I Ramnes private barnehage er vi nå i full gang med å planlegge og klargjøre årets julekalender for avdelingen min i barnehagen. I år er dette Baglerne som består av 3-4-åringene. Siden fjorårets kalender var så vellykket ønsker vi å gjøre det med samme fokus, dvs. SMART fokus på foreldresamarbeid. Men i år ønsker vi en ny vri for å koble den sammen med årets prosjekt – de fire elementene. Her kommer en beskrivelse av fjorårets kalender som vi ønsker å ta utgangspunkt i:
Julekalenderen for avdelingen min i fjor «Ridderne» som består av 4-5-åringer ble laget med et ønske om å ha en kalender hvor vi fokuserte på de gode handlingene som barna gjør i hverdagen. I tillegg ønsket vi å trekke inn foreldrene for å koble dem på vårt SMART-arbeid i større grad. Vi la derfor inn en bestilling hvor vi ba foreldrene skrive ned en historie hvor barnet deres hadde gjort en god handling. Vi var nøye på å få frem at de skulle gjøre det enkelt og at det ikke trengte være en lang avhandling, selvfølgelig litt utfra hva de selv ønsket. Så skulle de finne en eller flere egenskaper som de syns passet godt inn på barnet i denne historien. Hvis de ønsket kunne de også sende med et bilde. Vi satte en tidsfrist slik at vi skulle rekke å lage alt klart til den første kalendertrekkingen. Alle historiene ble så skrevet ut og limt opp på et «julete» ark med egenskaper og ev. bilder og lagt i en konvolutt med barnets navn på.

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
I rammeplan for barnehagen står det at «personalet skal utforske kreativ og skapende bruk av digitale verktøy sammen med barna.» Da digitale verktøy er noe dagens barn i stort sett er godt kjent med, men også for å vise andre måter å bruke det på, var dette noe vi også ønsket skulle være en del av kalenderen vår. Vi voksne satte i gang å ta bilder av forskjellige plasser i barnehagen. Disse bildene ble så koblet opp mot QR-koder som ble skrevet ut og rullet inn i kalenderen vår for så å kunne skannes med mobilen og på den måten finne ut hvor brevet var gjemt i barnehagen.
Utfordringen ble så å passe på at den som ble trukket i kalenderen fikk sitt eget brev. Derfor måtte vi vite hvem som ble trukket i kalenderen, men det trengte jo ikke barna å vite.
Første desember kom og vi var alle veldig spente på barnas reaksjon. Vi hadde valgt ut et barn som skulle være det første barnet. Rekkefølgen var ikke viktig i det hele tatt, men det var viktig at barnet var der denne dagen. Vi trakk barnets navn og barnet fikk hente rull nummer 1 på kalenderen. Vi hadde mobilen klar og fant fram QR-kodeskanneren. Barnet fikk holde mobilen og skanne koden. Der dukket det opp et bilde fra et sted i barnehagen som barnet skulle finne ut hvor det var. Barnet gikk dit sammen med den voksne og hentet konvolutten. Tilbake i samling åpnet barnet brevet sitt og vi leste historien høyt. Det var veldig gøy å se hvor stolt barnet var over å høre en historie hvor det hadde gjort noe bra og brukt noen gode egenskaper. Og ikke minst fordi historien kom hjemmefra. (Barna har blitt vant til at vi forteller disse historiene fra barnehagen, men å få det fra foreldrene var ekstra stas.) Vi snakket litt om historien og egenskapene barnet hadde brukt før vi satte den inn i barnets SMART-perm. Permene står alltid lett tilgjengelig i en hylle slik at barna kan finne dem fram og se i dem, både sine egne og andre sine.
Gjennom å lage en kalender på denne måten fikk vi trukket inn flere viktige punkter fra rammeplan for barnehagen: bruk av digitale verktøy, foreldresamarbeid. Vi fikk også fremmet læring ved å støtte barnas refleksjoner rundt situasjonene som var beskrevet i historiene ved at vi snakket om det de hadde gjort og hvordan de brukte forskjellige egenskaper for å komme seg igjennom de gjengitte situasjonene fra historiene. Eksempler på spørsmål vi kunne reflektere over:

• Hva kunne skjedd hvis du ikke hadde vært utholden på sykkelturen?
• Hvordan kjentes det ut når du orket å sykle hele veien hjem igjen, selv om du ble sliten og kald?

Planene for årets kalender er mer eller mindre klare og jeg håper at den vil bli enda litt bedre i år med tanke på at vi tok med oss noen erfaringer fra i fjor. Bl.a. det å sette historien rett inn i permen. I år ønsker vi la historiene bli hengende synlig på rommet vårt slik at alle ser dem hele tiden og når julen er over kan vi sette den inn i barnets perm hvor de så kan finne den sammen med sine andre historier.
Husk å følge med for å få med dere årets julekalender!
Lykke til med årets julekalender!
Hilsen Eva Bonde
SMART-konsulent
Barne- og ungdomsarbeider

Hei!
Gjennom mitt arbeid med psykisk helse i klasserommet har jeg etterhvert utviklet mange metoder og begreper. En prosess som har vært svært nyttig har vært å jobbe med noe jeg har kalt Positiv Intensjon Forståelse.
Jeg hører ofte frasene “snillt og slemt barn”. Jeg forstår hva man tenker det skal bety, men det er egentlig et forferdelig ordvalg. Ved å ha jobbet 12 år i skoleverket og et levd liv, vet jeg en del om merkelapper som blir satt på barn og voksne. Paul Moxnes kaller det flytangst når vi mennesker trenger å putte mennesker i bokser, lage systemer, regler og følge de. Vi lager disse sikre boksene for å føle oss trygge. Det er det samme som skjer når vi leter etter ansikter i et abstrakt maleri. Vi prøver febrilsk å finne mønster, systemer og sette merkelapper på slik at vi vet hvor vi har folk. Da føles det trygt. Jeg kan forstå at det kanskje er mer utygt for noen å tenke at mennesker kan være og gjøre både og. At det ikke er svart-hvitt, rett-galt eller slem-snill. For vi har lyst til å se på oss selv som gode mennesker. Men jeg tenker at vi kan såre andre mennesker uten at det vår intensjon. Vi kan gjøre noe ut fra en god intensjon, som får en negativ konsekvens for andre, uten at vi tenkte på det. Det gjør oss ikke til slemme mennesker.
 
