Hjem

Vi jobber med GLEDE del 2

28. februar 2018 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Hei!
Jeg jobber på 6.trinn og for tiden jobber jeg med følelsen glede. Jeg har også jobbet med å forstå følelsen sint. Det kan du lese mer om i bloggene om sint: Del 1, del 2 og del 3. Jeg har skrevet om de første 5 spørsmålene om Glede, og nå skal jeg ta for meg 4 spørsmål til. De handler om å definere hvordan man ser ut når man er glad, føler i korppen, hva man gjør og hvordan de kan gjøre seg selv glad.
glede
Klassen jeg er kontaktlærer for har jobbet tett med styrker i 3 år og det er et trygt og godt miljø for refleksjon og samarbeid. Jeg opplever klassen som tenkenede og ærlig i sine refleksjoner. Jeg bruker mye IRP for at elevene skal få tenke selv, snakke litt sammen og så fortelle hva de snakket om. De har også en egen bok der de svarer på spørsmålene om følelser og tegner seg selv.
6. Hvordan ser du ut når du er glad?
20180201_141445Elevene var ivrige i å svare og de de fortalte var:

  • smil
  • smilende øyne
  • blomstrer
  • hjertet punper
  • føler meg lett
  • sommerfugler i magen
  • yess, sier jeg
  • mye energi
  • varm, rødmer.
  • skriker litt.

Det er en forskjell på hvordan man ser ut, og kan se på andre at man er glad; smil, hopper ol. Og det man føler inne i kroppen. Jeg er opptatt av at man skal føle inn i kroppen for å kunne gjenkjenne sin egen glede, da kan man ikke løpe å se seg i speilet på hvordan man ser ut. Da er jeg på jakt etter adjektiver og sammenlikninger. I den ene klassen gjorde jeg disse to samlet, men på dan andre siden lagde jeg en tydelig inndeling. Dette synes jeg skapte mest bevissthet og ungene forsto forskjellen mellom inne i kroppen og hva andre ser.
20180205_124831
7.Hva føler du i kroppen når du er glad?
Ord de brukte da var: sommerfugler i magen, eksplosjoner, føler meg lett, hjertet som dunker, lys i magen, svimmel i hodet osv. Hvis de synes det er vanskelig kan man be de lukke øynene å tenke på en gang hvor de ble veldig glad. La de gå igjennom hele situasjonen som skjedde steg for steg slik at de fremkaller følelsen igjen. Dette understreker også et poeng: Tankene våre får frem følelser i kroppen vår. Og tankene kan vi styre! Hva betyr egentlig det for livet vårt?
8.Hva gjør du ofte når du er glad?
Her er jeg interessert i handlinger kroppen gjør, slik som hopper og løper. Men også om de har et handlingsmønster i glade situasjoner. Ringer de noen, må de fortelle det? Løpe en tur? ol.
Disse tre spørsmålenen definerer forskjellen mellom hvordan man ser ut, føles inni kroppen og hva man gjør når man er glad. Ved å bli bevisst dette, er det lettere å gjenskape det! Og da kommer et veldig viktig spørsmål:
9.Hvordan kan du gjøre deg selv glad?
Det er ikke andres ansvar å få deg glad eller svitsje ditt humør, snakket jeg om. Man kan selvfølgelig få hjelp og fortelle om hva man trenger, men ansvaret er ditt forteller jeg klassen. Jeg understereker også at det er nødvendig og riktig å føle alle følelser. Man skal ikke dekke over eller undertrykke hvis man har vondt. Så dette er klassen veldig klar over og vi har snakket mye om det i arbeidet om å bli mer bevisst sine negative følelser.
20180201_142430Svarene de ga var:

  • venner og familie
  • Se film og youtube
  • trening, dans, håndball
  • Ute i naturen og frisk luft
  • spille
  • Dusj/bad
  • Musikk

 
Vi snakket også om det var en forskjell på disse tingene som klarte å svitsje humøret deres og gjøre de i bedre humør. Det er en forskjell på å stoppe hjernen med en film, og å være i flyt hvis man danser. Aktivitetene de gjør gir mer og lengre glede, enn en film. Og det blir større glede hvis det de har fått til har vært litt vanskelig. Hvis ting er lett gir det ofte lite glede. Hvis man jobber seg gjennom litt motgang og kommer seirende gjennom det, gir det mye glede!
Etter refleksjonen rundt disse spørsmålene tegnet de seg selv som glad i boka si. Denne uken hadde de også en ukeslekse der de hver dag skulle skrive ned det de var takknemlige for den dagen.
Hilsen Eira S. Iversen

Vi jobber med GLEDE i klasserommet!

