• A-anerkjennelse,  M-medvirkning,  Omsorg,  psykiskhelse,  Sosialt arbeid i klasserommet

    Hele skolen jobber med OMSORG!

    Hei!

    Røråstoppen skole ligger i Re kommune i Vestfold og er en av skolene i RE som jobber med SMART oppvekst. Vi er heldige å ha en rektor som er engasjert og er god til å drive prosesser som gjør at man føler at man er med på å bestemme. I et samarbeid mellom elevrådet på skolen, skolens visjon og foreldre har skolen valgt å jobbe felles med Omsorg. I ca 2 mnd skal alle klassene jobbe på sin måte mot å få mer omsorg i klassen og skolen. Elevrådet har bestemt noen tiltak slik som; omsorgshemmelig venn og lage omsorgs tegninger som skal henges opp i fellesområdet. Før vi startet i klasserommet fikk vi tid til å prate sammen på små grupper på et møte og kom på mange ideer. Alle ideene ble skrevet ned og delt ut på et ark. Neste møte fikk vi utdelt en liste med forslag og fikk tid til å bestemme oss for “omsorgstiltak”.

    20170421_143540I min klasse har vi gjort dette:

    Aller først definerte vi hva omsorg er for oss. Jeg spurte spørsmålet: Hva tenker du at omsorg er? Elevene snakket sammen to og to og skrev ned noen forslag, deretter satte jeg to og to par sammen slik at det ble en liten gruppe. De sammenliknet forslagene og lagde en lengre liste. Så fikk de i oppgave å velge ut de to viktigste forslagene. Tilslutt spurte jeg en og en gruppe i plenum om å høre et forslag. Dette skrev jeg opp på tavlen. Jeg hørte opp svar helt til de ikke hadde mere. Jeg tok bilde av tavlen og lagde en “Dette er Omsorg for oss” plakat som jeg hang opp i klasserommet. Den ser slik ut:

    Neste steg for oss var å finne tiltak som vi skulle gjøre hver uke. Jeg hang opp en omsorgsplakat øverst i veikartet vårt. Så delte jeg opp veien i uker. Uke 19, 20, 21. Deretter spurte jeg spørsmålet til klassen: Hva kan vi gjøre for å få mer omsorg i klassen vår? Jeg er ute etter helt konkrete tiltak, små ting de kan gjøre hver dag mot hverandre, sammen eller aleine. Elevene snakket sammen to og to, og jeg skrev på tavlen. Da tavlen var full, snakket de sammen igjen om hvilke forslag som var en favoritt. Vi valgte en uke av gangen. Dette var det de valgte:

    20170522_13061120170522_13061620170522_130619

    20170522_130607

     

     

     

     

     

     

     

     

    Slik ser veikartet vårt ut nå. I uke 19 valgte de å lage en handshake de skulle gjøre hver morgen og etter skoleslutt. Jeg trakk to og to elever og de øvde på en håndhilsen sammen. De bestemte også at vi skulle ha noe vi kaller “love bomb”. Det foregår slik: En elev trekkes og setter seg på en stol foran hele klassen. Eleven skal ikke krysse armer eller bein, prøve å ha et åpent kroppspråk. Den som blir “bombet” skal også se på de som snakker til dem og “puste”komplimentet inn. Eleven som mottar får ikke lov til å si noe. Jeg setter klokken på 5 minutter og setter meg sammen med klassen. Klassen lager setninger som de forteller den forand. Vi har respekt for hverandre og bare venter på tur, rom til at vi kan si noe. Begynner noen samtidig, stopper vi opp og en av oss sier det og deretter den neste. Dette blir en god flyt som ikke blir avbrutt av håndsopprekning ol. Jeg lagde starten på noen setninger som sto på tavlen bak eleven. Setningene starter på:

    Jeg liker at…

    Jeg elsker at…

    Du er/har….

    Jeg er glad for…

    Du er god til…

    Jeg har en liste hvor jeg skriver opp de som har blitt “bombet” og vi har sommål å komme igjennom alle før skole slutt. Elevene elsker dette, og det er virkelig rørende å sitte å lytte til!

    I uke 20 ville de fortsette med dette og lage rollespill. De ble satt i grupper og måtte komme på hva de skulle rollespille helt selv. De kikket på definisjonsplakaten for inspirasjon. Tilslutt viste alle rollespillene sine. Vi brukte en lang økt på dette. 1,5 time.

    I uke 21 ville de fortsette med rollespill og love bomb. Og jeg førte på veikartet et ønske fra meg; skrive i Omsorgsprotokollen. Rektor har lagt en bok i allrommet der alle elevene på skolen kan skrive en historie om omsorg. I en time mens de jobbet, og under undervisning gikk en og en opp og skrev en historie.

    Dette har virkelig vært et fantastisk prosjekt. Jeg merker godt at veikartet gjør at vi klarer å holde tråen og ikke glemme fokuset. De siste ukene vil jeg i tillegg gi de en hemmelig venn, og vi tegner tegninger om hvordan omsorg ser ut. De skal henge i fellesrommet på skolen.

    Hilsen Eira

     

  • følelser,  sint

    Å jobbe med følelsen SINT del 3

    Hei!

    I siste time fredag jobber vi med blandt følelser i klasserommet. Nå for tiden prøver jeg ut noen spørsmål jeg har laget for at elevene skal kunne reflektere og forstå seg selv og andre i forhold til det å være sint. Å være sint har ikke et utrykk, det føles ikke likt eller ser likt ut. Man trenger også forskjellige ting. Jeg har att to økter før denne i klasserommet, de kan du lese om her:

    Å jobbe med følelsen SINT del 1.

    Å jobbe med følelsen SINT del 2.

    Denne gangen var vi kommet dit hvor det var tid for å undersøke hva man trenger fra andre når man er sint, men også fra seg selv. Det er ikke alle andres ansvar å forandre deres følelse. De må lære å regulere sin egen følelse. I ART kalles dette dempere. Hva kan du gjøre og si til deg selv for at du roer deg ned og får det bedre. Det er også viktig å snakke om at sinne har en grunn til å være der, og hva er den positive grunnen for sinnet ditt? Det kommer jeg tilbake til seinere. Negative føleleser har en funksjon. De to spørsmålene jeg spurte denne gangen var:

    Spørsmål 8:Hvordan roer du deg ned når du er sint? Hva trenger du fra deg selv?

