• Blogg,  følelser,  karakteregenskap,  SFO

    «SMART LEKSE» VED OPPSTART AV SFO!

    Før oppstart av nytt skoleår sender vi ut brev til nye SFO barn sammen med praktisk informasjon til foresatte. Sammen med velkomstbrevet sender vi også med en «SMART lekse» til foresatte som vi ønsker de skal gjennomføre sammen med sitt barn. Her får de i oppgave å gå på styrkejakt hos/sammen med barnet for å finne de gode historiene der barnet har gjort noe de er stolt av. I samarbeid med barnet velger de ut en hverdagslig historie og knytter dette opp til hvilke egenskaper som er i bruk. Historien og egenskapene noteres på arket og tas med til første SFO dag.

    I velkomstbrevet som sendes ut til alle nye barn står det hvem ansatt som vil møte barnet første dag på SFO. Dato og tidspunkt er i forkant avtalt med foresatte ut fra deres behov. Ved å vite når barnet kommer første dag kan vi på bakgrunn av verdisettet og kompasskursen vi ønsker å styre etter i SMART (Styrkefokus, Medvirkning, Anerkjennelse, Relasjoner og Trening), legge til rette for å møte barnet på en anerkjennende måte allerede fra han/hun kommer inn døra til SFO. Dette er mikroferdigheter som fører til oppadgående spiraler, og allerede her skapes grunnlaget for den gode relasjonen.

    På SFO har vi rigget oppstarten slik at den ansatte har tid til å ta imot nye barn og deres foresatte på en god måte. Vi har tid til den gode samtalen, og vi legger til rette for en god oppstart slik at det skapes nye relasjoner mellom barn – barn og barn – voksen. Når barnet kommer til SFO første dag samarbeider vi i garderoben for å finne barnets plass. Noen barn kan første bokstaven i navnet sitt, noen kan to bokstaver, mens andre kjenner igjen hele navnet. Uavhengig av hvor mange bokstaver de kjenner igjen, så er det stolte barn som opplever mestring ved å finne sitt navn og sin garderobeplass. Etter en liten omvisning i garderoben er vi også innom toalettet. Her øver vi på mot! De som ønsker det øver på å låse opp/igjen døra, andre øver på hva de kan si hvis de ikke vil låse. Kan de spørre en voksen om å være «dovakt»? Kan de spørre andre barn om hjelp til å passe på? osv.

    Når barnet føler seg klar går vi inn i SFO lokalet. Her møter barnet mange mennesker; både små og store. Noen barn kan oppdage mange kjente ansikter og synes det er fint å begynne i leken sammen med vennene sine, andre barn har behov for å være tett på foresatte. Her er det viktig å anerkjenne barnets behov og barna blir derfor i ulikt tempo klar for en liten oppstartsamtale.

    I oppstartsamtalen legger vi vekt på å fortsette med å skape grunnlaget for den gode relasjonen. I samtalen snakker vi blant annet om hva barnet har gledet seg til ved å begynne på SFO, om barnet har søsken eller andre kjente ved skolen, hva de liker best å gjøre (innelek/utelek), samt «SMART lekse» som de har gjennomført sammen med foresatte i løpet av sommeren. Lekse arket blir vist frem og vi opplever stolte barn som mer enn gjerne forteller sin historie og hvilke egenskaper som er brukt. Noen barn forteller historien helt på egenhånd, mens andre forteller den i samarbeid med sine foresatte. Noen barn har også skrevet historien sin på arket helt alene.

    Eksempel på SMART lekse:

                  OMSORG: «Jacob er flink til å vise omsorg for lillesøsteren sin. Hun er redd for hunder og i sommer var vi på besøk hos noen som hadde hund. Når hunden var på vei bort til søsteren tok Jacob ansvar: Kom hit lillesøster, jeg skal passe på deg! Han beskyttet henne og hun holdt godt rundt han!»                      

    Sammen med Jacob (og hans foresatte) forsker vi i historien; hvordan føltes det for deg å vise omsorg for lillesøsteren din? Hvordan tror du lillesøsteren din hadde det når du passet så godt på henne? Er det andre situasjoner hvor du viser omsorg? osv.

