Hjem

Veikart mot mer RESPEKT!

24. januar 2018 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Hei!
Å jobbe med veikart med gjevne mellomrom er utrolig gøy! Grunnlag for et veikart kan være å jobbe med fase 1-3 i AI modellen, eller som vi kaller det Drømmeklassen. MEN det er viktig å si at det er et grunnlag for å faktisk 20170915_141421gjennomføre og GJØRE de endringene som trengs for å få mer av det vi vil. Man kan også jobbe med en egenskap med veikart. Forrige gang jobbet klassen med å få mer OMSORG les mer om den prosessen her. Denne gangen har vi valgt RESPEKT. Jeg skrev ut en plakat med respekt og limte den øverst i en vei mot mer av den egenskapen. Når man skal jobbe med en egenskap synes jeg det er viktig å definere hva respekt er for klassen, for det er mer enn å vente på grønt lys eller høre på voksne. Det er også flere perspektiver man må se på. Respekt for: deg selv, andre, loven, læreren, foreldre, venner, dyr og miljøet er noen av dem. Vi begynte å begynte å definere hva Repekt er for oss. Alle skrev ned på gule lapper sine forslag og jeg samlet de inn. Vi sorterte i temaer og skrev det på en stor plakat og hang i klasserommet. Jeg bruker mye IRP i slike prosesser.
20171017_124519Etter definisjonen var på plass, stemte vi et punkt vi hadde lyst å jobbe med. Siden det også var miljø som tema i Naturfag var ungene allerede veldig opptatt av dette. Det ble bestemt at vi skulle jobbe med å få mer respekt for miljøet. Over 5 uker jobbet vi med dette prosjektet i 1,5 t i Naturfag. Prosjektet vårt het “6.klasse redder verden, litt.”
 
 
Strukturen ble slik:

  1. Vi så en episode av “Live redder verden litt” på NRK skole.
  2. Snakke sammen to og to om hva de ønsker å fokusere på 20171220_143707i uken som kommer.
  3. Plenum: skrive opp forslag på tavlen.
  4. Stemme over forslagene på tavlen – blindestemming: Alle elevene lukker øynene og rekker opp handa.
  5. Velger to helt konkrete ting vi kan gjøre hjemme og/eller på skolen.

Dette ble våre forslag i 5 uker:
20171220_143655Uke 45: (Helst) Ikke kaste mat og Ta klimatesten.
Uke 46: Vegetar middag og Dusje kort (ta tiden)
Uke 47: Bruke handlenett og Byttedag: Alle elevne tok med en ting de ikke bruker og fredagen trekk vi hvem som valgte en ting de ville ta med hjem.
Uke 48: Gjenbruk av klær og Byttedag
Uke 49: Samle inn papp, klær, bokser ol til K&H. og Byttedag.

 
 
 
 
 
 


 
Etter 5 uker opplevde vi at alle hadde økt bevisstheten sin over hva som forurenser og hva vi kan gjøre. Vi hadde også gode refleksjoner rundt hvorfor det er så vanskelig å forandre det vi er vandt med. Dette kom opp fordi elevene opplevde at familien noen ganger nektet å gjøre noe anderledes. De ble også ganske sjokkerte over hvor høye tall vi hadde da vi tok klimatesten i lekse. For å oppsummere de tiltakene vi skulle prøve ut, hadde vi en liten “hvordan gikk det forrige uke” refleksjon hver gang vi startet på neste ukes videosnutt og forslag. Det jeg synes er aller best med å jobbe på denne måten er at ungene bestemmer tiltakene og de konkrete handlingene de må gjøre for å komme nærmere målet vårt. De har mye bedre fantasi enn meg! Jeg vil også si at det er viktig å ikke holde på for lenge, for interessen og engasjementet må være oppe. Nå har vi hatt noen uker pause og vi har tenkt på å velge en ny egenskap å definere og jobbe mot.
Hilsen Eira S. Iversen
 
 