Jeg nekter å være med i merkelapp-klubben og vil heller leve i svevende undrende-land, der jeg etterstreber å finne ut den gode intensjonen til folk. For meg blir verden et bedre sted på den måten. Det gir meg håp at bak en negativ hendelse, ligger det en positiv intensjon som slo negativt ut. Fordi vi ikke er tankelesere eller fremtidsvitere, kan vi ikke alltid se at vi kommer til å såre noen. Vi kan ha tenkt det ville bli bra, så slår det helt feil ut. Det gleder meg stort når noen kommer til meg, sier de opplevde noe, og spør om det stemmer. Da viser de meg at de har en åpen dør for at det kanskje var noe annet enn ondskap som fikk meg til å gjøre akkurat det.
For jeg har enda ikke møtt et ondsakpsfult barn, som med mening, planlegger det negative utfallet. Hvis de finnes, og det forteller mange meg at de gjør, så vil jeg heller være naiv frem til jeg ikke ser noen annen utvei. Noen kan oppleve at det føles godt å lage opprør, men likevel er den innerste intensjonen å føle seg bedre. Jeg hører også voksne kalle barn egoister. Da kjenner jeg at jeg reagerer med en gang. Man skal ta hensyn til seg selv, det er en god ting. Men også andre. Slik jeg ser det er de halveis, neste steg er å oppleve at andres glede kan gjøre deg godt. For gjør vi virkelig noe BARE for at det er godt for DEM? Eller gjør vi det fordi det er godt for oss å gjøre godt? Er det en gang mulig at det kan være en vinn-vinn situasjon? Dette er filosofiske spørsmål som fortsatt diskuteres. Det å jobbe med empati og forståelse for andres handlinger er viktig for å få til gode relasjoner. For å kunne tilpasse deg og det du gjør, må du slippe ditt eget perspektiv for et øyeblikk og gå inn i den andres.
La meg gi deg et eksempel:
Et barn, la oss kalle hun Frida, kommer inn og forteller at Hanne slo henne. I denne situasjonen høre Hanne slem ut, og Frida er det synd på. Vi setter oss på et rom og jeg begynner å spørre spørsmål for å komme ned til hva som skjedde først. Det er akedag og elevene har utviklet en lek hvor de henger etter hverandre etter et akebrett. På grunn av mye knall og fall, har det blitt en regel om å bare ha 4 stk. pr akebrett. Hanne spurte 3-4 ganger om hun kunne være med Frida, men hun sa nei hver gang fordi akebrettet var fult. Likevel var det en annen elev som fikk være med. Mest fordi han ikke spurte og bare hang seg på akebrettet. Dette tolket Hanne som om Frida ikke ville ha med henne, og hun ble såret, men reagerte med sinne og slo til Frida. Frida forsto ikke hvorfor, fordi hennes positive intensjon var å følge reglene som var satt. Hanne sin positive intensjon var at hun ville leke med Frida og bli venn med henne, fordi hun ser opp til henne og liker henne godt.
For å komme ned til det som ligger under en negativ hendelse og vonde følelser bruker jeg “pil ned”- metoden, der man spør “Hva så?” eller: “Hva er dumt med det?”, for å komme ned til sakens kjerne. Det endte med at begge gråt, fordi de så hvordan de hadde såret hverandre, uten at det var det de egentlig ønsket. De klemte hverandre og det var ingen behov for unskyldninger for de forsto hverandres perspektiv fult og helt.
Kenneth Gergen forklarer i sin bok om sosial konstuksjonisme, at det ikke er en sannhet, men flere. Akkurat som historien om de blinde menn og elefanten, vet vi ikke alene den hele og fulle sannhet. Det vet vi bare når vi snakker sammen og prøver å sette oss inn i hverandres perspektiv.
Denne perspektiv tenkningen er noe jeg tidlig forklarer mine elever.Ved å påpeke at det du synes er helt vanlig, kan en annen synes er fulstendig unormalt. Men hvem har bestemt at noe har mer verdi enn noe annet? Ingen. Eller slik som Gergen sier: alle som er enige. Men det har ikke vært oppe i et styre eller blitt stemt over alltid, vi kopierer atferd for å passe inn. Det er dette som er de sosiale konstruksjonene vi lager oss. ER vi enige om noe, eller at alle gjør det, da er det sånn det skal være.
Positiv intensjon forståelse handler om å finne den positive grunnen til at man gjør som man gjør. Hvis vi lager en sosial konstruksjon om at; her er det ikke slemme barn og alle sitt perspektiv har verdi, blir det lettere å forske i hva som har skjedd når det oppstår negeative hendelser. Barna blir rolige og tryggere når de tror på at jeg ikke er på jakt etter hvem sin skyld det var. Jeg er opptatt av å forstå og at de forstår. Da er det lettere å gjøre noe annet neste gang.
La meg gi deg et til eksempel:
Det er norsk time og jeg har gitt beskjed om at alle elevene skal hente norskbøkene sine i skuffen sin.
I mitt klasserom, som i alle andres regner jeg med, blir det å komme først til skuffen en konkurranse. Skuffeseksjonen som elevene har bøker i er ekstremt lite effektivt system, og elevene blir stående i kø å vente til den foran er ferdig. Dette er et fødested for konflikter og denne dagen kom to gutter tilbake til klasserommet, gråtende. Den ene hadde slått den andre i bakhodet fikk jeg høre.
Jeg kunne sagt:
«Fy deg for å slå” og “si unnskyld” og fortsatt med undervisningen.
Men jeg føler det blir liten læring av disse ordene og som ikke løser noe som helst. Isteden pleier jeg å forske i hva som hendte. Jeg var alene som lærer denne timen og hadde ikke mulighet for å ta guttene ut. Dessuten synes jeg det vil frarøve de andre elevene, som har sett hele situasjonen, mye læring. Det er alltid slik at elever holder med hverandre ut ifra hvordan de tror situasjonen oppsto. Jeg går inn i hvert perspektiv og lar de fortelle.
-Fortell meg hva som skjedde, Henrik?
-Roar slo meg, sier han.
-Ja, sier jeg , det var ikke noe godt og det kan jeg godt forstå.
-Fortell fra begynnelsen, hva skjedde? Gutten forteller at han sto i kø og følte han foran tok så lang tid. Han ba han bli ferdig fort, og da svarte gutten foran med å slenge en bok i hode på han.
-Hvordan var det å vente i kø?, spør jeg.
-Det var kjedelig, jeg tenkte på at jeg ble sein til timen og jeg følte han brukte lenger tid enn nødvendig, med mening. Jeg kjente stresset i magen, forteller han videre.
Jeg spør alltid hvor følelsen sitter og ber de beskrive den slik at de utvikler begreper på følelsene sine og kan kjenne de igjen.
-Det boblet i magen og hjertet dunket, fortalte han.
Så det er kø og de i køen er utålmodige, hvordan opplever du det, Roar? spør jeg gutten som hadde stått først i køen.
-De bak meg presset meg mot skuffen så jeg ikke klarte å åpne den. Jeg ble sint da de ikke hørte på meg da jeg sa jeg ikke klarte å åpne skuffen. Sinnet boblet i magen og jeg ble varm i ansiktet. Så da jeg fikk opp boken kastet jeg den bakover.
-Det boblet i magen og hjertet dunket, fortalte han.
-Så det er kø og de i køen er utålmodige, hvordan opplever du det, Roar? spør jeg gutten som hadde stått først i køen.
-De bak meg presset meg mot skuffen så jeg ikke klarte å åpne den. Jeg ble redd for å klemme fingrene mine og jeg ble sint da de ikke hørte på meg da jeg sa jeg ikke klarte å åpne skuffen. Sinnet boblet i magen og jeg ble varm i ansiktet. Så da jeg fikk opp boken kastet jeg den bakover.
Når begge parter har forklart hvordan de følte situasjonen og forstår hvorfor de har oppført seg slik de gjorde er det sjeldent behov for en unnskyldning, selv om de ofte utrykker det. Ingen av de ønsket at det skulle bli som det ble. Det var ingen planlagt ond handling som ble utført. Meningen og merkelappen de hadde puttet på situasjonen er borte og saken er forløst. På denne måten blir begge parters følelser og opplevelse av situasjonen anerkjent. Når vi forstår hvorfor (den andres perspektiv), forsvinner også behovet for en unnskyldning, selv om det ofte naturlig kommer.
 
