• EQ,  følelser,  Veikart

    Veikart mot mer GLEDE

    Hei!

    Jeg har for tiden jobbet med 6.klasse og følelsen glede. Vi har reflektert rundt 15 spørsmål innenfor temaet. Det kan du lese om her. Glede del 1, Gelde del 2, Glede del 3.

    Nå har vi snakket om perspektiver, det som er inne i oss, det som andre gjør, det vi gjør og hva vi gjør når andre er glade osv. Men for å få til en større forståelse av hva glede er for oss og at vi kan gjøre noe aktivt for å få mer av det ønsket jeg å jobbe med veikart mot Å glede andre. Vi liker å gjøre følelsene om til verb, slik som sinting; Det er når du aktivt går inn for å gjøre noen sint. (Ofte brukt iforhold til søsken, sier klassen min). Gleding er blitt et begrep og vi måtte finne ut hva det var for oss! Jeg bruker IRP og å skrive på post-it lapper for å definere hva det er for oss. Jeg er på jakt etter helt konkrete handlinger, ikke utopier eller fine ord. Praktiske handlinger vi kan øve på. For å utvide litt, skriver jeg også på tavlen noen perspektiver; venner, foreldre, besteforeldre, ukente ol. Dette var det de kom frem til:

    Få andre til å le20180323_080648
    Tulle med søsken
    Si du er glad i dem
    Si komplementer
    Si hei og smile
    Si takk og være takknemlig
    Gjøre ting sammen
    Snakke om noe de liker å snakke om
    Å være glad! Glede smitter.
    Være med dyr
    Gi en klem
    Å si hei til noen du ikke kjenner
    Bli kjent med noen du ikke kjenner så godt
    Dele
    Lage god mat til noen
    Respektere dem
    Leke med andre
    Være snill
    Lytte til andre, Snakke med andre
    Holde på hemmeligheter
    Hjelpe andre
    Gi gaver
    Vise at man bryr seg
    Lære andre noe nytt
    Inkludere andre
    Gjøre noe for andre
    Dekke på, gå ut med søpla, ta ut av oppvaskmaskinen.
    Rydde, Oppføre seg pent

    1,2,3 oppskrift:

    1. Hva kan du gjøre for å glede andre? Praktiske handlinger. IRP skriv på lapper. Perspektiver:Besteforeldre, foreldre, søsken, venner, klassen, lærere, ukjente
    2. Gruppene lager temabunker. to og to grupper, så klassen.
    3. Lærer skriver ut plakat med konkrete forslag til veikartet.

     

    Som en del av praktiske oppgaver mot et ønsket mål, har elevene også jobbet med takknemlighetsdagbok,  som hjemmelekse. Hver dag skrev de en ting de er takknemlige for. Dette hjelper de med å holde fokus på det gode de har i livet.

    20180323_080631Vi stemte over forslag vi kom med for å velge ukens fokus. I uke 11 valgte vi å si hei til alle vi møtte. Til ukjente også. I uke 12 valgte de å fortelle vitser til hverandre. Den uken hadde vi det å finne vitser på ukeplanen og siste time fredag fortalte vi alle vitsene vi husket og skrev de ned i “klassens vitsebok”. De ønsket også at vennegrupper skulle lages og være ut året. Dette ble laget og startet i uke 14.

    På denne måten vil vi holde fokuset opp på følelsesen vi vil ha mer av, og vi GJØR noe for å få mer av den. Vi gjør noe mot andre, mot oss selv og sammen. Det er disse små dryppene av bevissthet jeg merker er det som er virkingsfult. Og det må skje over noe tid. SMART oppvekst er ikke en quick fix, altså noe som kurerer noe på et sekund. Det må øves på, snakkes om og velge ut nye ting å øve på underveis.

    Jeg som lærer er mer en prosessleder som styrer skuta, mot deres destinasjon. Man alle bidrar og de gjør jobben selv. Etter et slik veikart er gjennomført pleier jeg å ha en pause fra det. Det er viktig å ikke bli lei metodene og det er derfor jeg ikke gjør det lenger enn 4-5 uker. Etter det finner vi på noe annet.

     

    Hilsen Eira S. Iversen

  • Ukategorisert

    GLEDE i klasserommet del 3

    Hei!

    Denne gangen jobbet vi enda dypere med de underliggende årsakene på hvorfor de føler glede. Jeg ble nødt til å lage noen ekstra oppfølging spørsmål også fordi det dukket opp perspektiver underveis. Det er noen som har vansker med å kunne utrykke gleden sin. De liker heller ikke at andre er glade rundt dem. Hva kan grunnen til dette og er det slik de ønsker å bli møtt selv? Denne klassen har jeg jobbet mye med i 3 år og det er en klasse det er trygt å snakke om følelser og vansker i. Vi har et anerkjennende miljø hvor det er lov å være seg selv. Dette bør være i bunn når man går i dybden slik som dette. Jeg mener også at det er viktig å tørre å ta de pratene om de ting som dukker opp. Det er ved å vise at det ikke er farlig å føle eller prate om, vi lærer å bli robust og uredd for de vonde tingene.

    Spørsmål 10-15 om Glede:

    20180212_12183010. Hva trenger du fra andre når du er glad? Lag en setning du kan si til de hjemme eller på skolen om hva du trenger fra dem.

    Dette svarte ungene i 6.klasse: Jeg trenger å være i fred, at andre blir glad av at jeg er glad, gir meg, gir meg det jeg trenger, at jeg får lov til å være glad, respsekt, blir glade på mine vegne.