SMART-grupper

23. januar 2018 / SMART Senteret smartoppvekst

PETTER, ERLEND OG JOHAN LEKER MED BILER I SANDKASSA. DE GRAVER TUNNELER OG LAGER GARASJER TIL BILENE. VEIENE BLIR LANGE OG FINE. DE LAGER TIL OG MED GJERDER RUNDT VEIENE. ERLEND SPØR OM DE IKKE KAN BRUKE TRAKTORER OGSÅ. DET VIL IKKE PETTER OG JOHAN. DE MENER AT EN TRAKTOR KAN ØDELEGGE DE FINE TUNNELENE OG GJERDENE SOM DE HAR LAGET. MEN JOHAN BLIR SUR OG HENTER EN TRAKTOR ALLIKEVEL OG BEGYNNER Å KJØRE. JOHAN SIER AT HAN MÅ SLUTTE FOR DET KOMMER TIL Å RASE. MEN ERLEND LATER SOM HAN IKKE HØRER OG HENTER EN TRAKTOR. HAN BEGYNNER Å KJØRE OG PLUTSELIG RASER DEN FINESTE OG LENGSTE TUNNELEN. PETTER OG JOHAN BLIR SINTE PÅ ERLEND FOR AT HAN HAR ØDELAGT. – DET VAR JO DET VI SA! SIER DE. DA KAN DU IKKE VÆRE MED.
Bilde
Ridderne i Ramnes Private Barnehage har startet opp med et prøveprosjekt på SMART-grupper med førskolebarna. Et mål med SMART-gruppene er at barna skal øve opp evnen til å sette seg inn i andres tanker og følelser. Et annet mål er at de skal få erfare at det finnes flere forskjellige løsninger på situasjoner i hverdagen. Ofte handler vi på «autopilot» og løser situasjoner uten å tenke over hva vi gjør eller hvordan det føles for andre. Gjennom å øve opp evnen til å ta andres perspektiv og bli bevisste på at det finnes forskjellige alternativer, øker sannsynligheten for at vi finner løsninger og handlingsmåter som er gode for oss selv og andre.t mål med
Vi har valgt å kjøre to grupper med seks barn i hver gruppe. Disse to gruppene bytter på hver andre uke slik at alle førskolebarna får jobbe med det samme dilemmaet. Vi er to voksne som leder gruppene sammen. Hoveddelen av opplegget består av en historie som er hentet fra kjente situasjoner i barnas hverdag. Historien blir fortalt med hjelp av SMART-figurer som forestiller barn. De har fått hvert sitt navn. Figurene ender opp med å stå i et moralsk dilemma. Der ender historien. Etter en kort oppsummering av historien får barna tenke litt. Vi voksne stiller spørsmål om hva de ulike barna kan ha av tanker eller følelser i den gitte situasjonen. På denne måten kan barna øve seg på å sette seg inn i andres tanker og følelser. Det et barn føler eller tenker i en gitt situasjon, er det ikke sikkert at et annet barn føler eller tenker det samme. Under hele diskusjonen som foregår etter at historien er fortalt, er det viktig at de voksne har en nøytral holdning for at barnas tanker skal komme frem. Ved å bruke SMART-figurene kommer barnas tanker og følelser lettere til uttrykk. Lek er barnas språk. De får figuren i hendene og ofte går dialogen via figuren akkurat som i leken når barna skal fortelle hva de tror figurene tenker og føler. De voksne kan spille inn spørsmålene via en annen figur.
Etter at vi har snakket om følelsene, går vi videre til konsekvenstenking. Hva kan skje hvis barnet/barna tar det ene eller det andre, eller kanskje til og med det tredje valget? Hva skjer med de andre? Hva skjer med en selv? Hele tiden kobles følelsene på. Hvordan tror du Petter vil føle det hvis Johan gjør det? Hva tenker Petter? Hva tenker/føler Johan? Her kan barna også ha forskjellige meninger. Det er derfor viktig at barna føler at alle meninger og løsninger er like mye verdt og at det ikke er EN fasit. For å skape et klima der barna er trygge på å dele sine tanker er vi nøye på at det ikke er noe som er feil å svare. Vi formidler til barna at vi ikke sitter med noen fasit, men er nysgjerrige på hva barn tenker i forskjellige situasjoner slik at vi kan bli bedre voksne for dem. Hele tiden brukes figurene til å la barna kjenne på de forskjellige karakterens roller, slik at vi kan få frem flere perspektiv.
Til slutt skal vi lage en god løsning på historien. Barna får også nå mulighet til å teste ut hva som skjer hvis de tar et bestemt valg. De får bruke figurene til å si det de har lyst til å si. Hvordan reagerer den andre på det? De bytter om på rollene og kan teste ut å være de forskjellige karakterene. Da får alle kjent på hvordan det er å stå i de forskjellige situasjonene og hvilke følelser det vekker i dem. I en situasjon med en foreslått løsning kan f.eks. to barn oppleve at de sitter igjen med forskjellige følelser eller tanker. Dermed er det ikke sikkert at det ble en god løsning. Vi avslutter dilemmadiskusjonen med en prat om det ble en god løsning for alle som var involvert i historien. Til slutt lar vi barna koble på karakteregenskapene. Hvilke var i bruk i denne løsningen?
Det som er viktig for oss er at dette går på barnas premisser. Hvis vi må vike fra strukturen for at de tenker løsning før vi har fått snakket om hvilke følelser hver enkelt har, så lar vi dem gjøre det. Etter hvert som vi voksne har blitt bedre kjent med gangen i opplegget og hvordan vi skal få barna til å tenke og reflektere, klarer vi å stille spørsmålene som får dem til å reflektere over tanker og følelser, så vel som konsekvenser utfra hvilke valg de tar, selv om de allerede har tenkt ut hvordan den gitte situasjonen skal løses. Målet med selve gangen i SMART-gruppa er å finne en løsning som de føler er god for både seg selv og de andre. Derfor er det også viktig at de virkelig får kjenne på de forskjellige rollene i historien.
 