    Flere eksempler på SMART lekse:

    OMSORG: «Broren min er allergisk mot katter. Jeg har flyttet pus når han har spurt!”

    sammen en med pappa. Da var hun veldig modig og mamma/pappa var veldig stolte av alt hun fikk til!”

     MOT: «I sommer var vi på badeland. Stine tok av seg armringene sine i bassenget,                                                       og prøvde å svømme og dykke under vann

    SAMARBEID: «Nora viste samarbeid når hun hjalp til med å pusse opp lekestua. Hun vasket og ryddet, satte på plass og ordnet. Nora samarbeider med de fleste, er flink til å ta oppgaver, delegere og rose i ulike situasjoner.»

    KREATIVITET: «Kristian er veldig glad i og veldig flink til å tegne, samt skape fine ting. Han bruker kreativitet hver dag når han sitter og tegner, og når han finner opp ting. Dette er en fin egenskap som vi tenker han får mye bruk for på skolen.»

    De fleste barna har med seg leksearket første dag på SFO, men vi har også opplevd at arket ikke er med. Da har vi hatt et blankt lekseark liggende slik at vi sammen med barnet og deres foresatte kan finne en historie med en gang. På lik måte forsker vi i historien og knytter egenskaper til.

    På denne måten sikrer vi oss at alle nye barn blir møtt med et styrkefokus og at vi blir kjent med barnets styrker allerede fra første dag!

  • SFO

    Forskning i praksis -SOLERØD SFO

    Jeg kommer inn den blå døra til Solerød SFO. I garderoben står det barn fra både

    1. og 2. klasse på en lang rekke. Skoledagen er over og de venter tålmodig på at SFO skal begynne.

    «Hei! Er det du som skal komme på besøk til oss i dag?» Flere barn kikker på meg og venter tålmodig på svar. Jeg svarer høflig ja, og med det så er samtalen i gang. På kort tid har jeg fått nysgjerrige spørsmål fra noen, mens andre har fortalt meg akkurat det som falt dem inn der og da! Jeg kommenterer hvor gode de er til å stå fint på rekke. «Takk» svarer ei jente mens hun smiler, «vi har øvd

    Døra inn til SFO lokalene går opp og en hyggelig voksen ønsker barna velkommen inn.

    Barna går rolig inn, møter en ny voksen som registrerer de inn på listene til SFO før de går videre inn i lokalene.

    Det står frilek på planen og det er tydelig at de vet hva frilek innebærer. Alle finner seg raskt en plass med noe de har lyst til å gjøre. Når alle barna har kommet til SFO blir jeg presentert for barna av SFO leder. Barna husket at de skulle få besøk, det hadde de snakket om dagen før.

    Jeg observerer en ro i rommet hvor barna ser ut til å utnytte tiden godt, de kommer raskt i gang med leken. Jeg velger å sette meg ved et bord der det sitter to jenter fra 1. klasse og leker. De vil mer enn gjerne fortelle meg om hvordan det er å gå på Solerød SFO.

    «Her er det stille og rolig når vi leker» forteller en av jentene. Den andre følger raskt opp: «Man skal leke fint her, da blir man bedre kjent og man blir bedre venner også. Leker man rolig, så krangler man mindre!»

    Videre kunne jentene konkludere med at de i barnehagen bråkte mer og da kranglet de mer også. Nå hadde de begynt å følge regler fordi de hadde lært seg hva som er lov til å gjøre.

    Etter at vi har snakket sammen en stund undrer de seg på hvorfor jeg egentlig er på besøk. Jeg svarer at jeg er på besøk fordi jeg har lyst til å bli bedre kjent med de, og fordi jeg har lyst til å lære av alt det fine som skjer på Solerød SFO.

    En av jentene ser på meg og sier: «Nysgjerrighet har vi også lært om på skolen! Det er fint å være nysgjerrig, for da kan man lære mye!»

