Hei!
Det er midt i de stressende ukene før sommerferien begynner. Alle lærere vet godt hva jeg snakker om. Det kan være kaotiske dager hvor vi avslutter fag, rydder, vasker, flytter, synger, planlegger og gjennomfører avslutninger på kveldstid. Kanskje har du som meg uken full av samtaletimer i tillegg? Det er midt oppe i dette jeg vil gi ungene i klassen en god Glisebok avslutning også. Lurer du på hva Glisebok er kan du lese om det i bloggen Gliseboka. De har jobbet med å finne styrker til seg selv hver eneste fredag i år. De har hatt hemmelig venn og gitt hverandre styrker og foreldrene har skrevet i bøkene deres på foreldremøte. De siste ukene har jeg funnet på en ny ting også. En av mine styrker er kreativitet, og det tar ikke lang tid før jeg vidreutvikler ting.  Det er godt jeg har denne bloggen jeg kan øse ut av meg i.
Glisebok gruppeoppgave:
Elevene har den siste tiden sittet i grupper og jeg delte ut glisebøkene deres for å gjøre en gruppe oppgave. De trakk en bok som lå i midten, og samarbeidet om å gi hverandre styrker. Den som fikk en styrke med fortellingen til i boka si, fikk ikke lov å prate, men måtte sitte å lytte til den nydelige diskusjonen om hva de var gode til. Jeg sto foran klassen og nøt gode, flaue smil fra fornøyde unger. Dette var det de sa om hvordan det var å gjennomføre gliseboken på denne måten:

“Veldig fint, det var fint å høre de fine ordene om meg”
“Gøy!”
“Jeg ble veldig glad da jeg hørte alle komplementene”
“Dette vil jeg gjøre igjen.”

 Uken etter kom jeg på en ny ide: Alle jentene gir hverandre en styrke i gliseboka, mens den det gjelder sitter å høre på. Dette var også en knall god halvtime. Jeg ba jentene sitte på grupperommet og guttene satt i klasseromet og diskuterte hverandres styrker.
Denne uken var det tid for en oppsummering av Gliseboka! Vi gjorde dette i fjor også og det var virkelig en god avrunding på et års prosjekt. Den kan du lese om i en annen blogg fra i fjor som heter  Glisebok Avslutning. Alle elevene går igjennom sin glisebok og teller opp hvor mange ganger de har brukt de forskjellige styrkene. De teller også med de de har fått av andre i klassen og foreldre. Så lager de en 1., 2., og 3. plass av opptellingen. Helt tilslutt velger de en styrke de kjenner ER dem. En hovedstyrke for året. Det må ikke være en av de tre som fikk flest stemmer. De kan velge fritt. Hvorfor? Fordi de skal eie den. Den skal anerkjennes av dem selv og integreres og aksepteres av dem selv.
I fjor lagde de også plakater med sitt ansikt på og de tre topp styrkene som de hadde flest av i gliseboka ble limt på. De har hengt i klasserommet i hele år. Det so var ekstra gøy nå, var at vi tilslutt gikk bort til veggen med styrkene våre og så om vi hadde brukt noen andre enn i fjor! Dette viste en utvikling jeg ikke forutså. Det jeg og elevene oppdaget var:

1. Gliseboken det første året handlet mest om å finne hva vi fikk til som var enkelt å finne og hadde “lavterskel” situasjoner til.  Vi jobbet med å snu fokus, tørre å tro på at vi var gode og stole på at de andre rundt oss også tror på oss, og forventer det som er godt.
2. Gliseboken år nr 2 har en dypere mening. Vi har virkelig jobbet med å utvikle styrker i oss. De som har slitt med sinnet sitt har funnet situasjoner der de kjenner seg stolte fordi de fikk det til! Det betyr at de styrkene som har blitt skrevet om i år er styrker de har jobbet mot for å utvikle. MANGE av jentene har jobbet med MOT. Flere i klassen har jobbet med SELVKONTROLL osv. OG de er virkelig forskere i sitt eget liv der de kan lete etter der de får til det de synes er strevsomt. Dette er virkelig et dypere nivå i gliseboka.

