Hjem

Vi jobber med følelsen FREDFULL del 1

31. august 2018 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Å jobbe med FREDFULL i klasserommet del 1
Jeg er lærer på 7.trinn i år og jobber videre med å utvikle gode spørsmål for å utvikle deres begreper og forståelse av følelser. I 6.klasse har jeg gått igjennom to andre følelser, 15 spørsmål om SINT og GLEDE. Elevene lager en bok samtidig hvor de tegner og svarer på spørsmål rundt hvordan de reagerer på følelelsen, når den oppstår, hvorfor og hva de trenger fra seg selv og andre. Jeg har opplevd at elevene får større forståelse rundt hva som skjer, og derfor er det lettere for dem å handle anderledes når det oppstår konflikter eller missforståelser. En liten praksis historie: En annen lærer kommer til meg og forteller om en konflikt på fotballbanen. Han lo godt av forundring da den ene gutten som ofte slet med sitt eget sinne, holdt rundt en annen og fortalte de som var sint på han:

“Henrik trenger ikke det når han er sint, han trenger at dere lar han være litt så han får roet seg ned!”

Jeg kjenner jeg blir så stolt når ungene forstår hverandre og forsvarer hverandres behov på den måten. En gutt som ikke har alle ordene, kan da få hjelp av en som lettere klarer å forklare hva som skjer og hva han trenger. Er det ikke slik vi vil det skal være alle sammen? At vi tar hensyn til andre, oss selv og at andre gjør det samme. Det er ikke alltid det er så lett å forstå hva våre handlinger gjør mot andre, da er det godt å stole på at de sier ifra hvis vi har missforstått eller ikke sett noe.
I år skal jeg utvikle ferdig spørsmålene til de andre følelsene: Fredfull, Kraftfull, Trist og Redd. Jeg har begynt med Fredfull. Følelsen fredfull – peacefull, på engelsk, er perfekt å jobbe med i kombinasjon med KRLE faget og Buddhismen. Aller først hadde jeg snakket om Buddhismen og de visste godt at meditasjon er viktig i Buddhismen. Jeg fant en meditasjon på youtube for unger, og alle elevene la seg ned på gulvet med en pute under hodet. Jeg la fort merke til at de ble utrygge i en slik situasjon, det kan følers rart å lukke øynene med så mange i samme rom. Hva hvis du er den eneste som har øynene lukket og tar dette seriøst? Derfor ble det viktig for meg å fortelle at alle her var trygge og at alle lå rolig. Noen måtte sjekke de første fem minuttene likevel, og to-tre latterutbrudd var også en del av meditasjonsrundene, men så roet det seg. Meditasjonen var på ca. 12 minutter og var en guidet meditasjon som ba de følge med på sin egen pust og kropp. Jeg kjente at etter 5 min, ble det en nesten magisk ro i klassen.
Mitt mål med dette var at de skulle kjenne på denne følelsen vi skulle inn i. Jeg hadde enda ikke fortalt hvem følelse vi skulle jobbe med. Så første av tre spørsmål fra min side var:
1. Hva heter de følelsene du opplevde nå?
De kom med forslag som berolighet (noe som ikke er et ord) ro, stille, avslappet, men ingen valgte fredfull. Det slo meg igjen hvor får begreper vi har på slike type følelser. Da tok jeg frem plakaten med alle ordene på følelsene, og leste de opp merket jeg de slukte dem og ble fort klar over at de hadde opplevd å være fredfull. Vi snakket om de andre ordene som ligger litt i nærheten av den følelselsen. Spesielt de ordene som de ikke hadde hørt før. Det er foreksempel vanskelig å tørre å fortelle om sine refleksjoner og respondere uten å ha en trygghet i klasserommet og en rolig følelse inne i seg.

