Hjem

En SMART skoleavslutning

17. juni 2018 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Hei!
Det begynner å nærme seg slutten av året og skoleavslutningen står for tur. I to år nå har ungene laget en statestikk fra Gliseboka si, og funnet de tre styrkene de har brukt mest i året som har vært. I år tenkte jeg vi skulle gjøre dette til siste skoledag, og gjøre noe annet på sommeravslutningen.
Jeg håper jo, at når de er ferdig på Røråstoppen skole neste år at de tar med seg noe av det styrkefokuset vi har jobbet med i 4 år. Og derfor ønsker jeg å jobbe litt mer med å gi styrker til andre. I år skal de gi til foreldrene sine. De har laget både styrkeplakat, med bilde av mamma, pappa og evt. bonusforeldre, og styrke og fortelling til. De kunne også lage et halskjede til foreldrene og evt. bonusforeldre. Selv om det er viktig å understreke at styrkene er ikke kort man gir hele tiden. Vi gir anerkjennede ord om hva du er god til, og hva vi setter pris på med deg. Men som en årlig avslutning er det hyggelig å lage en plakat vi kan henge opp som påminner.
Det som er tenkt er at etter skoleunderholdningen, løper de bort til sine foreldre og forteller fortellingen og gir halskjedet og plakat med fortellingen på. Jeg håper foreldrene opplever dette som hyggelig.
Elevene har også laget plakat til begge sine kontaktlærere. (Det var det jeg som lurte på om de ville) Jeg dro prosessen i klassen da de skulle finne styrker til min kollega.

1.Hvilke styrker tenker dere at han bruker? Snakk sammen to og to.

2. Få høre alle styrkene og hvorfor du mener det. Skriv opp styrkene på tavla.

3.Blindestemming! Alle har to stemmer, du kan rekke opp to hender og ta begge stemmer, eller stemme på to forskjellige styrker. Alle lukker øynene når de stemmer. Dette fordi du ikke skal stemme det naboen sier, men stå fast ved ditt valg. Vi stemte i to runder for å komme frem til to styrker.

4. Tre elever lager plakat til læreren med bilde, styrker og fortelling til.

Da min kollega hadde fått styrker til sin plakat, lurte jeg på om de ville lage en til meg og. Må indrømme at det føltes litt rart, men heldigvis var de veldig ivrige til å finne styrker til meg og. Men da var det noen andre som måtte dra prosessen. Jeg skrev den opp på tavla, valgte en elev, og gikk å satte meg på kontoret. Jeg kunne høre de diskutere, stemme og jentene jeg ba om å lede, hevet stemmen som en leder, og styrte skuta, som vi sier på mitt team. Jeg gleder meg til å se hva de har fått til.

Alle elevene stormet foreldrene sine med fortellinger om deres styrker. Det ble mange klemmer og rørte foreldre.


Jeg tror det er viktig å vise takknemlighet til de rundt seg, og selv om dette var min ide var det noe
elvene var veldig enige i. Det var fler som spurte om de kunne gi til både søsken og besteforeldre, så det får bli til f.eks jul. Jeg ser det gir dem glede i å kunne gi noe til foreldrene, og det er en måte for meg å få foreldrene til å føle noe av det samme elevene mine gjør når de får styrker av oss voksne.
Da vi jobbet med glede, merket vi fort at å gi til andre gir oss selv glede.
Da de var ferdige etterspurte et par elever om de også skulle få halskjede som de har fått hvert år når de har hatt glisebok hele året. Og det skal de få. Siste uken skal vi gå igjennom hele gliseboken, telle opp styrker og lage en liste over de vi har brukt mest. Deretter skal vi lage en styrkeplakat til oss selv som skal henge oppe på veggen i hele 7.klasse.
Det er fint å prøve ut noen nye ting, og som meg som kontaktlærer får de stadig nye oppgaver. Men noen ting bør få være tradisjon.
Hilsen Eira S. Iversen
PS: Det gikk strålende. Da jeg så ungene løpe mot foreldrene sine for å fortelle om styrkene foreldrene har, gi de plakater og halskjede med styrken på og fortelle hvorfor de hadde valgt den styrken, ble jeg veldig rørt. Det var flere foreldre også som tørket øynene og det var godt å se det gjorde inntrykk. Her er noen fornøyde foreldre:

Et SMART Foreldremøte

29. mai 2018 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Hei!
Det har vært årets siste foreldremøte i 6.klasse. Denne gangen tok jeg utgangspunkt i et ønske fra flere foreldre om å sette av tid til å snakke om sosiale medier.
Det å snakke om vanskelige ting på foreldremøte, og sette av tid til det er veldig bra. Men jeg ønsket å begynne et annet sted. For ved å starte med å snakke om det vanskelige, kan gjøre at det blir et probelmfokus som gjør at det blir en nedadgående spiral. Ved å lage en buffer og få alle foreldrene over på samme side, gjør at samtalene om det vanskelige går lettere. Jeg ønsket at de skulle drømme litt om hvordan de ønsket ungdomstiden til ungene skulle se ut. Dette er uvant for folk flest så jeg var spent, selv om jeg også viste at jeg jobber med verdens beste foreldregruppe.
Jeg og Kjetil, min kollega, stilte spørsmålene og lot de få lov til å tenke. Noen ganger kan det ta litt tid å slippe tak i nåtiden og la seg drømme fremover. Spørsmålet vi stilte var:

Se for deg at barnet ditt er ferdig på ungdomskolen. Det har vært en fantastisk tid der. Ditt barn har opplevd en god og innholdsrik ungdomstid!
Hvilke konkrete positive situasjoner har oppstått?
Hvordan er vennskapene til barnet ditt?
Kjæresten til barnet ditt?
Hvordan har skolearbeidet vært?
Hvilke mål har barnet ditt nådd?
Hvilke fritidsaktiviteter har ditt barn?Hvordan er deres relasjon?
Hvordan har dere det sammen?
Hvordan har du klart å samarbeide med foreldrene til klassekameratene?

