• karakteregenskap,  psykiskhelse,  S-styrkefokus

    SMART i barnehagehverdagen

    For meg er det viktig at barnehagehverdagen ikke blir for voksenstyrt. Derfor har jeg valgt å ikke bruke for mye tid på å ha samlinger med SMART-opplegg (selv om vi inn i mellom også har det). SMART er for meg en naturlig del av hverdagen i barnehagen. Du bruker det som en del av språket og de verdiene du står for, og selv om SMART handler mer om å være enn å gjøre, er det viktig å Trene i hverdagen for å bli god på å ha det riktige fokuset – Styrkefokus, Medvirkning, Anerkjennelse og fokus på Relasjoner.

    Hvorfor jobbe med styrkefokus? Det er mange sannheter om deg og meg. Det å leite etter styrker og gode sider hos hverandre i stedet for feil og mangler vil være avgjørende for hvilken virkelighet vi skaper. Å ha fokus på suksesser og suksessfaktorer vil gi bedre resultater enn et problemfokus. Vi skal ikke avvise problemer og utfordringer, de må også anerkjennes og bearbeides, men forskning viser at hvis vi klarer å ha et forhold på 5 positive mot 1 negativ vil det føre til oppadgående spiraler. Samtidig tenker vi også at det er viktig å ha fokus på gode egenskaper som kan hjelpe oss å stå støtt i hverdagen. Det er ikke nok å bygge opp god selvtillit ved å få tilbakemeldinger på hvor pen du er, hvor flink du er osv. Livet er ikke en dans på roser og vi kommer til å møte motgang. Derfor handler det om å bli rustet til å takle denne motgangen på en god måte. Vi tenker at vi har behov for å bygge opp selvfølelsen for eksempel ved å årsaksforklare de gode handlingene vi gjør.

    I Rammeplan for barnehagen står det: “I barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre.” Videre står det at “personalet skal sørge for at alle barn kan få rike og varierte opplevelser og erfaringer, utfordringer og mestringsopplevelser“. (Udir 2017:22)

    Et eksempel hvor det blir lagt til rette for utfordringer og mestringsopplevelser i barnehagehverdagen kan for eksempel være fra en garderobesituasjon hvor et barn ikke får til å få buksebeinet på utsiden av støvelen og strikken under støvelen. Dette kan fort være en oppgave som kan føles alt for vanskelig for en fireåring som sjelden har måttet gjøre dette på egenhånd. Det kan også være vanskelig for de som har gjort det mange ganger før. Det kan være veldig slitsomt siden man har mye klær på seg osv. (Det finnes en god del faktorer som kan påvirke hvor vanskelig denne oppgaven kan være). I en slik situasjon tenker jeg at det er viktig at vi voksne som jobber i barnehagen tar oss tid til å la barna prøve selv. Hvis de ikke vil og sier at de ikke klarer, pleier jeg si: “Jeg skjønner at du syns det er vanskelig for det kan være litt slitsomt når man ikke har prøvet før, men jeg vil at du skal prøve. Jeg tror at du klarer det. Jeg skal være her sammen med deg mens du prøver.” Så er jeg der og støtter barnet underveis. Oppmuntrer og forklarer. Når barnet har fått det til er det klart for en “high five” og da pleier jeg også trekke fram utholdenhetskortet og vise til barnet. “Nå har du vært skikkelig utholdende. Selv om det var vanskelig gav du ikke opp.” Så spør jeg også: “Hvordan kjennes det ut nå når du fikk det til?” Da svarer de oftest bare “bra”. Men da kan man ev. si “ble du glad/lettet?” osv. Videre spør jeg “Hvorfor var det lurt å holde ut?” Noen ganger svarer barna kanskje: “da klarte jeg det til slutt”. Så kanskje jeg fyller på med: “Ja, og neste gang – da går det kanskje lettere når du vet at du klarer det.” Det handler om å la barna mestre sin egen hverdag. Ved å for eksempel holde ut i vanskelige situasjoner som i denne situasjonen med påkledning, kan det bli en overføringsverdi i form av at når man møter motgang, at ting går litt tungt eller er vanskelig, kan det å øve på å stå i det som er vanskelig kanskje hjelpe barna i andre typer av oppgaver eller situasjoner hvor det butter litt i mot. De får en opplevelse av å mestre noe som i utgangspunktet kan ha virket som en umulig oppgave og den lettelsen og mestringsgleden de opplever av å komme seg igjennom dette, kan kanskje være med på å bidra til at de takler andre vanskelige oppgaver og situasjoner senere. De lærer en slags strategi for hvordan de skal komme seg igjennom når de har lyst til å gi opp for at det er vanskelig. De opplever en slags læringsglede hvor de erfarer at man noen ganger må holde ut og komme seg igjennom hindringer for å få til nye oppgaver.

