• EQ,  følelser,  psykiskhelse

    Vi jobber med GLEDE del 2

    Hei!

    Jeg jobber på 6.trinn og for tiden jobber jeg med følelsen glede. Jeg har også jobbet med å forstå følelsen sint. Det kan du lese mer om i bloggene om sint: Del 1, del 2 og del 3. Jeg har skrevet om de første 5 spørsmålene om Glede, og nå skal jeg ta for meg 4 spørsmål til. De handler om å definere hvordan man ser ut når man er glad, føler i korppen, hva man gjør og hvordan de kan gjøre seg selv glad.

    glede

    Klassen jeg er kontaktlærer for har jobbet tett med styrker i 3 år og det er et trygt og godt miljø for refleksjon og samarbeid. Jeg opplever klassen som tenkenede og ærlig i sine refleksjoner. Jeg bruker mye IRP for at elevene skal få tenke selv, snakke litt sammen og så fortelle hva de snakket om. De har også en egen bok der de svarer på spørsmålene om følelser og tegner seg selv.

    6. Hvordan ser du ut når du er glad?

    20180201_141445Elevene var ivrige i å svare og de de fortalte var:

    • smil
    • smilende øyne
    • blomstrer
    • hjertet punper
    • føler meg lett
    • sommerfugler i magen
    • yess, sier jeg
    • mye energi
    • varm, rødmer.
    • skriker litt.

    Det er en forskjell på hvordan man ser ut, og kan se på andre at man er glad; smil, hopper ol. Og det man føler inne i kroppen. Jeg er opptatt av at man skal føle inn i kroppen for å kunne gjenkjenne sin egen glede, da kan man ikke løpe å se seg i speilet på hvordan man ser ut. Da er jeg på jakt etter adjektiver og sammenlikninger. I den ene klassen gjorde jeg disse to samlet, men på dan andre siden lagde jeg en tydelig inndeling. Dette synes jeg skapte mest bevissthet og ungene forsto forskjellen mellom inne i kroppen og hva andre ser.

    20180205_124831

    7.Hva føler du i kroppen når du er glad?

    Ord de brukte da var: sommerfugler i magen, eksplosjoner, føler meg lett, hjertet som dunker, lys i magen, svimmel i hodet osv. Hvis de synes det er vanskelig kan man be de lukke øynene å tenke på en gang hvor de ble veldig glad. La de gå igjennom hele situasjonen som skjedde steg for steg slik at de fremkaller følelsen igjen. Dette understreker også et poeng: Tankene våre får frem følelser i kroppen vår. Og tankene kan vi styre! Hva betyr egentlig det for livet vårt?

    8.Hva gjør du ofte når du er glad?

    Her er jeg interessert i handlinger kroppen gjør, slik som hopper og løper. Men også om de har et handlingsmønster i glade situasjoner. Ringer de noen, må de fortelle det? Løpe en tur? ol.

    Disse tre spørsmålenen definerer forskjellen mellom hvordan man ser ut, føles inni kroppen og hva man gjør når man er glad. Ved å bli bevisst dette, er det lettere å gjenskape det! Og da kommer et veldig viktig spørsmål:

    9.Hvordan kan du gjøre deg selv glad?

    Det er ikke andres ansvar å få deg glad eller svitsje ditt humør, snakket jeg om. Man kan selvfølgelig få hjelp og fortelle om hva man trenger, men ansvaret er ditt forteller jeg klassen. Jeg understereker også at det er nødvendig og riktig å føle alle følelser. Man skal ikke dekke over eller undertrykke hvis man har vondt. Så dette er klassen veldig klar over og vi har snakket mye om det i arbeidet om å bli mer bevisst sine negative følelser.

    20180201_142430Svarene de ga var:

    • venner og familie
    • Se film og youtube
    • trening, dans, håndball
    • Ute i naturen og frisk luft
    • spille
    • Dusj/bad
    • Musikk

     

    Vi snakket også om det var en forskjell på disse tingene som klarte å svitsje humøret deres og gjøre de i bedre humør. Det er en forskjell på å stoppe hjernen med en film, og å være i flyt hvis man danser. Aktivitetene de gjør gir mer og lengre glede, enn en film. Og det blir større glede hvis det de har fått til har vært litt vanskelig. Hvis ting er lett gir det ofte lite glede. Hvis man jobber seg gjennom litt motgang og kommer seirende gjennom det, gir det mye glede!

    Etter refleksjonen rundt disse spørsmålene tegnet de seg selv som glad i boka si. Denne uken hadde de også en ukeslekse der de hver dag skulle skrive ned det de var takknemlige for den dagen.

    Hilsen Eira S. Iversen