Hei!
Jeg har for tiden jobbet med 6.klasse og følelsen glede. Vi har reflektert rundt 15 spørsmål innenfor temaet. Det kan du lese om her. Glede del 1, Gelde del 2, Glede del 3.
Nå har vi snakket om perspektiver, det som er inne i oss, det som andre gjør, det vi gjør og hva vi gjør når andre er glade osv. Men for å få til en større forståelse av hva glede er for oss og at vi kan gjøre noe aktivt for å få mer av det ønsket jeg å jobbe med veikart mot Å glede andre. Vi liker å gjøre følelsene om til verb, slik som sinting; Det er når du aktivt går inn for å gjøre noen sint. (Ofte brukt iforhold til søsken, sier klassen min). Gleding er blitt et begrep og vi måtte finne ut hva det var for oss! Jeg bruker IRP og å skrive på post-it lapper for å definere hva det er for oss. Jeg er på jakt etter helt konkrete handlinger, ikke utopier eller fine ord. Praktiske handlinger vi kan øve på. For å utvide litt, skriver jeg også på tavlen noen perspektiver; venner, foreldre, besteforeldre, ukente ol. Dette var det de kom frem til:
Få andre til å le
Tulle med søsken
Si du er glad i dem
Si komplementer
Si hei og smile
Si takk og være takknemlig
Gjøre ting sammen
Snakke om noe de liker å snakke om
Å være glad! Glede smitter.
Være med dyr
Gi en klem
Å si hei til noen du ikke kjenner
Bli kjent med noen du ikke kjenner så godt
Dele
Lage god mat til noen
Respektere dem
Leke med andre
Være snill
Lytte til andre, Snakke med andre
Holde på hemmeligheter
Hjelpe andre
Gi gaver
Vise at man bryr seg
Lære andre noe nytt
Inkludere andre
Gjøre noe for andre
Dekke på, gå ut med søpla, ta ut av oppvaskmaskinen.
Rydde, Oppføre seg pent

1,2,3 oppskrift:

1. Hva kan du gjøre for å glede andre? Praktiske handlinger. IRP skriv på lapper. Perspektiver:Besteforeldre, foreldre, søsken, venner, klassen, lærere, ukjente
2. Gruppene lager temabunker. to og to grupper, så klassen.
3. Lærer skriver ut plakat med konkrete forslag til veikartet.

 
Som en del av praktiske oppgaver mot et ønsket mål, har elevene også jobbet med takknemlighetsdagbok,  som hjemmelekse. Hver dag skrev de en ting de er takknemlige for. Dette hjelper de med å holde fokus på det gode de har i livet.
Vi stemte over forslag vi kom med for å velge ukens fokus. I uke 11 valgte vi å si hei til alle vi møtte. Til ukjente også. I uke 12 valgte de å fortelle vitser til hverandre. Den uken hadde vi det å finne vitser på ukeplanen og siste time fredag fortalte vi alle vitsene vi husket og skrev de ned i “klassens vitsebok”. De ønsket også at vennegrupper skulle lages og være ut året. Dette ble laget og startet i uke 14.
På denne måten vil vi holde fokuset opp på følelsesen vi vil ha mer av, og vi GJØR noe for å få mer av den. Vi gjør noe mot andre, mot oss selv og sammen. Det er disse små dryppene av bevissthet jeg merker er det som er virkingsfult. Og det må skje over noe tid. SMART oppvekst er ikke en quick fix, altså noe som kurerer noe på et sekund. Det må øves på, snakkes om og velge ut nye ting å øve på underveis.
Jeg som lærer er mer en prosessleder som styrer skuta, mot deres destinasjon. Man alle bidrar og de gjør jobben selv. Etter et slik veikart er gjennomført pleier jeg å ha en pause fra det. Det er viktig å ikke bli lei metodene og det er derfor jeg ikke gjør det lenger enn 4-5 uker. Etter det finner vi på noe annet.
 