    Jeg følte her at jeg ble nødt til å reflektere litt mer rundt “få lov til å være glad”. Jeg lagde fort noen nye spørsmål.

    Hvordan viser et barn at det er glad?

    -De hopper, hyler og danser. Lager lyd! svarte de.

    Hva pleier voksne å si da?

    -De ber meg være stille rolig, sier hysj.

    Hva fører det til, og hva lærer barnet da?

    -Jeg prøver å ikke være så glad. Da lærer barnet at de ikke skal være glade. De får ikke lov til å være glad.

    Dette var viktig å snakke om. Vi snakket også videre om at det ikke var intensjonen til den voksne nødvendigvis å lære bort at glede ikke er lov. MEN likevel legger det en demper på følelsen, og vi snakket om at man lett tolket det slik. I denne kalssen er de godt kjent med at vi alle har forskjellige perspektiv, med forskjellige intensjoner.

    11. Hva blir andre glad av?

    – At jeg respekterer dem, gaver, løp med hest, morsomme setninger fra barn, at man faller og ler, uhell, tulling, kile, fikse biler og selge, dansing, fortelle noe, håndball, at jeg er høflig, skryte/fortelle om noe fint, hvis jeg blir med på noe de vil.

    20180212_12391512. Hva gjør du når andre er glade? Venner? Søsken? Foreldre?

    I dette spørsmåle kom det frem at det var stor forskjell mellom det de ønsket selv og det de gjorde mot andre. Det viste seg at iforhold til søsken kan det være vanskelig å dele deres glede. Det kommer ofte inn andre følselser som sjalusi.

    12b. Hva er det du ikke liker ved at noen er glad? Hva tror du på som gjør at du reagerer som du gjør? Er det sant?

    Det de egenltig reagerte på var at de ikke hadde verdi, var mindre elsket eller at det ikke var nok til dem. Men samtidig vet de at det ikke er sant. Vi snakket også om hvordan vi er mot søsken og om å heller fortelle det vi tenker på til voksne og prøve å glede seg sammen med søsken. Etter denne viktige samtalen fikk jeg en tilbakemelding jeg aldri vil glemme:

    “Jeg tror du har gjort mye med forholde mellom meg og broren min nå. Sånn for alltid lissom. ”

     

    13. Hva gjør du som gjør andre glade?

    20180212_125824Her delte jeg inn i hva de gjør og hva de har lyst å gjøre for å glede andre. Svarene de ga var:

    Gi oppmerksomhet, gleding, leke med dem, fortelle ting, gjøre lekser, frokost, ta søple, skrive kort/dikt, gi gave og gi klem, positive ord, gi komplementer.

    14. Hvorfor er det bra å være glad? Hva er det man tror på som gjør at man blir så glad?

    Dette er de nydeligste svarene jeg noen gang har hørt.

    20180323_080654Det de tror på når de føler glede er:

    -Andre tenker positivt om meg.

    -Jeg tenker positivt om meg.

    -Jeg er et godt menneske.

    -Yess, nå er jeg bra!

    -Jeg er god!

    -De er glade i meg!

    -Folk vil være sammen med meg!

    -Jeg får oppmerksomhet.

     

     

    15.Hvilke styrker utvikler/får du hvis man er mye glad?

    Kreativitet, mer glede, omsorg, selvtillit og hjelpsomhet.

    20180201_142854 20180201_142902

    Ønsket mitt med å jobbe med denne følelsen var at de skal se at de kan skape glede inne i seg selv ved å velge aktiviteter de liker, være sammen med mennekser de liker og har det godt med osv. Ved å gi dem verktøy til å kunne styre hva de føler og hva de fokuserer på vil de få mer positiv makt i sitt liv.

    20180323_080642

    Forslag til oppgaver i perioden man jobber med glede:

    • Tegne seg selv som glad
    • Ha en dagbok hvor du skriver om hver gang du opplever glede
    • Takknemlighetsdagbok
    • Humordagbok
    • Energikartlegging
    • Gleding veikart
    • Glisebok  – følespotting

     

     

     

    Plakatene ble hengt opp i klasserommet!

    20180323_080702 20180323_080658 20180323_080654

    Hilsen Eira S. Iversen

  • EQ,  følelser,  psykiskhelse

    Vi jobber med GLEDE del 2

    Hei!

    Jeg jobber på 6.trinn og for tiden jobber jeg med følelsen glede. Jeg har også jobbet med å forstå følelsen sint. Det kan du lese mer om i bloggene om sint: Del 1, del 2 og del 3. Jeg har skrevet om de første 5 spørsmålene om Glede, og nå skal jeg ta for meg 4 spørsmål til. De handler om å definere hvordan man ser ut når man er glad, føler i korppen, hva man gjør og hvordan de kan gjøre seg selv glad.

    glede

    Klassen jeg er kontaktlærer for har jobbet tett med styrker i 3 år og det er et trygt og godt miljø for refleksjon og samarbeid. Jeg opplever klassen som tenkenede og ærlig i sine refleksjoner. Jeg bruker mye IRP for at elevene skal få tenke selv, snakke litt sammen og så fortelle hva de snakket om. De har også en egen bok der de svarer på spørsmålene om følelser og tegner seg selv.

    6. Hvordan ser du ut når du er glad?

    20180201_141445Elevene var ivrige i å svare og de de fortalte var:

    • smil
    • smilende øyne
    • blomstrer
    • hjertet punper
    • føler meg lett
    • sommerfugler i magen
    • yess, sier jeg
    • mye energi
    • varm, rødmer.
    • skriker litt.

