• Ukategorisert

    Et innblikk fra en SMART SFO dag!

    «Jippi, vi skal på barnemøte i dag!»
    Samtalen foregår rundt matbordet hvor gruppe 4 sitter. De er på barnemøte fast hver tirsdag etter mat på SFO. På gruppe 4 sitter det ti barn, fem fra 1. klasse og fem fra 2. klasse. Til sammen inne på SFO er det 7 ulike grupper blandet med 1. & 2. klassinger. Felles for de alle er at de har en fast dag i uka med barnemøte sammen med en fast voksen, samt at de sitter sammen ved bordet hver dag på SFO når de spiser. Det samme gjelder for 3. & 4. klassingene som er delt i 3 ulike grupper, men har en annen base.

    Barnemøter har i løpet av de fem siste årene blitt en populær aktivitet på Kirkevoll SFO. De ble til på bakgrunn av samlinger for SFO ansatte i Re kommune fire ganger pr. år hvor det å bygge relasjoner var hovedfokuset mellom barn – barn og barn – voksen.

    Veien har blitt til underveis i løpet av årene og hele tiden har den blitt til på bakgrunn av responsen fra barnegruppa, fra ansatte og fra foresatte. SMART oppvekst sitt kompasskurs har ligget til grunn for det arbeidet vi har gjort;
    S – styrkefokus, M – medvirkning, A – anerkjennelse, R – relasjon, T – trening.

    For gjennomføring av barnemøter på SFO er det viktig med et grundig forarbeid slik at gruppene kan skli godt fra uke til uke når de blir satt ut i praksis. Når gruppene blir satt sammen har vi et viktig mål om at hvert enkelt barn skal bli sett og hørt for akkurat den han/hun er. Det skal skapes trygghet og barnet skal få være i et rom hvor han/hun får styrket sin selvfølelse.

    Som forarbeid til barnemøtene er følgende viktig:
    – Relasjon mellom barna (ca. 10 – 12 barn på hver gruppe)
    – Voksen relasjon (en fast voksen pr. gruppe)
    – SFO sin timeplan (sette av 45 min. pr. gruppe en fast dag pr. uke)
    – Barnets turnus (viktig at barnet kommer på en gruppe som har barnemøte en dag som han/hun i utgangspunktet benytter SFO)
    – Ansattes turnus

    Når dette er lagt til grunn ser vi at alle barna (ca. 110 barn) tilhører en fast gruppe og samtlige vil være innom et barnemøte en fast dag i løpet av en uke. Det samme gjelder for samtlige voksne fra SFO teamet, alle ville få tilknytning til en fast gruppe. På den måten sikrer vi at alle er med og vi drar sammen i ønsket retning.

    For å ha en felles rød tråd for alle barnemøtene blir det laget en mal for hver uke som skal brukes. Den er ment som en rettesnor for alle slik at vi hele tiden er på samme vei mot en felles drøm. Samtidig åpner det opp for individuelle barnemøter da barnegruppene er ulike og vi som voksne leder barnemøtene på ulik måte. Malen for barnemøtene hver uke formes underveis etter respons fra både barn og voksne.

    Eksempel på felles mal for barnemøte (malen er fra oppstart av barnemøter):

    For at barnemøtene skal være gjenkjennelige for barna fra uke til uke er det viktig å holde på en lik struktur. På den måten sikrer vi også at vi kan være vikarer for hverandre på kort varsel ved evt. fravær da innhold og struktur allerede er kjent.

    Følgende momenter er gjentakende på barnemøtene hver uke:

    – Møte barna når de kommer til barnemøte med blikkontakt og håndtrykk. På den måten sikrer vi oss at alle blir sett allerede ved oppstart.
    – Ulike samtaletemaer. I løpet av årene har vi jobbet med ulike samtaletemaer i ulike perioder, f.eks. matsituasjon, garderobesituasjon, vennskap, fokus på en og en egenskap osv.
    – Lese og samtale om en historie fra SMART oppvekst boka – få et felles språk om styrker.
    – Ulike samarbeidsleker som varierer fra uke til uke.
    – Oppsummering med fokus på det positive.