    I frileken vandrer jeg rundt slik at jeg får snakket med flere barn. En guttegjeng på gulvet inviterer meg inn i leken og kan fortelle meg at når de bygger sammen, så blir de bedre venner. De får også samarbeidskort når de øver på samarbeid. «Det er fint å samarbeide, for da kan vi hjelpe hverandre – og da blir vi bedre på ting og tang!»

    Jeg flytter meg videre til noen jenter som sitter sammen. De kan fortelle meg at de pleier å ha møter hvor de snakker sammen om ting som skal skje, for eksempel at de kan gå i akebakken. «Vi bruker mye samarbeid når vi går opp akebakken. Først kommer noen av de store barna seg opp, så hjelper de de som er mindre enn seg selv. For eksempel så hjelper en fra 3. klasse en fra 1. klasse. Det er fint!»

    Det nærmer seg måltid på SFO og barna får beskjed om at det er ryddetid. De rydder raskt opp, og i det de rydder kommer også 3. og 4. klasse til. De har hatt tilbud om en egen aktivitet et annet sted mens 1. & 2. klasse hadde frilek.

    Under måltidet blir jeg invitert til å sitte sammen med 4. klasse. På Solerød SFO sitter alle barna ved faste bord, noe som skaper forutsigbarhet for hvert enkelt barn.

    1. – 3. klasse er blandet ved bordene, mens 4. klasse får sitte ved eget bord.

    «Når vi får sitte sammen kan vi snakke om alt som har skjedd i løpet av dagen. Vi kan snakke om når vi samarbeider i klasserommet og vi kan snakke om når vi viser mot for å skli ned akebakken. Det er fint at 4. klasse får sitte sammen på SFO.»

    Før barna begynner å spise blir det vist rollespill av to ansatte på SFO. En skal være et barn, mens den andre skal være en foresatt. Alle barna på SFO følger spent med. Rollespillet handler om hentesituasjon på SFO, noe barna kjenner seg godt igjen i. Det handler om hvordan man kan avslutte leken på SFO, samt hvordan man kan møte foresatte når de kommer inn. Rollespillet blir vist med ulike løsninger og barna er med på drøfting for hva som er en god løsning. De får kjenne på hva de selv føler, samt at de trener på å sette seg inn i andres perspektiv. Hvordan er det for mamma/pappa når jeg ikke vil bli med hjem? Hvordan er det for mamma/pappa når jeg rydder opp lekene på SFO og så blir med hjem når de kommer for å hente?

    Det var mange barn som fikk seg en aha opplevelse i samtalen, og nå visste de godt hva de skulle gjøre når de ble hentet samme dag! De var enige om at dette måtte de øve på!

    Under måltidet handler samtalen rundt bordet med 4. klassingene om historier der de bruker ulike egenskaper. «Jeg viste omsorg i dag når kameraten min slo seg.» «Jeg syntes det er fint med Ukas barn og at vi får egenskaper.» «Jeg viser noen ganger mot når jeg sklir ned akebakken! Der er det skikkelig glatt nå!»

    Midt i samtalen er det en som snur seg mot meg og spør:

    «Gruer du deg til vi blir en stor kommune?» De andre hiver seg raskt på med flere kommentarer: «Det er så fint å være en liten kommune, da blir det liksom ikke så mye styr.» «Ja, og da kan vi ha de reglene vi har også. Med stor kommune kan det bli mange nye regler, for eksempel kan det bli helt ny fartsgrense på motorveien gjennom Re!»

    Jeg prøver å ta del i samtalen da jeg forstår at kommunesammenslåing er et viktig tema for de: «Nå er det jo sånn at Re og Tønsberg skal bli en kommune. Hva kan være fint med det?» spør jeg undrende.

    Det manglet ikke på kommentarer med dette fokuset heller: «Når vi blir en stor kommune bør det komme flere mennesker hit til Re, for eksempel til skolene. Da kan jeg få enda flere venner og det er fint.» «Re kommune bør få flytte noen regler til Tønsberg, for eksempel billigere skole og billigere SFO.» «Og ikke er det så mye kø i Re heller! Det er veldig bra!» forteller en av guttene ivrig.