Jeg ønsker vi skal gå bort fra skyldfordeling til å prøve å forstå hverandre og hvorfor vi gjør som vi gjør. Hvis vi kan ha det så trygt sammen at vi kan vise våre sårbare sider, dele de, snakke om de, støtte hverandre og vise at vi setter pris på åpenheten mellom oss, blir også muligheten for å få en god relasjon bedre. Når det sårer meg at du har det vondt, og det gleder meg at du er glad- kan vi sammen skape den verden jeg tror vi alle drømmer om.
Håpefull hilsen
Eira Susanne Iversen
Lærer, forfatter, coach
og SMART konsulent
 
 
Kilder:
Coaching : hva – hvorfor – hvordan
Gjerde, Susann, Bergen, Fagbokforl, 2010, 296 s., isbn: 9788245009699,
Positiv angst i individ, gruppe og organisasjon : et organisasjonspsykologisk perspektiv
Moxnes, Paul, Oslo, Universitetsforl, 2012, 302 s., isbn: 9788215019901,
Ekte lykke : den nye positive psykologien
Seligman, Martin E.P., Tangeraas, Thor Magnus, Oslo, Universitetsforl, 2009, 310 s., isbn: 9788215016184,
En invitasjon til social konstruktion,
Gergen, Kenneth, Mindscape 2.utg. 2012.

«Jippi, vi skal på barnemøte i dag!»
Samtalen foregår rundt matbordet hvor gruppe 4 sitter. De er på barnemøte fast hver tirsdag etter mat på SFO. På gruppe 4 sitter det ti barn, fem fra 1. klasse og fem fra 2. klasse. Til sammen inne på SFO er det 7 ulike grupper blandet med 1. & 2. klassinger. Felles for de alle er at de har en fast dag i uka med barnemøte sammen med en fast voksen, samt at de sitter sammen ved bordet hver dag på SFO når de spiser. Det samme gjelder for 3. & 4. klassingene som er delt i 3 ulike grupper, men har en annen base.

Barnemøter har i løpet av de fem siste årene blitt en populær aktivitet på Kirkevoll SFO. De ble til på bakgrunn av samlinger for SFO ansatte i Re kommune fire ganger pr. år hvor det å bygge relasjoner var hovedfokuset mellom barn – barn og barn – voksen.
Veien har blitt til underveis i løpet av årene og hele tiden har den blitt til på bakgrunn av responsen fra barnegruppa, fra ansatte og fra foresatte. SMART oppvekst sitt kompasskurs har ligget til grunn for det arbeidet vi har gjort;
S – styrkefokus, M – medvirkning, A – anerkjennelse, R – relasjon, T – trening.
For gjennomføring av barnemøter på SFO er det viktig med et grundig forarbeid slik at gruppene kan skli godt fra uke til uke når de blir satt ut i praksis. Når gruppene blir satt sammen har vi et viktig mål om at hvert enkelt barn skal bli sett og hørt for akkurat den han/hun er. Det skal skapes trygghet og barnet skal få være i et rom hvor han/hun får styrket sin selvfølelse.
Som forarbeid til barnemøtene er følgende viktig:
– Relasjon mellom barna (ca. 10 – 12 barn på hver gruppe)
– Voksen relasjon (en fast voksen pr. gruppe)
– SFO sin timeplan (sette av 45 min. pr. gruppe en fast dag pr. uke)
– Barnets turnus (viktig at barnet kommer på en gruppe som har barnemøte en dag som han/hun i utgangspunktet benytter SFO)
– Ansattes turnus
Når dette er lagt til grunn ser vi at alle barna (ca. 110 barn) tilhører en fast gruppe og samtlige vil være innom et barnemøte en fast dag i løpet av en uke. Det samme gjelder for samtlige voksne fra SFO teamet, alle ville få tilknytning til en fast gruppe. På den måten sikrer vi at alle er med og vi drar sammen i ønsket retning.
For å ha en felles rød tråd for alle barnemøtene blir det laget en mal for hver uke som skal brukes. Den er ment som en rettesnor for alle slik at vi hele tiden er på samme vei mot en felles drøm. Samtidig åpner det opp for individuelle barnemøter da barnegruppene er ulike og vi som voksne leder barnemøtene på ulik måte. Malen for barnemøtene hver uke formes underveis etter respons fra både barn og voksne.
Eksempel på felles mal for barnemøte (malen er fra oppstart av barnemøter):

For at barnemøtene skal være gjenkjennelige for barna fra uke til uke er det viktig å holde på en lik struktur. På den måten sikrer vi også at vi kan være vikarer for hverandre på kort varsel ved evt. fravær da innhold og struktur allerede er kjent.
Følgende momenter er gjentakende på barnemøtene hver uke:
– Møte barna når de kommer til barnemøte med blikkontakt og håndtrykk. På den måten sikrer vi oss at alle blir sett allerede ved oppstart.
– Ulike samtaletemaer. I løpet av årene har vi jobbet med ulike samtaletemaer i ulike perioder, f.eks. matsituasjon, garderobesituasjon, vennskap, fokus på en og en egenskap osv.
– Lese og samtale om en historie fra SMART oppvekst boka – få et felles språk om styrker.
– Ulike samarbeidsleker som varierer fra uke til uke.
– Oppsummering med fokus på det positive.
 
SMART oppvekst har som mål å forløse barn og unges enorme potensialer og det handler om å kunne tenne gnisten som ligger i hver enkelt. På bakgrunn av responsen fra barna har vi erfart at barnemøter på SFO er en slik arena hvor gnist tennes.
Med bruk av SMART oppvekst sitt kompasskurs liggende til grunn har vi som voksne et felles fokus om hvordan barnemøtene skal ledes mot ønsket retning:
• For å kunne ha et styrkefokus handler det om hvilke briller vi tar på oss; hva velger vi å se etter? Hvor legger vi fokuset vårt? Hvem får oppmerksomheten vår?
Når vi klarer å se etter det som fungerer godt vil vi også få et mye større resultat enn om vi holder fokus på problemene. På barnemøtene har det vært viktig å ha et styrkefokus. Vi skal se etter det gode som skjer og vi skal bygge gode relasjoner på tvers ved å se etter hverandres styrker. Eksempel på å ha et styrkefokus inn på barnemøtene har vært ved å lese historier fra SMART oppvekst bøkene, samt ved å ha gode refleksjoner etterpå. På den måten skaper vi et felles språk om styrker og vi trener på å bli bevisst på egne styrker når vi flytter det over til egen praksis ved å lete etter suksesshistorier. Vi har på ulike måter trent på å knytte egenskapene sammen med en begrunnelse, både for seg selv og når man skal gi til andre. «Jeg har vist omsorg fordi…» «Du har vist nysgjerrighet fordi…» osv.
Som forskning innen positiv psykologi viser så smitter positive følelser. Klarer vi å skape forholdet 3 positive til 1 negativ følelse vil det føre til oppadgående spiraler og bedre resultater (Fredrikson, 2010). SMART oppvekst viser til å skape forhold som gir 5:1 for å være på den sikre siden.
• På barnemøter tar vi medvirkning på alvor. Vi er opptatt av å skape trygghet i hver enkelt gruppe og med bruk av IRP (Individuelt, i en Relasjon, Plenum) legger vi til rette for at alle får sagt noe. Vi har i løpet av årene brukt barnemøtene som en arena der samtlige barn får være med å medvirke til sin egen hverdag. Eksempler på det er innhold til fredagsklubb, innhold til skolekjøkken, feiring når vi har jobbet mot et konkret mål osv. Når alle får være med å medvirke, så skapes det engasjement, indre motivasjon og man får kjenne på opplevelsen av det å bety noe.
• Det har vært viktig at anerkjennelse har ligget til grunn i alle møter mellom mennesker når vi har jobbet med å skape gode relasjoner. På den måten sikrer vi at alle blir sett og hørt for den han/hun er, samtidig som det blir et miljø med likeverdige relasjoner der alle er like mye verdt og man klarer å sette seg inn i andres perspektiv. Inn på barnemøtene har vi hatt prosesser hvor barna har fått være med å medvirke til å skape et anerkjennende miljø. Vi har gjennomført anerkjennende intervju for å få frem suksesshistorier og vi har laget påminnere sammen for hvordan vi vil ha det på ulike områder, eks. påminner for hvordan vi vil ha det på barnemøtene, påminner for hvordan vi vil ha det når vi spiser sammen på SFO, påminner for hvordan vi vil ha det i garderoben osv.
• Det å bygge relasjoner mellom barn – barn og barn – voksen har vært et gjennomgående fokusområde inn på barnemøtene. Ved å skape trygghet samtidig som det bygges nye relasjoner på tvers i gruppa ved hjelp av ulike metoder, legger vi til grunn for å skape relasjoner som er preget av varme, glede og engasjement.
• For å kunne skape varige endringer så er trening et viktig område. Det er ferskvare og må settes i system slik at det ligger til rette for både grunntrening og utholdenhetstrening.
Trening ble satt i system inn på barnemøtene, men det ble også satt i system når barna kom ut i praksis. På den måten kunne vi ha gode samtaler med et SMART kompasskurs liggende til grunn på barnemøtene før barna gikk ut for å trene.
Et eksempel på det var når vi jobbet med matsituasjon. Vi hadde gode refleksjonssamtaler på barnemøtene, før de gruppevis trente i praksis ved å øve sammen rundt samme bord. Det ga et godt grunnlag for samtalen når de kom tilbake til barnemøte en uke senere. Da jaktet de på suksesshistoriene som hadde skjedd i praksis!
Når vi gjennomfører barnemøtene på SFO er det også viktig for oss å ha god foreldreinformasjon slik at foresatte hele tiden vet hva som skjer og hvordan vi jobber.
Ved at foresatte får fortløpende informasjon om hvordan vi jobber styrkebasert på SFO, øker sannsynligheten for at dette kan bli et positivt samtaletema hjemme rundt middagsbordet.
Eks. på fortløpende foreldreinformasjon:
I oktober har vi jobbet med MOT inn på barnemøtene og alle barna har vært med på å lage tankekart fra episoder hvor de selv har vist mot, samt at de har tegnet til. De som vil får lov å sende med tegningen sin som et bidrag til årets julekalender hos SMART oppvekst. I november vil vi ha fokus på ANSVARSBEVISSTHET og vi begynner allerede nå å jobbe med dette, bl.a. i forhold til ryddetid på SFO.
 