Det får meg til å tenke, hva vil skje når klassen min har jobbet et år til med å finne det de får til? Jeg er så stolt og rørt over det disse ungene får til! Og det beste av alt, de virker så sterke i måten de møter det som er vanskelig på. Vi krangler og diskuterer enda. Vi megler og prøver å forstå. Relasjoner er noe av det vanskligste i verden, tror jeg. Men vi bretter opp ermene, lener oss frem og VIL forstå hverandre og oss selv! For vi er robuste, vi har motstandskraft til å takle motgang og det negative som skjer. VI holder fokus på det vi vil ha og det vi drømmer om, og vi tar action hver dag mot det! Og det faglige sier du? Det er helt rått! Jeg og min kollega må ned på ungdomskolen for å finne bøker nå, vi sitter å klør oss i hodet på hvordan holde det fagelig trykket oppe. Det gir oss en utfordring, og den utfordingen tar vi på strak arm med stjerner i øya!
Hilsen Eira

Hei!
Røråstoppen skole ligger i Re kommune i Vestfold og er en av skolene i RE som jobber med SMART oppvekst. Vi er heldige å ha en rektor som er engasjert og er god til å drive prosesser som gjør at man føler at man er med på å bestemme. I et samarbeid mellom elevrådet på skolen, skolens visjon og foreldre har skolen valgt å jobbe felles med Omsorg. I ca 2 mnd skal alle klassene jobbe på sin måte mot å få mer omsorg i klassen og skolen. Elevrådet har bestemt noen tiltak slik som; omsorgshemmelig venn og lage omsorgs tegninger som skal henges opp i fellesområdet. Før vi startet i klasserommet fikk vi tid til å prate sammen på små grupper på et møte og kom på mange ideer. Alle ideene ble skrevet ned og delt ut på et ark. Neste møte fikk vi utdelt en liste med forslag og fikk tid til å bestemme oss for “omsorgstiltak”.
I min klasse har vi gjort dette:
Aller først definerte vi hva omsorg er for oss. Jeg spurte spørsmålet: Hva tenker du at omsorg er? Elevene snakket sammen to og to og skrev ned noen forslag, deretter satte jeg to og to par sammen slik at det ble en liten gruppe. De sammenliknet forslagene og lagde en lengre liste. Så fikk de i oppgave å velge ut de to viktigste forslagene. Tilslutt spurte jeg en og en gruppe i plenum om å høre et forslag. Dette skrev jeg opp på tavlen. Jeg hørte opp svar helt til de ikke hadde mere. Jeg tok bilde av tavlen og lagde en “Dette er Omsorg for oss” plakat som jeg hang opp i klasserommet. Den ser slik ut:

Neste steg for oss var å finne tiltak som vi skulle gjøre hver uke. Jeg hang opp en omsorgsplakat øverst i veikartet vårt. Så delte jeg opp veien i uker. Uke 19, 20, 21. Deretter spurte jeg spørsmålet til klassen: Hva kan vi gjøre for å få mer omsorg i klassen vår? Jeg er ute etter helt konkrete tiltak, små ting de kan gjøre hver dag mot hverandre, sammen eller aleine. Elevene snakket sammen to og to, og jeg skrev på tavlen. Da tavlen var full, snakket de sammen igjen om hvilke forslag som var en favoritt. Vi valgte en uke av gangen. Dette var det de valgte:


 
 
 
 
 
 
 
 
Slik ser veikartet vårt ut nå. I uke 19 valgte de å lage en handshake de skulle gjøre hver morgen og etter skoleslutt. Jeg trakk to og to elever og de øvde på en håndhilsen sammen. De bestemte også at vi skulle ha noe vi kaller “love bomb”. Det foregår slik: En elev trekkes og setter seg på en stol foran hele klassen. Eleven skal ikke krysse armer eller bein, prøve å ha et åpent kroppspråk. Den som blir “bombet” skal også se på de som snakker til dem og “puste”komplimentet inn. Eleven som mottar får ikke lov til å si noe. Jeg setter klokken på 5 minutter og setter meg sammen med klassen. Klassen lager setninger som de forteller den forand. Vi har respekt for hverandre og bare venter på tur, rom til at vi kan si noe. Begynner noen samtidig, stopper vi opp og en av oss sier det og deretter den neste. Dette blir en god flyt som ikke blir avbrutt av håndsopprekning ol. Jeg lagde starten på noen setninger som sto på tavlen bak eleven. Setningene starter på:
Jeg liker at…
Jeg elsker at…
Du er/har….
Jeg er glad for…
Du er god til…
Jeg har en liste hvor jeg skriver opp de som har blitt “bombet” og vi har sommål å komme igjennom alle før skole slutt. Elevene elsker dette, og det er virkelig rørende å sitte å lytte til!
I uke 20 ville de fortsette med dette og lage rollespill. De ble satt i grupper og måtte komme på hva de skulle rollespille helt selv. De kikket på definisjonsplakaten for inspirasjon. Tilslutt viste alle rollespillene sine. Vi brukte en lang økt på dette. 1,5 time.
I uke 21 ville de fortsette med rollespill og love bomb. Og jeg førte på veikartet et ønske fra meg; skrive i Omsorgsprotokollen. Rektor har lagt en bok i allrommet der alle elevene på skolen kan skrive en historie om omsorg. I en time mens de jobbet, og under undervisning gikk en og en opp og skrev en historie.
Dette har virkelig vært et fantastisk prosjekt. Jeg merker godt at veikartet gjør at vi klarer å holde tråen og ikke glemme fokuset. De siste ukene vil jeg i tillegg gi de en hemmelig venn, og vi tegner tegninger om hvordan omsorg ser ut. De skal henge i fellesrommet på skolen.
Hilsen Eira
 