Vi gikk så inn i hvordan det føltes inne i kroppen.
2. Hva føler du i kroppen når de er fredfull?
a. Rolig pust
b. Lange drag med pust
c. Lungene fylles med luft
d. Svimmel
e. Kjenner pulsen og hjertet som slår
f. Kjenner glede, takknemlighet
g. Føles som om jeg er alene, inne i meg selv
h. Prikker i kroppen

3. Hvordan ser du ut når du er fredfull?
a. Åpen munn
b. Øyne lukket
c. Rolig smil
d. Kan se litt dø ut
e. Helt stille
f. Puster med magen- magen går opp og ned
Deretter tegnet ungene hvordan de så ut og fylte inn hva de følte og hva som skjedde. De limte også inn begrepene nederst på siden. I etterkant ser jeg de nå har en bredere forståelse av hva følelsen er og hvordan de kan skape den. Det å knytte den opp mot Buddhismen føler jeg også er passende for å forstå religionen.
Elevene responderte veldig positivt på å føle på denne følelsen. De etterspurte med en gang neste meditasjon og hvor de kunne finne flere. Jeg snakket også om det positive helse årsakene til å meditere, og roe ned i den ellers så hektiske hverdagen. Elevene på vår skole er godt vandt med å ha melt hver dag på skolen, rolig musikk og krysse armer og bein, så dette var bare å dra det litt lenger.
 
Dette var 3 av 15 spørsmål. Jeg gleder meg til neste gang, hvor vi skal finne flere steder vi kan føler denne rolige behagelige følelsen. Det er jo slik at de positive følelsene blir lett å overse, selv om det kanskje er noen av de beste følelsene å oppleve. Og hvordan kan vi egentlig få mer av noe vi ikke har sett og følt eksisterer?
 
Hilsen Eira Susanne Iversen
Lærer, coach, forfatter og
SMART konsulent.

Å legge en plan for SMART arbeidet

4. august 2018 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Plakat i klasserommet med barnas styrker.


Hei!
I år skal jeg ha 7.klasse! Det er rart å tenke på at det har gått 3 år, og jeg skal inn i det siste året med klassen min. Det er mange av dere som leser disse bloggene som har fulgt klassen min hele veien, og det finnes 35 blogger om hva jeg har gjort i klassen. Når jeg, som nå, er i slutten av sommerferien, kommer det mange tanker om hva jeg har lyst å gjøre i år. For jeg kan ikke gjøre det samme hele tiden. Og det skjer en utvikling hos ungene som gjør at jeg hele tiden utvikler nye ting. Jeg følger deres behov og lager opplegg ut i fra det. For meg er det utrolig viktig å ha tid til dette arbeidet. Men mange av oss lærere tenker kanskje mye på at det ikke er en time som er satt av til psykisk helse, eller klassemiljø på timeplanen. Staten Norge har ikke satt av en time til dette viktige arbeidet, men likevel så har de sendt oss en del krav som gjør at det forventes at vi jobber med barnas psykiske helse. Den generelle delen i kunskapsløftet er full av det, det samme forventer paragrafer som 9a osv.
 