Dette gjelder både ved det å rydde opp etter seg når man er ferdig med å leke, samt rydde opp etter seg når man blir hentet. Vi har mange barn som på slutten av dagen må rydde opp etter de som allerede har reist hjem og derfor trenger vi også god hjelp fra dere foresatte slik at dette blir godt for alle barn uavhengig av hvor lang dag de har på SFO.
 
Vi har opplevd at barnemøter på SFO har blitt en suksess gjentatte ganger, dette målt på responsen fra barna, foresatte og ansatte. En av de viktigste suksessfaktorene er at vi har skapt en stødig grunnstruktur, samtidig som vi hele tiden har holdt det åpent for å skape veien underveis mot en felles drøm. På den måten har vi kunnet gjøre de justeringer som må til på bakgrunn av hvilke  erfaringer vi som ansatte gjorde, samt responsen fra barnegruppa og responsen fra foresatte. Det har også vært en stor suksessfaktor når absolutt alle blant små og store har vært inkludert i prosjektet. Det har gjort det enklere å trene sammen mot en felles drøm hvor styrkefokus, medvirkning, anerkjennelse og det å bygge gode relasjoner ligger til grunn.
Skrevet av Karina Heimestøl
SMART konsulent
SFO leder Kirkevoll 2009-2018

Hei!
Jeg er kontaktlærer på 7.trinn i år og har jobbet i Re kommune i 12 år nå. De siste 4 årene har jeg jobbet veldig systematisk med SMART og psykisk helse i klasserommet. Det er et satsingsområde for hele skolen og kommunen. Vi har en felles struktur for foreldremøter i kommunen. Vi har en satsning på SMART relasjon hvor det er blitt laget power pointer rundt 5 temaer som handler om barn-foreldre relasjon.
Hvert foreldremøte pleier jeg og fortelle litt om arbeidet i klassen. Foreldrene skriver som regel i ungene sin glisebok og gir dem en styrke også. Og til sommeren fikk alle foreldrene styrkeplakater fra ungene også.
I forrige foreldremøtet gjorde jeg noe annet. Jeg dro en prosess med dem om hvordan de håpet ungdomskolen skal bli for barna sine. Det kan du lese om i en annen blogg; Et SMART foreldremøte.
Vi kom frem til en hvordan de ønsket det skulle bli, og en liste over gode samtaletema foreldrene tenkte de kunne være lurt å snakke om for å oppnå en god ungdomstid. Jeg har i etterkant skrevet ned alt som sto på de gule lappene. Og nå er det tid for et nytt foreldremøte hvor vi skal jobbe videre med dette. Men jeg ønsket å innvolvere barna. Jeg laget en plakat (elsker å få ting opp og synlig) der det står” Foreldrenes drøm for ungdomskolen” midt i plakaten. Deretter klippet jeg alle utsagnene til foreldrene, det var 15 sider i skrift str. 18. Og deretter delte jeg ungene inn  grupper på 4 for å gå igjennom disse drømmene foreldrene har. Målet er å sortere dem ned i ca 10-15 utsagn/tema. Og selvfølgelig snakke om foreldrenes drømmer for dem.
Det er mange som spør meg om hvordan jeg jobber SMART med foreldrene. Jeg har alltid tenkt at det er ungene som er min jobb, selv om jeg har hatt innslag på foreldremøter, foreldresamtaler og på ukeplaner. Men ved å jobbe med prosesser på denne måten, altså som en kommunikasjon mellom foreldre og barn, og å styre refleksjoner rundt tema, føles det veldig nyttig og verdifult. Jeg ser stor nytte i at foreldrene også blir en del av tankesettet og de trenger kanskje også teori som legger grunnlaget for metodene. Det vil bli lettere for barnet når det jobbes i samme retning. Det er derfor SMART relasjon har kommet inn på alle foreldremøter i Re kommune. 15 min i 15 år er planen for det satsingsområdet.

Jeg tror det ligger et stort ubrukt potensiale på foreldremøter. Har vi nødt til å snakke om timeplanen, regler og annen type informasjon som de likevel kan få på en mail eller et ark med hjem? Eller kan vi bruke den tiden til å lære av hverandre, dele erfaringer og reflektere rundt temaer som er viktig for både foreldrene, barna og lærerne? Kanskje blir det mer nyttig hvis informasjonen og ønskene kommer fra deres barn, og ikke er ovenfra og ned? Jeg valgte også å sende ut en mail i forkant om det vi jobbet med i fjor, for å la de lese igjennom og kanskje få lyst til å komme!
Jeg skrev ut alle utsagnene til foreldrene fra i fjor og klipte de opp og la de i en boks. Deretter lagde vi grupper på 4-5 elever. Oppgaven var å sortere alle utsagnene deres slik at vi kunne kortfatte det foreldrene tenkte var en perfekt ungdomstid. Da hver gruppe hadde sortert innenfortema, slo to og to grupper seg sammen. Tilslutt tok vi opp alle temaene og skrev de på tavla. Jeg tok bilde av

tavlen og skrev det inn på pc, før jeg skrev ut og limte opp på plakaten jeg hadde gjort ferdig. Denne tok jeg med på foreldremøtet.
På foreldremøtet snakket vi om forrige gang vi var sammen og viste hva ungene hadde gjort og plakaten vi hadde laget. Deretter tok vi neste steg;
Hva må vi prate om og bli enige om før ungdomskolen?
 