    Du:

    • Går vekk, går fort og langt.
    • Biter, gråter, banner
    • tramper, smeller i dører
    • ser film, slapper av
    • skriker
    • spiller
    • musikk og dans
    • synger
    • Teller og puster
    • trener

    Spørsmål 9: Hva trenger du fra andre?

    • Klem
    • sier unskyld
    • Spør hvordan det går
    • prate  og lytte, anerkjent
    • Bli forsvart
    • Lar meg være i fred
    • være stille
    • Bli sett
    • At de tåler at jeg er sint og avviser dem, men fortsatt vil være sammen med meg fordet.

    Hver gang jeg stiller et spørsmål lar jeg de snakke sammen to og to, og jeg bytter på hvem de prater med også. første gangen sanakker de med den til høyre, så den til venstre, den foran, den bak osv. Etter de har snakket sammen rekker de opp handa og forteller hva de snakket om. Jeg skriver ned på tavlen. Denne timen var veldig spennende. De forsto virkelig hvor forskjellig de er og hvor forskjellige behov de har. Vi snakket også om behovet for å fortelle andre hva vi trenger. Det er vanskelig for folk å tolke hva de trenger, derfor er det nødvendig å sette ord på det. Til slutt i denne timen øvde de på å fortelle hva de trenger når de er sint. De lagde en liten muntlig tale og jeg utfordret de til å fortelle det hjemme.

    Dette er spennende timer og jeg gleder meg til neste! Da skal vi lage en bok om våre følelser, før jeg går over til neste følelse!

    Hilsen Eira S. Iversen

     

     

  • følelser

    Å jobbe med følelsen SINT del 2

    Hei!

    For meg er det å jobbe med følelser i klasserommet utrolig spennende. Jeg har alltid gjort det fordi jeg synes det er så viktig å forstå dem, tørre å føle dem og lære barn om dem. Jeg er ART trener også, men jeg har lenge hatt lyst til å utvikle noen spørsmål og få noen gode oversikt over ALLE følelser vi har. For alle har dem og føler dem i større og mindre grad, men de kommer ikke med en bruksanvisning. Som lærer har jeg gjennom årene jobbet mye med hendelsene som oppstår på grunn av det barn gjør når de allerede har en følelse. Og da ofte en negativ følelse. Ungene som ofte er i en slosskamp, mister kontrollen og utagerer og liknende er ikke klar over HVA som trigger de så de blir sint, HVORFOR de blir sint, hva de TROR på som gjør at de føler sinne og aller viktigst; der er ikke klar over hvordan de selv kjenner følelsen i kroppen at de er på vei til å bli sint! Hvordan kan de da gjøre noe med atferden, hvis det kommer som lyn fra klar himmel at de slår noen. Det er som de våkner ut av en tåke ETTER det allerede er gått galt. For det er ikke farlig å føle og alle følelser er det lov å føle. Men det er hva du gjør når du har den i kroppen som har noe å si. Da må du bli klar over hva du trenger når du er sint og hva andre trenger også. Jeg har skrevet en blogg før om dette som du kan lese om,  den heter;

    Å jobbe med følelsen Sint del 1

    Jeg bruker siste time fredag til dette arbeidet. Og nå var det 3 uker siden siste time hvor vi jobet med sint, så vi snakket litt sammen to og to om hva vi husket fra forige time. Jeg tok noen hender i plenum for å få oss inn på tema for dagen.

    Jeg har en liste med sprøsmål hvor jeg bruker IRP hver gang. Jeg stiller et spørsmål, lar det henge litt i luften, før jeg så sier; Snakk litt sammen med sidemann. I klassen min er dette en veldig god arbeidsform som er godt innøvet. Da får alle prate litt og blir klar over hva de mener før jeg spør om svar i plenum. Etter de snakker sammen i ca et minutt, begynner jeg å skrive ned det de har kommet frem til. Første gangen jeg hadde en time om dette spurte jeg fire spørsmål. Denne gangen rakk jeg tre. Det første spørsmålet jeg spurte om var:

    5. Hvordan ser du ut når du er sint? De svarte dette på spørsmålet:

    • Harde, stirrende øyne4serut
    • Vil ikke ha blikkkontakt
    • Blodårer synes
    • Tramper
    • Smeller i dører
    • Strenge øyenbryn
    • Sinnarynker
    • Skrike
    • stramme kjeven/tennene
    • Prater med en annen stemme
    • Vil være aleine
    • Biter tenner
    • Rød
    • hjemmer meg bort, går vekk
    • Lyst til å slå
    • Myser
    • Vondt i hodet
    • Slår i veggen, slår meg i panna
    • Sukker

    En ting er å se på andre at de er sinte, men det er ikke så lett å se seg selv når man er sint. Så om man veit hvordan man ser ut, er det ikke nødvendigvis lett å gjenkjenne at man holder på å bli det. Derfor er det aller viktigst å gjenkjenne følelsene i kroppen. Altså ikke begreper/ord på følelsen slik som; Jeg føler meg sint. MEN beskrive hvordan det kjennes ut inne i kroppen. Jeg er på jakt etter adjektiver. Elevene snakket sammen to og to før jeg tok det i plenum og skrev det ned på tavlen. Spørsmålet jeg stilte var:

    6.Hva føler du i kroppen når du er sint? De svarte dette på spørsmålet:

    • 5følesRødeflekker i ansiktet
    • Trøtt, tung i kroppen
    • mørkt i hodet
    • Eksplosjon
    • Sug i hjernen
    • Iskald i hodet
    • Varm i kroppen
    • Klump i magen
    • Rister, brus i magen
    • Verker i hodet
    • Dunker, kjenner pulsen

