• Ukategorisert

    SMART-grupper

    PETTER, ERLEND OG JOHAN LEKER MED BILER I SANDKASSA. DE GRAVER TUNNELER OG LAGER GARASJER TIL BILENE. VEIENE BLIR LANGE OG FINE. DE LAGER TIL OG MED GJERDER RUNDT VEIENE. ERLEND SPØR OM DE IKKE KAN BRUKE TRAKTORER OGSÅ. DET VIL IKKE PETTER OG JOHAN. DE MENER AT EN TRAKTOR KAN ØDELEGGE DE FINE TUNNELENE OG GJERDENE SOM DE HAR LAGET. MEN JOHAN BLIR SUR OG HENTER EN TRAKTOR ALLIKEVEL OG BEGYNNER Å KJØRE. JOHAN SIER AT HAN MÅ SLUTTE FOR DET KOMMER TIL Å RASE. MEN ERLEND LATER SOM HAN IKKE HØRER OG HENTER EN TRAKTOR. HAN BEGYNNER Å KJØRE OG PLUTSELIG RASER DEN FINESTE OG LENGSTE TUNNELEN. PETTER OG JOHAN BLIR SINTE PÅ ERLEND FOR AT HAN HAR ØDELAGT. – DET VAR JO DET VI SA! SIER DE. DA KAN DU IKKE VÆRE MED.

    Bilde

    Ridderne i Ramnes Private Barnehage har startet opp med et prøveprosjekt på SMART-grupper med førskolebarna. Et mål med SMART-gruppene er at barna skal øve opp evnen til å sette seg inn i andres tanker og følelser. Et annet mål er at de skal få erfare at det finnes flere forskjellige løsninger på situasjoner i hverdagen. Ofte handler vi på «autopilot» og løser situasjoner uten å tenke over hva vi gjør eller hvordan det føles for andre. Gjennom å øve opp evnen til å ta andres perspektiv og bli bevisste på at det finnes forskjellige alternativer, øker sannsynligheten for at vi finner løsninger og handlingsmåter som er gode for oss selv og andre.t mål med

    Vi har valgt å kjøre to grupper med seks barn i hver gruppe. Disse to gruppene bytter på hver andre uke slik at alle førskolebarna får jobbe med det samme dilemmaet. Vi er to voksne som leder gruppene sammen. Hoveddelen av opplegget består av en historie som er hentet fra kjente situasjoner i barnas hverdag. Historien blir fortalt med hjelp av SMART-figurer som forestiller barn. De har fått hvert sitt navn. Figurene ender opp med å stå i et moralsk dilemma. Der ender historien. Etter en kort oppsummering av historien får barna tenke litt. Vi voksne stiller spørsmål om hva de ulike barna kan ha av tanker eller følelser i den gitte situasjonen. På denne måten kan barna øve seg på å sette seg inn i andres tanker og følelser. Det et barn føler eller tenker i en gitt situasjon, er det ikke sikkert at et annet barn føler eller tenker det samme. Under hele diskusjonen som foregår etter at historien er fortalt, er det viktig at de voksne har en nøytral holdning for at barnas tanker skal komme frem. Ved å bruke SMART-figurene kommer barnas tanker og følelser lettere til uttrykk. Lek er barnas språk. De får figuren i hendene og ofte går dialogen via figuren akkurat som i leken når barna skal fortelle hva de tror figurene tenker og føler. De voksne kan spille inn spørsmålene via en annen figur.

    Etter at vi har snakket om følelsene, går vi videre til konsekvenstenking. Hva kan skje hvis barnet/barna tar det ene eller det andre, eller kanskje til og med det tredje valget? Hva skjer med de andre? Hva skjer med en selv? Hele tiden kobles følelsene på. Hvordan tror du Petter vil føle det hvis Johan gjør det? Hva tenker Petter? Hva tenker/føler Johan? Her kan barna også ha forskjellige meninger. Det er derfor viktig at barna føler at alle meninger og løsninger er like mye verdt og at det ikke er EN fasit. For å skape et klima der barna er trygge på å dele sine tanker er vi nøye på at det ikke er noe som er feil å svare. Vi formidler til barna at vi ikke sitter med noen fasit, men er nysgjerrige på hva barn tenker i forskjellige situasjoner slik at vi kan bli bedre voksne for dem. Hele tiden brukes figurene til å la barna kjenne på de forskjellige karakterens roller, slik at vi kan få frem flere perspektiv.

    Til slutt skal vi lage en god løsning på historien. Barna får også nå mulighet til å teste ut hva som skjer hvis de tar et bestemt valg. De får bruke figurene til å si det de har lyst til å si. Hvordan reagerer den andre på det? De bytter om på rollene og kan teste ut å være de forskjellige karakterene. Da får alle kjent på hvordan det er å stå i de forskjellige situasjonene og hvilke følelser det vekker i dem. I en situasjon med en foreslått løsning kan f.eks. to barn oppleve at de sitter igjen med forskjellige følelser eller tanker. Dermed er det ikke sikkert at det ble en god løsning. Vi avslutter dilemmadiskusjonen med en prat om det ble en god løsning for alle som var involvert i historien. Til slutt lar vi barna koble på karakteregenskapene. Hvilke var i bruk i denne løsningen?