DILEMMA OM Å IKKE FÅ VÆRE MED PÅ LEKEN
PETTER, ERLEND OG JOHAN LEKER MED BILER I SANDKASSA. DE GRAVER TUNNELER OG LAGER GARASJER TIL BILENE. VEIENE BLIR LANGE OG FINE. DE LAGER TIL OG MED GJERDER RUNDT VEIENE. ERLEND SPØR OM DE IKKE KAN BRUKE TRAKTORER OGSÅ. DET VIL IKKE PETTER OG JOHAN. DE MENER AT EN TRAKTOR KAN ØDELEGGE DE FINE TUNNELENE OG GJERDENE SOM DE HAR LAGET. MEN JOHAN BLIR SUR OG HENTER EN TRAKTOR ALLIKEVEL OG BEGYNNER Å KJØRE. JOHAN SIER AT HAN MÅ SLUTTE FOR DET KOMMER TIL Å RASE. MEN ERLEND LATER SOM HAN IKKE HØRER OG HENTER EN TRAKTOR. HAN BEGYNNER Å KJØRE OG PLUTSELIG RASER DEN FINESTE OG LENGSTE TUNNELEN. PETTER OG JOHAN BLIR SINTE PÅ ERLEND FOR AT HAN HAR ØDELAGT. – DET VAR JO DET VI SA! SIER DE. DA KAN DU IKKE VÆRE MED.

  • NÅ ER DET RYDDETID, ROPER EVA.