Det er ikke meningen at de skal svare på hvert eneste spørsmål, men få ideer om hva de ønsker for barnet sitt innen de forskjellige perspektivene. Det er viktig å gi de tid til å tenke merket vi, og litt etter litt kom det flere og flere lapper opp på tavla.
Da vi snakket litt rundt alt de skrev ned var det tydelig hva som betydde mest for foreldrene. Det var de gode relasjonene mellom barna og dem. Åpen dør hjemme, gode relasjoner mellom venner, kjærester og voksne. De ønsket også at ungene fulgte sine drømmer, klarte sine mål og hadde fritidsaktiviteter.
Neste runde med spørsmål fra meg og Kjetil gikk på hvilke samtaleemner er det lurt å ta nå?

Hvilke tema kan være lurt å snakke om for å nå drømmen om en super ungdomstid?

Foreldrene hadde nå forstått prosessen og lappene kom fort. Temaene de ønsket å snakke om ble disse:
Foreldresammenkomst, God dialog unge/voksne, Tilstedeværelse, Ærlighet, Forskjellighet
Relasjon, Forberedelser fremfor restriksjoner, Sette grenser, Innetider, Sosialemedier, Klasseforskjeller, Rus, Sex, Vold, Følelser, Kritiske spørsmål, Nettvett, Integritet,
Spilling, Vennskap, Rause voksne, Inkludering, Utestengelse, Mobbing, Åpenhet, Seksualisering
Frem snakking av seg selv, Forbilder, Grensesetting, Hva er viktig for arbeidsgiver, Leggetider,
Innetider.
Det vi kommer til å gjøre fremover er å sortere disse samtaletemaene. Jeg tenker noen blir klassetemaer, andre blir familielekser altså samtaletemaer rundt middagsbordet, og noen blir tatt opp igjen neste foreldremøtet. Vi har ett år sammen igjen på barneskolen, meg og min gode kollega Kjetil, foreldrene og elevene/barna våre. Vi ønsker å få til en god overgang til ungdomskolen. Barnehagen er ofte god på overgangen til skolen, men jeg tror barneskolen og ungdomskolen kan gjøre mer for å få til en enda bedre overgang. Kanskje har vi kommet igjennom listen av samtale teamaer innen jeg sier hade, og kanskje er vi et steg nærmere foreldrenes drøm om en perfekt ungdomstid for barna deres.
Hilsen Eira S. Iversen

SMART – språkets betydning som linse for samhandling og personlig utvikling

16. mai 2018 / Vidar Bugge-Hansen vbh

Hvordan kan vi skape skoleklasser der elevene er opptatt av å spille hverandre gode og forskjellighet blir sett på som en ressurs?

Mange kan vel kjenne seg igjen i klassemiljøer preget av konkurranse der språket i stor grad brukes til å hevde seg selv, ofte ved å snakke nedsettende om andre. I slike situasjoner blir mange stille og forsiktige og tørr ikke å si hva de mener. Lærere og elever fokuserer ofte på problemer som dukker opp i skolehverdagen. I beste mening
settes det inn tiltak for å kompensere for det vi mislykkes med. Det utfordrende ved dette negative fokuset er at språk skaper virkelighet. Det vi holder mye fokus på får vi mer av.
 
Et språk om svakheter: At andre er lite kule, sære, dumme osv, skaper ”vi-de-relasjoner”, bidrar til utenforskap og et utrygt klassemiljø.
nysgjerrighetVed å utruste elevene med et språk som beskriver positive, menneskelige egenskaper blir det en linse for å se andre kvaliteter hos hverandre. Når vi løfter fram for eksempel egenskapen NYSGJERRIGHET hos et barn, vil vi og barnet selv begynne å lete etter og fortolke det barnet gjør i lys av denne egenskapen. Ordet NYSGJERRIGHET blir et verktøy som gjør at noen aspekter ved barnet kommer i forgrunnen, mens andre aspekter kommer i bakgrunnen.
Ved systematisk SMART arbeid over tid vokser det fram en forståelse av at alle har
gode egenskaper. Ingen har alle kvalitetene, og det er en ressurs for klassen at vi er forskjellige og har ulike styrker. Når man blir sett og verdsatt for sine gode egenskaper forsvinner, også behovet for å hevde seg selv på bekostning av andre.
SMART-språket baserer seg på 20 karakteregenskaper. Skal dette språket få en betydning for barn, unge og voksne må vi forstå betydningen av hvert enkelt begrep
knyttet opp mot konkrete hverdagssituasjoner. Målet med SMART oppvekst 1,
2, og 3 er nettopp dette. Ved å lese historier barn kjenner seg igjen i, samtale om
innholdet i disse og fordype seg i egenskapene, arbeider vi systematisk mot å skape
et felles språk om ‘’det viktigste i livet.’’
15 14
Alle mennesker har både sterke og svake sider. I hverdagen legger vi ofte vekt på våre svake menneskelige sider. For å unngå dette negative fokuset er det viktig å etablere et begrepsapparat og en kommunikasjonsform som legger vekt på positive, menneskelige egenskaper. Vi opplever også at det er enklere å leve med en del svake sider når en er bevisst sine styrker. I SMART oppvekst 4 går vi mer i dybden når det gjelder hvordan man kan identifisere egne styrker.
I vårt forhold til andre mennesker er det også lett å ergre seg over andres feil, mangler og svake sider. Vi blir lett fanget av dette og begynner mer eller mindre ubevisst å karakterisere hverandre på en ensidig, negativ måte. En tredje viktig målsetting blir derfor å identifisere andres styrker og skape miljøer der barn, unge og voksne er opptatt av «å spille» hverandre gode.
SMART-POSTER-X2-1024x384Vi er den beste utgaven av oss selv når vi kan holde på med det vi liker aller best og
får brukt våre styrker. Da kommer vi ofte inn i positive flyt-situasjoner der vi glemmer tid og sted og engasjerer oss fullt og helt i det vi holder på med. Når styrker er identifisert så handler det om å bruke sine styrker så mye som mulig i daglig virke. Vi er i kontinuerlig utvikling. Våre relasjonelle erfaringer gjør at vi hele tiden lar oss inspirere i en eller annen retning. Våre gode egenskaper er til hjelp når drømmer skal realiseres. Det handler da om å ha et bevisst forhold til det å utvikle sine personlige egenskaper.
 