    Jeg ville også kartlegge hva de gjør når de er sinte. Hvilke teknikker har de fra før og hvor gunstige er de? Jeg bestemte meg for å ikke komme med egne ideer, det er bare elevenes svar som ble snakket om. Jeg passer også på å ikke være dømmende, høymoralsk eller si at det ikke er bra å gjøre. Det er fordi det ville gjort at elevene ville lukket igjen “døra” og ikke sagt noe særlig og vi da hadde gått glipp av muligheten av å kjenne seg igjen i andre og anerkjenne slik vi er. Hva de har gjort en gang, eller gjør ofte behøver ikke bety at de ER noe av det. De er mer enn en hendelse som skjedde en gang. Det er forskjell på sak og person. De skal vite at jeg liker dem når de er ærlige også. Det siste spørsmålet jeg spurte om var:

    7. Hva gjør du ofte når du er sint? Vi vurderte om det var en positiv ting å gjøre eller om det var en negativ måte å håndtere sinnet sitt på underveis. Det de svarte på dette spørsmålet var:

    6gjørPNNegative løsninger:

    • Fly løs på dem
    • ødelegge noe
    • skader folk
    • sis tygge ting/banner
    • ignorerer dem
    • Hyler, kjefter
    • Raseri anfall
    • hater
    • spiser
    • selvskading, bite seg selv, klype seg selv

     

    Postive løsninger:

    • Si i fra til noen
    • Spille ut sinnet
    • Ut
    • Musikk
    • Si unskyld
    • se på en film

    Dette var allerede ting de gjør. Neste gang skal vi prøve å finne andre grunner til at det å være sint kan ha en positiv ende. Vi skal snakke om hva vi trenger fra oss selv og andre. Derfor blir det en 3.time med denne følelsen.

    Jeg spurte elevene hva de synes om å jobbe på denne måten. Dette var det de svarte:

    “Jeg synes det har vært ganske gøy fordi atte man får sett hvordan man er når man er sint. Så kan man kjenne det litt bedre igjen i tilfellet man blir det så veit man hva man skal gjøre. ”

    “Jeg synes det egentlig er veldig fint at man jobber med sinne. Man kan jo bli sint for veldig mange forskjellige grunner. ”

    “Jeg synes det bra for da kan andre vite hvordan du ser ut når du blir sint og kanskje hjelpe deg. ”

    “Du kan hjelpe deg selv når du er sint.”

    “Det er godt å ikke holde det hemmelig hvordan man er når man er sint.”

    “Det er lettere å gjøre noe med det og få hjelp hvis vi veit alt vi har snakket om nå. ”

    “Jeg synes det er veldig fint at vi har snakket om det for da blir det lettere.”

     

    Hilsen Eira

     

  • følelser,  sint

    Å jobbe med følelsen SINT del 1

    Hei!

    Som et forebyggende arbeid har jeg begynt å utvikle måter å jobbe med følelser i klasserommet. Jeg er ART trener fra før og veit godt hvor viktig det er å forstå sine egne følelser og andres. Vi har under arbeidet med SMART oppvekst bøkene ønsket å utvikle noe i forbindelse med dette, for akkuart som vi mangler ord på positive egenskaper i hverdagen, mangler vi ord på følelsene vi kjenner og hva vi skal gjøre med de. I klassen min prøver jeg ut forskjellige spørsmål og øvelser iforbindelse med dette. På fredagen hadde jeg første time om SINT i klassen og klarer ikke å vente med å fortelle om det, så derfor skriver jeg om det i denne bloggen. Kanskje kan dere sammen med oss prøve ut noen spørsmål og fortelle hvordan det opplves for dere. Jeg har valgt ut 6 forskjellige grunn følelser jeg skal jobbe med ungene om. 3 negative og 3 positive. Den første er den svært kjente følelsen SINT. Jeg har oversatt mange ord som også er innenfor denne følelsen, for sint er ikke bare sprut rød i ansiktet og trampende bein. Det er ikke alle som ser ut som Donald når man er sint, og dette er også viktig å snakke om.

     

    Jeg begynte timen med å spørre ungene om hva de tenkte på når jeg sa ordet SINT. Jeg lot de snakke sammen to og to før jeg skrev opp alt de tenkte på. Ungene var veldig ivrige og nesten alle ville si noe. Dette var det de tenkte på:

    Ansiktet til lillebror, ser ond ut, rød. slosskamp, vanskelig å få kontroll på seg selv, røyk ut av ører/nesa, slag, vold, spark, være aleine, gretten, slem, ild, flammer, banning, sint på at andre gjør vondt mot meg, okse, oppgitt, noen gjør noe jeg ikke vil, frustrasjon, irritasjon, redd for de som er sinte, sårende, skyldfølelse, innsiden ut filmen, vanlig morgen med lillebror.

    Deretter spurte jeg om hva slags ord som også er innenfor den samme følelsen. Alstå andre ord på en sint følelse. De kom opp med disse: Raseri, gretten , sur, irritert, forbanna, sleip, urettferdig, selvopptatt, hat, grinete frustert, oppgitt, sjalu.

    Deretter spurte jeg om hvilke situasjoner de blir sinte av. Altså hva de trigger på, når blir du sint? Dette var det de kom frem til:

    • Plager meg, eller biter meg
    • Blir syk
    • hvis noen dytter
    • hvis jeg må stå opp fra sofaen når jeg har lagt meg ned
    • erter meg
    • når folk ikke hører på meg
    • når noen sier meg imot
    • diskuterer med meg
    • må hjem fra venner
    • må legge meg
    • når jeg ikke får noe til
    • må på do når det ikke passer
    • stå opp
    • må leke med noen
    • utestengt
    • folk sier noe uten å rekke opp handa og jeg har rekt opp handa lenge.

    sintDeretter snakke jeg om hva den egentlig grunner er for at men blir sint. Jeg spurte spørsmål som: Hva er det du egetlig blir sint for? Hva er det som er så dumt med at folk er uenig med deg, eller katta maser, eller at små søsken får viljen sin? Det er da vi kommer frem til hva de egentlig blir sint for, og det er det vi kan gjør noe med. Det er merkelappen de har satt på hendelsen som er vond og gjør at de blir sinte. Ved å forstå hva som egentlig skjer, kan man gjøre noe med det. Mange av de tingene de ble sinte for handlet egentlig om at de ville ha oppmerksomhet fra mamma og pappa, tid for seg selv, gjøre det de vil, var redd for å gjøre feil, var redd for at de ikke var viktige og hvis det er det de tror skjer er det ikke rart de reagerer med sinne.

