Hei!
Jeg jobber med å utvikle gode spørsmål for å jobbe med følelser i klasserommet. Nå for tiden er der følelsen FREDFULL vi jobber med i forbindelse med Buddhismen i KRLE. Den første timen jeg hadde om dette er i en annen blogg, fredfull del 1. Da gikk jeg gjennom de tre første spørsmålene.
I 6.klasse har vi snakket om SINT og GLAD. Underveis jobber ungene i en bok jeg har stiftet sammen av 4 a3 ark. De tegner seg selv med den følelsen og setter på det de føler i kroppen og hvordan de ser ut. På den andre siden svarer de på spørsmål individuelt. Da handler det mer om i hvilke situasjoner de opplever det, hva som er grunnen til at de føler det de føler, og hva de trenger eller vil gjøre mer av. Vi snakker også om hva vi gjør når andre føler de følelsene, hva vi kan gjøre og ikke gjøre, og vi øver på å si ifra og ta hensyn både oss selv og andre samtidig. Jeg vet at de negative følelsene ofte er sterkere og tydligere, og at voksne ofte vil man skal jobbe mye med dem. Men det er ganske så trist og forundelig at elevene ikke vet hvordan følelsen fredfull er eller hva trygghet føles som. Hvordan kan man styre nesa si mot et lykkelig liv uten å ha definert de gode tingene man vil ha i livet?
 
Jeg startet timen med å ha en midfullness film. Forrige gang hadde vi en meditasjon, som gikk dypere, men nå fokuserte vi på det å være tilstede i kroppen og det som er. Jeg forklarte så at det er dette munkene gjør hele tiden. De ønsker å være bevisst i “nuet”. Jeg merket elevene mye bedre kan forstå buddhismen og munkene når de har følt det på kroppen. De har forstått begrepene. Dette er den mindfullness øvelsen vi brukte.

De spørsmålene vi reflekterte rundt denne gangen var, og dette svarte de:
4. I hvilke situasjoner er du fredfull?

• Når jeg sover
• Gjør lekser
• Kjører bil, fly
• Danse
• Etter jeg har gjort noe jeg har gruet meg til
• Går tur i skogen
• Sykler -idrett
• Midfullness-mediterer
• Er alene
• Leser
• Musikk
• Spill
• Dusj/bad
• Tegner

 
5. Hvem gjør deg fredfull?

• Bestemor
• Bestevenner
• Bestefar
• Foreldre
• Farmor
• Dyr

 
6.  Hvorfor er du fredfull med dem?

• Jeg blir fredfull sammen med dem fordi vi ikke skal noe.
• Jeg kan være meg selv.
• Jeg kan si ifra.
• Det er tid nok og rolig.
• Jeg føler meg sett og forstått.
• Jeg kan gjøre det jeg vil.
• Jeg føler trygghet.
• Jeg har vært mye med dem.
• Tenker gode tanker om meg selv og andre.
• Jeg stoler på dem.

 
7. Hva skjer når du er fredfull? Har du lyst å gjøre noe spessielt?

• Jeg får lyst til å lage noe og være kreativ!
• Danse
• Perle
• Jeg får ideer
• Trekke pusten
• Stryke på hendene mine

De samtalene vi hadde rundt disse spørsmålene var veldig gode. Det var flere av elevene som snakket om at de følte seg mest fredfulle hos besteforeldrene. Der det ikke var stress og mange planer. De hadde en hel dag bare i ro. De snakket om en stressfri hverdag der det var ingen planer og ingen som ba de gjøre det ene eller det andre. Det jeg virkelig ble rørt av var når de klarte å snakke om hva som var tilstede når de følte denne roen. De var trygge og de følte trygghet og ro.
Tilslutt svarte de alene på fire av spørsmålenen vi allerede hadde gjennomgått på tavlen. De limte de inn i boka si og svarte på dem der. Når vi jobbet med disse hadde vi på rolig fredfull musikk i klassen. Det var en nydelig time full av ro.
Lykke til!
Eira S. Iversen
Lærer, coach, forfatter og
SMART konsulent
 
 

Hei!
Det er spennende hvordan vi lærer. Jeg var på en forelesning hvor vi snakket om dybdelæreing som er en av de “nye” begrepene vi lærere skal få under huden. Ved gjevne mellomrom bytter man ord på ting, og vi skal inn i noe nytt. Heldigvis er “dybdelæring” gjennom å forstå begreper ikke noe nytt når man er lærer, men jeg forstår mer og mer viktigheten av det. SMART begrepene er nettopp slike begreper. Det hjelper til med dybdelæring av begrepene som er knyttet opp mot det å være menneske og ha gode relasjoner. Bare tenk etter hvor viktig det er å vite hva omsorg er, eller hjelpsomhet og respekt. Via begreper og forståelse av dem, kobler vi på følelsene og så kan vi øve på handlingene. Det er ikke så lett å vite hva som er gode relasjoner hvis man ikke har opplevd det, følt på det eller snakket om det.
 