Her følger et eksempel på hvordan Nykirke IFs to jentelag kjørte en prosess for å skape felles forståelse av hvor viktig felleskapet er for at alle skal trives og utvikle seg både som mennesker og som fotballspillere. Når alle spillerne, trenerne og foreldrene drar i samme retning, støtter og hjelper hverandre skapes det en kultur der alle kan oppleve å være vinnere.
Hvis du ønsker å gjøre noe av dette så bare kjør i vei. Dette er ingen oppskrift, men ideer til deg. Bruk det du måtte ønske og gjør det på din måte. Det gir best resultat.
Tema og fokusspørsmålet vi sammen skal søke å finne svar på er: Hvordan kan vi, spillere, trenere og foreldre sammen skape et fotballag der alle gleder seg til trening og kamp?
På møtet deltok tilsammen 46 personer, to trenere og nesten like mange foreldre som spillere og vi brukte ca. 90 effektive minutter.

1. Stolleken med tema samarbeid. Det ble satt ut 14 stoler. Oppgaven var: Prøv å få alle 46 personene opp på stolene uten at noen er i gulvet. Det gikk fint. Vi fjernet to stoler og prøvde på nytt. Stort engasjement og mye hjelp og støtte. Vi fjernet to nye og klarte det nok en gang. Vi stoppet der, men kunne gjerne fortsatt en gang til. Stort engasjement.

2. To og to skulle så samtale om hva de helt konkret gjorde når de samarbeidet? Vi fikk svar som: Vi holdt hverandre, vi oppmuntret hverandre, vi sa hyggelige ting til hverandre osv.

3. Nytt spørsmål til samtale to og to: På hvilken måte kan det dere gjorde nå i dette samarbeidet overføres til fotballbanen? I plenum kom blant annet følgende utsagn: Vi kan oppmuntre hverandre, hjelpe hverandre, si hyggelige ting til hverandre osv.

4. Walk and talk about: To og to skal gå arm i arm og samtale rundt følgende spørsmål: Hva liker du best ved fotballaget? Når begge har fått sagt noe møter de et annet par, løser opp sitt eget og finner en ny samtalepartner. Slik holder de på med også de to siste spørsmålene: Hva liker du best ved trenerne? Og på hvilken måte er du med på å skape et fotballag der alle trives? Hva bidrar du med?

5. Gruppearbeid. Ved hvert bord sitter det en fin blanding av voksne og spillere, i alt 6 ved hvert bord. De har et ark med alle 20 egenskapene og fokusspørsmålet: Hvordan kan vi, spillere, trenere og foreldre sammen skape et fotballag der alle gleder seg til trening og kamp.

6. Individuell avstemning. Bordene valgte respekt, tålmodighet, samarbeid og omsorg. Etter håndsopprekking fikk samarbeid flest stemmer.Hver og en får i oppgave å tenke ut den viktigste egenskapen laget trenger for jobbe mot trivsel for alle. Bordet kjører en liten samtale der de ender opp med å velge ut en egenskap de synes er viktigst. Bordet begrunner valget. En av spillerne framfører begrunnelsen. Dette ble en stor opplevelse, ikke minst for foreldrene. Det kom så mange dype begrunnelser: ‘’ Vi må vise tålmodighet fordi alle lærer ikke like fort. Vi må vise respekt for spillere, trenere og foreldre. Alle trengs på laget og alle må føle seg velkommen. Det må vi vise både det vi sier og kroppen.’’ Det var en del blanke foreldreøyne.