Vidar Bugge-Hansen

Veikart mot mer GLEDE

24. april 2018 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Hei!
Jeg har for tiden jobbet med 6.klasse og følelsen glede. Vi har reflektert rundt 15 spørsmål innenfor temaet. Det kan du lese om her. Glede del 1, Gelde del 2, Glede del 3.
Nå har vi snakket om perspektiver, det som er inne i oss, det som andre gjør, det vi gjør og hva vi gjør når andre er glade osv. Men for å få til en større forståelse av hva glede er for oss og at vi kan gjøre noe aktivt for å få mer av det ønsket jeg å jobbe med veikart mot Å glede andre. Vi liker å gjøre følelsene om til verb, slik som sinting; Det er når du aktivt går inn for å gjøre noen sint. (Ofte brukt iforhold til søsken, sier klassen min). Gleding er blitt et begrep og vi måtte finne ut hva det var for oss! Jeg bruker IRP og å skrive på post-it lapper for å definere hva det er for oss. Jeg er på jakt etter helt konkrete handlinger, ikke utopier eller fine ord. Praktiske handlinger vi kan øve på. For å utvide litt, skriver jeg også på tavlen noen perspektiver; venner, foreldre, besteforeldre, ukente ol. Dette var det de kom frem til:
Få andre til å le20180323_080648
Tulle med søsken
Si du er glad i dem
Si komplementer
Si hei og smile
Si takk og være takknemlig
Gjøre ting sammen
Snakke om noe de liker å snakke om
Å være glad! Glede smitter.
Være med dyr
Gi en klem
Å si hei til noen du ikke kjenner
Bli kjent med noen du ikke kjenner så godt
Dele
Lage god mat til noen
Respektere dem
Leke med andre
Være snill
Lytte til andre, Snakke med andre
Holde på hemmeligheter
Hjelpe andre
Gi gaver
Vise at man bryr seg
Lære andre noe nytt
Inkludere andre
Gjøre noe for andre
Dekke på, gå ut med søpla, ta ut av oppvaskmaskinen.
Rydde, Oppføre seg pent

1,2,3 oppskrift:

  1. Hva kan du gjøre for å glede andre? Praktiske handlinger. IRP skriv på lapper. Perspektiver:Besteforeldre, foreldre, søsken, venner, klassen, lærere, ukjente
  2. Gruppene lager temabunker. to og to grupper, så klassen.
  3. Lærer skriver ut plakat med konkrete forslag til veikartet.

 
Som en del av praktiske oppgaver mot et ønsket mål, har elevene også jobbet med takknemlighetsdagbok,  som hjemmelekse. Hver dag skrev de en ting de er takknemlige for. Dette hjelper de med å holde fokus på det gode de har i livet.
20180323_080631Vi stemte over forslag vi kom med for å velge ukens fokus. I uke 11 valgte vi å si hei til alle vi møtte. Til ukjente også. I uke 12 valgte de å fortelle vitser til hverandre. Den uken hadde vi det å finne vitser på ukeplanen og siste time fredag fortalte vi alle vitsene vi husket og skrev de ned i “klassens vitsebok”. De ønsket også at vennegrupper skulle lages og være ut året. Dette ble laget og startet i uke 14.
På denne måten vil vi holde fokuset opp på følelsesen vi vil ha mer av, og vi GJØR noe for å få mer av den. Vi gjør noe mot andre, mot oss selv og sammen. Det er disse små dryppene av bevissthet jeg merker er det som er virkingsfult. Og det må skje over noe tid. SMART oppvekst er ikke en quick fix, altså noe som kurerer noe på et sekund. Det må øves på, snakkes om og velge ut nye ting å øve på underveis.
Jeg som lærer er mer en prosessleder som styrer skuta, mot deres destinasjon. Man alle bidrar og de gjør jobben selv. Etter et slik veikart er gjennomført pleier jeg å ha en pause fra det. Det er viktig å ikke bli lei metodene og det er derfor jeg ikke gjør det lenger enn 4-5 uker. Etter det finner vi på noe annet.
 
Hilsen Eira S. Iversen

GLEDE i klasserommet del 3

10. april 2018 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Hei!
Denne gangen jobbet vi enda dypere med de underliggende årsakene på hvorfor de føler glede. Jeg ble nødt til å lage noen ekstra oppfølging spørsmål også fordi det dukket opp perspektiver underveis. Det er noen som har vansker med å kunne utrykke gleden sin. De liker heller ikke at andre er glade rundt dem. Hva kan grunnen til dette og er det slik de ønsker å bli møtt selv? Denne klassen har jeg jobbet mye med i 3 år og det er en klasse det er trygt å snakke om følelser og vansker i. Vi har et anerkjennende miljø hvor det er lov å være seg selv. Dette bør være i bunn når man går i dybden slik som dette. Jeg mener også at det er viktig å tørre å ta de pratene om de ting som dukker opp. Det er ved å vise at det ikke er farlig å føle eller prate om, vi lærer å bli robust og uredd for de vonde tingene.
Spørsmål 10-15 om Glede:
20180212_12183010. Hva trenger du fra andre når du er glad? Lag en setning du kan si til de hjemme eller på skolen om hva du trenger fra dem.
Dette svarte ungene i 6.klasse: Jeg trenger å være i fred, at andre blir glad av at jeg er glad, gir meg, gir meg det jeg trenger, at jeg får lov til å være glad, respsekt, blir glade på mine vegne.
Jeg følte her at jeg ble nødt til å reflektere litt mer rundt “få lov til å være glad”. Jeg lagde fort noen nye spørsmål.
Hvordan viser et barn at det er glad?
-De hopper, hyler og danser. Lager lyd! svarte de.
Hva pleier voksne å si da?
-De ber meg være stille rolig, sier hysj.
Hva fører det til, og hva lærer barnet da?
-Jeg prøver å ikke være så glad. Da lærer barnet at de ikke skal være glade. De får ikke lov til å være glad.
Dette var viktig å snakke om. Vi snakket også videre om at det ikke var intensjonen til den voksne nødvendigvis å lære bort at glede ikke er lov. MEN likevel legger det en demper på følelsen, og vi snakket om at man lett tolket det slik. I denne kalssen er de godt kjent med at vi alle har forskjellige perspektiv, med forskjellige intensjoner.
11. Hva blir andre glad av?
– At jeg respekterer dem, gaver, løp med hest, morsomme setninger fra barn, at man faller og ler, uhell, tulling, kile, fikse biler og selge, dansing, fortelle noe, håndball, at jeg er høflig, skryte/fortelle om noe fint, hvis jeg blir med på noe de vil.
20180212_12391512. Hva gjør du når andre er glade? Venner? Søsken? Foreldre?
I dette spørsmåle kom det frem at det var stor forskjell mellom det de ønsket selv og det de gjorde mot andre. Det viste seg at iforhold til søsken kan det være vanskelig å dele deres glede. Det kommer ofte inn andre følselser som sjalusi.
12b. Hva er det du ikke liker ved at noen er glad? Hva tror du på som gjør at du reagerer som du gjør? Er det sant?
Det de egenltig reagerte på var at de ikke hadde verdi, var mindre elsket eller at det ikke var nok til dem. Men samtidig vet de at det ikke er sant. Vi snakket også om hvordan vi er mot søsken og om å heller fortelle det vi tenker på til voksne og prøve å glede seg sammen med søsken. Etter denne viktige samtalen fikk jeg en tilbakemelding jeg aldri vil glemme:

“Jeg tror du har gjort mye med forholde mellom meg og broren min nå. Sånn for alltid lissom. ”
 

13. Hva gjør du som gjør andre glade?
20180212_125824Her delte jeg inn i hva de gjør og hva de har lyst å gjøre for å glede andre. Svarene de ga var:
Gi oppmerksomhet, gleding, leke med dem, fortelle ting, gjøre lekser, frokost, ta søple, skrive kort/dikt, gi gave og gi klem, positive ord, gi komplementer.
14. Hvorfor er det bra å være glad? Hva er det man tror på som gjør at man blir så glad?
Dette er de nydeligste svarene jeg noen gang har hørt.
20180323_080654Det de tror på når de føler glede er:
-Andre tenker positivt om meg.
-Jeg tenker positivt om meg.
-Jeg er et godt menneske.
-Yess, nå er jeg bra!
-Jeg er god!
-De er glade i meg!
-Folk vil være sammen med meg!
-Jeg får oppmerksomhet.
 
 
15.Hvilke styrker utvikler/får du hvis man er mye glad?
Kreativitet, mer glede, omsorg, selvtillit og hjelpsomhet.
20180201_142854 20180201_142902
Ønsket mitt med å jobbe med denne følelsen var at de skal se at de kan skape glede inne i seg selv ved å velge aktiviteter de liker, være sammen med mennekser de liker og har det godt med osv. Ved å gi dem verktøy til å kunne styre hva de føler og hva de fokuserer på vil de få mer positiv makt i sitt liv.
20180323_080642
Forslag til oppgaver i perioden man jobber med glede:

  • Tegne seg selv som glad
  • Ha en dagbok hvor du skriver om hver gang du opplever glede
  • Takknemlighetsdagbok
  • Humordagbok
  • Energikartlegging
  • Gleding veikart
  • Glisebok  – følespotting

 
 
 
Plakatene ble hengt opp i klasserommet!
20180323_080702 20180323_080658 20180323_080654
Hilsen Eira S. Iversen

Vi jobber med GLEDE del 2

28. februar 2018 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Hei!
Jeg jobber på 6.trinn og for tiden jobber jeg med følelsen glede. Jeg har også jobbet med å forstå følelsen sint. Det kan du lese mer om i bloggene om sint: Del 1, del 2 og del 3. Jeg har skrevet om de første 5 spørsmålene om Glede, og nå skal jeg ta for meg 4 spørsmål til. De handler om å definere hvordan man ser ut når man er glad, føler i korppen, hva man gjør og hvordan de kan gjøre seg selv glad.
glede
Klassen jeg er kontaktlærer for har jobbet tett med styrker i 3 år og det er et trygt og godt miljø for refleksjon og samarbeid. Jeg opplever klassen som tenkenede og ærlig i sine refleksjoner. Jeg bruker mye IRP for at elevene skal få tenke selv, snakke litt sammen og så fortelle hva de snakket om. De har også en egen bok der de svarer på spørsmålene om følelser og tegner seg selv.
6. Hvordan ser du ut når du er glad?
20180201_141445Elevene var ivrige i å svare og de de fortalte var:

  • smil
  • smilende øyne
  • blomstrer
  • hjertet punper
  • føler meg lett
  • sommerfugler i magen
  • yess, sier jeg
  • mye energi
  • varm, rødmer.
  • skriker litt.

Det er en forskjell på hvordan man ser ut, og kan se på andre at man er glad; smil, hopper ol. Og det man føler inne i kroppen. Jeg er opptatt av at man skal føle inn i kroppen for å kunne gjenkjenne sin egen glede, da kan man ikke løpe å se seg i speilet på hvordan man ser ut. Da er jeg på jakt etter adjektiver og sammenlikninger. I den ene klassen gjorde jeg disse to samlet, men på dan andre siden lagde jeg en tydelig inndeling. Dette synes jeg skapte mest bevissthet og ungene forsto forskjellen mellom inne i kroppen og hva andre ser.
20180205_124831
7.Hva føler du i kroppen når du er glad?
Ord de brukte da var: sommerfugler i magen, eksplosjoner, føler meg lett, hjertet som dunker, lys i magen, svimmel i hodet osv. Hvis de synes det er vanskelig kan man be de lukke øynene å tenke på en gang hvor de ble veldig glad. La de gå igjennom hele situasjonen som skjedde steg for steg slik at de fremkaller følelsen igjen. Dette understreker også et poeng: Tankene våre får frem følelser i kroppen vår. Og tankene kan vi styre! Hva betyr egentlig det for livet vårt?
8.Hva gjør du ofte når du er glad?
Her er jeg interessert i handlinger kroppen gjør, slik som hopper og løper. Men også om de har et handlingsmønster i glade situasjoner. Ringer de noen, må de fortelle det? Løpe en tur? ol.
Disse tre spørsmålenen definerer forskjellen mellom hvordan man ser ut, føles inni kroppen og hva man gjør når man er glad. Ved å bli bevisst dette, er det lettere å gjenskape det! Og da kommer et veldig viktig spørsmål:
9.Hvordan kan du gjøre deg selv glad?
Det er ikke andres ansvar å få deg glad eller svitsje ditt humør, snakket jeg om. Man kan selvfølgelig få hjelp og fortelle om hva man trenger, men ansvaret er ditt forteller jeg klassen. Jeg understereker også at det er nødvendig og riktig å føle alle følelser. Man skal ikke dekke over eller undertrykke hvis man har vondt. Så dette er klassen veldig klar over og vi har snakket mye om det i arbeidet om å bli mer bevisst sine negative følelser.
20180201_142430Svarene de ga var:

  • venner og familie
  • Se film og youtube
  • trening, dans, håndball
  • Ute i naturen og frisk luft
  • spille
  • Dusj/bad
  • Musikk

 
Vi snakket også om det var en forskjell på disse tingene som klarte å svitsje humøret deres og gjøre de i bedre humør. Det er en forskjell på å stoppe hjernen med en film, og å være i flyt hvis man danser. Aktivitetene de gjør gir mer og lengre glede, enn en film. Og det blir større glede hvis det de har fått til har vært litt vanskelig. Hvis ting er lett gir det ofte lite glede. Hvis man jobber seg gjennom litt motgang og kommer seirende gjennom det, gir det mye glede!
Etter refleksjonen rundt disse spørsmålene tegnet de seg selv som glad i boka si. Denne uken hadde de også en ukeslekse der de hver dag skulle skrive ned det de var takknemlige for den dagen.
Hilsen Eira S. Iversen

Vi jobber med GLEDE i klasserommet!

14. februar 2018 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Hei!
Jeg har utviklet 15 spørsmål om 3 negative følelselser og 3 positive følelser. Tanken min er at ved å ha spørsmål som dekker de fire områdene innen for en emosjon, i følge evnebaserte (ability-based) modellen;
1. Oppfatte emosjoner
2. Bruke emosjoner
3. Forstå emosjoner
4. Håndtere emosjoner
Da vil elevene mine bli mer bevisst sine egne tanker og følelser og derfor også kunne bevisst styre sin egen hverdag mer. Jeg har jobbet klassen igjennom 15 spørsmål om SINT og hvordan jeg utførte de første spørsmålenen kan du lese om under bloggene mine. Men jeg har ikke lagt ut alle spørsmålene jeg har laget. Jeg skal nå gi dere en liten smakebit om hvordan man kan jobbe med GLEDE.
 
For man skulle tro at det var lett for folk å føle glede, gjenkjenne glede og ønske å føle glede. Men det er ikke alltid tilfellet. Og det var det som var den største aha opplevelsen for min 6.klasse. De første spørsmålene jeg stilte dem var:
1. Det finnes mange ord og nyanser i følelsen: GLEDE. Snakk om ordene/synonymene på følelsen. Se plakat.
gledeVi snakket oss igjennom alle ordene på plakaten og hang den opp i klasserommet. De tenkte noen sekunder først, så snakket de to og to, deretter snakket vi sammen i plenum. Vi kaller det IRP; Individuelt, relasjon, plenum.Det vi fant ut av at det finnes forskjellige nivåer av glede. De hadde kjent igjen flere av følelsene i livet sitt.  Vi snakket også om at det ikke var lett å prøve ut nye ting hvis vi var i dårlig humør, og det var heller ikke lett og være kreativ. Selv om man også kan kreere ut fra en negativ følelse, følte de at det ble mere skapt gjennom å ha det godt før man begynte med det.
2. I hvilke situasjoner blir du glad?
De situasjonene de ble glade i var:
Når når jeg er alene, spill, folk som betyr noe for meg, turn, håndball, stall, hest, ri, hunden min, venner, musikk, dans, foredrag, når jeg klarer noe, få noe jeg ønsker meg, fotball, aktiviteter.
3. Hvem gjør deg ofte glad?
Da svarte elevene at det var familien og vennen deres, søster, fetteren min, og lærere. Vi snakket også om at det var også de menneskene som gjør oss mest sint.
20180205_123409
4. Hva er grunnen til at du ble glad?
På dette spørsmålet kommer det ofte den fysiske handlingen som er blitt gjort. Slik som: Jeg fikk en gave, jeg klarte det jeg hadde lyst til å klare, jeg fikk en klem, jeg skåret, jeg kalrte dansen osv. MEn det jeg ønsker med neste spørsmål er å få tak i og forstå hvilke tanker man har tenkt om denne handlingen slik at følelsen GLAD kommer i kroppen.
5. Hva tror du på som gjør deg glad? Hva er du egentlig glad for? Den underleggende årsaken.
Svarene jeg fikk på dette spørsmåle fikk meg til å grøss og smile med en liten rørt tåre i øyenkroken. Det er hit vi vil komme. Svarene jeg fikk var dette: 20180205_123916

  • Andre tenker positivt om meg.
  • Jeg tenker positivt om meg.
  • Jeg er et godt menneske.
  • Yess, nå er jeg bra!
  • Jeg er god!
  • De er glade i meg!
  • Jeg blir sett.
  • Folk vil være sammen med meg!
  • Oppmerksomhet.

Dette var en veldig god time hvor elevene fikk større bevissthet rundt sin egen glede. Vi snakket også mye om hva som skjer hvis vi velger å gjøre flere av de situasjoenen som gir oss gelde. Da følte de at de ville få et gladere liv! Neste gang skal vi jobbe mer med hvordan det ser ut og føles å ha glede i kroppen!
Hilsen Eira S. Iversen

Veikart mot mer RESPEKT!