Det er desverre ikke slik at alle vet hvordan det  er å ha en virkelig god venn. Kanskje finner de seg i å bli behandlet dårlig, eller tror at et vennskap skal være vanskelig og at man skal regne med å bli såret eller gjort narr av. Derfor føler jeg at ved å definere hva en venn er, kan elevene lettere gjenkjenne og derfor velge de gode relasjonene i livene deres.
I arbeidsboken til SMART oppvekst 4 har vi laget flere måter å drømme fremover på. Det er viktig å la seg drømme om hva man ønsker, på den måten vil vi automatisk fjerne stengsler, gjøre ting tydeligere, og gå mot det vi vil ha mer av i livet. For mellomtrinnet har vi delt opp drømmen innenfor flere tema slik som vennskap.
På høyre side i boken står spørsmålene og venstre side kan fylles inn i et tre alt de kommer på i forhold til spørsmålene jeg stiller.
 
På ungdomsskolen har klassemiljøet vært akkurat slik du håpet det skulle være. Her tør du å være deg selv
med alle dine styrker og svakheter. Du har gode venner som du kan både le og gråte sammen med.
a) Fortell hvordan et drømmeklassemiljø er for deg. Tenk relasjoner og hvordan dere har det sammen
som venner. Hva håper du kommer til å skje resten av barneskolen og på ungdomsskolen?
b) Hva håper du å fortelle om friminuttene? Hva gjør dere sammen? Hvordan ser drømmefriminuttet ut
for deg?
c) Hvilke gode egenskaper eller personlige styrker har du brukt mye av for å være en god venn? Hva
håper du å fortelle (se gjerne gjennom SMART egenskapene og velg deg ut tre til fem)?
Disse egenskapene skrives i røttene på treet neste side.
d) På hvilken måte opplever du at vennene er en støtte for deg? Hva håper du å fortelle om?
Hvilke styrker og gode egenskaper har de som du setter stor pris på?
e) På hvilken måte er du en støtte for andre? Hva håper du å fortelle om?
f) Nå skal du fantasere. Fortell om en spesielt viktig episode/hendelse som har hatt stor
betydning for deg og ditt forhold til de andre i klassen. Det kan være en vanskelig situasjon for
deg som har løst seg på en meget god måte eller noe helt annet. Hva ønsker du kommer til å skje?

Elevene fylte ut sin side i arbeidsboken selv individuelt imens jeg stilte spørsmålene. Deretter samlet jeg alt i plenum på tavlen, og så skrev inn på pc og limte inn på en gul plakat. Nå har vi definert hva et godt vennskap er for oss og neste steg blir å gjøre noe for å oppnå det igjennom et veikart.
ET GODT VENNSKAP
Stole på hverandre
Ha det hyggelig sammen
Ha det morsomt sammen
Finne på ting sammen
Stille opp for hverandre
Møtes ofte
Hjelpe hverandre
Dra på ferier sammen
Trygghet – Være trygg
Kunne være seg selv
Samarbeider
Humor
Omsorg
Respekt for hverandre
Å kunne snakke sammen om forskjellige ting
At man drar hverandre inn i praten
Man vil det beste for hverandre
Være der når det gjelder
Tørre å gråte
Snakke om vanskelige ting
Snakke om positive ting
Troverdig
Tørre å prate om følelser
Inkludere
Gi gaver
Ikke være redd for at hemmeligheter blir spredd
Ikke klage og være sure
 
Vi har laget slike oppgaver i forhold til disse temaene:
VENNSKAP
SKOLEFAG
FRITID
SELVFØLELSE
DRØMMEBOLIGEN
DRØMMEJOBBEN
DRØMMEUTDANNINGA
FRITIDSINTERESSER FYLT
MED GLEDE OG ENERGI
 