    «Jeg syntes vi kan lære Tønsberg om SMART. Da sier læreren for eksempel: «Nå viser du virkelig læringsglede!» Da får man en god, myk, deilig klump i magen etterpå!»

    På Solerød SFO kommer kvalitet i SFO tilbudet til syne ved at det blir etablert positive og gode samspill mellom barn-barn og barn-voksen. De voksne er gode rollemodeller og har et styrkefokus i sin praksis. De skaper gode samtaler med barna, og barna får lov til å medvirke til sin egen hverdag. Det kan for eksempel være gjennom Ukas barn som har faste oppgaver på SFO hvor de styrkes på bruk av gode egenskaper eller det kan være gjennom Dagens hjelper som får være med å forberede maten, samt hjelpe til med å servere. Dette er satt i system slik at samtlige barn er involvert og de blir registrert på lister før en ny runde. Barna opplever mestring og blir sett for det gode de gjør.

    «Den stemningen vi klarer å skape, og kvaliteten på hver enkelt relasjon, vil være avgjørende for motivasjonen, utviklingen og kreativiteten på SFO.»

    (Lysebo & Bratt, 2017)

    Det er tydelig at styrkefokus, medvirkning og anerkjennelse ligger til grunn for hverdagen på Solerød SFO slik at gode relasjoner skapes, noe som tyder på at     Solerød SFO er et godt sted å være for både liten og stor J

  • Ukategorisert

    Et innblikk fra en SMART SFO dag!

    «Jippi, vi skal på barnemøte i dag!»
    Samtalen foregår rundt matbordet hvor gruppe 4 sitter. De er på barnemøte fast hver tirsdag etter mat på SFO. På gruppe 4 sitter det ti barn, fem fra 1. klasse og fem fra 2. klasse. Til sammen inne på SFO er det 7 ulike grupper blandet med 1. & 2. klassinger. Felles for de alle er at de har en fast dag i uka med barnemøte sammen med en fast voksen, samt at de sitter sammen ved bordet hver dag på SFO når de spiser. Det samme gjelder for 3. & 4. klassingene som er delt i 3 ulike grupper, men har en annen base.

    Barnemøter har i løpet av de fem siste årene blitt en populær aktivitet på Kirkevoll SFO. De ble til på bakgrunn av samlinger for SFO ansatte i Re kommune fire ganger pr. år hvor det å bygge relasjoner var hovedfokuset mellom barn – barn og barn – voksen.

    Veien har blitt til underveis i løpet av årene og hele tiden har den blitt til på bakgrunn av responsen fra barnegruppa, fra ansatte og fra foresatte. SMART oppvekst sitt kompasskurs har ligget til grunn for det arbeidet vi har gjort;
    S – styrkefokus, M – medvirkning, A – anerkjennelse, R – relasjon, T – trening.

    For gjennomføring av barnemøter på SFO er det viktig med et grundig forarbeid slik at gruppene kan skli godt fra uke til uke når de blir satt ut i praksis. Når gruppene blir satt sammen har vi et viktig mål om at hvert enkelt barn skal bli sett og hørt for akkurat den han/hun er. Det skal skapes trygghet og barnet skal få være i et rom hvor han/hun får styrket sin selvfølelse.

    Som forarbeid til barnemøtene er følgende viktig:
    – Relasjon mellom barna (ca. 10 – 12 barn på hver gruppe)
    – Voksen relasjon (en fast voksen pr. gruppe)
    – SFO sin timeplan (sette av 45 min. pr. gruppe en fast dag pr. uke)
    – Barnets turnus (viktig at barnet kommer på en gruppe som har barnemøte en dag som han/hun i utgangspunktet benytter SFO)
    – Ansattes turnus

    Når dette er lagt til grunn ser vi at alle barna (ca. 110 barn) tilhører en fast gruppe og samtlige vil være innom et barnemøte en fast dag i løpet av en uke. Det samme gjelder for samtlige voksne fra SFO teamet, alle ville få tilknytning til en fast gruppe. På den måten sikrer vi at alle er med og vi drar sammen i ønsket retning.