    Det er en forskjell på hvordan man ser ut, og kan se på andre at man er glad; smil, hopper ol. Og det man føler inne i kroppen. Jeg er opptatt av at man skal føle inn i kroppen for å kunne gjenkjenne sin egen glede, da kan man ikke løpe å se seg i speilet på hvordan man ser ut. Da er jeg på jakt etter adjektiver og sammenlikninger. I den ene klassen gjorde jeg disse to samlet, men på dan andre siden lagde jeg en tydelig inndeling. Dette synes jeg skapte mest bevissthet og ungene forsto forskjellen mellom inne i kroppen og hva andre ser.

    20180205_124831

    7.Hva føler du i kroppen når du er glad?

    Ord de brukte da var: sommerfugler i magen, eksplosjoner, føler meg lett, hjertet som dunker, lys i magen, svimmel i hodet osv. Hvis de synes det er vanskelig kan man be de lukke øynene å tenke på en gang hvor de ble veldig glad. La de gå igjennom hele situasjonen som skjedde steg for steg slik at de fremkaller følelsen igjen. Dette understreker også et poeng: Tankene våre får frem følelser i kroppen vår. Og tankene kan vi styre! Hva betyr egentlig det for livet vårt?

    8.Hva gjør du ofte når du er glad?

    Her er jeg interessert i handlinger kroppen gjør, slik som hopper og løper. Men også om de har et handlingsmønster i glade situasjoner. Ringer de noen, må de fortelle det? Løpe en tur? ol.

    Disse tre spørsmålenen definerer forskjellen mellom hvordan man ser ut, føles inni kroppen og hva man gjør når man er glad. Ved å bli bevisst dette, er det lettere å gjenskape det! Og da kommer et veldig viktig spørsmål:

    9.Hvordan kan du gjøre deg selv glad?

    Det er ikke andres ansvar å få deg glad eller svitsje ditt humør, snakket jeg om. Man kan selvfølgelig få hjelp og fortelle om hva man trenger, men ansvaret er ditt forteller jeg klassen. Jeg understereker også at det er nødvendig og riktig å føle alle følelser. Man skal ikke dekke over eller undertrykke hvis man har vondt. Så dette er klassen veldig klar over og vi har snakket mye om det i arbeidet om å bli mer bevisst sine negative følelser.

    20180201_142430Svarene de ga var:

    • venner og familie
    • Se film og youtube
    • trening, dans, håndball
    • Ute i naturen og frisk luft
    • spille
    • Dusj/bad
    • Musikk

     

    Vi snakket også om det var en forskjell på disse tingene som klarte å svitsje humøret deres og gjøre de i bedre humør. Det er en forskjell på å stoppe hjernen med en film, og å være i flyt hvis man danser. Aktivitetene de gjør gir mer og lengre glede, enn en film. Og det blir større glede hvis det de har fått til har vært litt vanskelig. Hvis ting er lett gir det ofte lite glede. Hvis man jobber seg gjennom litt motgang og kommer seirende gjennom det, gir det mye glede!

    Etter refleksjonen rundt disse spørsmålene tegnet de seg selv som glad i boka si. Denne uken hadde de også en ukeslekse der de hver dag skulle skrive ned det de var takknemlige for den dagen.

    Hilsen Eira S. Iversen

  • EI,  EQ,  følelser

    Vi jobber med GLEDE i klasserommet!

    Hei!

    Jeg har utviklet 15 spørsmål om 3 negative følelselser og 3 positive følelser. Tanken min er at ved å ha spørsmål som dekker de fire områdene innen for en emosjon, i følge evnebaserte (ability-based) modellen;
    1. Oppfatte emosjoner
    2. Bruke emosjoner
    3. Forstå emosjoner
    4. Håndtere emosjoner
    Da vil elevene mine bli mer bevisst sine egne tanker og følelser og derfor også kunne bevisst styre sin egen hverdag mer. Jeg har jobbet klassen igjennom 15 spørsmål om SINT og hvordan jeg utførte de første spørsmålenen kan du lese om under bloggene mine. Men jeg har ikke lagt ut alle spørsmålene jeg har laget. Jeg skal nå gi dere en liten smakebit om hvordan man kan jobbe med GLEDE.

     

    For man skulle tro at det var lett for folk å føle glede, gjenkjenne glede og ønske å føle glede. Men det er ikke alltid tilfellet. Og det var det som var den største aha opplevelsen for min 6.klasse. De første spørsmålene jeg stilte dem var:

    1. Det finnes mange ord og nyanser i følelsen: GLEDE. Snakk om ordene/synonymene på følelsen. Se plakat.

    gledeVi snakket oss igjennom alle ordene på plakaten og hang den opp i klasserommet. De tenkte noen sekunder først, så snakket de to og to, deretter snakket vi sammen i plenum. Vi kaller det IRP; Individuelt, relasjon, plenum.Det vi fant ut av at det finnes forskjellige nivåer av glede. De hadde kjent igjen flere av følelsene i livet sitt.  Vi snakket også om at det ikke var lett å prøve ut nye ting hvis vi var i dårlig humør, og det var heller ikke lett og være kreativ. Selv om man også kan kreere ut fra en negativ følelse, følte de at det ble mere skapt gjennom å ha det godt før man begynte med det.
    2. I hvilke situasjoner blir du glad?