Det jeg opplever ved å jobbe på denne måten er at vi kommer dypere inn i hva et vennskap er. Ungene får bredere forståelse og jeg merker at de også kan sette ord på hva de vil ha i et vennskap. Ofte er det det at to unger ser på vennskap forskjellig som gjør at det blir krangler. En ønsker å være med hjem to ganger i mnd, eller finne på ting i helgene, imens den andre tenker at å møtes på skolen er nok. Disse forventingene er det som må snakkes om. En ønsker å kunne fortelle om vanskelige ting og bli møtt på en anerkjennede måte slik som; Å det skjønner jeg er vondt for deg. Mens en annen ønsker råd på hvordan man kommer seg ut av det. En tredje vil kanskje ikke snakke om slikt i det hele tatt og ønsker heller å le og spille spill via nett. Ved å snakke om og utrykke disse behovene blir det lettere å bli gode venner med de du passer sammen med og gir deg det du trenger og du kan gi dem det de trenger.

Jeg gleder meg til å jobbe litt videre med dette fremover.
Lykke til!
Hilsen Eira S. Iversen
Lærer, forfatter, coach og
SMART konsulent.
 
 

Hei!
SMART oppvekst 4 har 30 fortellinger med 30 moralske dilemmaer etter hver fortelling. Jeg deler ofte opp fortellingen og det moralske dilemmaet som hører til, i to økter. Den 1.økten leser jeg fortellingen, stiller spørsmålene til den første styrken og den andre økten repeterer jeg fortellingen kort så stiller jeg spørsmålene rundt den andre styrken og tar det moralske dilemmaet. De to styrkene som det blir reflektert rundt i denne fortellingen er mot og ærlighet.
Vi har definert begge styrkene og funnet ut hva de styrkene er for oss også.
 
 
 
Det moralske dilemma handler om de samme perosnene som i fortellingen, men det fortelles ofte litt videre i fortellingen. Det moralske dilemmaet for denne gangen lyder slik:

“Jenny har tenkt mye på gårsdagens samtale med Hanne der de begge åpnet seg for hverandre. Hun har også tenkt at det hadde vært flott hvis alle de tre jentene kunne være sammen og bli gode venner, men det ser ikke ut som Ingeborg er interessert i det. Da Jenny kommer til skolen, ser hun at Hanne og Ingeborg står og prater sammen mens de smiler og ler. Hun ser at Ingeborg ser bort på henne og begynner å le. Jenny føler de snakker om henne.”
Etter jeg har lest dilemmaet spør jeg noen spørsmål:
Hva er dilemmaet i denne situasjonen?
Hvilke følelser og tanker får du hvis du setter deg i Jenny sin situasjon? Hvis du setter
deg Ingeborg sin situasjon? Hvis du setter deg inn i Hanne sin situasjon?
Alle elevene snakker litt sammen og belyser de forskjellige perspektivene. Deretter presenterer jeg dilemmaet som de skal ta stilling til.
Skal Jenny gå bort til Hanne og Ingeborg? 
Elevene tar opp planleggeren- arbeidsboken til SMART oppvekst 4 og begynner å fylle inn argumenter. Ja, fordi… Nei, fordi…

Ungene snakker mellom seg og skriver opp mange argumenter. Jeg spør etter argumentene og
skriver de opp på tavlen. Etter vi fyller tavlen med argumenter for ja og nei, tar vi en avstemning. Hva velger du?
Noen ganger reiser de som stemmer ja seg og de andre sitter, eller vi går til en ja side i klasserommet og en nei side i klasserommet. Det går også ann å stå i midten på “Vet ikke”. Når de
har bestemt seg begynner de å fortelle hvorfor de mener ja, eller nei. Det er viktig for meg å ta i
mota alle svar på en god måte. Og lede
samtalen/diskusjonen slik at det er ungene som snakker sammnen. Jeg kan for eksempel si;

Hva synes du om det han sier? osv.
Noen ganger blir det heftig diskusjoner, andre ganger er alle enige. Siden det er mitt mål å ikke blande meg, eller være en moralsk vokter, setter jeg de opp mot hverandre, og leder samtalen. Jeg er en prosessleder. Hvis det er for mange på den ene siden, gjør jeg situasjonen litt vanskeligere. Det er lov å byte side i klassen hvis man forandrer mening underveis. Derfor tar jeg flere avstemninger underveis.
Under hvert moralske dilemma er det forslag på hva du kan si for å gjøre situasjonen litt vanskeligere hvis alle sier nei, eller hvis mange sier ja.