PETTER OG ERLEND SYNS DET ER DUMT AT DE MÅ RYDDE NÅ OG SPØR EVA OM DE KAN LA LEKENE DE LEKER MED STÅ TIL ETTER DE HAR SPIST. DET FÅR DE LOV TIL. ETTER MATEN GÅR PETTER OG JOHAN BORT TIL BILLEKEN SIN IGJEN OG BEGYNNER Å LAGE EN NY TUNNEL. DEN BLIR ENDA BEDRE ENN DEN FORRIGE. DE LEKER OG KOSER SEG MED BILENE. SÅ KOMMER ERLEND OG SPØR OM HAN KAN FÅ VÆRE MED. JOHAN SIER AT HAN IKKE KAN DET. ERLEND KJENNER AT HAN HAR LYST Å TRÅKKE I STYKKER DEN NYE FINE TUNNELEN FOR PETTER OG JOHAN.
FORKORTET VERSJON/STIKKORD TIL BRUK AV ROLLESPILL MED FIGURENE I FORTELLINGEN
 
PETTER, ERLEND OG JOHAN LEKER – BILER I SANDKASSA
TUNNELER OG GARASJER TIL BILENE
GJÆRDER RUNDT VEIENE
ERLEND SPØR – BRUKE TRAKTORER?
JOHAN OG PETTER – NEI, ØDELEGGER
ERLEND HØRER IKKE – JOHAN SIER SLUTT, DU ØDELEGGER
ERLEND FÅR ØDELAGT FINESTE TUNNELEN
JOHAN SIER ERLEND IKKE KAN VÆRE MED PÅ LEKEN
EVA ROPER – RYDDETID.
SPØR OM Å FÅ LA LEKENE LIGGE TIL ETTER MAT.
EVA SIER OK.
PETTER OG JOHAN FORTSETTER LEKEN
ERLEND VIL VÆRE MED – FÅR IKKE LOV – NEI
ERLEND SUR – LYST Å ØDELEGGE TUNNELEN
 
SAMTALE
TANKER/FØLELSER: (VI LURER PÅ…)
HVILKE TANKER/FØLELSER HAR ERLEND NÅ?
HVILKE TANKER/FØLELSER HAR PETTER NÅ?
HVILKE FØLELSER/TANKER HAR JOHAN NÅ?
KONSEKVENSTENKNING:
HVA KAN SKJE MED ERLEND HVIS HAN IKKE FÅR VÆRE MED PÅ LEKEN?
HVA KAN SKJE MED ERLEND HVIS HAN TRÅKKER I STYKKER TUNNELEN?
HVA KAN SKJE MED PETTER?
HVA KAN SKJE MED JOHAN?
LØSNING:
HVORDAN SKAL DETTE BLI EN GOD LØSNING FOR ALLE GUTTENE? ROLLESPILLE MED FIGURENE.
OPPSUMMERING:
BLE DET EN BRA LØSNING FOR PETTER? PÅ HVILKEN MÅTE?
BLE DET EN BRA LØSNING FOR JOHAN? PÅ HVILKEN MÅTE?
BLE DET EN BRA LØSNING FOR ERLEND? PÅ HVILKEN MÅTE?
HVILKE KARAKTEREGENSKAPER VAR I BRUK I DENNE LØSNINGEN?
 

SMART oppvekst 4 for mellomtrinnet!