    De situasjonene de ble glade i var:

    Når når jeg er alene, spill, folk som betyr noe for meg, turn, håndball, stall, hest, ri, hunden min, venner, musikk, dans, foredrag, når jeg klarer noe, få noe jeg ønsker meg, fotball, aktiviteter.

    3. Hvem gjør deg ofte glad?

    Da svarte elevene at det var familien og vennen deres, søster, fetteren min, og lærere. Vi snakket også om at det var også de menneskene som gjør oss mest sint.

    20180205_123409
    4. Hva er grunnen til at du ble glad?

    På dette spørsmålet kommer det ofte den fysiske handlingen som er blitt gjort. Slik som: Jeg fikk en gave, jeg klarte det jeg hadde lyst til å klare, jeg fikk en klem, jeg skåret, jeg kalrte dansen osv. MEn det jeg ønsker med neste spørsmål er å få tak i og forstå hvilke tanker man har tenkt om denne handlingen slik at følelsen GLAD kommer i kroppen.
    5. Hva tror du på som gjør deg glad? Hva er du egentlig glad for? Den underleggende årsaken.

    Svarene jeg fikk på dette spørsmåle fikk meg til å grøss og smile med en liten rørt tåre i øyenkroken. Det er hit vi vil komme. Svarene jeg fikk var dette: 20180205_123916

    • Andre tenker positivt om meg.
    • Jeg tenker positivt om meg.
    • Jeg er et godt menneske.
    • Yess, nå er jeg bra!
    • Jeg er god!
    • De er glade i meg!
    • Jeg blir sett.
    • Folk vil være sammen med meg!
    • Oppmerksomhet.

    Dette var en veldig god time hvor elevene fikk større bevissthet rundt sin egen glede. Vi snakket også mye om hva som skjer hvis vi velger å gjøre flere av de situasjoenen som gir oss gelde. Da følte de at de ville få et gladere liv! Neste gang skal vi jobbe mer med hvordan det ser ut og føles å ha glede i kroppen!

    Hilsen Eira S. Iversen

  • Ukategorisert,  Veikart

    Veikart mot mer RESPEKT!

    Hei!

    Å jobbe med veikart med gjevne mellomrom er utrolig gøy! Grunnlag for et veikart kan være å jobbe med fase 1-3 i AI modellen, eller som vi kaller det Drømmeklassen. MEN det er viktig å si at det er et grunnlag for å faktisk 20170915_141421gjennomføre og GJØRE de endringene som trengs for å få mer av det vi vil. Man kan også jobbe med en egenskap med veikart. Forrige gang jobbet klassen med å få mer OMSORG les mer om den prosessen her. Denne gangen har vi valgt RESPEKT. Jeg skrev ut en plakat med respekt og limte den øverst i en vei mot mer av den egenskapen. Når man skal jobbe med en egenskap synes jeg det er viktig å definere hva respekt er for klassen, for det er mer enn å vente på grønt lys eller høre på voksne. Det er også flere perspektiver man må se på. Respekt for: deg selv, andre, loven, læreren, foreldre, venner, dyr og miljøet er noen av dem. Vi begynte å begynte å definere hva Repekt er for oss. Alle skrev ned på gule lapper sine forslag og jeg samlet de inn. Vi sorterte i temaer og skrev det på en stor plakat og hang i klasserommet. Jeg bruker mye IRP i slike prosesser.

    20171017_124519Etter definisjonen var på plass, stemte vi et punkt vi hadde lyst å jobbe med. Siden det også var miljø som tema i Naturfag var ungene allerede veldig opptatt av dette. Det ble bestemt at vi skulle jobbe med å få mer respekt for miljøet. Over 5 uker jobbet vi med dette prosjektet i 1,5 t i Naturfag. Prosjektet vårt het “6.klasse redder verden, litt.”

     

     

    Strukturen ble slik:

    1. Vi så en episode av “Live redder verden litt” på NRK skole.
    2. Snakke sammen to og to om hva de ønsker å fokusere på 20171220_143707i uken som kommer.
    3. Plenum: skrive opp forslag på tavlen.
    4. Stemme over forslagene på tavlen – blindestemming: Alle elevene lukker øynene og rekker opp handa.
    5. Velger to helt konkrete ting vi kan gjøre hjemme og/eller på skolen.

    Dette ble våre forslag i 5 uker:

    20171220_143655Uke 45: (Helst) Ikke kaste mat og Ta klimatesten.

    Uke 46: Vegetar middag og Dusje kort (ta tiden)

    Uke 47: Bruke handlenett og Byttedag: Alle elevne tok med en ting de ikke bruker og fredagen trekk vi hvem som valgte en ting de ville ta med hjem.

    Uke 48: Gjenbruk av klær og Byttedag

    Uke 49: Samle inn papp, klær, bokser ol til K&H. og Byttedag.

     

     

     

     

     

     


     

    Etter 5 uker opplevde vi at alle hadde økt bevisstheten sin over hva som forurenser og hva vi kan gjøre. Vi hadde også gode refleksjoner rundt hvorfor det er så vanskelig å forandre det vi er vandt med. Dette kom opp fordi elevene opplevde at familien noen ganger nektet å gjøre noe anderledes. De ble også ganske sjokkerte over hvor høye tall vi hadde da vi tok klimatesten i lekse. For å oppsummere de tiltakene vi skulle prøve ut, hadde vi en liten “hvordan gikk det forrige uke” refleksjon hver gang vi startet på neste ukes videosnutt og forslag. Det jeg synes er aller best med å jobbe på denne måten er at ungene bestemmer tiltakene og de konkrete handlingene de må gjøre for å komme nærmere målet vårt. De har mye bedre fantasi enn meg! Jeg vil også si at det er viktig å ikke holde på for lenge, for interessen og engasjementet må være oppe. Nå har vi hatt noen uker pause og vi har tenkt på å velge en ny egenskap å definere og jobbe mot.