    Mange ganger dokumenterer vi slike situasjoner i barnehagen. Vi tar bilder som vi bl.a. henger opp på veggen med egenskapen som barna brukte, limt på bildet. Bildene kan henges opp på avdelingen og ev. i garderoben eller en annen plass hvor de passer inn. På denne måten kan barna se og gjenkjenne seg i situasjonene hvor egenskapene blir brukt. De får en ny mening for hver situasjon egenskapen blir brukt og koblet på. Jo flere situasjoner de ser at den samme egenskapen kan bli brukt, desto større sannsynlighet er det for at de klarer å bruke den i andre situasjoner. Veldig ofte noterer jeg ned disse historiene i en kladdebok med barnas tanker og refleksjoner. Disse historiene blir så dokumentert med en historie tilkoblet egenskapen/e som er i bruk og gjerne også med bilde fra situasjonen. Historiene settes inn i en perm som står lett tilgjengelig for barna inne på avdelingen. Barna kan lett få tak i permen selv og bla i den eller lese sammen med en voksen. Dette er stor stas og de er veldig stolte. For meg er denne dokumentasjonen blitt en viktig del av dette arbeidet. Jeg tenker at det gir rom for videre refleksjoner og gode samtaler rundt egenskapen/e, både i barnehagen og hjemme. Dokumentasjonen er på denne måten med på å hjelpe barna til å få en dypere forståelse for egenskapen og handlingens betydning. Samtidig tenker jeg det er viktig å huske på at hvis man føler at man ikke har tid til å dokumentere med bilder og skrive ned historien, er det fortsatt like viktig å ta samtalene og refleksjonene rundt situasjonene som oppstår der og da.

    Lykke til med jobben med SMART-fokus i hverdagen!


  • Foreldresamarbeid,  julekalender,  karakteregenskap,  M-medvirkning,  psykiskhelse

    ÅRETS JULEKALENDER I BARNEHAGEN

    Da var det tid for ny julekalender i barnehagen.

    I Ramnes private barnehage er vi nå i full gang med årets julekalender på avdelingen min i barnehagen. I år er dette Baglerne som består av 3-4-åringer. Siden fjorårets kalender var så vellykket ønsker vi å gjøre det med samme fokus, dvs. SMART fokus på foreldresamarbeid. Men i år ønsker vi en ny vri for å koble den sammen med årets prosjekt – de fire elementene.

    Det er mange sannheter om deg og meg. Det å leite etter styrker og gode sider hos hverandre i stedet for feil og mangler vil være avgjørende for hvilken virkelighet vi skaper. Å ha fokus på suksesser og suksessfaktorer vil gi bedre resultater enn et problemfokus. Vi skal ikke avvise problemer og utfordringer, de må også anerkjennes og bearbeides, men forskning viser at hvis vi klarer å ha et forhold på 5 positive mot 1 negativ vil det føre til oppadgående spiraler.

    Med dette som bakgrunn for hvordan vi ønsker å skape de mest verdifulle og fruktbare sannhetene og best mulig barndom og oppvekstvillkår for barna i barnehagen, har vi i år som i fjor valgt å koble på foreldrene i styrkefokuset i SMART tankesettet. Vi har også valgt å koble opp julekalenderen mot årets prosjekt – de fire elementene, noe som vil hjelpe oss å holde den røde tråden med målsettingen for prosjektarbeidet vårt på plass gjennom hele året. Målet med prosjektjobbingen er:

    “I arbeidet med de 4 elementene jord, luft, ild og vann, skal vi stimulere til nysgjerrighet og læringsglede. Alle skal oppleve sammenheng og fellesskap.”