     

    SMART oppvekst har som mål å forløse barn og unges enorme potensialer og det handler om å kunne tenne gnisten som ligger i hver enkelt. På bakgrunn av responsen fra barna har vi erfart at barnemøter på SFO er en slik arena hvor gnist tennes.
    Med bruk av SMART oppvekst sitt kompasskurs liggende til grunn har vi som voksne et felles fokus om hvordan barnemøtene skal ledes mot ønsket retning:

    • For å kunne ha et styrkefokus handler det om hvilke briller vi tar på oss; hva velger vi å se etter? Hvor legger vi fokuset vårt? Hvem får oppmerksomheten vår?

    Når vi klarer å se etter det som fungerer godt vil vi også få et mye større resultat enn om vi holder fokus på problemene. På barnemøtene har det vært viktig å ha et styrkefokus. Vi skal se etter det gode som skjer og vi skal bygge gode relasjoner på tvers ved å se etter hverandres styrker. Eksempel på å ha et styrkefokus inn på barnemøtene har vært ved å lese historier fra SMART oppvekst bøkene, samt ved å ha gode refleksjoner etterpå. På den måten skaper vi et felles språk om styrker og vi trener på å bli bevisst på egne styrker når vi flytter det over til egen praksis ved å lete etter suksesshistorier. Vi har på ulike måter trent på å knytte egenskapene sammen med en begrunnelse, både for seg selv og når man skal gi til andre. «Jeg har vist omsorg fordi…» «Du har vist nysgjerrighet fordi…» osv.

    Som forskning innen positiv psykologi viser så smitter positive følelser. Klarer vi å skape forholdet 3 positive til 1 negativ følelse vil det føre til oppadgående spiraler og bedre resultater (Fredrikson, 2010). SMART oppvekst viser til å skape forhold som gir 5:1 for å være på den sikre siden.

    • På barnemøter tar vi medvirkning på alvor. Vi er opptatt av å skape trygghet i hver enkelt gruppe og med bruk av IRP (Individuelt, i en Relasjon, Plenum) legger vi til rette for at alle får sagt noe. Vi har i løpet av årene brukt barnemøtene som en arena der samtlige barn får være med å medvirke til sin egen hverdag. Eksempler på det er innhold til fredagsklubb, innhold til skolekjøkken, feiring når vi har jobbet mot et konkret mål osv. Når alle får være med å medvirke, så skapes det engasjement, indre motivasjon og man får kjenne på opplevelsen av det å bety noe.

    • Det har vært viktig at anerkjennelse har ligget til grunn i alle møter mellom mennesker når vi har jobbet med å skape gode relasjoner. På den måten sikrer vi at alle blir sett og hørt for den han/hun er, samtidig som det blir et miljø med likeverdige relasjoner der alle er like mye verdt og man klarer å sette seg inn i andres perspektiv. Inn på barnemøtene har vi hatt prosesser hvor barna har fått være med å medvirke til å skape et anerkjennende miljø. Vi har gjennomført anerkjennende intervju for å få frem suksesshistorier og vi har laget påminnere sammen for hvordan vi vil ha det på ulike områder, eks. påminner for hvordan vi vil ha det på barnemøtene, påminner for hvordan vi vil ha det når vi spiser sammen på SFO, påminner for hvordan vi vil ha det i garderoben osv.

    • Det å bygge relasjoner mellom barn – barn og barn – voksen har vært et gjennomgående fokusområde inn på barnemøtene. Ved å skape trygghet samtidig som det bygges nye relasjoner på tvers i gruppa ved hjelp av ulike metoder, legger vi til grunn for å skape relasjoner som er preget av varme, glede og engasjement.

    • For å kunne skape varige endringer så er trening et viktig område. Det er ferskvare og må settes i system slik at det ligger til rette for både grunntrening og utholdenhetstrening.
    Trening ble satt i system inn på barnemøtene, men det ble også satt i system når barna kom ut i praksis. På den måten kunne vi ha gode samtaler med et SMART kompasskurs liggende til grunn på barnemøtene før barna gikk ut for å trene.
    Et eksempel på det var når vi jobbet med matsituasjon. Vi hadde gode refleksjonssamtaler på barnemøtene, før de gruppevis trente i praksis ved å øve sammen rundt samme bord. Det ga et godt grunnlag for samtalen når de kom tilbake til barnemøte en uke senere. Da jaktet de på suksesshistoriene som hadde skjedd i praksis!