    Dette var spørsmålene vi gikk igjennom. Jeg bruker alltid IRP når jeg stiller spørsmål. Tenke litt selv (Individuelt), snakke sammen (Relasjon), fortelle høyt i Plenum.

    1. Hva tenker du på når jeg sier SINT?
    2. Hvilke andre ord er også ord på sinte følelser?
    3. Hvem gjør deg ofte sint?
    4. I hvilke situasjoner blir du sint?
    5. Hva er den egentlige grunnen til at du blir sint? (Hvorfor er det så dumt/ille at lillesøster krangler f.eks)

    Det var en helt fantstisk time. Ungene hadde tilbakemeldigner slik som: “Det var den beste timen ever”, “Dette var kjempegøy”, “Når skal vi fortsette?”. Vi brukte 45 minutter og avsluttet timen med Gliseboka. Jeg setter også disse spørsmålene på ukeplanen neste uke slik at de får mulighet til å snakke om de hjemme også. Jeg gleder meg til neste time om sinne der vi skal snakke mer om hvordan det kjennes ut og ser ut når vi er sinte.

    Hilsen Eira

     

  • Drømmeklassen,  Veikart

    Veikart mot drømmen vår!

    20161129_142321Hei,

    Jeg er kontaktlærer i 5.trinn i år og jeg har gjennomført en prosess som kalles Drømmeklassen. Den står beskrevet godt i SMART oppvekst 3 boka som kan kjøpes på nettbutikken. Det hele handler om å finne ut hva vi drømmer om, hva som skjer når vi har det bra og hva som er tilstede når vi har det godt sammen. Det er tre steg i denne prosessen som jeg har skrevet blogg om før. De kan du lese mer om her:

    Drømmeklassen fase 1: stammen: definisjonen.

    Drømmeklassen fase 2: røttene: oppdage.

    Drømmeklassen fase 3: krona: drømmen.

    Vi har gjennom elevmedvirkning, snakket sammen, tenkt og delt alle ideer. Og så valgte vi ut et av punktene vi kunne jobbe mot. Det er dette arbeidet som gjør at man begynner å se resultater. En av det første punktene som vi valgte ut var et ønske om at alle skulle leke sammen.

     

     

    Jeg fant frem to svarte plakater og klipte små gule veistriper jeg limte i midten av dem. Deretter hengte jeg det opp i klasserommet. Øverst har vi målet vårt; Alle leker sammen.

     

     

    For at alle skulle få til lek sammen fant vi ut at vi måtte finne frem leker som de 20161129_142314kunne leke sammen. Den første leken vi begynte med var stikkball. Klassen kranglet veldig mye om regler og de diskuterte mer enn de lekte. Jeg samlet alle i trappa for å finne felles regler. Det ble vårt første delmål. Alle fikk utdelt post-itlapper og så fikk de noen minutter på å skrive ned reglene til stikkball. I denne leken var det en fordel at jeg ikke kunne noen regler, siden jeg da kunne være prøvekaninen for å forstå spillet også. Deretter samlet jeg inn lappene og vi begynte å diskutere en og en lapp. Der de var enige, la jeg lappen i en bunke for godkjente regler. Der de var uenige, fant vi frem alternativene og stemte over de.

    Vi fant ut at mange regler i slike leker var generelle, altså gjaldt i alle spill. Slik som:

    • Følg reglene.
    • Være ærlig.
    • Ikke bruke stygge ord.
    • Tåle å tape.
    • Være en god vinner. osv.

    Da vi hadde gått igjennom alle reglene, skrev jeg de ned på pc’en og lagde en plakat som henger på vinduet ut mot skolegården. Forandringen var stor med en eneste gang. De kunne leke en hel dag uten å krangle og diskutere regler. Men jeg opplevde også raskt at noen regler måtte justeres, noen nye ble til og andre ble fjernet. De holdt på noen uker, før de hoppet over på slåball. Da oppsto samme problem. De ble ikke enige om reglene. Da gikk vi inn i samme prosess igjen. Alle skrevned reglene de synes var viktige og vi diskuterte. Etter en times arbeid var plakaten klar og leken kunne fortsette.

    Elevene har vært kjempe ivrige i dette arbeidet og vi jobber mot at alle leker sammen hver dag. Vi har som mål å ha 3 felles leker med regler for hele klassen før jul. Det fikk vi til! Lek nr 3 var Politi og Røver. Denne leken krevde litt lenger tid fordi den ble funnet opp av klassen selv. Politi og Røver er jo ikke ukjent, men fengselsregler, voktere, politimester rolle og røverkonge rolle ble innført. Det viste seg at det å dele inn klassen var en av de største diskusjonstemaene. Noen i klassen tok alltid lederrollen og skulle bestemme uten at det nødvendigvis var bestemt.

    Elevene ble enig om, ved håndsopprekning, at lærer skulle trekke grupper hver morgen og den inndelingen skulle vare hele dagen. Jeg bruker  en kopp med ispinner og trekker derifra hvis ingen melder seg på. Spørsmålene jeg stiller er:

    1. Hvem er syke i dag?
    2. Hvem vil ikke være med?
    3. Hvem vil være politi? Deretter trekker jeg resten. Det skulle være 1/3 politi og de har gule vester.
    4. Deretter trekker jeg politimesteren fra de som er poiliti.
    5. Politiet forlater rommet.
    6. Røverkongen blir trekt og det er hemmelig frem til politiet oppdager hvem det er.
    7. Arket med inndelte grupper blir hengt opp slik at alle elvene ser det fra utsiden.