24. januar 2018 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Hei!
Å jobbe med veikart med gjevne mellomrom er utrolig gøy! Grunnlag for et veikart kan være å jobbe med fase 1-3 i AI modellen, eller som vi kaller det Drømmeklassen. MEN det er viktig å si at det er et grunnlag for å faktisk 20170915_141421gjennomføre og GJØRE de endringene som trengs for å få mer av det vi vil. Man kan også jobbe med en egenskap med veikart. Forrige gang jobbet klassen med å få mer OMSORG les mer om den prosessen her. Denne gangen har vi valgt RESPEKT. Jeg skrev ut en plakat med respekt og limte den øverst i en vei mot mer av den egenskapen. Når man skal jobbe med en egenskap synes jeg det er viktig å definere hva respekt er for klassen, for det er mer enn å vente på grønt lys eller høre på voksne. Det er også flere perspektiver man må se på. Respekt for: deg selv, andre, loven, læreren, foreldre, venner, dyr og miljøet er noen av dem. Vi begynte å begynte å definere hva Repekt er for oss. Alle skrev ned på gule lapper sine forslag og jeg samlet de inn. Vi sorterte i temaer og skrev det på en stor plakat og hang i klasserommet. Jeg bruker mye IRP i slike prosesser.
20171017_124519Etter definisjonen var på plass, stemte vi et punkt vi hadde lyst å jobbe med. Siden det også var miljø som tema i Naturfag var ungene allerede veldig opptatt av dette. Det ble bestemt at vi skulle jobbe med å få mer respekt for miljøet. Over 5 uker jobbet vi med dette prosjektet i 1,5 t i Naturfag. Prosjektet vårt het “6.klasse redder verden, litt.”
 
 
Strukturen ble slik:

  1. Vi så en episode av “Live redder verden litt” på NRK skole.
  2. Snakke sammen to og to om hva de ønsker å fokusere på 20171220_143707i uken som kommer.
  3. Plenum: skrive opp forslag på tavlen.
  4. Stemme over forslagene på tavlen – blindestemming: Alle elevene lukker øynene og rekker opp handa.
  5. Velger to helt konkrete ting vi kan gjøre hjemme og/eller på skolen.

Dette ble våre forslag i 5 uker:
20171220_143655Uke 45: (Helst) Ikke kaste mat og Ta klimatesten.
Uke 46: Vegetar middag og Dusje kort (ta tiden)
Uke 47: Bruke handlenett og Byttedag: Alle elevne tok med en ting de ikke bruker og fredagen trekk vi hvem som valgte en ting de ville ta med hjem.
Uke 48: Gjenbruk av klær og Byttedag
Uke 49: Samle inn papp, klær, bokser ol til K&H. og Byttedag.

 
 
 
 
 
 


 
Etter 5 uker opplevde vi at alle hadde økt bevisstheten sin over hva som forurenser og hva vi kan gjøre. Vi hadde også gode refleksjoner rundt hvorfor det er så vanskelig å forandre det vi er vandt med. Dette kom opp fordi elevene opplevde at familien noen ganger nektet å gjøre noe anderledes. De ble også ganske sjokkerte over hvor høye tall vi hadde da vi tok klimatesten i lekse. For å oppsummere de tiltakene vi skulle prøve ut, hadde vi en liten “hvordan gikk det forrige uke” refleksjon hver gang vi startet på neste ukes videosnutt og forslag. Det jeg synes er aller best med å jobbe på denne måten er at ungene bestemmer tiltakene og de konkrete handlingene de må gjøre for å komme nærmere målet vårt. De har mye bedre fantasi enn meg! Jeg vil også si at det er viktig å ikke holde på for lenge, for interessen og engasjementet må være oppe. Nå har vi hatt noen uker pause og vi har tenkt på å velge en ny egenskap å definere og jobbe mot.
Hilsen Eira S. Iversen
 
 

SMART-grupper

23. januar 2018 / SMART Senteret smartoppvekst

PETTER, ERLEND OG JOHAN LEKER MED BILER I SANDKASSA. DE GRAVER TUNNELER OG LAGER GARASJER TIL BILENE. VEIENE BLIR LANGE OG FINE. DE LAGER TIL OG MED GJERDER RUNDT VEIENE. ERLEND SPØR OM DE IKKE KAN BRUKE TRAKTORER OGSÅ. DET VIL IKKE PETTER OG JOHAN. DE MENER AT EN TRAKTOR KAN ØDELEGGE DE FINE TUNNELENE OG GJERDENE SOM DE HAR LAGET. MEN JOHAN BLIR SUR OG HENTER EN TRAKTOR ALLIKEVEL OG BEGYNNER Å KJØRE. JOHAN SIER AT HAN MÅ SLUTTE FOR DET KOMMER TIL Å RASE. MEN ERLEND LATER SOM HAN IKKE HØRER OG HENTER EN TRAKTOR. HAN BEGYNNER Å KJØRE OG PLUTSELIG RASER DEN FINESTE OG LENGSTE TUNNELEN. PETTER OG JOHAN BLIR SINTE PÅ ERLEND FOR AT HAN HAR ØDELAGT. – DET VAR JO DET VI SA! SIER DE. DA KAN DU IKKE VÆRE MED.
Bilde
Ridderne i Ramnes Private Barnehage har startet opp med et prøveprosjekt på SMART-grupper med førskolebarna. Et mål med SMART-gruppene er at barna skal øve opp evnen til å sette seg inn i andres tanker og følelser. Et annet mål er at de skal få erfare at det finnes flere forskjellige løsninger på situasjoner i hverdagen. Ofte handler vi på «autopilot» og løser situasjoner uten å tenke over hva vi gjør eller hvordan det føles for andre. Gjennom å øve opp evnen til å ta andres perspektiv og bli bevisste på at det finnes forskjellige alternativer, øker sannsynligheten for at vi finner løsninger og handlingsmåter som er gode for oss selv og andre.t mål med
Vi har valgt å kjøre to grupper med seks barn i hver gruppe. Disse to gruppene bytter på hver andre uke slik at alle førskolebarna får jobbe med det samme dilemmaet. Vi er to voksne som leder gruppene sammen. Hoveddelen av opplegget består av en historie som er hentet fra kjente situasjoner i barnas hverdag. Historien blir fortalt med hjelp av SMART-figurer som forestiller barn. De har fått hvert sitt navn. Figurene ender opp med å stå i et moralsk dilemma. Der ender historien. Etter en kort oppsummering av historien får barna tenke litt. Vi voksne stiller spørsmål om hva de ulike barna kan ha av tanker eller følelser i den gitte situasjonen. På denne måten kan barna øve seg på å sette seg inn i andres tanker og følelser. Det et barn føler eller tenker i en gitt situasjon, er det ikke sikkert at et annet barn føler eller tenker det samme. Under hele diskusjonen som foregår etter at historien er fortalt, er det viktig at de voksne har en nøytral holdning for at barnas tanker skal komme frem. Ved å bruke SMART-figurene kommer barnas tanker og følelser lettere til uttrykk. Lek er barnas språk. De får figuren i hendene og ofte går dialogen via figuren akkurat som i leken når barna skal fortelle hva de tror figurene tenker og føler. De voksne kan spille inn spørsmålene via en annen figur.
Etter at vi har snakket om følelsene, går vi videre til konsekvenstenking. Hva kan skje hvis barnet/barna tar det ene eller det andre, eller kanskje til og med det tredje valget? Hva skjer med de andre? Hva skjer med en selv? Hele tiden kobles følelsene på. Hvordan tror du Petter vil føle det hvis Johan gjør det? Hva tenker Petter? Hva tenker/føler Johan? Her kan barna også ha forskjellige meninger. Det er derfor viktig at barna føler at alle meninger og løsninger er like mye verdt og at det ikke er EN fasit. For å skape et klima der barna er trygge på å dele sine tanker er vi nøye på at det ikke er noe som er feil å svare. Vi formidler til barna at vi ikke sitter med noen fasit, men er nysgjerrige på hva barn tenker i forskjellige situasjoner slik at vi kan bli bedre voksne for dem. Hele tiden brukes figurene til å la barna kjenne på de forskjellige karakterens roller, slik at vi kan få frem flere perspektiv.
Til slutt skal vi lage en god løsning på historien. Barna får også nå mulighet til å teste ut hva som skjer hvis de tar et bestemt valg. De får bruke figurene til å si det de har lyst til å si. Hvordan reagerer den andre på det? De bytter om på rollene og kan teste ut å være de forskjellige karakterene. Da får alle kjent på hvordan det er å stå i de forskjellige situasjonene og hvilke følelser det vekker i dem. I en situasjon med en foreslått løsning kan f.eks. to barn oppleve at de sitter igjen med forskjellige følelser eller tanker. Dermed er det ikke sikkert at det ble en god løsning. Vi avslutter dilemmadiskusjonen med en prat om det ble en god løsning for alle som var involvert i historien. Til slutt lar vi barna koble på karakteregenskapene. Hvilke var i bruk i denne løsningen?
Det som er viktig for oss er at dette går på barnas premisser. Hvis vi må vike fra strukturen for at de tenker løsning før vi har fått snakket om hvilke følelser hver enkelt har, så lar vi dem gjøre det. Etter hvert som vi voksne har blitt bedre kjent med gangen i opplegget og hvordan vi skal få barna til å tenke og reflektere, klarer vi å stille spørsmålene som får dem til å reflektere over tanker og følelser, så vel som konsekvenser utfra hvilke valg de tar, selv om de allerede har tenkt ut hvordan den gitte situasjonen skal løses. Målet med selve gangen i SMART-gruppa er å finne en løsning som de føler er god for både seg selv og de andre. Derfor er det også viktig at de virkelig får kjenne på de forskjellige rollene i historien.
 