Sist foreldremøte lagde foreldrene en liste på aktuelle temaer som kan være nyttig å snakke om. Denne lissten viste vi til elevene og de stemte frem hvilke temaer som de også synes var nyttig. De temaene som vant var disse:
1.Rus
2. Ærlighet
3.Sosialemedier og nettvett.

Siden vi skal ha et større prosjekt om Rus over jul, valgte Jeg og min kollega å jobbe med ærlighet. Elevene i klassen har allerede definert ærlighet. Men hva er ærlighet for foreldrene? OG hva tenker de på som passe med ærlighet mellom ungdom og forelder?
Hva skjer når du opplever at ditt barn og du har en god måte å vise ærlighet på?
Hendelser, følelser og tanker. Vi dro prosessen FOR MYE, FOR LITE, PASSE med ærlighet og skrev den ønskede og passe mengden med ærlighet på post-it lapper og klistret de opp på en plakat. Disse skal jeg lese igjennom og lage en definisjonsplakat for foreldrene som jeg kan sende hjem og en som skal henge i klassen.

På denne måten klarte vi å få til en kommunikasjon mellom barna i klassen og foreldrene, og jobbe med styrkebegrepene. Jeg håper og tror at det var nyttig for begge parter, det var ihvertfall spennende for meg og min kollega å holde et slikt foreldremøte! Jeg håper at den styrkebaserte måten å tenke på kan flyte litt ut til foreldrene også, og at de kan få innblikk i hva det er vi gjør på skolen. Det har aller størst effekt hvis alle vi rundt barna jobber på måter som har det samme verdigrunnlaget.
 
Lykke til med å forme ditt foreldremøte på en SMART måte!
Hilsen Eira S. Iversen
Lærer, coach, forfatter og
SMART konsulent.
 
 

Hei!
Jeg jobber med å utvikle gode spørsmål for å jobbe med følelser i klasserommet. Nå for tiden er der følelsen FREDFULL vi jobber med i forbindelse med Buddhismen i KRLE. Den første timen jeg hadde om dette er i en annen blogg, fredfull del 1. Da gikk jeg gjennom de tre første spørsmålene.
I 6.klasse har vi snakket om SINT og GLAD. Underveis jobber ungene i en bok jeg har stiftet sammen av 4 a3 ark. De tegner seg selv med den følelsen og setter på det de føler i kroppen og hvordan de ser ut. På den andre siden svarer de på spørsmål individuelt. Da handler det mer om i hvilke situasjoner de opplever det, hva som er grunnen til at de føler det de føler, og hva de trenger eller vil gjøre mer av. Vi snakker også om hva vi gjør når andre føler de følelsene, hva vi kan gjøre og ikke gjøre, og vi øver på å si ifra og ta hensyn både oss selv og andre samtidig. Jeg vet at de negative følelsene ofte er sterkere og tydligere, og at voksne ofte vil man skal jobbe mye med dem. Men det er ganske så trist og forundelig at elevene ikke vet hvordan følelsen fredfull er eller hva trygghet føles som. Hvordan kan man styre nesa si mot et lykkelig liv uten å ha definert de gode tingene man vil ha i livet?
 
Jeg startet timen med å ha en midfullness film. Forrige gang hadde vi en meditasjon, som gikk dypere, men nå fokuserte vi på det å være tilstede i kroppen og det som er. Jeg forklarte så at det er dette munkene gjør hele tiden. De ønsker å være bevisst i “nuet”. Jeg merket elevene mye bedre kan forstå buddhismen og munkene når de har følt det på kroppen. De har forstått begrepene. Dette er den mindfullness øvelsen vi brukte.

De spørsmålene vi reflekterte rundt denne gangen var, og dette svarte de:
4. I hvilke situasjoner er du fredfull?

• Når jeg sover
• Gjør lekser
• Kjører bil, fly
• Danse
• Etter jeg har gjort noe jeg har gruet meg til
• Går tur i skogen
• Sykler -idrett
• Midfullness-mediterer
• Er alene
• Leser
• Musikk
• Spill
• Dusj/bad
• Tegner

 
5. Hvem gjør deg fredfull?

• Bestemor
• Bestevenner
• Bestefar
• Foreldre
• Farmor
• Dyr

 
6.  Hvorfor er du fredfull med dem?

• Jeg blir fredfull sammen med dem fordi vi ikke skal noe.
• Jeg kan være meg selv.
• Jeg kan si ifra.
• Det er tid nok og rolig.
• Jeg føler meg sett og forstått.
• Jeg kan gjøre det jeg vil.
• Jeg føler trygghet.
• Jeg har vært mye med dem.
• Tenker gode tanker om meg selv og andre.
• Jeg stoler på dem.

 
7. Hva skjer når du er fredfull? Har du lyst å gjøre noe spessielt?

• Jeg får lyst til å lage noe og være kreativ!
• Danse
• Perle
• Jeg får ideer
• Trekke pusten
• Stryke på hendene mine

De samtalene vi hadde rundt disse spørsmålene var veldig gode. Det var flere av elevene som snakket om at de følte seg mest fredfulle hos besteforeldrene. Der det ikke var stress og mange planer. De hadde en hel dag bare i ro. De snakket om en stressfri hverdag der det var ingen planer og ingen som ba de gjøre det ene eller det andre. Det jeg virkelig ble rørt av var når de klarte å snakke om hva som var tilstede når de følte denne roen. De var trygge og de følte trygghet og ro.
Tilslutt svarte de alene på fire av spørsmålenen vi allerede hadde gjennomgått på tavlen. De limte de inn i boka si og svarte på dem der. Når vi jobbet med disse hadde vi på rolig fredfull musikk i klassen. Det var en nydelig time full av ro.
Lykke til!
Eira S. Iversen
Lærer, coach, forfatter og
SMART konsulent
 
 

Hei!
Det er spennende hvordan vi lærer. Jeg var på en forelesning hvor vi snakket om dybdelæreing som er en av de “nye” begrepene vi lærere skal få under huden. Ved gjevne mellomrom bytter man ord på ting, og vi skal inn i noe nytt. Heldigvis er “dybdelæring” gjennom å forstå begreper ikke noe nytt når man er lærer, men jeg forstår mer og mer viktigheten av det. SMART begrepene er nettopp slike begreper. Det hjelper til med dybdelæring av begrepene som er knyttet opp mot det å være menneske og ha gode relasjoner. Bare tenk etter hvor viktig det er å vite hva omsorg er, eller hjelpsomhet og respekt. Via begreper og forståelse av dem, kobler vi på følelsene og så kan vi øve på handlingene. Det er ikke så lett å vite hva som er gode relasjoner hvis man ikke har opplevd det, følt på det eller snakket om det.
 
Det er desverre ikke slik at alle vet hvordan det  er å ha en virkelig god venn. Kanskje finner de seg i å bli behandlet dårlig, eller tror at et vennskap skal være vanskelig og at man skal regne med å bli såret eller gjort narr av. Derfor føler jeg at ved å definere hva en venn er, kan elevene lettere gjenkjenne og derfor velge de gode relasjonene i livene deres.
I arbeidsboken til SMART oppvekst 4 har vi laget flere måter å drømme fremover på. Det er viktig å la seg drømme om hva man ønsker, på den måten vil vi automatisk fjerne stengsler, gjøre ting tydeligere, og gå mot det vi vil ha mer av i livet. For mellomtrinnet har vi delt opp drømmen innenfor flere tema slik som vennskap.
På høyre side i boken står spørsmålene og venstre side kan fylles inn i et tre alt de kommer på i forhold til spørsmålene jeg stiller.
 