    Hilsen Eira S. Iversen

     

     

  • karakteregenskap,  SMART oppvekst 4

    SMART oppvekst 4 for mellomtrinnet!

    Hei!

    Det er tid for å vise dere litt av det som kommer i SMART oppvekst 4! Første del av boken inneholder teorigrunnlaget for SMART oppvekst og gode forslag og erfaringer fra hvordan bruke boken videre i klasserommet. Denne boken består av 30 fortellinger og 30 moralskedilemmaer. Vi har videreført tre av karakterene fra SMART oppvekst 3; Jenny, Hanne og Henrik. Men vi har også laget to nye; Filip og læreren Trine. Og den siste karakteren Ali, vil dere møte igjen i SMART ungdom!

    planleggerenSMART4smart4

    Tema som diskuteres og reflekteres rundt i denne boken er vennskap, bestevenner, rekke opp handa, være modig, forelsket, ha sorg, skilsmisse problematikk, dårligråd, skoletur, medvirkning, kjede seg, å lære nye ting, prøve å nå mål, håndtere egne og andres følelser.

    Hver fortelling leses, så kommer det spørsmål til to egenskaper pr.fortelling. Deretter en moralsdilemma diskusjon med flere ideer om hvordan gjøre det mer utfordrende for elevene å velge i dilemmaet. Vi har også laget en arbeidsbok der elevene kan finne sine egne styrker, jobbe mot å utvikle styrkene og å definere hva de er for dem, skrive takknemlighetsbok, humordagbok og energikartlegging.

    Her er karakterene i boken:

    henrikHenrik har lese og skrive vansker og er svak på skolen. Likevel er han en positiv gutt som har godt med stå på vilje. Han har funnet ut at han liker godt å jobbe med å snekre og lage ting. Han har et nært forhold til sin bestefar som han snekret et gjerde sammen med i sommer. Henrik opplever stor sorg for første gang da bestefaren dør plutselig. Henrik opplever god støtte i vennene han har og kanskje spesielt Maja.

    jennyJenny er skilsmissebarn og har pappaen sin i Bergen. Hun er ei tøff jente som ikke er redd for å si ifra. Hun elsker å spille fotball og andre ballspill. Hun er veldig opptatt av at alle skal ha det bra og rettferdighet. Dette året blitt hun innblandet i et trekantdrama mellom Hanne og Ingeborg. Hun opplever også at faren har fått seg kjæreste som har flyttet inn hos faren med sine to barn. Når hun er i Bergen hos faren er ikke livet det samme lenger og hun prøver å bli vant med sine to stesøsken og pappaens nye kjæreste.

    hanneHanne liker å danse og synge. Hun har opplevd at foreldrene skilles i sommerferien og er preget av det. Følelsene flyter fritt og når hun blir fanget i konflikt mellom venninnene Ingeborg og Jenny blir livet vanskelig på skolen også. Hun søker ro i livet sitt igjen og vil ha flere venner å være sammen med, ikke bare bestevennen Ingeborg. Jenny og Hanne har mye av de samme opplevelsene som skilsmissebarn og Hanne føler hun trenger å prate med noen som har det som henne.

    zarenaZarina er ei omsorgsfull jente som hjelper til der det trengs. Hun tar ansvar hjemme som eldste barnet i familien, og nå er moren gravid med 3.mann og er mye trøtt og kvalm. Zarina tar på seg mye av ansvaret, og blir slitt mellom å få være barn og det å hjelpe til. Zarina føler at det at guttene ler i timene, gjør henne usikker på å tørre å si noe høyt. Hun ønsker å rekke handa opp i timene, men hennes redsel for å bli latterliggjort hindrer henne.

    AliAli er annen generasjons innvandrer og snakker godt norsk, føler seg norsk også. Han sliter litt med de to verdene på skolen og hjemme. Hjemme kan huset være fylt av prat om gamle og pågående konflikt som skjer i utlandet og hjemlandet til foreldrene. Ali er full av energi til å gjøre det han elsker å gjøre. Spille ball i friminutter eller spille hjemme. Han er ikke så god til å følge autoriteter og liker heller å kunne være med å bestemme.

    filipFilip har to mødre og en søster. Han kan bli sint når han ikke blir forstått og respektert, og da vil han helst være i fred. Han blir splittet mellom det å være flink på skolen og det å være kul med guttene i timene. Man kan merke at hormonene begynner å rase litt i han. Han er omsorgsfull og ansvarsfull. Hjelper til hjemme når det er nødvendig.

    trineTrine er en lærer som ikke alltid gjør det som mange andre lærere. Hun har opplevd mange dårlige lærere på skolen selv og husker godt det å ikke bli sett. Det var ut i fra disse opplevelsene hun forsto viktigheten av å se og lytte til barn. Spørre de om hva de tenker, føler og mener og derifra tilpasse undervisningen til det de tenker.

    Vi gleder oss veldig til denne boken og arbeidsboken er ute til salg! Da har SMART oppvekst bøker til hele grunnskolen klart!

    Hilsen Eira og Vidar

  • Ukategorisert

    Bruk av IRP eller IGP gir økt læringsglede! Men hva er det?

    Hei!

    SMART er ikke et opplegg men et tankesett!