Jeg har vært eneste år samlet de små restene jeg har fra andre timer til siste time fredag. Et år var det 30 min. norsk og 30 min. KRLE, et annet år var det 30 min. norsk og 30 min. naturfag. I år blir det en samling av norsk, krle, samfunnsfag og naturfag. Det er det samme hva det er, fordi nytten av å jobbe på denne måten gir resultater i ALLE fag. Ja, alle fag. For det vi utvikler mest er refleksjonsevnen til barna. De blir kreative tenkere, som har meninger, STOR empati for andre, bedre selvbildet og god til å ha relasjoner med andre. For en fantastisk klasse hører jeg ofte. OG ja det er de. Men det er ikke slik at vi ikke har problemer, utfordringer, dårlig dager eller dårlig selvfølelse, dårlige grenser, vanskeligheter med å sette grenser, vanskeligheter med å forstå andre eller har krangler. Vi er mennesker som alle andre, det som kanskje er anderledes i klassen min er at vi vet hva vi skal gjøre og vi er ikke redd for å forske oss frem til noe som fungerer! Ungene forstår at de trenger hjelp til å forstå og kommer å ber om det.
“Eira, nå tror jeg mange ikke er enige i reglene, for vi krangler mye i denne leken”, kommer de og sier til meg. Så blir vi enig i reglene og leken går fint etter det. De tar ansvar og vet når de trenger veiledning.
Så er det jo morsomt at når man har dreisen på en ting, så dukker det opp noe annet. I år skal jeg gjøre ferdig alle spørsmålene i forhold til følelser. Jeg har laget 15 spørsmål til refleksjon til 6 forskjellige følelser. Sint, redd og trist. Glede, fredfull og kraftfull. Jeg er ferdig med å gjennomføre sint og glede. Hver følelse har også øvelser knyttet til dem. Jeg håper at dette pedagodiske opplegget kan bli enkelt for andre lærere å ta i bruk i klassen som forebygging for god psykisk helse og godt klassemiljø. Kanskje kommer det også et kurs i dette etterhvert!
Jeg har også en drøm om å skrive meg igjennom hele skoleforløpet til dette kullet. Altså skrive ned alt jeg har gjort, og refleksjonene rundt hva som skjer. Kanskje er det noe som blir utgitt og? Jeg har en følelse av at noen lærere trenger å se at ting fungerer før de ønsker å prøve selv. Jeg ser et mønster i hva som skjer og hva som er lurt å gjøre først og hva som kan oppstå. I hverfall slik det har vært i min klasse.
Dette er hva jeg tenker å gjennomføre i 7.klasse, år 4 med SMART: (Husk at jeg har holdt på i 10 år med dette, så ingen forventing om at du skal gjøre alt dette første gang)

  • Uke 1 og 2 skal jeg gå igjennom fase 1-3 i Drømmeklassen
  • Lese en fortelling fra SMART oppvekst 4 annenhver uke.
  • Moralsk dilemma diskusjon annenhver uke.
  • Gjennom året jobbe meg igjennom 4 følelser.
  • Fredfull skal gjennomgåes samtidig med Buddhismen
  • Kraftfull samtidig med filosofi, humanisme, livsyn.
  • Jobbe med veikart: ca 2 i halvåret. 4-5 uker av gangen. Vi plukker tema fra drømmetreet.
  • Arbeidsboken i SMART vil jeg jobbe med i norsk timene.
  • Glisebok hver fredag, fra venner, familie og lærere.

Siden smart oppvekst bøkene er fortellinger er det helt supert å bruke de som høytlesning med refleksjon i norsktimene. Det vil ta ca 20 minutter og jeg har god tid til noe annet og. Men det sier seg selv at jeg kommer til å velge bort tekster fra norskboken og ikke være så bokavhengi.
 
Hvis du er en som ønsker å starte med SMART oppvekst nå, ville jeg gjort to ting: fortellinger og Glisebok.  Jeg ville satt det opp slik ca:
Uke 1:

  • Gjennomgå styrkene fortellingen vil handle om
  • Les en fortelling fra boka, still spørsmål til fra en styrke.
  • Glisebok

Uke 2:

  • Gjennomgå styrkene fortellingen vil handle om
  • Repeter hva fortellingen handlet om, still spørsmålene fra den 2. styrken
  • Moralsk dilemma som hører til fortellingen
  • Glisebok

Dette ville jeg gjort lenge før jeg tok en vurdering om å gjennomføre noe mer. Det er viktig å ikke gjøre for mye, men heller få gjennomført noe systematisk. Det er det som blir gjort over tid, altså 3 mnd-6mnd, som gir resultater. Jeg ville heller valgt 1 ting og holdt meg der enn å ikke få til å gå i dybden. Husk at vi og må Trene og bruke Mot 🙂

Lykke til!

Eira S. Iversen
Lærer, forfatter, coach og
SMART konsulent.