14. februar 2018 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Hei!
Jeg har utviklet 15 spørsmål om 3 negative følelselser og 3 positive følelser. Tanken min er at ved å ha spørsmål som dekker de fire områdene innen for en emosjon, i følge evnebaserte (ability-based) modellen;
1. Oppfatte emosjoner
2. Bruke emosjoner
3. Forstå emosjoner
4. Håndtere emosjoner
Da vil elevene mine bli mer bevisst sine egne tanker og følelser og derfor også kunne bevisst styre sin egen hverdag mer. Jeg har jobbet klassen igjennom 15 spørsmål om SINT og hvordan jeg utførte de første spørsmålenen kan du lese om under bloggene mine. Men jeg har ikke lagt ut alle spørsmålene jeg har laget. Jeg skal nå gi dere en liten smakebit om hvordan man kan jobbe med GLEDE.
 
For man skulle tro at det var lett for folk å føle glede, gjenkjenne glede og ønske å føle glede. Men det er ikke alltid tilfellet. Og det var det som var den største aha opplevelsen for min 6.klasse. De første spørsmålene jeg stilte dem var:
1. Det finnes mange ord og nyanser i følelsen: GLEDE. Snakk om ordene/synonymene på følelsen. Se plakat.
gledeVi snakket oss igjennom alle ordene på plakaten og hang den opp i klasserommet. De tenkte noen sekunder først, så snakket de to og to, deretter snakket vi sammen i plenum. Vi kaller det IRP; Individuelt, relasjon, plenum.Det vi fant ut av at det finnes forskjellige nivåer av glede. De hadde kjent igjen flere av følelsene i livet sitt.  Vi snakket også om at det ikke var lett å prøve ut nye ting hvis vi var i dårlig humør, og det var heller ikke lett og være kreativ. Selv om man også kan kreere ut fra en negativ følelse, følte de at det ble mere skapt gjennom å ha det godt før man begynte med det.
2. I hvilke situasjoner blir du glad?
De situasjonene de ble glade i var:
Når når jeg er alene, spill, folk som betyr noe for meg, turn, håndball, stall, hest, ri, hunden min, venner, musikk, dans, foredrag, når jeg klarer noe, få noe jeg ønsker meg, fotball, aktiviteter.
3. Hvem gjør deg ofte glad?
Da svarte elevene at det var familien og vennen deres, søster, fetteren min, og lærere. Vi snakket også om at det var også de menneskene som gjør oss mest sint.
20180205_123409
4. Hva er grunnen til at du ble glad?
På dette spørsmålet kommer det ofte den fysiske handlingen som er blitt gjort. Slik som: Jeg fikk en gave, jeg klarte det jeg hadde lyst til å klare, jeg fikk en klem, jeg skåret, jeg kalrte dansen osv. MEn det jeg ønsker med neste spørsmål er å få tak i og forstå hvilke tanker man har tenkt om denne handlingen slik at følelsen GLAD kommer i kroppen.
5. Hva tror du på som gjør deg glad? Hva er du egentlig glad for? Den underleggende årsaken.
Svarene jeg fikk på dette spørsmåle fikk meg til å grøss og smile med en liten rørt tåre i øyenkroken. Det er hit vi vil komme. Svarene jeg fikk var dette: 20180205_123916

  • Andre tenker positivt om meg.
  • Jeg tenker positivt om meg.
  • Jeg er et godt menneske.
  • Yess, nå er jeg bra!
  • Jeg er god!
  • De er glade i meg!
  • Jeg blir sett.
  • Folk vil være sammen med meg!
  • Oppmerksomhet.

Dette var en veldig god time hvor elevene fikk større bevissthet rundt sin egen glede. Vi snakket også mye om hva som skjer hvis vi velger å gjøre flere av de situasjoenen som gir oss gelde. Da følte de at de ville få et gladere liv! Neste gang skal vi jobbe mer med hvordan det ser ut og føles å ha glede i kroppen!
Hilsen Eira S. Iversen