    Det betyr at du tilpasser SMART til ditt bruk og hvordan du ønsker å gjøre ting. Er det styrkebasert, medvirkende, anerkjennende, relasjonsbyggende og du trener og gjør det ofte, ja DA er det SMART.

    En av tingene jeg innførte i min klasse var IRP. Det er kalte vi IGP før, men byttet ut G for gruppe, med R for relasjon. Det fordi det ofte passer bedre i klassesammenheng å snakke sammen to og to, og ikke i gruppe. Bokstavene står for Individuell, Relasjon, Plenum. Det betyr at når jeg underviser og stiller et spørsmål, eller leser en tekst ol, ber jeg de tenke litt selv først )Individuell) (3sek), eller notere litt selv (1min), deretter snakke sammen to og to (Relasjon), Så til slutt tar jeg det i Plenum. Jeg kan da spørre alle, også de som ikke rekker opp hender fordi jeg vet at alle har snakket om temaet.

    læringsgledeDette er en magisk måte å få elevene til å prate om fag på. Men, som alt annet, må det øves på. Det er ikke sikkert elevene er vandt med å snakke sammen og være på hele tiden. Så vær tålmodig når det øves på teknikken. Jeg lover, elevene blir fort engasjerte og rorer seg fort ned etter de har snakket om tema/spørsmålet etter litt øving. Jeg viser et signal på at de skal bli stille med f.eks tommel opp, et klapp eller bare rope “ok”.

    På denne måten vet jeg at det bygges relasjoner i klasserommet, de øver på å si sin mening, det blir mye lærligsglede og de er veldig aktive og har ikke tid til å gjøre andre ting.

    Har du ikke prøvd, så er det bare å starte neste time! For de positive ringvirkningene av IRP er store!

    Hilsen Eira

  • SMART oppvekst,  Sosialt arbeid i klasserommet

    Skolebesøk fra en annen kommune

    Hei!

    Noen ganger kommer det besøk fra andre kommuner som vil se SMART arbeid i praksis. Det kom 8 stykker til meg og de satt i klassen i en time jeg hadde planlagt med diverse SMARTe aktiviteter. Jeg er i gang med å prøve ut forskjellige arbeidsmetoder vi har laget til arbeidsboken som skal lages til mellomtrinnet.  Klassen min har, siden jeg ble kontaktlærer, jobbet hver uke med smart på timeplanen og et tankesett som vi ser har vært sunt for ungene. Vi har stort fokus på empati, styrker, forstå følelser og positive intensjoner i klassen vår.  Og det har gjort at jeg kan dra prosesser i klassen vår som er ganske dype.

    Først viste jeg hvordan vi jobber med Gliseboken i klassen vår. Jeg spør klassen:

    Er det noe spesiellt som har hendt den siste uken? Det kan være at vi har vært med på en skogstur, tatt vaksine, holdt foredrag eller liknende. Jeg lager en liste på tavlen og spør alltid om hvilke styrker de har brukt i forhold til diss hendelsene. Jeg spør også om de skal noe i helgen hvor de kan regne med å bruke en styrke. Når jeg har mange eksempler på tavlen ber jeg de finne sin historie de vil skrive i boken og lime inn styrken de brukte eller forventer å bruke.

    Da vi var samlet igjen gikk jeg igjennom drømmeklassens 3 faser, og snakket om det punktet vi har valgt å jobbe videre med fremover; Å si sin mening. Hvilken styrke tror dere vi må øve mye på da? Elevene kom med mange blandt annet selvtilitt, selvkontroll og mot. Vi begynte å definere MOT med for mye – for lite – passe. Jeg har skrevet en blogg om det før med Respekt.

    Egenskapene er først en styrke hvis du får energi av den. Det går an å bruke en egenskap på en negativ måte eller i for stor grad slik at du blir tappet av den. I denne øvelsen vil vi snakke om hvordan det føles å være i et kollegiet eller et klasserom hvor man bruker styrkene for mye, for lite og hvordan det føles og ser ut når de brukes i passe grad.

    1. For mye: Be personene i rommet gå til venstre av rommet dere er i. Be de forestille seg at det er for mye av den styrken du har valgt der.
    a. Hvilke tanker og følelser får du av å være et sted miljøet er slik?
    b. Hvordan er det å lære i et klasserom som er slik?
    c. Hvis man har det slik over lang tid, hva tror du det kan føre til?
    2. For lite: Be personene i rommet gå til høyre av rommet dere er i. Be de forestille seg at det er for lite av den styrken du har valg der.
    a. Hvilke tanker og følelser får du av å være et sted miljøet er slik?
    b. Hvordan tror du det er å lære i et klasserom som er slik?
    c. Hvis man har det slik over lang tid, hva tror du det kan føre til?
    3. Passe: Be personene i rommet stille seg i midten av rommet. Her er det akkurat passe med den styrken dere har valgt.
    a. Hvilke tanker og følelser får du av å være et sted som dette?
    b. Hvordan er det å lære i et klasserom som er slik?
    c. Skriv ned noen punkter av deres definisjon av denne styrken.

    20170427_105845Alle elevene skrev ned eksempler på hva passe med mot er for dem. Dette skrives ned på en plakat som blir klassens definisjon av mot. Her er et eksempel hvor vi definerte Omsorg da hele skolen jobbet med det som tema.