    Det som er viktig for oss er at dette går på barnas premisser. Hvis vi må vike fra strukturen for at de tenker løsning før vi har fått snakket om hvilke følelser hver enkelt har, så lar vi dem gjøre det. Etter hvert som vi voksne har blitt bedre kjent med gangen i opplegget og hvordan vi skal få barna til å tenke og reflektere, klarer vi å stille spørsmålene som får dem til å reflektere over tanker og følelser, så vel som konsekvenser utfra hvilke valg de tar, selv om de allerede har tenkt ut hvordan den gitte situasjonen skal løses. Målet med selve gangen i SMART-gruppa er å finne en løsning som de føler er god for både seg selv og de andre. Derfor er det også viktig at de virkelig får kjenne på de forskjellige rollene i historien.

     

    DILEMMA OM Å IKKE FÅ VÆRE MED PÅ LEKEN

    PETTER, ERLEND OG JOHAN LEKER MED BILER I SANDKASSA. DE GRAVER TUNNELER OG LAGER GARASJER TIL BILENE. VEIENE BLIR LANGE OG FINE. DE LAGER TIL OG MED GJERDER RUNDT VEIENE. ERLEND SPØR OM DE IKKE KAN BRUKE TRAKTORER OGSÅ. DET VIL IKKE PETTER OG JOHAN. DE MENER AT EN TRAKTOR KAN ØDELEGGE DE FINE TUNNELENE OG GJERDENE SOM DE HAR LAGET. MEN JOHAN BLIR SUR OG HENTER EN TRAKTOR ALLIKEVEL OG BEGYNNER Å KJØRE. JOHAN SIER AT HAN MÅ SLUTTE FOR DET KOMMER TIL Å RASE. MEN ERLEND LATER SOM HAN IKKE HØRER OG HENTER EN TRAKTOR. HAN BEGYNNER Å KJØRE OG PLUTSELIG RASER DEN FINESTE OG LENGSTE TUNNELEN. PETTER OG JOHAN BLIR SINTE PÅ ERLEND FOR AT HAN HAR ØDELAGT. – DET VAR JO DET VI SA! SIER DE. DA KAN DU IKKE VÆRE MED.

    • NÅ ER DET RYDDETID, ROPER EVA.

    PETTER OG ERLEND SYNS DET ER DUMT AT DE MÅ RYDDE NÅ OG SPØR EVA OM DE KAN LA LEKENE DE LEKER MED STÅ TIL ETTER DE HAR SPIST. DET FÅR DE LOV TIL. ETTER MATEN GÅR PETTER OG JOHAN BORT TIL BILLEKEN SIN IGJEN OG BEGYNNER Å LAGE EN NY TUNNEL. DEN BLIR ENDA BEDRE ENN DEN FORRIGE. DE LEKER OG KOSER SEG MED BILENE. SÅ KOMMER ERLEND OG SPØR OM HAN KAN FÅ VÆRE MED. JOHAN SIER AT HAN IKKE KAN DET. ERLEND KJENNER AT HAN HAR LYST Å TRÅKKE I STYKKER DEN NYE FINE TUNNELEN FOR PETTER OG JOHAN.

    FORKORTET VERSJON/STIKKORD TIL BRUK AV ROLLESPILL MED FIGURENE I FORTELLINGEN

     

    PETTER, ERLEND OG JOHAN LEKER – BILER I SANDKASSA

    TUNNELER OG GARASJER TIL BILENE

    GJÆRDER RUNDT VEIENE

    ERLEND SPØR – BRUKE TRAKTORER?

    JOHAN OG PETTER – NEI, ØDELEGGER

    ERLEND HØRER IKKE – JOHAN SIER SLUTT, DU ØDELEGGER

    ERLEND FÅR ØDELAGT FINESTE TUNNELEN

    JOHAN SIER ERLEND IKKE KAN VÆRE MED PÅ LEKEN

    EVA ROPER – RYDDETID.

    SPØR OM Å FÅ LA LEKENE LIGGE TIL ETTER MAT.

    EVA SIER OK.

    PETTER OG JOHAN FORTSETTER LEKEN

    ERLEND VIL VÆRE MED – FÅR IKKE LOV – NEI

    ERLEND SUR – LYST Å ØDELEGGE TUNNELEN

     

    SAMTALE

    TANKER/FØLELSER: (VI LURER PÅ…)

    HVILKE TANKER/FØLELSER HAR ERLEND NÅ?

    HVILKE TANKER/FØLELSER HAR PETTER NÅ?

    HVILKE FØLELSER/TANKER HAR JOHAN NÅ?

    KONSEKVENSTENKNING:

    HVA KAN SKJE MED ERLEND HVIS HAN IKKE FÅR VÆRE MED PÅ LEKEN?

    HVA KAN SKJE MED ERLEND HVIS HAN TRÅKKER I STYKKER TUNNELEN?

    HVA KAN SKJE MED PETTER?

    HVA KAN SKJE MED JOHAN?

    LØSNING:

    HVORDAN SKAL DETTE BLI EN GOD LØSNING FOR ALLE GUTTENE? ROLLESPILLE MED FIGURENE.

    OPPSUMMERING:

    BLE DET EN BRA LØSNING FOR PETTER? PÅ HVILKEN MÅTE?

    BLE DET EN BRA LØSNING FOR JOHAN? PÅ HVILKEN MÅTE?

    BLE DET EN BRA LØSNING FOR ERLEND? PÅ HVILKEN MÅTE?
    HVILKE KARAKTEREGENSKAPER VAR I BRUK I DENNE LØSNINGEN?