    For å ha en felles rød tråd for alle barnemøtene blir det laget en mal for hver uke som skal brukes. Den er ment som en rettesnor for alle slik at vi hele tiden er på samme vei mot en felles drøm. Samtidig åpner det opp for individuelle barnemøter da barnegruppene er ulike og vi som voksne leder barnemøtene på ulik måte. Malen for barnemøtene hver uke formes underveis etter respons fra både barn og voksne.

    Eksempel på felles mal for barnemøte (malen er fra oppstart av barnemøter):

    For at barnemøtene skal være gjenkjennelige for barna fra uke til uke er det viktig å holde på en lik struktur. På den måten sikrer vi også at vi kan være vikarer for hverandre på kort varsel ved evt. fravær da innhold og struktur allerede er kjent.

    Følgende momenter er gjentakende på barnemøtene hver uke:

    – Møte barna når de kommer til barnemøte med blikkontakt og håndtrykk. På den måten sikrer vi oss at alle blir sett allerede ved oppstart.
    – Ulike samtaletemaer. I løpet av årene har vi jobbet med ulike samtaletemaer i ulike perioder, f.eks. matsituasjon, garderobesituasjon, vennskap, fokus på en og en egenskap osv.
    – Lese og samtale om en historie fra SMART oppvekst boka – få et felles språk om styrker.
    – Ulike samarbeidsleker som varierer fra uke til uke.
    – Oppsummering med fokus på det positive.

     

    SMART oppvekst har som mål å forløse barn og unges enorme potensialer og det handler om å kunne tenne gnisten som ligger i hver enkelt. På bakgrunn av responsen fra barna har vi erfart at barnemøter på SFO er en slik arena hvor gnist tennes.
    Med bruk av SMART oppvekst sitt kompasskurs liggende til grunn har vi som voksne et felles fokus om hvordan barnemøtene skal ledes mot ønsket retning:

    • For å kunne ha et styrkefokus handler det om hvilke briller vi tar på oss; hva velger vi å se etter? Hvor legger vi fokuset vårt? Hvem får oppmerksomheten vår?

    Når vi klarer å se etter det som fungerer godt vil vi også få et mye større resultat enn om vi holder fokus på problemene. På barnemøtene har det vært viktig å ha et styrkefokus. Vi skal se etter det gode som skjer og vi skal bygge gode relasjoner på tvers ved å se etter hverandres styrker. Eksempel på å ha et styrkefokus inn på barnemøtene har vært ved å lese historier fra SMART oppvekst bøkene, samt ved å ha gode refleksjoner etterpå. På den måten skaper vi et felles språk om styrker og vi trener på å bli bevisst på egne styrker når vi flytter det over til egen praksis ved å lete etter suksesshistorier. Vi har på ulike måter trent på å knytte egenskapene sammen med en begrunnelse, både for seg selv og når man skal gi til andre. «Jeg har vist omsorg fordi…» «Du har vist nysgjerrighet fordi…» osv.

    Som forskning innen positiv psykologi viser så smitter positive følelser. Klarer vi å skape forholdet 3 positive til 1 negativ følelse vil det føre til oppadgående spiraler og bedre resultater (Fredrikson, 2010). SMART oppvekst viser til å skape forhold som gir 5:1 for å være på den sikre siden.

    • På barnemøter tar vi medvirkning på alvor. Vi er opptatt av å skape trygghet i hver enkelt gruppe og med bruk av IRP (Individuelt, i en Relasjon, Plenum) legger vi til rette for at alle får sagt noe. Vi har i løpet av årene brukt barnemøtene som en arena der samtlige barn får være med å medvirke til sin egen hverdag. Eksempler på det er innhold til fredagsklubb, innhold til skolekjøkken, feiring når vi har jobbet mot et konkret mål osv. Når alle får være med å medvirke, så skapes det engasjement, indre motivasjon og man får kjenne på opplevelsen av det å bety noe.