    Siden det ble mye snakk om å tørre å gjøre ting, slik som karuseller, måtte jeg vinkle det å vær modig en annen vei. Det er snodig hvordan klasser plutselig henger seg opp i noe, slik som karuseller i dette tilfellet, og du får ca 30 fortellinger om “en gang på Tusenfryd”. Jeg brukte siden til mot.no der de har listet opp noen eksempler på å være modig i en relasjon.

    MOT til å leve
    • Være seg selvmot
    • Lede seg selv
    • Ha passion (lidenskap)
    • Akseptere å ikke alltid være bra

    MOT til å bry seg
    • Skape godfølelsen hos andre
    • Vise respekt
    • Vise kjærlighet
    • Vise omsorg for de som er utenfor

    MOT til å si nei
    • Prioritere
    • Stå opp for egne verdier
    • Våge å si fra
    • Praktisere tøff kjærlighet

    sirkelkart
    Sirkel kart
    veikart_mot
    Veikart for å utvikle MOT

     

     

    Ved å snakke om noen slike eksempler var vi på rett vei igjen. Og jeg kunne ta frem neste oppgave: Å utvikle egenskapen Mot. Jeg snakket om din nærmeste utviklingsone. Altså når man skal gjøre noe for å utvikle sitt mot, kan man ikke være livredd, men det må være en passe ballanse mellom frykt og lyst til å gjennomføre noe. Vi fylte inn i et ark hver der det vi ville utvikle var nærme kjernen på arket, mens det vi var veldig redd for var nærmere kanten på arket.

    Deretter valgte de ut en ting de har lyst å utvikle og puttet det øverst i et veikart. Vi delte arket inn i uker og skrev de inn i pilene på arket. Så bestemte de hva de skal gjøre for å nå målet sitt. Noen ville lære å skate, danse eller lage en youtube kanal. Jeg gleder meg til å veilede de videre i sitt individuelle veikart hvor de skal utvikle sitt mot.

    Hilsen Eira

     

  • Undervisningstips

    Hvordan starte med styrkefokus i klasserommet?

    Hei!

    Jeg er en slik lærer som allerede i slutten av juli begynner å tenke på begynnelsen av skoleåret. For å være helt ærlig dukker klassen min og hva jeg skal gjøre opp i tankene mine med jenvne mellomrom. Jeg er alltid på jakt etter noe nytt, og enda bedre, mer spennende for ungene og noe som holder fokuset vårt oppe. For fokuset vårt er styrkene våre. Lærere har i årevis blitt matet og ganske ofte tvangsforet med “nye og revolosjonerende” metoder som skal gjøre oss og elevene våre bedre faglig. Det er vel grunnen til at så mange også korser armene og blir stram rundt munnen når noen nevner noe “nytt program”. MEN heldigvis er ikke SMART oppvekst et program. Det er ikke en 1,2,3,4 punkts oppskrift. Det er et tankesett! OG hvis jeg skal være bånn ærlig, fungerer det mer og mer når læreren forandrer sin måte å se seg selv og ungene på. Når relasjonen og forventningene forandres. Når SMART ikke er noe man gjør siste time fredag, men møter alle  situasjoner med et styrkefokus. Da blir det helt magisk! SÅ hvor begynner man?

    Her kommer noen forslag:

    Vi har mye gratis informasjon:

    SMART språk1. Last ned egenskapene gratis! De er på mange språk, små, store a4 og enda større a3.

     

     

    2. Les alle bloggene på nettsiden!

    • Jeg, Eira, skriver fra klasserommet.
    • Prosjektleder Vidar skriver om erfaringer og teori.
    • Phd Bjørn Hauger skriver på vår side
    • Ellen Sjong skriver

    3. Se filmer på vår youtube kanal!

    SmartOppvekst_Nokkelknippe_WEB4.Vi har MYE materiell tilsalgs!

    1. SMART oppvekst bok 1: barnehage

    2.SMART oppvekst bok 2: 1-2 klasse

    3.SMART oppvekst bok 3: 3-4 klasse

    4.SMART oppvekst bok 4: 5-7 klasse Kommer høst/vinter 2017

    5.SMART oppvekst arbeidsbok 5-7 klasse Kommer høst/vinter 2017

    6.SMART ungdom: 8-10 klasse og videregående skole

    7.SMART ungdom Planlegger’n (arbeidsbok)

    8.Nøkkelknippe emd karakteregenskaper

    9.Klasserommsplakater med begrepene!

    5.Vi har SMART kurs!

    SMART oppvekst kurs: 8.november!

    SMART Ungdom kurs 27.september! 

    6. Vi har Facebook like side

    7. Vi har Facebook FORUM side! Der deler vi tanker og ideer!

    8.Ta GRATIS kursene våre på KS lærlingsplatform! Genialt for hele personalet!

     

    slider-smartbokHvis du vil gjøre deg klar til å starte opp til høsten ville jeg begynt å lese fortellingene fra bøkene der du har en relavant fortelling å snakke om egenskapene til. Jeg ville fått begrepene opp på veggen i klasserommet. Enten ved å laminere selv, eller kjøpe klasseromsplakater! Jeg ville snakket om hvert begrep og hva klassen definerer det som. Jeg ville startet med GLISEBOK, en liten bok der de styrkespotter hverandre og seg selv hver uke! Jeg ville gjort det samme igjen og igjgen slik at det ble normalen og at klassen og menneskene i det har Styrkefokus, Medvikrer i sin egen hverdag, blir Anerkjent på hva de opplever og føler, har gode Relasjoner, og ikke gir opp, men Trener hver dag mot å holde fokuset.