På ungdomsskolen har klassemiljøet vært akkurat slik du håpet det skulle være. Her tør du å være deg selv
med alle dine styrker og svakheter. Du har gode venner som du kan både le og gråte sammen med.
a) Fortell hvordan et drømmeklassemiljø er for deg. Tenk relasjoner og hvordan dere har det sammen
som venner. Hva håper du kommer til å skje resten av barneskolen og på ungdomsskolen?
b) Hva håper du å fortelle om friminuttene? Hva gjør dere sammen? Hvordan ser drømmefriminuttet ut
for deg?
c) Hvilke gode egenskaper eller personlige styrker har du brukt mye av for å være en god venn? Hva
håper du å fortelle (se gjerne gjennom SMART egenskapene og velg deg ut tre til fem)?
Disse egenskapene skrives i røttene på treet neste side.
d) På hvilken måte opplever du at vennene er en støtte for deg? Hva håper du å fortelle om?
Hvilke styrker og gode egenskaper har de som du setter stor pris på?
e) På hvilken måte er du en støtte for andre? Hva håper du å fortelle om?
f) Nå skal du fantasere. Fortell om en spesielt viktig episode/hendelse som har hatt stor
betydning for deg og ditt forhold til de andre i klassen. Det kan være en vanskelig situasjon for
deg som har løst seg på en meget god måte eller noe helt annet. Hva ønsker du kommer til å skje?

Elevene fylte ut sin side i arbeidsboken selv individuelt imens jeg stilte spørsmålene. Deretter samlet jeg alt i plenum på tavlen, og så skrev inn på pc og limte inn på en gul plakat. Nå har vi definert hva et godt vennskap er for oss og neste steg blir å gjøre noe for å oppnå det igjennom et veikart.
ET GODT VENNSKAP
Stole på hverandre
Ha det hyggelig sammen
Ha det morsomt sammen
Finne på ting sammen
Stille opp for hverandre
Møtes ofte
Hjelpe hverandre
Dra på ferier sammen
Trygghet – Være trygg
Kunne være seg selv
Samarbeider
Humor
Omsorg
Respekt for hverandre
Å kunne snakke sammen om forskjellige ting
At man drar hverandre inn i praten
Man vil det beste for hverandre
Være der når det gjelder
Tørre å gråte
Snakke om vanskelige ting
Snakke om positive ting
Troverdig
Tørre å prate om følelser
Inkludere
Gi gaver
Ikke være redd for at hemmeligheter blir spredd
Ikke klage og være sure
 
Vi har laget slike oppgaver i forhold til disse temaene:
VENNSKAP
SKOLEFAG
FRITID
SELVFØLELSE
DRØMMEBOLIGEN
DRØMMEJOBBEN
DRØMMEUTDANNINGA
FRITIDSINTERESSER FYLT
MED GLEDE OG ENERGI
 
Det jeg opplever ved å jobbe på denne måten er at vi kommer dypere inn i hva et vennskap er. Ungene får bredere forståelse og jeg merker at de også kan sette ord på hva de vil ha i et vennskap. Ofte er det det at to unger ser på vennskap forskjellig som gjør at det blir krangler. En ønsker å være med hjem to ganger i mnd, eller finne på ting i helgene, imens den andre tenker at å møtes på skolen er nok. Disse forventingene er det som må snakkes om. En ønsker å kunne fortelle om vanskelige ting og bli møtt på en anerkjennede måte slik som; Å det skjønner jeg er vondt for deg. Mens en annen ønsker råd på hvordan man kommer seg ut av det. En tredje vil kanskje ikke snakke om slikt i det hele tatt og ønsker heller å le og spille spill via nett. Ved å snakke om og utrykke disse behovene blir det lettere å bli gode venner med de du passer sammen med og gir deg det du trenger og du kan gi dem det de trenger.

Jeg gleder meg til å jobbe litt videre med dette fremover.
Lykke til!
Hilsen Eira S. Iversen
Lærer, forfatter, coach og
SMART konsulent.
 
 

Hei!
SMART oppvekst 4 har 30 fortellinger med 30 moralske dilemmaer etter hver fortelling. Jeg deler ofte opp fortellingen og det moralske dilemmaet som hører til, i to økter. Den 1.økten leser jeg fortellingen, stiller spørsmålene til den første styrken og den andre økten repeterer jeg fortellingen kort så stiller jeg spørsmålene rundt den andre styrken og tar det moralske dilemmaet. De to styrkene som det blir reflektert rundt i denne fortellingen er mot og ærlighet.
Vi har definert begge styrkene og funnet ut hva de styrkene er for oss også.
 
 
 
Det moralske dilemma handler om de samme perosnene som i fortellingen, men det fortelles ofte litt videre i fortellingen. Det moralske dilemmaet for denne gangen lyder slik:

“Jenny har tenkt mye på gårsdagens samtale med Hanne der de begge åpnet seg for hverandre. Hun har også tenkt at det hadde vært flott hvis alle de tre jentene kunne være sammen og bli gode venner, men det ser ikke ut som Ingeborg er interessert i det. Da Jenny kommer til skolen, ser hun at Hanne og Ingeborg står og prater sammen mens de smiler og ler. Hun ser at Ingeborg ser bort på henne og begynner å le. Jenny føler de snakker om henne.”
Etter jeg har lest dilemmaet spør jeg noen spørsmål:
Hva er dilemmaet i denne situasjonen?
Hvilke følelser og tanker får du hvis du setter deg i Jenny sin situasjon? Hvis du setter
deg Ingeborg sin situasjon? Hvis du setter deg inn i Hanne sin situasjon?
Alle elevene snakker litt sammen og belyser de forskjellige perspektivene. Deretter presenterer jeg dilemmaet som de skal ta stilling til.
Skal Jenny gå bort til Hanne og Ingeborg? 
Elevene tar opp planleggeren- arbeidsboken til SMART oppvekst 4 og begynner å fylle inn argumenter. Ja, fordi… Nei, fordi…

Ungene snakker mellom seg og skriver opp mange argumenter. Jeg spør etter argumentene og
skriver de opp på tavlen. Etter vi fyller tavlen med argumenter for ja og nei, tar vi en avstemning. Hva velger du?
Noen ganger reiser de som stemmer ja seg og de andre sitter, eller vi går til en ja side i klasserommet og en nei side i klasserommet. Det går også ann å stå i midten på “Vet ikke”. Når de
har bestemt seg begynner de å fortelle hvorfor de mener ja, eller nei. Det er viktig for meg å ta i
mota alle svar på en god måte. Og lede
samtalen/diskusjonen slik at det er ungene som snakker sammnen. Jeg kan for eksempel si;

Hva synes du om det han sier? osv.
Noen ganger blir det heftig diskusjoner, andre ganger er alle enige. Siden det er mitt mål å ikke blande meg, eller være en moralsk vokter, setter jeg de opp mot hverandre, og leder samtalen. Jeg er en prosessleder. Hvis det er for mange på den ene siden, gjør jeg situasjonen litt vanskeligere. Det er lov å byte side i klassen hvis man forandrer mening underveis. Derfor tar jeg flere avstemninger underveis.
Under hvert moralske dilemma er det forslag på hva du kan si for å gjøre situasjonen litt vanskeligere hvis alle sier nei, eller hvis mange sier ja.