Hilsen Eira S. Iversen

Hei!
Denne gangen jobbet vi enda dypere med de underliggende årsakene på hvorfor de føler glede. Jeg ble nødt til å lage noen ekstra oppfølging spørsmål også fordi det dukket opp perspektiver underveis. Det er noen som har vansker med å kunne utrykke gleden sin. De liker heller ikke at andre er glade rundt dem. Hva kan grunnen til dette og er det slik de ønsker å bli møtt selv? Denne klassen har jeg jobbet mye med i 3 år og det er en klasse det er trygt å snakke om følelser og vansker i. Vi har et anerkjennende miljø hvor det er lov å være seg selv. Dette bør være i bunn når man går i dybden slik som dette. Jeg mener også at det er viktig å tørre å ta de pratene om de ting som dukker opp. Det er ved å vise at det ikke er farlig å føle eller prate om, vi lærer å bli robust og uredd for de vonde tingene.
Spørsmål 10-15 om Glede:
10. Hva trenger du fra andre når du er glad? Lag en setning du kan si til de hjemme eller på skolen om hva du trenger fra dem.
Dette svarte ungene i 6.klasse: Jeg trenger å være i fred, at andre blir glad av at jeg er glad, gir meg, gir meg det jeg trenger, at jeg får lov til å være glad, respsekt, blir glade på mine vegne.
Jeg følte her at jeg ble nødt til å reflektere litt mer rundt “få lov til å være glad”. Jeg lagde fort noen nye spørsmål.
Hvordan viser et barn at det er glad?
-De hopper, hyler og danser. Lager lyd! svarte de.
Hva pleier voksne å si da?
-De ber meg være stille rolig, sier hysj.
Hva fører det til, og hva lærer barnet da?
-Jeg prøver å ikke være så glad. Da lærer barnet at de ikke skal være glade. De får ikke lov til å være glad.
Dette var viktig å snakke om. Vi snakket også videre om at det ikke var intensjonen til den voksne nødvendigvis å lære bort at glede ikke er lov. MEN likevel legger det en demper på følelsen, og vi snakket om at man lett tolket det slik. I denne kalssen er de godt kjent med at vi alle har forskjellige perspektiv, med forskjellige intensjoner.
11. Hva blir andre glad av?
– At jeg respekterer dem, gaver, løp med hest, morsomme setninger fra barn, at man faller og ler, uhell, tulling, kile, fikse biler og selge, dansing, fortelle noe, håndball, at jeg er høflig, skryte/fortelle om noe fint, hvis jeg blir med på noe de vil.
12. Hva gjør du når andre er glade? Venner? Søsken? Foreldre?
I dette spørsmåle kom det frem at det var stor forskjell mellom det de ønsket selv og det de gjorde mot andre. Det viste seg at iforhold til søsken kan det være vanskelig å dele deres glede. Det kommer ofte inn andre følselser som sjalusi.
12b. Hva er det du ikke liker ved at noen er glad? Hva tror du på som gjør at du reagerer som du gjør? Er det sant?
Det de egenltig reagerte på var at de ikke hadde verdi, var mindre elsket eller at det ikke var nok til dem. Men samtidig vet de at det ikke er sant. Vi snakket også om hvordan vi er mot søsken og om å heller fortelle det vi tenker på til voksne og prøve å glede seg sammen med søsken. Etter denne viktige samtalen fikk jeg en tilbakemelding jeg aldri vil glemme:

“Jeg tror du har gjort mye med forholde mellom meg og broren min nå. Sånn for alltid lissom. ”
 

13. Hva gjør du som gjør andre glade?
Her delte jeg inn i hva de gjør og hva de har lyst å gjøre for å glede andre. Svarene de ga var:
Gi oppmerksomhet, gleding, leke med dem, fortelle ting, gjøre lekser, frokost, ta søple, skrive kort/dikt, gi gave og gi klem, positive ord, gi komplementer.
14. Hvorfor er det bra å være glad? Hva er det man tror på som gjør at man blir så glad?
Dette er de nydeligste svarene jeg noen gang har hørt.
Det de tror på når de føler glede er:
-Andre tenker positivt om meg.
-Jeg tenker positivt om meg.
-Jeg er et godt menneske.
-Yess, nå er jeg bra!
-Jeg er god!
-De er glade i meg!
-Folk vil være sammen med meg!
-Jeg får oppmerksomhet.
 
 
15.Hvilke styrker utvikler/får du hvis man er mye glad?
Kreativitet, mer glede, omsorg, selvtillit og hjelpsomhet.

Ønsket mitt med å jobbe med denne følelsen var at de skal se at de kan skape glede inne i seg selv ved å velge aktiviteter de liker, være sammen med mennekser de liker og har det godt med osv. Ved å gi dem verktøy til å kunne styre hva de føler og hva de fokuserer på vil de få mer positiv makt i sitt liv.

Forslag til oppgaver i perioden man jobber med glede:

• Tegne seg selv som glad
• Ha en dagbok hvor du skriver om hver gang du opplever glede
• Takknemlighetsdagbok
• Humordagbok
• Energikartlegging
• Gleding veikart
• Glisebok  – følespotting

 
 
 
Plakatene ble hengt opp i klasserommet!

Hilsen Eira S. Iversen