    I min klasse har det faglige nivået steget i et høyt tempo og grunnene til det tror jeg er at de har plass til kunnskapen og de blir sterke og utholdene i både hjertet og hodet. Eller på lærer språket; Både sosialkompetanse, og empatien er høy samtidig som de er faglige sterke. Det finnes vel ikke noe bedre enn det?

    Hilsen Eira S. Iversen

     

     

     

     

  • Glisebok,  Ukategorisert,  Undervisningstips

    Gruppearbeid med Gliseboka

    Hei!

    Det er midt i de stressende ukene før sommerferien begynner. Alle lærere vet godt hva jeg snakker om. Det kan være kaotiske dager hvor vi avslutter fag, rydder, vasker, flytter, synger, planlegger og gjennomfører avslutninger på kveldstid. Kanskje har du som meg uken full av samtaletimer i tillegg? Det er midt oppe i dette jeg vil gi ungene i klassen en god Glisebok avslutning også. Lurer du på hva Glisebok er kan du lese om det i bloggen Gliseboka. De har jobbet med å finne styrker til seg selv hver eneste fredag i år. De har hatt hemmelig venn og gitt hverandre styrker og foreldrene har skrevet i bøkene deres på foreldremøte. De siste ukene har jeg funnet på en ny ting også. En av mine styrker er kreativitet, og det tar ikke lang tid før jeg vidreutvikler ting.  Det er godt jeg har denne bloggen jeg kan øse ut av meg i.

    20170612_091650Glisebok gruppeoppgave:

    Elevene har den siste tiden sittet i grupper og jeg delte ut glisebøkene deres for å gjøre en gruppe oppgave. De trakk en bok som lå i midten, og samarbeidet om å gi hverandre styrker. Den som fikk en styrke med fortellingen til i boka si, fikk ikke lov å prate, men måtte sitte å lytte til den nydelige diskusjonen om hva de var gode til. Jeg sto foran klassen og nøt gode, flaue smil fra fornøyde unger. Dette var det de sa om hvordan det var å gjennomføre gliseboken på denne måten:

    “Veldig fint, det var fint å høre de fine ordene om meg”
    “Gøy!”
    “Jeg ble veldig glad da jeg hørte alle komplementene”
    “Dette vil jeg gjøre igjen.”

     Uken etter kom jeg på en ny ide: Alle jentene gir hverandre en styrke i gliseboka, mens den det gjelder sitter å høre på. Dette var også en knall god halvtime. Jeg ba jentene sitte på grupperommet og guttene satt i klasseromet og diskuterte hverandres styrker.

    Denne uken var det tid for en oppsummering av Gliseboka! Vi gjorde dette i fjor også og det var virkelig en god avrunding på et års prosjekt. Den kan du lese om i en annen blogg fra i fjor som heter  Glisebok Avslutning. Alle elevene går igjennom sin glisebok og teller opp hvor mange ganger de har brukt de forskjellige styrkene. De teller også med de de har fått av andre i klassen og foreldre. Så lager de en 1., 2., og 3. plass av opptellingen. Helt tilslutt velger de en styrke de kjenner ER dem. En hovedstyrke for året. Det må ikke være en av de tre som fikk flest stemmer. De kan velge fritt. Hvorfor? Fordi de skal eie den. Den skal anerkjennes av dem selv og integreres og aksepteres av dem selv.

    I fjor lagde de også plakater med sitt ansikt på og de tre topp styrkene som de hadde flest av i gliseboka ble limt på. De har hengt i klasserommet i hele år. Det so var ekstra gøy nå, var at vi tilslutt gikk bort til veggen med styrkene våre og så om vi hadde brukt noen andre enn i fjor! Dette viste en utvikling jeg ikke forutså. Det jeg og elevene oppdaget var:

    1. Gliseboken det første året handlet mest om å finne hva vi fikk til som var enkelt å finne og hadde “lavterskel” situasjoner til.  Vi jobbet med å snu fokus, tørre å tro på at vi var gode og stole på at de andre rundt oss også tror på oss, og forventer det som er godt.
    2. Gliseboken år nr 2 har en dypere mening. Vi har virkelig jobbet med å utvikle styrker i oss. De som har slitt med sinnet sitt har funnet situasjoner der de kjenner seg stolte fordi de fikk det til! Det betyr at de styrkene som har blitt skrevet om i år er styrker de har jobbet mot for å utvikle. MANGE av jentene har jobbet med MOT. Flere i klassen har jobbet med SELVKONTROLL osv. OG de er virkelig forskere i sitt eget liv der de kan lete etter der de får til det de synes er strevsomt. Dette er virkelig et dypere nivå i gliseboka.

    Det får meg til å tenke, hva vil skje når klassen min har jobbet et år til med å finne det de får til? Jeg er så stolt og rørt over det disse ungene får til! Og det beste av alt, de virker så sterke i måten de møter det som er vanskelig på. Vi krangler og diskuterer enda. Vi megler og prøver å forstå. Relasjoner er noe av det vanskligste i verden, tror jeg. Men vi bretter opp ermene, lener oss frem og VIL forstå hverandre og oss selv! For vi er robuste, vi har motstandskraft til å takle motgang og det negative som skjer. VI holder fokus på det vi vil ha og det vi drømmer om, og vi tar action hver dag mot det! Og det faglige sier du? Det er helt rått! Jeg og min kollega må ned på ungdomskolen for å finne bøker nå, vi sitter å klør oss i hodet på hvordan holde det fagelig trykket oppe. Det gir oss en utfordring, og den utfordingen tar vi på strak arm med stjerner i øya!

    Hilsen Eira