    • Det har vært viktig at anerkjennelse har ligget til grunn i alle møter mellom mennesker når vi har jobbet med å skape gode relasjoner. På den måten sikrer vi at alle blir sett og hørt for den han/hun er, samtidig som det blir et miljø med likeverdige relasjoner der alle er like mye verdt og man klarer å sette seg inn i andres perspektiv. Inn på barnemøtene har vi hatt prosesser hvor barna har fått være med å medvirke til å skape et anerkjennende miljø. Vi har gjennomført anerkjennende intervju for å få frem suksesshistorier og vi har laget påminnere sammen for hvordan vi vil ha det på ulike områder, eks. påminner for hvordan vi vil ha det på barnemøtene, påminner for hvordan vi vil ha det når vi spiser sammen på SFO, påminner for hvordan vi vil ha det i garderoben osv.

    • Det å bygge relasjoner mellom barn – barn og barn – voksen har vært et gjennomgående fokusområde inn på barnemøtene. Ved å skape trygghet samtidig som det bygges nye relasjoner på tvers i gruppa ved hjelp av ulike metoder, legger vi til grunn for å skape relasjoner som er preget av varme, glede og engasjement.

    • For å kunne skape varige endringer så er trening et viktig område. Det er ferskvare og må settes i system slik at det ligger til rette for både grunntrening og utholdenhetstrening.
    Trening ble satt i system inn på barnemøtene, men det ble også satt i system når barna kom ut i praksis. På den måten kunne vi ha gode samtaler med et SMART kompasskurs liggende til grunn på barnemøtene før barna gikk ut for å trene.
    Et eksempel på det var når vi jobbet med matsituasjon. Vi hadde gode refleksjonssamtaler på barnemøtene, før de gruppevis trente i praksis ved å øve sammen rundt samme bord. Det ga et godt grunnlag for samtalen når de kom tilbake til barnemøte en uke senere. Da jaktet de på suksesshistoriene som hadde skjedd i praksis!

    Når vi gjennomfører barnemøtene på SFO er det også viktig for oss å ha god foreldreinformasjon slik at foresatte hele tiden vet hva som skjer og hvordan vi jobber.
    Ved at foresatte får fortløpende informasjon om hvordan vi jobber styrkebasert på SFO, øker sannsynligheten for at dette kan bli et positivt samtaletema hjemme rundt middagsbordet.

    Eks. på fortløpende foreldreinformasjon:

    I oktober har vi jobbet med MOT inn på barnemøtene og alle barna har vært med på å lage tankekart fra episoder hvor de selv har vist mot, samt at de har tegnet til. De som vil får lov å sende med tegningen sin som et bidrag til årets julekalender hos SMART oppvekst. I november vil vi ha fokus på ANSVARSBEVISSTHET og vi begynner allerede nå å jobbe med dette, bl.a. i forhold til ryddetid på SFO.

     

    Dette gjelder både ved det å rydde opp etter seg når man er ferdig med å leke, samt rydde opp etter seg når man blir hentet. Vi har mange barn som på slutten av dagen må rydde opp etter de som allerede har reist hjem og derfor trenger vi også god hjelp fra dere foresatte slik at dette blir godt for alle barn uavhengig av hvor lang dag de har på SFO.

     

    Vi har opplevd at barnemøter på SFO har blitt en suksess gjentatte ganger, dette målt på responsen fra barna, foresatte og ansatte. En av de viktigste suksessfaktorene er at vi har skapt en stødig grunnstruktur, samtidig som vi hele tiden har holdt det åpent for å skape veien underveis mot en felles drøm. På den måten har vi kunnet gjøre de justeringer som må til på bakgrunn av hvilke  erfaringer vi som ansatte gjorde, samt responsen fra barnegruppa og responsen fra foresatte. Det har også vært en stor suksessfaktor når absolutt alle blant små og store har vært inkludert i prosjektet. Det har gjort det enklere å trene sammen mot en felles drøm hvor styrkefokus, medvirkning, anerkjennelse og det å bygge gode relasjoner ligger til grunn.

    Skrevet av Karina Heimestøl

    SMART konsulent

    SFO leder Kirkevoll 2009-2018