    Det tar meg ca 3 minutter på morgen og er absolutt verdt det! Hele klassen oppmuntrer alle til å være med. Selv om noen velger å ikke være med hver dag, blir de med en gang i uken. Ungene elsker det!

    politiogrøver1617

    20160927_113911

    15

  • Drømmeklassen

    Drømmeklassen fase 3 – krona: DRØMMEN

    Hei

    «Drømmeklassen» er beskrevet godt steg for steg av Vidar Hansen-Bugge i SMART oppvekst 3.  Den er utviklet utfra Styrketreet – AI prosessens tre første faser (s.34 i SMART oppvekst 3)

    Fase 1 – stammen: DEFINISJONEN er beskrevet i en annen blogg.

    Fase 2 – røttene, OPPDAGE er beskrevet i en annen blogg.

    20161118_110424Fase 3 – krona, DRØMMEN: Hvordan vil klassen fungere når disse faktorene er tilstedet hele tiden? Her skapes en felles drøm som skapes ut ifra mange felles utsagn som settes opp som frukter i krona på treet. Når det jobbes videre med veikartet velger klassen en og en av disse fruktene.

    Jeg startet timen med å lese opp alle de gode tankene og opplevelsene vi har funnet i denne prosessen. Deretter fortalte jeg at de skulle lukke øynene å forestille seg at det var akkurat slik hele tiden i denne fantastiske klassen. Jeg fortalte at en fugl fløy over klassen og så ned på oss. Hva ser fuglen som bevis for at dette ER akkurat slik? Jeg ba de lukke opp øynene og snakke med sidemannen sin om hav de hadde sett.

    20161114_1215391Så delte jeg ut post-it lapper og ba de skrive ned det de snakket om. Jeg samlet inn alle lappene, leste de høyt og vi snakket om det som sto der. Noe var likt og noe var ulikt. Dette var det som sto på lappene:

    • Vennskap
    • Felles lek
    • Alle smiler til hverandre
    • Klemmer
    • Alle har det bra
    • Morsomt på skolen
    • Gøy i leken
    • Alle leker sammen
    • Humor
    • Snille mot hverandre
    • Hjelper hverandre
    • Alle får prøve
    • Samarbeid
    • Si hei
    • Hyggelig
    • Blide lærere
    • Hjelpsomme lærere
    • At man kan si hva man vil uten å bli ledd av
    • Ler masse
    • Greie mot hverandre
    • Alle leker sammen
    • Gi gaver
    • Glade
    • Ærlighet
    • Alle deler

    Deretter tok jeg alle lappenee og skrev de inn på pc. Jeg skrev de ut og hengte de opp i krona på treet vårt i klasserommet. Elevene har hele veien vært ivrige, pratet mye om temaet og kommet med mange gode tanker. Jeg som lærer er en prosessleder og det er ungene som driver med tenkingen, kommer med ideene og lager seg en drøm.

    20161118_13111520161118_131118

    Etter dette gleder jeg meg til å jobbe med Veikart for å oppnå denne drømmen. Denne prosessen gir ikke resultater hvis jeg ikke hadde gjort noe mer enn dette. Vi må jobbe hver dag mot de målene og drømmen vi ønsker. Det første punktet vi har jobbet med i veikartet er; Felles regler! Det blir neste blogg!

  • Undervisningstips

    For mye, for lite og akkurat passe!

    Hei!

    Det er viktig at styrkespråket er noe av det første som jobbes med i klassen eller i barnehagen. Det er lettere å jobbe med positivt fokus hvis man har ord på hva de positive tingene man ser etter er. I den forbindelse ble det valgt ut 20 positive egenskaper hvor det ble tegnet til og laget en ordbeskrivelse.

    Følgende 15 karakteregenskaper brukes i ART og er utviklet av S. Salmon:

    Mot, omsorg, hjelpsomhet, samarbeid, ansvarsbevissthet, selvkontroll, tålmodighet, utholdenhet, respekt, takknemlighet, humanisme, ærlighet, integritet, selvtillit, målrettethet.

    Følgende 5 karakteregenskaper har vi utledet fra de 24 signaturstyrkene i positiv psykologi:

    Humor, lærelyst, nysgjerrighet, kreativitet og lederevner.

    Du kan laste ned alle disse plakatene gratis på vår nettside!

    For at ungene i klassen min skal forstå begrepene om styrker, må vi definere dem på nytt. For hva er respekt for oss? Hva er omsorg for oss? Hva er hjelpsomhet for deg?

    I forbindelse med denne metoden har vi funnet frem noen spørsmål som kan stilles til alle egenskapene for å virkelig bryte de opp og forstå dem. Siden jeg også er kontaktlærer på 5.trinn har jeg tilgang til å prøve ut spørsmål og fortellinger med en gang. Og på fredagen prøvde jeg ut tre spørsmål før vi jobbet med Gliseboka. Jeg måtte sende en meldig til Vidar hvor jeg fortalte hvor gira jeg var etter timen. Det finnes ikke noe bedre enn å ha en god SMART time hvor jeg ser det tennes små lys i de fantastiske sinnene jeg har tilgang til å påvirke. Jeg må bare dele hva vi i klassen forsket frem:

     

    09-respektJeg valgte egenskapen RESPEKT- Det er når vi viser hensyn til oss selv, andre, ting og de som bestemmer.

    Jeg har lagt merke til at det er en egenskap som ikke så ofte blir valg av elevene når de skal skrive om styrkene i Gliseboka. Derfor ville jeg ha en liten økt før vi tok frem Gliseboka, for å virkelig forstå hva Respekt handler om.

    Jeg skrev Respekt på tavlen og forklarte at alle egenskapene kan bli brukt på en negativ måte og en positiv måte. Så spurte det første spørsmålet.