    Som kjent er vann et av de fire elementene. Vann kommer i tre forskjellige former, bl.a. som fast – dvs. is. Så hva med å fryse fast “kindereggkuler” med navn inni i en pose med vann, slik at barna må knuse isen for å finne ut hvem som skal få sitt brev denne dagen? Barna i barnehagen elsker is og under vinteren er de stadig på jakt etter istapper som de kan slikke og suge på. De samler dem i bøtter og skulle helst tatt dem med seg inn og etter det også hjem.

    I rammeplan for barnehagen står det:

    “I barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre. Barnehagen skal introdusere nye situasjoner, temaer, fenomener, materialer og redskaper som bidrar til meningsfull samhandling…Personalet skal være oppmerksomme på barnas interesser og engasjement og legge til rette for læring i ulike situasjoner og aktiviteter.” (Udir 2017:22)

    Videre står det:

    “Gjennom arbeid med natur, miljø og teknologi skal barnehagen bidra til at barna opplever, utforsker og eksperimenterer med naturfenomener og fysiske lover.” (Udir 2017:52)

    Ved ha på seg de “riktige brillene” for å få med oss hva barna er opptatt av når vi skal velge hva og hvordan vi vil jobbe med barnegruppa, vil vi kunne skape et større engasjement hos barna rundt forskjellige temaer. Ved å dra inn barnas interesse for vann og is i julekalenderen tenker vi at det kan bli en fin måte å holde den røde tråden i prosjektet i live under julemåneden , samtidig som vi har fokus på både foreldresamarbeid og det å løfte fram de gode sidene ved hvert enkelt barn. Dette vil igjen hjelpe oss å holde fokus på hvilke sannheter som er viktige å holde fokus på. Samtidig etterkommer vi også rammeplanens føringer ved å spille videre på det barna er interesserte i og nysgjerrige på.

    Utfordringen var det visuelle for barna. Kalenderen kan jo ikke fysisk være til stede inne på avdelingen og ute er det jo ikke gitt at det er kaldt nok heller. Vinduet vårt har derfor blitt rutet inn i 24 felt ved hjelp av rød tape. På hver ispose med “kindereggkule” henger det en laminert tegning som alle barna har laget en hver av. Disse tegningene er blitt nummerert og blir satt fast på isposene i fryseren slik at vi vet hvilken pose som er dagens “luke” i kalenderen. Etter at barnet har “åpnet luken” sin blir tegningen hengt opp i vinduet og vi får en form for nedtelling til jul.

    Brevene til barna henger på en snor i taket. Når brevet fra foreldrene er lest og reflektert rundt vil det bli hengt tilbake opp på snoren uten konvolutten slik at alle kan se historien. Vi vil også benytte mulighetene som byr seg til å lese historiene om igjen, på lik linje med historiene som barna har i permene sine.

       

     

    Hvis du vil lese mer om fjorårets kalender og hvordan den ble til kan du klikke på linken under:

    http://smartoppvekst.no/planlegging-av-arets-julekalender-i-barnehagen-smart-fokus-pa-foreldresamarbeid/

    Ha en riktig god førjulstid og husk å roe ned.

    Hilsen Eva Bonde

    SMART-konsulent

    Barne- og ungdomsarbeider

     

     

     

     

     

     

     

  • Foreldresamarbeid,  følelser,  julekalender,  karakteregenskap,  psykiskhelse,  S-styrkefokus,  suksesshistorie

    PLANLEGGING AV ÅRETS JULEKALENDER I BARNEHAGEN – SMART FOKUS PÅ FORELDRESAMARBEID

    I Ramnes private barnehage er vi nå i full gang med å planlegge og klargjøre årets julekalender for avdelingen min i barnehagen. I år er dette Baglerne som består av 3-4-åringene. Siden fjorårets kalender var så vellykket ønsker vi å gjøre det med samme fokus, dvs. SMART fokus på foreldresamarbeid. Men i år ønsker vi en ny vri for å koble den sammen med årets prosjekt – de fire elementene. Her kommer en beskrivelse av fjorårets kalender som vi ønsker å ta utgangspunkt i:

    Julekalenderen for avdelingen min i fjor «Ridderne» som består av 4-5-åringer ble laget med et ønske om å ha en kalender hvor vi fokuserte på de gode handlingene som barna gjør i hverdagen. I tillegg ønsket vi å trekke inn foreldrene for å koble dem på vårt SMART-arbeid i større grad. Vi la derfor inn en bestilling hvor vi ba foreldrene skrive ned en historie hvor barnet deres hadde gjort en god handling. Vi var nøye på å få frem at de skulle gjøre det enkelt og at det ikke trengte være en lang avhandling, selvfølgelig litt utfra hva de selv ønsket. Så skulle de finne en eller flere egenskaper som de syns passet godt inn på barnet i denne historien. Hvis de ønsket kunne de også sende med et bilde. Vi satte en tidsfrist slik at vi skulle rekke å lage alt klart til den første kalendertrekkingen. Alle historiene ble så skrevet ut og limt opp på et «julete» ark med egenskaper og ev. bilder og lagt i en konvolutt med barnets navn på.

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    I rammeplan for barnehagen står det at «personalet skal utforske kreativ og skapende bruk av digitale verktøy sammen med barna.» Da digitale verktøy er noe dagens barn i stort sett er godt kjent med, men også for å vise andre måter å bruke det på, var dette noe vi også ønsket skulle være en del av kalenderen vår. Vi voksne satte i gang å ta bilder av forskjellige plasser i barnehagen. Disse bildene ble så koblet opp mot QR-koder som ble skrevet ut og rullet inn i kalenderen vår for så å kunne skannes med mobilen og på den måten finne ut hvor brevet var gjemt i barnehagen.

    Utfordringen ble så å passe på at den som ble trukket i kalenderen fikk sitt eget brev. Derfor måtte vi vite hvem som ble trukket i kalenderen, men det trengte jo ikke barna å vite.

    Første desember kom og vi var alle veldig spente på barnas reaksjon. Vi hadde valgt ut et barn som skulle være det første barnet. Rekkefølgen var ikke viktig i det hele tatt, men det var viktig at barnet var der denne dagen. Vi trakk barnets navn og barnet fikk hente rull nummer 1 på kalenderen. Vi hadde mobilen klar og fant fram QR-kodeskanneren. Barnet fikk holde mobilen og skanne koden. Der dukket det opp et bilde fra et sted i barnehagen som barnet skulle finne ut hvor det var. Barnet gikk dit sammen med den voksne og hentet konvolutten. Tilbake i samling åpnet barnet brevet sitt og vi leste historien høyt. Det var veldig gøy å se hvor stolt barnet var over å høre en historie hvor det hadde gjort noe bra og brukt noen gode egenskaper. Og ikke minst fordi historien kom hjemmefra. (Barna har blitt vant til at vi forteller disse historiene fra barnehagen, men å få det fra foreldrene var ekstra stas.) Vi snakket litt om historien og egenskapene barnet hadde brukt før vi satte den inn i barnets SMART-perm. Permene står alltid lett tilgjengelig i en hylle slik at barna kan finne dem fram og se i dem, både sine egne og andre sine.

    Gjennom å lage en kalender på denne måten fikk vi trukket inn flere viktige punkter fra rammeplan for barnehagen: bruk av digitale verktøy, foreldresamarbeid. Vi fikk også fremmet læring ved å støtte barnas refleksjoner rundt situasjonene som var beskrevet i historiene ved at vi snakket om det de hadde gjort og hvordan de brukte forskjellige egenskaper for å komme seg igjennom de gjengitte situasjonene fra historiene. Eksempler på spørsmål vi kunne reflektere over:

    • Hva kunne skjedd hvis du ikke hadde vært utholden på sykkelturen?
    • Hvordan kjentes det ut når du orket å sykle hele veien hjem igjen, selv om du ble sliten og kald?

    Planene for årets kalender er mer eller mindre klare og jeg håper at den vil bli enda litt bedre i år med tanke på at vi tok med oss noen erfaringer fra i fjor. Bl.a. det å sette historien rett inn i permen. I år ønsker vi la historiene bli hengende synlig på rommet vårt slik at alle ser dem hele tiden og når julen er over kan vi sette den inn i barnets perm hvor de så kan finne den sammen med sine andre historier.

    Husk å følge med for å få med dere årets julekalender!

    Lykke til med årets julekalender!

    Hilsen Eva Bonde

    SMART-konsulent

    Barne- og ungdomsarbeider