Helt til slutt er det utrolig morro å rollespille de ulike senarioene. Denne gangen rollespilte 3 elever foran hele klassen på 38 elever. Dette gjorde vi tre ganger med forskjellige elever som spilte rollene. Det er utrolig moro å se og det er mange gode ting vi kan samtale om etter vi har sett et rollespill. Blandt annet spørsmål som;
Hva tenkte å følte Hanne, Jenny og Ingeborg i denne situasjonen?
Hvordan tror dere vennskapet hadde utviklet seg?
Rollespill 1: Jenny går bort til Hanne og Ingeborg og sier: Hei, hva snakker dere om. Ingeborg blir agresiv og frekk mot Jenny. Hanne blir stum og klarer ikke å velge hvem hun støtter. Jenny prøver å få støtte fra Hanne, men hun er stum.
Rollespill 2: Jenny går bort til Ingeborg og sier frekt og agresivt; Hvorfor er du så sur? Hanne er min venn og! Ingeborg blir kjempe sur og frekk tilbake og det ender i at alle har lyst til å sloss. Hanne Blir også sur og roper; Hvorfor kan dere ikke bare være venner?
Rollespill 3: Jenny går bort til Ingeborg og Hanne og sier hei. Ingeborg himler med øynene, og Jenny ser det. Hun forteller at hun føler seg utenfor og har lyst til at alle skal være venner. Hanne er enig og forteller at hun synes det er vanskelig at de to ikke er enig og vil være venner med begge to.
 
Når et rollespill var over, snakket vi litt sammen og så valgte vi tre nye som skulle gjøre noe annet enn det som allerede var vist. Alle ungene synes det var utrolig moro og det synes jeg og!
Synes du dette virker moro å jobbe med? Bli med på kurs i moralsk ressoneringstrening!
Lykke til!
Eira S. Iversen
Lærer, coach, forfatter og
SMART konsulent
 

Hei!
Jeg har kommet igang med å lese igjen i klassen. Her om dagen leste vi fortelling 8 i SMART oppvekstbok 4, den for mellomtrinnet. Fortellingen handlet om Hanne og Jenny som har funnet tonen fordi de gjennomgår det samme. Hanne sine foreldre har blitt skilt i løpet av sommeren og Jenny sine foreldre har vært skilt lenge, men faren hennes har fått ny kjæreste. Det som blir vanskelig er at venninnen til Hanne, Ingeborg, liker ikke det nye vennskapet og det oppstår et lite trekantdrama mellom de tre jentene.
Dette er slik jeg gjennomfører denne timen:
1.Leser fortellingen

2. Kort oppsummering fortellingen, mens jeg tegner og skriver navnene til personene på tavlen. Det kan være kjekt for å huske hva de heter.
3. Stiller det første spørsmålet: Hvilke styrker blir brukt i denne fortellingen? Jeg skriver liste på tavlen og ber alltid elevene forklare hvorfor de mener den styrken blir brukt.
3. Vi definerer den 1.styrken i boka: Ærlighet. Vi definerer den ved å bruke For mye, for lite og passe-metoden. Alle elevene skriver opp hva ærlighet er for dem. og fyller plakaten opp med post-it lapper.
4. Jeg stiller resten av spørsmålene om ærlighet.
5. Arbeidsboken om ærlighet: De skriver om en gang de brukte ærlighet og skalerer seg selv. Deretter forteller de den fortellingen til sidemann.

 
 
 
 
 
 
Vi bruker IRP mye i min klasse så alle får pratet selv om ikke alle rekker opp handa. Det er mange måter å være muntlig på. Det må ikke være håndsopprekning og svar fra en og en i plenum. Det betyr at alle mine elever prater om tema opp til 10 ganger hver hver time. I hvertfall i SMART timene.

Her ser dere de egenskapene vi har definert i 6.klasse. De følger med oss videre og henger godt synlig. De er gode å ha for å gjenta hva de forskjellig egenskapene egentlig er for oss, og hvis de ikke helt vet hva de skal skrive om når de skal skrive om en styrke. Da hender de står å ser litt før de går å skriver i gliseboka.
Når man begynner å innføre dette språket, er det kanskje de samme fortellingene som går igjen. Og ofte er det det som er tegnet på plakaten. Men etter hvert opplever jeg ungene utvider begrepet og knytter det mer og mer til sin egen hverdag. Da er det gøy å la de finne alle mulige hverdags situasjoner der egenskapen blir utført eller hvor de kan øve på akkurat det de ønker å få til.
 
 
Lykke til!

Hilsen Eira S. Iversen
Lærer, coach, forfatter og
SMART konsulent

Å jobbe med FREDFULL i klasserommet del 1
Jeg er lærer på 7.trinn i år og jobber videre med å utvikle gode spørsmål for å utvikle deres begreper og forståelse av følelser. I 6.klasse har jeg gått igjennom to andre følelser, 15 spørsmål om SINT og GLEDE. Elevene lager en bok samtidig hvor de tegner og svarer på spørsmål rundt hvordan de reagerer på følelelsen, når den oppstår, hvorfor og hva de trenger fra seg selv og andre. Jeg har opplevd at elevene får større forståelse rundt hva som skjer, og derfor er det lettere for dem å handle anderledes når det oppstår konflikter eller missforståelser. En liten praksis historie: En annen lærer kommer til meg og forteller om en konflikt på fotballbanen. Han lo godt av forundring da den ene gutten som ofte slet med sitt eget sinne, holdt rundt en annen og fortalte de som var sint på han:

“Henrik trenger ikke det når han er sint, han trenger at dere lar han være litt så han får roet seg ned!”

Jeg kjenner jeg blir så stolt når ungene forstår hverandre og forsvarer hverandres behov på den måten. En gutt som ikke har alle ordene, kan da få hjelp av en som lettere klarer å forklare hva som skjer og hva han trenger. Er det ikke slik vi vil det skal være alle sammen? At vi tar hensyn til andre, oss selv og at andre gjør det samme. Det er ikke alltid det er så lett å forstå hva våre handlinger gjør mot andre, da er det godt å stole på at de sier ifra hvis vi har missforstått eller ikke sett noe.
I år skal jeg utvikle ferdig spørsmålene til de andre følelsene: Fredfull, Kraftfull, Trist og Redd. Jeg har begynt med Fredfull. Følelsen fredfull – peacefull, på engelsk, er perfekt å jobbe med i kombinasjon med KRLE faget og Buddhismen. Aller først hadde jeg snakket om Buddhismen og de visste godt at meditasjon er viktig i Buddhismen. Jeg fant en meditasjon på youtube for unger, og alle elevene la seg ned på gulvet med en pute under hodet. Jeg la fort merke til at de ble utrygge i en slik situasjon, det kan følers rart å lukke øynene med så mange i samme rom. Hva hvis du er den eneste som har øynene lukket og tar dette seriøst? Derfor ble det viktig for meg å fortelle at alle her var trygge og at alle lå rolig. Noen måtte sjekke de første fem minuttene likevel, og to-tre latterutbrudd var også en del av meditasjonsrundene, men så roet det seg. Meditasjonen var på ca. 12 minutter og var en guidet meditasjon som ba de følge med på sin egen pust og kropp. Jeg kjente at etter 5 min, ble det en nesten magisk ro i klassen.
Mitt mål med dette var at de skulle kjenne på denne følelsen vi skulle inn i. Jeg hadde enda ikke fortalt hvem følelse vi skulle jobbe med. Så første av tre spørsmål fra min side var:
1. Hva heter de følelsene du opplevde nå?
De kom med forslag som berolighet (noe som ikke er et ord) ro, stille, avslappet, men ingen valgte fredfull. Det slo meg igjen hvor får begreper vi har på slike type følelser. Da tok jeg frem plakaten med alle ordene på følelsene, og leste de opp merket jeg de slukte dem og ble fort klar over at de hadde opplevd å være fredfull. Vi snakket om de andre ordene som ligger litt i nærheten av den følelselsen. Spesielt de ordene som de ikke hadde hørt før. Det er foreksempel vanskelig å tørre å fortelle om sine refleksjoner og respondere uten å ha en trygghet i klasserommet og en rolig følelse inne i seg.