DILEMMA OM Å IKKE FÅ VÆRE MED PÅ LEKEN
PETTER, ERLEND OG JOHAN LEKER MED BILER I SANDKASSA. DE GRAVER TUNNELER OG LAGER GARASJER TIL BILENE. VEIENE BLIR LANGE OG FINE. DE LAGER TIL OG MED GJERDER RUNDT VEIENE. ERLEND SPØR OM DE IKKE KAN BRUKE TRAKTORER OGSÅ. DET VIL IKKE PETTER OG JOHAN. DE MENER AT EN TRAKTOR KAN ØDELEGGE DE FINE TUNNELENE OG GJERDENE SOM DE HAR LAGET. MEN JOHAN BLIR SUR OG HENTER EN TRAKTOR ALLIKEVEL OG BEGYNNER Å KJØRE. JOHAN SIER AT HAN MÅ SLUTTE FOR DET KOMMER TIL Å RASE. MEN ERLEND LATER SOM HAN IKKE HØRER OG HENTER EN TRAKTOR. HAN BEGYNNER Å KJØRE OG PLUTSELIG RASER DEN FINESTE OG LENGSTE TUNNELEN. PETTER OG JOHAN BLIR SINTE PÅ ERLEND FOR AT HAN HAR ØDELAGT. – DET VAR JO DET VI SA! SIER DE. DA KAN DU IKKE VÆRE MED.

  • NÅ ER DET RYDDETID, ROPER EVA.

PETTER OG ERLEND SYNS DET ER DUMT AT DE MÅ RYDDE NÅ OG SPØR EVA OM DE KAN LA LEKENE DE LEKER MED STÅ TIL ETTER DE HAR SPIST. DET FÅR DE LOV TIL. ETTER MATEN GÅR PETTER OG JOHAN BORT TIL BILLEKEN SIN IGJEN OG BEGYNNER Å LAGE EN NY TUNNEL. DEN BLIR ENDA BEDRE ENN DEN FORRIGE. DE LEKER OG KOSER SEG MED BILENE. SÅ KOMMER ERLEND OG SPØR OM HAN KAN FÅ VÆRE MED. JOHAN SIER AT HAN IKKE KAN DET. ERLEND KJENNER AT HAN HAR LYST Å TRÅKKE I STYKKER DEN NYE FINE TUNNELEN FOR PETTER OG JOHAN.
FORKORTET VERSJON/STIKKORD TIL BRUK AV ROLLESPILL MED FIGURENE I FORTELLINGEN
 
PETTER, ERLEND OG JOHAN LEKER – BILER I SANDKASSA
TUNNELER OG GARASJER TIL BILENE
GJÆRDER RUNDT VEIENE
ERLEND SPØR – BRUKE TRAKTORER?
JOHAN OG PETTER – NEI, ØDELEGGER
ERLEND HØRER IKKE – JOHAN SIER SLUTT, DU ØDELEGGER
ERLEND FÅR ØDELAGT FINESTE TUNNELEN
JOHAN SIER ERLEND IKKE KAN VÆRE MED PÅ LEKEN
EVA ROPER – RYDDETID.
SPØR OM Å FÅ LA LEKENE LIGGE TIL ETTER MAT.
EVA SIER OK.
PETTER OG JOHAN FORTSETTER LEKEN
ERLEND VIL VÆRE MED – FÅR IKKE LOV – NEI
ERLEND SUR – LYST Å ØDELEGGE TUNNELEN
 