    FOR MYE Respekt

    1. Vi kan komme opp i situasjoner der de som er tilstede viser hverandre for mye respekt. Hvordan ser det ut? (Individuell) Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)

    Resultat de kom frem til var: 20161028_135011

    • får ikke gjort noe selv
    • for mye hensyn til andre
    • Begrenser deg
    • lite selvtillit
    • Blakk
    • urettferdig
    • Tråkket på av andre og deg selv
    • Lite respekt for deg
    • skader deg
    • mister venner
    • passer på andre

    Deretter ville jeg knytte følelser opp mot hvordan det ville vært å ha det slik. Jeg bruker en skala over følelser for å gi de begreper. Jeg opplever at de ofte mangler et nyansert språk rundt følelser og at det ofte begrenser seg til sint, lei seg eller glad. Derfor har jeg laget en A3 plakat som ser slik ut:

    20161028_135020
    Følelseskala

    2. Hvilke følelser har den som opplever å ha det slik, tror du? (Individuell) Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)

    Det de kom frem til var:

    – Depresjon, uverdighet, skam, usikkerhet, maktesløshet.

    Deretter spurte jeg det siste spørsmålet i FOR MYE respekt:

    3. Hvilke konsekvenser kan man oppleve hvis man har det slik over lang tid, tror du? Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)

    Resultatet de kom frem til var:

    – Avhengihet, selvmord, selvskading, spiseforstyrrelser, psykiske vansker, ikke et godt liv.

     

     

    FOR LITE Respekt

    Så gikk jeg over til den andre siden av skalaen på Respekt.
    1. Noen ganger kan vi komme opp i situasjoner der det er lite respekt. Hvordan ser det ut? (Individuell) Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)

    Det elevene kom frem til var:

    • Ensom20161028_140255
    • Uten venner
    • Bryr seg lite
    • Hjelper ikke andre
    • tråkker, spytter på andre
    • stygge ord
    • Tenker bare på seg selv
    • Ler av
    • Slem
    • Alt blir ødelagt
    • ikke dele
    • selvopptatt
    • Bryr seg ikke om regler
    • blir mobbet
    • mobber
    • får juling
    • fisefin
    • dø i traffikken

    2.Hvilke følelser har den som opplever å ha det slik, tror du? (Individuell) Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)

    Det de kom frem til var:

    – Sinne, hevn, hat, utålmodig, irritert, frustrert, pessemist.

    3. Hvilke konsekvenser kan man oppleve hvis man har det slik over lang tid, tror du? (Individuell)Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)

    Det de kom frem til var:

    – Ingen venner, forferdelig slemme, kjede seg, ingen kjærlighet, bli sparket fra jobb.

     

    PASSE med Respekt

    Det er her vi finner gullet! Disse funnene skal jeg henge opp i klasserommet skrevet pent på en plakat. Med data, siden håndskrift ikke er min styrke.

    1.Hva gjør du når du viser passe med respekt?20161028_141637
    • Hva gjør du ovenfor deg selv? -Snakker hyggelig og sjekker ut hva man har lyst til
    • Hva gjør du ovenfor andre? -Be md hjem, lytte, støtte dem, prøve å forstå.
    • Hva gjør du ovenfor ting – Tingene varer lenger og bruker mindre penger.
    • Hva gjør du ovenfor de som bestemmer?

    -Lytter til dem, følger regler.

     

    Så til slutt delte jeg ut Gliseboka og det var MANGE av elevene som nå så at de hadde brukt egenskapen Respekt positivet denne uken. Dette er VÅR definisjon på hva RESPEKT er:

    Jeg tror ikke det er nødvendig å ta IRP for hvert eneste spørsmål, siden det blir litt langtekkelig, og sikkert ikke nødvendig å skrive ALT opp på tavlen. Men jeg følte det ble skikkelig grundig og at elevene fikk god oversikt over egenskapen da vi var ferdig. Dette skal jeg gjøre med ALLE egenskapene! Og jeg liker skikkelig godt å knytte det opp mot følelsene vi har også. Med dette får dere en liten forsmak på hvordan jobbe med SMART oppvekst 4! Og med det; Vipps 20 timersopplegg iforhold til å definere styrker i klasserommet!

     

    Hilsen Eira S. Iversen

    Lærer, forfatter, coach og SMART konsulent

     

  • Drømmeklassen

    Drømmeklassen fase 2 – Røttene: OPPDAGE

    Hei!

    “Drømmeklassen” er beskrevet godt steg for steg av Vidar Hansen-Bugge i SMART oppvekst 3.  Den er utviklet utfra Styrketreet – AI prosessens tre første faser (s.34 i SMART oppvekst 3)

    Fase 1 – stammen er beskrevet i en annen blogg.

    Fase 2 – røttene, OPPDAGE: Hvilke faktorer er tilstede når klassen fungerer på sitt beste? Elevene foretar intervju to og to. Klassen oppsummerer alle gode erfaringer. Tenk på en gang du hadde det veldig fint på skolen og det du dreiv med var veldig moro. Hva gjorde DU for at det ble så bra? Hva gjorde de ANDRE? Hva gjorde LÆREREN?

    De20160927_113728nne prosessen handler om å finne de grunnene til at det går bra og at man har det godt sammen. Som lærer i skolen er mye av min jobb å megle i konflikter. Men da har det allerede gått galt og vi ønsker heller å jobbe i fredstid for å bygge opp en bevissthet rundt hva som er tilstedet når det fungerer slik at vi kan dyrke frem fler ved å fokusere på dem.

    Ved å finne disse “gull nøklene” kan vi gjøre mer av det slik at de positive situasjonene blir fler og de negative konfliktene blir færre og færre. I denne timen har jeg 34 elever fra 5.trinn aleine. Jeg har brukt 30 minutter fra norsk og 30 minutter fra KRLE. Denne timen holder vi på med forebyggende arbeid sosialt arbeid. Fokuset er å styrke elevene på sine og hverandres styrker, bytte fokus og forstå perspektiver. Vi øver opp deres evne til empati og bygger deres selvfølelse slik at de blir mer robuste til å møte vansker i livet. VI snakker litt om hva vi holdt på med sist for å “finne tilbake til skuffen” som vi puttet all kunnskapen i. Elevene elsker å gjøre arbeid som dette. De er ivrige og mange rekekr opp handa. Ofte i løpet av denne prosessen, og ellers i alle timene mine, bruker jeg mye IRP. Det handler om å tenke litt selv; Individuell. Snakke sammen to og to eller tre, Relasjon og så snakke litt om hva21ny alle snakket om i Plenum. I SMART oppvekst 3 er det beskrevet et intervju som elevene skal ta med hverandre to og to. Det er 6 spørsmål i dette anerkjennende intervjuet som forkser etter grunnene til at man opplever positive og gode ting. De tre første spørsmålene svarte de på muntlig, de tre siste skrev de ned. De seks spørsmålene elevene spurte hverandre er:

    1. Hva er du mest fornøyd med ved å gå i 5.klasse?
    2. Hva liker du best ved klassen din?
    3. Fortell om en gang du virkelig hadde det bra. Det kan være i timen eller i friminuttet. Hva skjedde?
    4. Hva gjorde du for at det skulle bli så bra?
    5. Hva gjorde andre for at denne opplevelsen ble så bra?
    6. Hva gjorde læreren?