Helt til slutt er det utrolig morro å rollespille de ulike senarioene. Denne gangen rollespilte 3 elever foran hele klassen på 38 elever. Dette gjorde vi tre ganger med forskjellige elever som spilte rollene. Det er utrolig moro å se og det er mange gode ting vi kan samtale om etter vi har sett et rollespill. Blandt annet spørsmål som;
Hva tenkte å følte Hanne, Jenny og Ingeborg i denne situasjonen?
Hvordan tror dere vennskapet hadde utviklet seg?
Rollespill 1: Jenny går bort til Hanne og Ingeborg og sier: Hei, hva snakker dere om. Ingeborg blir agresiv og frekk mot Jenny. Hanne blir stum og klarer ikke å velge hvem hun støtter. Jenny prøver å få støtte fra Hanne, men hun er stum.
Rollespill 2: Jenny går bort til Ingeborg og sier frekt og agresivt; Hvorfor er du så sur? Hanne er min venn og! Ingeborg blir kjempe sur og frekk tilbake og det ender i at alle har lyst til å sloss. Hanne Blir også sur og roper; Hvorfor kan dere ikke bare være venner?
Rollespill 3: Jenny går bort til Ingeborg og Hanne og sier hei. Ingeborg himler med øynene, og Jenny ser det. Hun forteller at hun føler seg utenfor og har lyst til at alle skal være venner. Hanne er enig og forteller at hun synes det er vanskelig at de to ikke er enig og vil være venner med begge to.
 
Når et rollespill var over, snakket vi litt sammen og så valgte vi tre nye som skulle gjøre noe annet enn det som allerede var vist. Alle ungene synes det var utrolig moro og det synes jeg og!
Synes du dette virker moro å jobbe med? Bli med på kurs i moralsk ressoneringstrening!
Lykke til!
Eira S. Iversen
Lærer, coach, forfatter og
SMART konsulent
 

Hei!
Jeg har kommet igang med å lese igjen i klassen. Her om dagen leste vi fortelling 8 i SMART oppvekstbok 4, den for mellomtrinnet. Fortellingen handlet om Hanne og Jenny som har funnet tonen fordi de gjennomgår det samme. Hanne sine foreldre har blitt skilt i løpet av sommeren og Jenny sine foreldre har vært skilt lenge, men faren hennes har fått ny kjæreste. Det som blir vanskelig er at venninnen til Hanne, Ingeborg, liker ikke det nye vennskapet og det oppstår et lite trekantdrama mellom de tre jentene.
Dette er slik jeg gjennomfører denne timen:
1.Leser fortellingen

2. Kort oppsummering fortellingen, mens jeg tegner og skriver navnene til personene på tavlen. Det kan være kjekt for å huske hva de heter.
3. Stiller det første spørsmålet: Hvilke styrker blir brukt i denne fortellingen? Jeg skriver liste på tavlen og ber alltid elevene forklare hvorfor de mener den styrken blir brukt.
3. Vi definerer den 1.styrken i boka: Ærlighet. Vi definerer den ved å bruke For mye, for lite og passe-metoden. Alle elevene skriver opp hva ærlighet er for dem. og fyller plakaten opp med post-it lapper.
4. Jeg stiller resten av spørsmålene om ærlighet.
5. Arbeidsboken om ærlighet: De skriver om en gang de brukte ærlighet og skalerer seg selv. Deretter forteller de den fortellingen til sidemann.

 
 
 
 
 
 
Vi bruker IRP mye i min klasse så alle får pratet selv om ikke alle rekker opp handa. Det er mange måter å være muntlig på. Det må ikke være håndsopprekning og svar fra en og en i plenum. Det betyr at alle mine elever prater om tema opp til 10 ganger hver hver time. I hvertfall i SMART timene.

Her ser dere de egenskapene vi har definert i 6.klasse. De følger med oss videre og henger godt synlig. De er gode å ha for å gjenta hva de forskjellig egenskapene egentlig er for oss, og hvis de ikke helt vet hva de skal skrive om når de skal skrive om en styrke. Da hender de står å ser litt før de går å skriver i gliseboka.
Når man begynner å innføre dette språket, er det kanskje de samme fortellingene som går igjen. Og ofte er det det som er tegnet på plakaten. Men etter hvert opplever jeg ungene utvider begrepet og knytter det mer og mer til sin egen hverdag. Da er det gøy å la de finne alle mulige hverdags situasjoner der egenskapen blir utført eller hvor de kan øve på akkurat det de ønker å få til.
 
 
Lykke til!

Hilsen Eira S. Iversen
Lærer, coach, forfatter og
SMART konsulent