ikke å være på jakt etter hvilket svar vi sitter og ønsker fra dem, men de motiveres til å tenke egne tanker!