    Alle elevene brukte ca 15 minutter tilsammen, noen trengte litt mer tid. Da samlet jeg alle i et klasserom og lot de som trengte mer tid gjøre seg ferdig på et grupperom. Jeg startet å oppsummere de tre siste spørsmålene.

    Alle lyttet til svarene som ble lest opp og jeg skrev det rett inn på data som syntes på en smart board. Imens elevene leste opp prøvde vi å gjøre det så generelt som mulig. Slik som Gikk mye på ski ble til – Øve/trene. Det elevene kom frem til var:

    DU er/har20
    • Humor
    • Godt humør
    • Være fokusert
    • Vennlig
    • Smile
    • Tro på seg selv
    • Si i fra
    • Invitere folk hjem
    • Hjelpsom
    • Omsorgsfull
    • Være ærlig
    • Fulgte regler
    • Øve

    ANDRE er/har20160927_113731
    • Nysgjerrig
    • Hjelpsom
    • Humor
    • Hyggelige
    • Lytter
    • Sier ifra
    • Låne av hverandre
    • Positivt fokus
    • Snille
    • Heier på hverandre
    • Gir komplementer
    • Fulgte regler
    • Er venner
    • Enige om regler

    LÆRER
    • Skaper drømmeklassen20160927_113738
    • Lederevner
    • Hjelpsom
    • Er tilstede
    • God lærer
    • Lærer oss
    • Humor
    • Positivt humør
    • Snill
    • Er tilstede og deltar
    • Veileder i konflikter
    • Ga tips

    Det første som slo meg var at mange av tingene var like. Det finnes noe som er grunnleggende likt, det er verdier som er viktige for klassen. Det er også noe som er spesifikt for seg selv, andre og læreren. For DU ser det ut som det å være: troen på seg selv og jobbe mot noe. For ANDRE ser det ut som det å være opptatt av hverandre og heie oss frem er viktig, og for oss LÆRERE er det en lederrolle som stiger frem, men som også er deltagende i lek og aktiviteter.

    Jeg gleder meg til å la elevene forske litt i likhetet og ulikheter i disse resultatene neste runde.

    Hilsen Eira

  • Drømmeklassen

    Drømmeklassen fase 1 – Stammen: DEFINISJON

    Hei!img_0362

    I år har jeg 5.trinn og har startet opp ved å gjøre “Drømmeklassen”. Det er et opplegg som er laget og skrevet ned i SMART oppvekst 3, av Vidar Bugge-Hansen. I denne bloggen vil jeg vise hvordan jeg har fulgt opplegget og variert noe selv på 5.trinn. Det som står i SMART oppvekst i fase 1 er:

    Styrketreet – AI prosessens tre første faser (s.34 i SMART oppvekst 3)

    Fase 1 – stammen, definisjon: Hvordan kan vi sammen utvikle drømmeklassen? Svaret på dette spørsmålet er litt avhengiimg_0363 av klassertinn. Her får elevene komme med noen ønsker for klassemiljøet. Vi opplever dette som en god innledning og samtalene skaper et engasjement for videre deltakelse i prosessen.

    Jeg klippet ut en stamme av brun papp, og en krone av grønn papp. Jeg fikk det opp i klasserommet og skrev ut fokusspørsmålene vi skulle jobbe med. I klassen min er elevene 34 stykker og i denne økten er jeg aleine med dem. Det krever at jeg organiserer hva vi skal gjøre godt. Derfor er det glimrende å følge opplegget fra boken. Det gir rom for å variere og tilpasse slik jeg ønsket underveis. Jeg startet undervisningen med å snakke litt om positivt 20160818_121355fokus og litt teori om det. Det er nok ikke nødvendig for å få til et godt resultat, men jeg liker godt at elevene forstår hvorfor det er viktig å gjøre det på den måten. En i klassen som kan regnes som en av Norges største filosofer oppsummerte min lille innføring i hvorfor jeg ønsket å gjøre dette slik; “Så det du sier er at man ikke skal forske i hvorfor det er problemer, men heller forske i hva grunnen er til at ting er veldig bra, og så bruke de nøklene til å løse det som er vanskelig?”

    Ja, svarte jeg og angret på at jeg ikke hadde kamera på veggen. Jeg satte igang med å lese opp en liten drøm med god innlevelse. “Sammen skal vi utvikle drømmeklassen! Det er den beste klassen å gå i når det gjelder trivsel og læring. Dere gleder dere hver dag til å komme på skolen og gruer dere når dagen er over. Alle trives og har det fint. Hva ønsker dere vi skal gjøre sammen for at dette skal bli en fantastisk god klasse å gå i?” (s. 34 i SMART oppvekst 3) Elevene lo da jeg leste dette og sa raskt at de kom ikke til å grue seg for at degen var over. Men jeg fortsatte og lede de inn i drømmen om hva hvis det var slik? Hva måtte være tilstede for at det skulle være sant?  Jeg lagde en plakat med dette på for at de skulle se spørsmålet når de skulle snakke to og to og skrive ned forslag på en postit lapp. De hengte lappene opp på tavla etterhvert som de kom med forslag. Det tok ca 10 min.