    Når vi gjennomfører barnemøtene på SFO er det også viktig for oss å ha god foreldreinformasjon slik at foresatte hele tiden vet hva som skjer og hvordan vi jobber.
    Ved at foresatte får fortløpende informasjon om hvordan vi jobber styrkebasert på SFO, øker sannsynligheten for at dette kan bli et positivt samtaletema hjemme rundt middagsbordet.

    Eks. på fortløpende foreldreinformasjon:

    I oktober har vi jobbet med MOT inn på barnemøtene og alle barna har vært med på å lage tankekart fra episoder hvor de selv har vist mot, samt at de har tegnet til. De som vil får lov å sende med tegningen sin som et bidrag til årets julekalender hos SMART oppvekst. I november vil vi ha fokus på ANSVARSBEVISSTHET og vi begynner allerede nå å jobbe med dette, bl.a. i forhold til ryddetid på SFO.

     

    Dette gjelder både ved det å rydde opp etter seg når man er ferdig med å leke, samt rydde opp etter seg når man blir hentet. Vi har mange barn som på slutten av dagen må rydde opp etter de som allerede har reist hjem og derfor trenger vi også god hjelp fra dere foresatte slik at dette blir godt for alle barn uavhengig av hvor lang dag de har på SFO.

     

    Vi har opplevd at barnemøter på SFO har blitt en suksess gjentatte ganger, dette målt på responsen fra barna, foresatte og ansatte. En av de viktigste suksessfaktorene er at vi har skapt en stødig grunnstruktur, samtidig som vi hele tiden har holdt det åpent for å skape veien underveis mot en felles drøm. På den måten har vi kunnet gjøre de justeringer som må til på bakgrunn av hvilke  erfaringer vi som ansatte gjorde, samt responsen fra barnegruppa og responsen fra foresatte. Det har også vært en stor suksessfaktor når absolutt alle blant små og store har vært inkludert i prosjektet. Det har gjort det enklere å trene sammen mot en felles drøm hvor styrkefokus, medvirkning, anerkjennelse og det å bygge gode relasjoner ligger til grunn.

    Skrevet av Karina Heimestøl

    SMART konsulent

    SFO leder Kirkevoll 2009-2018

  • Foreldresamarbeid

    SMART Foreldremøte del 2: Elevmedvirkning

    Hei!

    Jeg er kontaktlærer på 7.trinn i år og har jobbet i Re kommune i 12 år nå. De siste 4 årene har jeg jobbet veldig systematisk med SMART og psykisk helse i klasserommet. Det er et satsingsområde for hele skolen og kommunen. Vi har en felles struktur for foreldremøter i kommunen. Vi har en satsning på SMART relasjon hvor det er blitt laget power pointer rundt 5 temaer som handler om barn-foreldre relasjon.

    Hvert foreldremøte pleier jeg og fortelle litt om arbeidet i klassen. Foreldrene skriver som regel i ungene sin glisebok og gir dem en styrke også. Og til sommeren fikk alle foreldrene styrkeplakater fra ungene også.

    I forrige foreldremøtet gjorde jeg noe annet. Jeg dro en prosess med dem om hvordan de håpet ungdomskolen skal bli for barna sine. Det kan du lese om i en annen blogg; Et SMART foreldremøte.

    Vi kom frem til en hvordan de ønsket det skulle bli, og en liste over gode samtaletema foreldrene tenkte de kunne være lurt å snakke om for å oppnå en god ungdomstid. Jeg har i etterkant skrevet ned alt som sto på de gule lappene. Og nå er det tid for et nytt foreldremøte hvor vi skal jobbe videre med dette. Men jeg ønsket å innvolvere barna. Jeg laget en plakat (elsker å få ting opp og synlig) der det står” Foreldrenes drøm for ungdomskolen” midt i plakaten. Deretter klippet jeg alle utsagnene til foreldrene, det var 15 sider i skrift str. 18. Og deretter delte jeg ungene inn  grupper på 4 for å gå igjennom disse drømmene foreldrene har. Målet er å sortere dem ned i ca 10-15 utsagn/tema. Og selvfølgelig snakke om foreldrenes drømmer for dem.