16. januar 2018 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Hei!
Det er tid for å vise dere litt av det som kommer i SMART oppvekst 4! Første del av boken inneholder teorigrunnlaget for SMART oppvekst og gode forslag og erfaringer fra hvordan bruke boken videre i klasserommet. Denne boken består av 30 fortellinger og 30 moralskedilemmaer. Vi har videreført tre av karakterene fra SMART oppvekst 3; Jenny, Hanne og Henrik. Men vi har også laget to nye; Filip og læreren Trine. Og den siste karakteren Ali, vil dere møte igjen i SMART ungdom!
planleggerenSMART4smart4
Tema som diskuteres og reflekteres rundt i denne boken er vennskap, bestevenner, rekke opp handa, være modig, forelsket, ha sorg, skilsmisse problematikk, dårligråd, skoletur, medvirkning, kjede seg, å lære nye ting, prøve å nå mål, håndtere egne og andres følelser.
Hver fortelling leses, så kommer det spørsmål til to egenskaper pr.fortelling. Deretter en moralsdilemma diskusjon med flere ideer om hvordan gjøre det mer utfordrende for elevene å velge i dilemmaet. Vi har også laget en arbeidsbok der elevene kan finne sine egne styrker, jobbe mot å utvikle styrkene og å definere hva de er for dem, skrive takknemlighetsbok, humordagbok og energikartlegging.
Her er karakterene i boken:
henrikHenrik har lese og skrive vansker og er svak på skolen. Likevel er han en positiv gutt som har godt med stå på vilje. Han har funnet ut at han liker godt å jobbe med å snekre og lage ting. Han har et nært forhold til sin bestefar som han snekret et gjerde sammen med i sommer. Henrik opplever stor sorg for første gang da bestefaren dør plutselig. Henrik opplever god støtte i vennene han har og kanskje spesielt Maja.
jennyJenny er skilsmissebarn og har pappaen sin i Bergen. Hun er ei tøff jente som ikke er redd for å si ifra. Hun elsker å spille fotball og andre ballspill. Hun er veldig opptatt av at alle skal ha det bra og rettferdighet. Dette året blitt hun innblandet i et trekantdrama mellom Hanne og Ingeborg. Hun opplever også at faren har fått seg kjæreste som har flyttet inn hos faren med sine to barn. Når hun er i Bergen hos faren er ikke livet det samme lenger og hun prøver å bli vant med sine to stesøsken og pappaens nye kjæreste.
hanneHanne liker å danse og synge. Hun har opplevd at foreldrene skilles i sommerferien og er preget av det. Følelsene flyter fritt og når hun blir fanget i konflikt mellom venninnene Ingeborg og Jenny blir livet vanskelig på skolen også. Hun søker ro i livet sitt igjen og vil ha flere venner å være sammen med, ikke bare bestevennen Ingeborg. Jenny og Hanne har mye av de samme opplevelsene som skilsmissebarn og Hanne føler hun trenger å prate med noen som har det som henne.
zarenaZarina er ei omsorgsfull jente som hjelper til der det trengs. Hun tar ansvar hjemme som eldste barnet i familien, og nå er moren gravid med 3.mann og er mye trøtt og kvalm. Zarina tar på seg mye av ansvaret, og blir slitt mellom å få være barn og det å hjelpe til. Zarina føler at det at guttene ler i timene, gjør henne usikker på å tørre å si noe høyt. Hun ønsker å rekke handa opp i timene, men hennes redsel for å bli latterliggjort hindrer henne.
AliAli er annen generasjons innvandrer og snakker godt norsk, føler seg norsk også. Han sliter litt med de to verdene på skolen og hjemme. Hjemme kan huset være fylt av prat om gamle og pågående konflikt som skjer i utlandet og hjemlandet til foreldrene. Ali er full av energi til å gjøre det han elsker å gjøre. Spille ball i friminutter eller spille hjemme. Han er ikke så god til å følge autoriteter og liker heller å kunne være med å bestemme.
filipFilip har to mødre og en søster. Han kan bli sint når han ikke blir forstått og respektert, og da vil han helst være i fred. Han blir splittet mellom det å være flink på skolen og det å være kul med guttene i timene. Man kan merke at hormonene begynner å rase litt i han. Han er omsorgsfull og ansvarsfull. Hjelper til hjemme når det er nødvendig.
trineTrine er en lærer som ikke alltid gjør det som mange andre lærere. Hun har opplevd mange dårlige lærere på skolen selv og husker godt det å ikke bli sett. Det var ut i fra disse opplevelsene hun forsto viktigheten av å se og lytte til barn. Spørre de om hva de tenker, føler og mener og derifra tilpasse undervisningen til det de tenker.
Vi gleder oss veldig til denne boken og arbeidsboken er ute til salg! Da har SMART oppvekst bøker til hele grunnskolen klart!
Hilsen Eira og Vidar