Vi gikk så inn i hvordan det føltes inne i kroppen.
2. Hva føler du i kroppen når de er fredfull?
a. Rolig pust
b. Lange drag med pust
c. Lungene fylles med luft
d. Svimmel
e. Kjenner pulsen og hjertet som slår
f. Kjenner glede, takknemlighet
g. Føles som om jeg er alene, inne i meg selv
h. Prikker i kroppen

3. Hvordan ser du ut når du er fredfull?
a. Åpen munn
b. Øyne lukket
c. Rolig smil
d. Kan se litt dø ut
e. Helt stille
f. Puster med magen- magen går opp og ned
Deretter tegnet ungene hvordan de så ut og fylte inn hva de følte og hva som skjedde. De limte også inn begrepene nederst på siden. I etterkant ser jeg de nå har en bredere forståelse av hva følelsen er og hvordan de kan skape den. Det å knytte den opp mot Buddhismen føler jeg også er passende for å forstå religionen.
Elevene responderte veldig positivt på å føle på denne følelsen. De etterspurte med en gang neste meditasjon og hvor de kunne finne flere. Jeg snakket også om det positive helse årsakene til å meditere, og roe ned i den ellers så hektiske hverdagen. Elevene på vår skole er godt vandt med å ha melt hver dag på skolen, rolig musikk og krysse armer og bein, så dette var bare å dra det litt lenger.
 
Dette var 3 av 15 spørsmål. Jeg gleder meg til neste gang, hvor vi skal finne flere steder vi kan føler denne rolige behagelige følelsen. Det er jo slik at de positive følelsene blir lett å overse, selv om det kanskje er noen av de beste følelsene å oppleve. Og hvordan kan vi egentlig få mer av noe vi ikke har sett og følt eksisterer?
 
Hilsen Eira Susanne Iversen
Lærer, coach, forfatter og
SMART konsulent.

Hei!
I år skal jeg ha 7.klasse! Det er rart å tenke på at det har gått 3 år, og jeg skal inn i det siste året med klassen min. Det er mange av dere som leser disse bloggene som har fulgt klassen min hele veien, og det finnes 35 blogger om hva jeg har gjort i klassen. Når jeg, som nå, er i slutten av sommerferien, kommer det mange tanker om hva jeg har lyst å gjøre i år. For jeg kan ikke gjøre det samme hele tiden. Og det skjer en utvikling hos ungene som gjør at jeg hele tiden utvikler nye ting. Jeg følger deres behov og lager opplegg ut i fra det. For meg er det utrolig viktig å ha tid til dette arbeidet. Men mange av oss lærere tenker kanskje mye på at det ikke er en time som er satt av til psykisk helse, eller klassemiljø på timeplanen. Staten Norge har ikke satt av en time til dette viktige arbeidet, men likevel så har de sendt oss en del krav som gjør at det forventes at vi jobber med barnas psykiske helse. Den generelle delen i kunskapsløftet er full av det, det samme forventer paragrafer som 9a osv.
 
Jeg har vært eneste år samlet de små restene jeg har fra andre timer til siste time fredag. Et år var det 30 min. norsk og 30 min. KRLE, et annet år var det 30 min. norsk og 30 min. naturfag. I år blir det en samling av norsk, krle, samfunnsfag og naturfag. Det er det samme hva det er, fordi nytten av å jobbe på denne måten gir resultater i ALLE fag. Ja, alle fag. For det vi utvikler mest er refleksjonsevnen til barna. De blir kreative tenkere, som har meninger, STOR empati for andre, bedre selvbildet og god til å ha relasjoner med andre. For en fantastisk klasse hører jeg ofte. OG ja det er de. Men det er ikke slik at vi ikke har problemer, utfordringer, dårlig dager eller dårlig selvfølelse, dårlige grenser, vanskeligheter med å sette grenser, vanskeligheter med å forstå andre eller har krangler. Vi er mennesker som alle andre, det som kanskje er anderledes i klassen min er at vi vet hva vi skal gjøre og vi er ikke redd for å forske oss frem til noe som fungerer! Ungene forstår at de trenger hjelp til å forstå og kommer å ber om det.
“Eira, nå tror jeg mange ikke er enige i reglene, for vi krangler mye i denne leken”, kommer de og sier til meg. Så blir vi enig i reglene og leken går fint etter det. De tar ansvar og vet når de trenger veiledning.
Så er det jo morsomt at når man har dreisen på en ting, så dukker det opp noe annet. I år skal jeg gjøre ferdig alle spørsmålene i forhold til følelser. Jeg har laget 15 spørsmål til refleksjon til 6 forskjellige følelser. Sint, redd og trist. Glede, fredfull og kraftfull. Jeg er ferdig med å gjennomføre sint og glede. Hver følelse har også øvelser knyttet til dem. Jeg håper at dette pedagodiske opplegget kan bli enkelt for andre lærere å ta i bruk i klassen som forebygging for god psykisk helse og godt klassemiljø. Kanskje kommer det også et kurs i dette etterhvert!
Jeg har også en drøm om å skrive meg igjennom hele skoleforløpet til dette kullet. Altså skrive ned alt jeg har gjort, og refleksjonene rundt hva som skjer. Kanskje er det noe som blir utgitt og? Jeg har en følelse av at noen lærere trenger å se at ting fungerer før de ønsker å prøve selv. Jeg ser et mønster i hva som skjer og hva som er lurt å gjøre først og hva som kan oppstå. I hverfall slik det har vært i min klasse.
Dette er hva jeg tenker å gjennomføre i 7.klasse, år 4 med SMART: (Husk at jeg har holdt på i 10 år med dette, så ingen forventing om at du skal gjøre alt dette første gang)

• Uke 1 og 2 skal jeg gå igjennom fase 1-3 i Drømmeklassen
• Lese en fortelling fra SMART oppvekst 4 annenhver uke.
• Moralsk dilemma diskusjon annenhver uke.
• Gjennom året jobbe meg igjennom 4 følelser.
• Fredfull skal gjennomgåes samtidig med Buddhismen
• Kraftfull samtidig med filosofi, humanisme, livsyn.
• Jobbe med veikart: ca 2 i halvåret. 4-5 uker av gangen. Vi plukker tema fra drømmetreet.
• Arbeidsboken i SMART vil jeg jobbe med i norsk timene.
• Glisebok hver fredag, fra venner, familie og lærere.

Siden smart oppvekst bøkene er fortellinger er det helt supert å bruke de som høytlesning med refleksjon i norsktimene. Det vil ta ca 20 minutter og jeg har god tid til noe annet og. Men det sier seg selv at jeg kommer til å velge bort tekster fra norskboken og ikke være så bokavhengi.
 
Hvis du er en som ønsker å starte med SMART oppvekst nå, ville jeg gjort to ting: fortellinger og Glisebok.  Jeg ville satt det opp slik ca:
Uke 1:

• Gjennomgå styrkene fortellingen vil handle om
• Les en fortelling fra boka, still spørsmål til fra en styrke.
• Glisebok

Uke 2:

• Gjennomgå styrkene fortellingen vil handle om
• Repeter hva fortellingen handlet om, still spørsmålene fra den 2. styrken
• Moralsk dilemma som hører til fortellingen
• Glisebok

Dette ville jeg gjort lenge før jeg tok en vurdering om å gjennomføre noe mer. Det er viktig å ikke gjøre for mye, men heller få gjennomført noe systematisk. Det er det som blir gjort over tid, altså 3 mnd-6mnd, som gir resultater. Jeg ville heller valgt 1 ting og holdt meg der enn å ikke få til å gå i dybden. Husk at vi og må Trene og bruke Mot 🙂

Lykke til!

Eira S. Iversen
Lærer, forfatter, coach og
SMART konsulent.