SAMTALE
TANKER/FØLELSER: (VI LURER PÅ…)
HVILKE TANKER/FØLELSER HAR ERLEND NÅ?
HVILKE TANKER/FØLELSER HAR PETTER NÅ?
HVILKE FØLELSER/TANKER HAR JOHAN NÅ?
KONSEKVENSTENKNING:
HVA KAN SKJE MED ERLEND HVIS HAN IKKE FÅR VÆRE MED PÅ LEKEN?
HVA KAN SKJE MED ERLEND HVIS HAN TRÅKKER I STYKKER TUNNELEN?
HVA KAN SKJE MED PETTER?
HVA KAN SKJE MED JOHAN?
LØSNING:
HVORDAN SKAL DETTE BLI EN GOD LØSNING FOR ALLE GUTTENE? ROLLESPILLE MED FIGURENE.
OPPSUMMERING:
BLE DET EN BRA LØSNING FOR PETTER? PÅ HVILKEN MÅTE?
BLE DET EN BRA LØSNING FOR JOHAN? PÅ HVILKEN MÅTE?
BLE DET EN BRA LØSNING FOR ERLEND? PÅ HVILKEN MÅTE?
HVILKE KARAKTEREGENSKAPER VAR I BRUK I DENNE LØSNINGEN?
 

SMART oppvekst 4 for mellomtrinnet!

16. januar 2018 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Hei!
Det er tid for å vise dere litt av det som kommer i SMART oppvekst 4! Første del av boken inneholder teorigrunnlaget for SMART oppvekst og gode forslag og erfaringer fra hvordan bruke boken videre i klasserommet. Denne boken består av 30 fortellinger og 30 moralskedilemmaer. Vi har videreført tre av karakterene fra SMART oppvekst 3; Jenny, Hanne og Henrik. Men vi har også laget to nye; Filip og læreren Trine. Og den siste karakteren Ali, vil dere møte igjen i SMART ungdom!
planleggerenSMART4smart4
Tema som diskuteres og reflekteres rundt i denne boken er vennskap, bestevenner, rekke opp handa, være modig, forelsket, ha sorg, skilsmisse problematikk, dårligråd, skoletur, medvirkning, kjede seg, å lære nye ting, prøve å nå mål, håndtere egne og andres følelser.
Hver fortelling leses, så kommer det spørsmål til to egenskaper pr.fortelling. Deretter en moralsdilemma diskusjon med flere ideer om hvordan gjøre det mer utfordrende for elevene å velge i dilemmaet. Vi har også laget en arbeidsbok der elevene kan finne sine egne styrker, jobbe mot å utvikle styrkene og å definere hva de er for dem, skrive takknemlighetsbok, humordagbok og energikartlegging.
Her er karakterene i boken:
henrikHenrik har lese og skrive vansker og er svak på skolen. Likevel er han en positiv gutt som har godt med stå på vilje. Han har funnet ut at han liker godt å jobbe med å snekre og lage ting. Han har et nært forhold til sin bestefar som han snekret et gjerde sammen med i sommer. Henrik opplever stor sorg for første gang da bestefaren dør plutselig. Henrik opplever god støtte i vennene han har og kanskje spesielt Maja.
jennyJenny er skilsmissebarn og har pappaen sin i Bergen. Hun er ei tøff jente som ikke er redd for å si ifra. Hun elsker å spille fotball og andre ballspill. Hun er veldig opptatt av at alle skal ha det bra og rettferdighet. Dette året blitt hun innblandet i et trekantdrama mellom Hanne og Ingeborg. Hun opplever også at faren har fått seg kjæreste som har flyttet inn hos faren med sine to barn. Når hun er i Bergen hos faren er ikke livet det samme lenger og hun prøver å bli vant med sine to stesøsken og pappaens nye kjæreste.
hanneHanne liker å danse og synge. Hun har opplevd at foreldrene skilles i sommerferien og er preget av det. Følelsene flyter fritt og når hun blir fanget i konflikt mellom venninnene Ingeborg og Jenny blir livet vanskelig på skolen også. Hun søker ro i livet sitt igjen og vil ha flere venner å være sammen med, ikke bare bestevennen Ingeborg. Jenny og Hanne har mye av de samme opplevelsene som skilsmissebarn og Hanne føler hun trenger å prate med noen som har det som henne.
zarenaZarina er ei omsorgsfull jente som hjelper til der det trengs. Hun tar ansvar hjemme som eldste barnet i familien, og nå er moren gravid med 3.mann og er mye trøtt og kvalm. Zarina tar på seg mye av ansvaret, og blir slitt mellom å få være barn og det å hjelpe til. Zarina føler at det at guttene ler i timene, gjør henne usikker på å tørre å si noe høyt. Hun ønsker å rekke handa opp i timene, men hennes redsel for å bli latterliggjort hindrer henne.
AliAli er annen generasjons innvandrer og snakker godt norsk, føler seg norsk også. Han sliter litt med de to verdene på skolen og hjemme. Hjemme kan huset være fylt av prat om gamle og pågående konflikt som skjer i utlandet og hjemlandet til foreldrene. Ali er full av energi til å gjøre det han elsker å gjøre. Spille ball i friminutter eller spille hjemme. Han er ikke så god til å følge autoriteter og liker heller å kunne være med å bestemme.
filipFilip har to mødre og en søster. Han kan bli sint når han ikke blir forstått og respektert, og da vil han helst være i fred. Han blir splittet mellom det å være flink på skolen og det å være kul med guttene i timene. Man kan merke at hormonene begynner å rase litt i han. Han er omsorgsfull og ansvarsfull. Hjelper til hjemme når det er nødvendig.
trineTrine er en lærer som ikke alltid gjør det som mange andre lærere. Hun har opplevd mange dårlige lærere på skolen selv og husker godt det å ikke bli sett. Det var ut i fra disse opplevelsene hun forsto viktigheten av å se og lytte til barn. Spørre de om hva de tenker, føler og mener og derifra tilpasse undervisningen til det de tenker.
Vi gleder oss veldig til denne boken og arbeidsboken er ute til salg! Da har SMART oppvekst bøker til hele grunnskolen klart!
Hilsen Eira og Vidar