    20160818_114237Da ungene var ferdig med å skrive ned sine forslag delte jeg de inn i grupper på 6. Jeg trakk gruppene fra en kopp med ispinner med alles navn på jeg har stående i klasserommet. Den bruker jeg ofte for å bygge relasjoner på kryss og tvers i klassen. Etter hvert som gruppene ble ropt opp, tok jeg ned ca 15 lapper til hver gruppe med oppgave om å sortere de som var innen for samme tama. Ungene satte seg på grupperommet, i gangen eller de to klasserommene vi hadde tilgjengelig. De fikk 15 min tid før vi skulle møtes i trappa igjen. Vi har en undervisningstrapp på skolen vår. Der samlet vi alle lappene i bunker med samme tema.


    20160818_123356 20160818_125935Jeg samlet sammen alle lappene og skrev ned alle de tingene 5.trinn mener bør være tilstedet for å få til en drømmeklasse. Det de kom frem til var:

    • Tøyse og være glad: lærere og elever
    • Leke sammen hele klassen
    • Ha felles regler
    • Gjøre drømmeklassen-arbeid
    • Være og tenke positivt
    • Stole på seg selv
    • Stole på andre
    • Ha det gøy når man lærer
    • Være ute i naturen
    • Mer/mindre lekser
    • Kosetimer
    • Lytte til hverandre i krangler
    • Si unnskyld til hverandre
    • Hjelpe venner
    • Få mange venner
    • Være fornuftige
    • Være venner20160818_12334620160818_124239
    • Ingen mobbing – ingen vold
    • Ingen utestenging
    • Være snill med andre
    • Vise omsorg
    • Klemme hverandre
    • Snakke fint til hverandre
    • Spørre om å være med i leken hvis noen er aleine
    • Si tusen takk
    • Si hei
    • Invitere hverandre hjem
    • Gi komplimenter

     

     

     

     

     


     

     

    20160818_131103Jeg20160908_110753 skrev inn alle tankene på data og skrev de ut. Jeg gikk igjennom og sorterte ut diverse forslag som ikke hadde svart på spørsmålene, og samlet de som var like og lagde felles ord/drøm slik at det ble så konkret som mulig uten at det tok bort deres ord. Deretter hang jeg det opp på hver sin side av stammen av treet.

    Det viste seg at ungene trengte å jobbe med en av punktene med en eneste gang pga krangling om regler i spill. Derfor satte jeg den rød pilen ut fra punktet; Ha felles regler. Og begynte å jobbe med det med en gang. Det kan jeg skrive om i en annen blogg.

    Jeg laget røtter til treet av orange biter av papp som jeg hang opp under stammen. Der skal vi jobbe i fase 2: røttene; Hva er tilstedet når det ER fantastisk å være i denne klassen? Hva gjør du, andre og læreren når det er fantstisk å være her?

    Hilsen Eira

     

  • S-styrkefokus,  suksesshistorie,  Undervisningstips

    Glisebok avslutning

    Hei!

    Nå har jeg holdt på med Gliseboken i 4.klasse et helt år, og de positive konsekvenene merkes godt. Vi ser at konflikter har gått ned, barna er mer fornøyde, har mer mimikk i ansiktet, gir komplementer til hverandre, kommenterer hverandres styrker, sier positive ting til oss som er der sammen med dem og jobber hardt og med glede i timene. Det er mer liv i dem nå, de føles tryggere og jeg ser at flere elever akkurat har startet en blomstring jeg gleder meg til å se fortsettelsen på. Vi har hatt utviklingsamtaler med elever og foreldre og sammen har vi opplevd å sitte med tårer i øynene over den fremgangen vi ser. Det gleder meg stort.

     

    20160609_090914Forrige uke var det sommeravslutning og dagen før hadde jeg planlagt en øvelse for å få oversikt over alle styrkene de har funnet til seg selv og andre i løpet av året. Alle styrkene har blitt limt inn i en liten bok og fortellingen er fortalt og skrevet ned. Jeg har skrevet en blogg om Gliseboken før. Jeg har satt av en time, siste time fredag, til dette. Denne timen er 30 min. norsk og 30 min. KRLE. Vi bruker timen til Glisebok, klassenstime og elevråd. Forrige uke gjorde vi noe annet med gliseboken vår en vi har gjort før. Vi lagde statestikk over alle egenskapen vi har limt inn og skrevet om i hele 4.klasse. Jeg gjorde det samtidig med ungene på pcen for en elev som var syk den dagen. Alle elevene skrev tellestreker på hvor mange ganger de hadde brukt styrker og skrevet om det. Deretter lagde de en 1.-3. plassering av styrkene. Tilslutt valgte de en styrke de føler ER dem. De kunne velge fra listen eller helt fritt fra alle styrkene.

     

    Et eksempel: 20160609_09285420160609_092923

    Mine styrker i 4.klasse
    Humor: llllllll=8
    Utholdenhet: llll=4
    Kreativitet: ll=2
    Hjelpsomhet: lll=3
    Tålmodighet: ll=2
    Mot: ll=2
    Nysgjerrighet: l=1
    Læringsglede: ll=2
    Ærlighet: l=1
    Omsorg: ll=2
    Integritet: lll=3
    Takknemlighet: ll=2
    Lederegenskaper: l=1
    Selvkontroll: l=120160609_092935
    Ansvarsbevissthet: l=1

    1. Humor=8
    2. Utholdenhet=4
    3. Hjelpsomhet, integritet=3

    Min hovedstyrke er: Humor

     

     


    20160609_170344_00120160609_170337

     

     

     

     

     

     

    Elevene leverte arket til meg og jeg begynte å lage kjeder med deres valgte styrke på. Jeg har plastkort med styrkene på og tredde i en farget tråd. På sommeravslutningen delte jeg ut høytidelig deres valgte styrke ved å si; Du er omsorgsfull! Alle klappet og neste person ble ropt opp. Dagen etter var de mange som valgte å gå med kjedet på skolen. Vi fikk også gode tilbakemeldinger fra rørte foreldre og besteforeldre. Jeg føler det var en god måte å runde av Glisebokarbeidet vi har hatt sammen. Neste år vil vi begynne på en ny bok som skal være

     

    full av styrker vi utvikler, ser og anerkjenner for andre og hverandre. Jeg gleder meg!

     

    Hilsen Eira