    Det er mange som spør meg om hvordan jeg jobber SMART med foreldrene. Jeg har alltid tenkt at det er ungene som er min jobb, selv om jeg har hatt innslag på foreldremøter, foreldresamtaler og på ukeplaner. Men ved å jobbe med prosesser på denne måten, altså som en kommunikasjon mellom foreldre og barn, og å styre refleksjoner rundt tema, føles det veldig nyttig og verdifult. Jeg ser stor nytte i at foreldrene også blir en del av tankesettet og de trenger kanskje også teori som legger grunnlaget for metodene. Det vil bli lettere for barnet når det jobbes i samme retning. Det er derfor SMART relasjon har kommet inn på alle foreldremøter i Re kommune. 15 min i 15 år er planen for det satsingsområdet.

    Jeg tror det ligger et stort ubrukt potensiale på foreldremøter. Har vi nødt til å snakke om timeplanen, regler og annen type informasjon som de likevel kan få på en mail eller et ark med hjem? Eller kan vi bruke den tiden til å lære av hverandre, dele erfaringer og reflektere rundt temaer som er viktig for både foreldrene, barna og lærerne? Kanskje blir det mer nyttig hvis informasjonen og ønskene kommer fra deres barn, og ikke er ovenfra og ned? Jeg valgte også å sende ut en mail i forkant om det vi jobbet med i fjor, for å la de lese igjennom og kanskje få lyst til å komme!

    Jeg skrev ut alle utsagnene til foreldrene fra i fjor og klipte de opp og la de i en boks. Deretter lagde vi grupper på 4-5 elever. Oppgaven var å sortere alle utsagnene deres slik at vi kunne kortfatte det foreldrene tenkte var en perfekt ungdomstid. Da hver gruppe hadde sortert innenfortema, slo to og to grupper seg sammen. Tilslutt tok vi opp alle temaene og skrev de på tavla. Jeg tok bilde av

    tavlen og skrev det inn på pc, før jeg skrev ut og limte opp på plakaten jeg hadde gjort ferdig. Denne tok jeg med på foreldremøtet.

    På foreldremøtet snakket vi om forrige gang vi var sammen og viste hva ungene hadde gjort og plakaten vi hadde laget. Deretter tok vi neste steg;

    Hva må vi prate om og bli enige om før ungdomskolen?

     

    Sist foreldremøte lagde foreldrene en liste på aktuelle temaer som kan være nyttig å snakke om. Denne lissten viste vi til elevene og de stemte frem hvilke temaer som de også synes var nyttig. De temaene som vant var disse:

    1.Rus

    2. Ærlighet

    3.Sosialemedier og nettvett.

    Siden vi skal ha et større prosjekt om Rus over jul, valgte Jeg og min kollega å jobbe med ærlighet. Elevene i klassen har allerede definert ærlighet. Men hva er ærlighet for foreldrene? OG hva tenker de på som passe med ærlighet mellom ungdom og forelder?

    Hva skjer når du opplever at ditt barn og du har en god måte å vise ærlighet på?

    Hendelser, følelser og tanker. Vi dro prosessen FOR MYE, FOR LITE, PASSE med ærlighet og skrev den ønskede og passe mengden med ærlighet på post-it lapper og klistret de opp på en plakat. Disse skal jeg lese igjennom og lage en definisjonsplakat for foreldrene som jeg kan sende hjem og en som skal henge i klassen.

    På denne måten klarte vi å få til en kommunikasjon mellom barna i klassen og foreldrene, og jobbe med styrkebegrepene. Jeg håper og tror at det var nyttig for begge parter, det var ihvertfall spennende for meg og min kollega å holde et slikt foreldremøte! Jeg håper at den styrkebaserte måten å tenke på kan flyte litt ut til foreldrene også, og at de kan få innblikk i hva det er vi gjør på skolen. Det har aller størst effekt hvis alle vi rundt barna jobber på måter som har det samme verdigrunnlaget.

     

    Lykke til med å forme ditt foreldremøte på en SMART måte!

    Hilsen Eira S. Iversen

    Lærer, coach, forfatter og

    SMART konsulent.