7. Samarbeidstiltak. Individuelt på gule lapper: Hva tenker du er det viktigste dere spillere kan gjøre for å skape et godt samarbeid. Skriv ned to konkrete forslag.
Så samtale rundt bordet der alle presenterer sine to forslag. Bordet skal så samle seg og bestemme to tiltak. Dette ble lest opp og til slutt samlet inn.
To runder til med spørsmål ble gjennomført på samme måte. Hva tenker du er det viktigste trenerne skal gjøre for å skapet et godt samarbeid?
Hva tenker du er det viktigste foreldrene skal bidra med for å skape et godt samarbeid?

8. Hvordan kan vi få samarbeid til å leve utover denne kvelden? Spillerne, trenerne og foreldrene kom med mange forslag til hvordan de kunne løfte opp temaet, minne hverandre på hva de har bestemt og ikke minst ta hverandre på fersken i å samarbeide på gode måter.

9. Samlingen ble avsluttet med PULS. Alle stod i en ring og holdt hverandre i hendene. Pulsen sendes rundt ved at en på signal starter med å klemme sidemannen forsiktig i handa. Denne sender pulsen videre til nestemann. Hvor lang tid tar det før vi er tilbake til startpunktet? Det tok 24, 3 sekunder. Ny runde. Hvis hver og en skjerper seg litt, hva kan det føre til for laget og resultatet. Ny runde der tiden ble 16 sekunder.
Hvis hver og en går i seg selv og tar ansvar for sin del og er opptatt av å spille andre gode vil det føre til fantastiske resultater for laget.

Tusen takk for en meget lærerik kveld. Nå begynner jobben mot å bygge lag der alle er opptatt av å spille hverandre gode. Vi gjør alle feil og dumme ting, men hvordan kan vi hjelpe hverandre til å bli den beste utgaven av oss selv? Fantastisk å få være del av en klubb der man er opptatt av å bygge mennesker og fotballspillere.
HVIT OG BLÅ,
STÅ NÅ PÅ.

Borre IF: Eksempler fra utviklingsarbeid

Nedenfor vises det til noen erfaringseksempler fra Borre IF, hvor Are Thorkildsen er trener for Borre G13. Eksemplene er hentet ut fra blogginnlegg på lagets Facebook-side.

Eks 1: SMART spillermøte

Metodikk: Styrketreet, appreciative inquiry 5D modellen, Individ-Relasjon-Plenum (IRP)

Eks 2: SMART sesongavslutning

Trener og laglederteamet har etter en grundig evaluering konkludert med at gårsdagens sesongavslutning i Kafeen Knut ble en «høydare».

I det gutta ankom Knut, ble de delt inn i arbeidsgrupper, der de fikk ulike oppgaver som skulle løses med det overordnete formål å skape en festkveld verdig den flotte sesongen vi har hatt.

Kokkegruppa (Peder, Tomas, Ulrik) stod for et deilig taco-gilde, festkomite/ riggegruppa sørget for at det blir gjort klar til fest (Jonas, Tim, Isak, Renzo, Thomas A) og «stykespotting-gutta (Ivar, Jakob, Mads, Andrew) styrkespottet hverandre, sine lagkamerater og trenere/ lagledere ved å gi alle hver sin toppegenskap som de synes kjentegner den enkelte. Dette ble så offentliggjort foran stolte foreldre i forbindelse med premieutdeling og flotte og anerkjennende ord fra Petter til hver enkelt spiller.

Takk til våre alltid positivt innstilte gutter, som viser læringsglede, respekt og ansvarsbevissthet for å skape et trygt og godt felleskap å være i. Takk til Anne Britt og Steinar for kake og premier/ diplomer. Takk til et lydhørt og tålmodig foreldrepublikum og for at vi får «låne» barna til meningsfull aktivitet på fritiden.

Eks 3: Spillermøte. Valuering

Spillermøte gjennomført i kveld

Agenda var å involvere spillergruppa i vårt utviklingsarbeid, å skape eierskap til laget og egen utvikling. Fint for oss trenere å få ærlige og konkrete tilbakemeldinger på det vi holder på med og sjekke ut om vi er på «bølgelengde» ift mål, innhold og opplevd idrettsglede.

Gutta trakk hver sin «hemmelige lagkamerat» som de skulle observere gjennom treningsøkta med positiv linse/ «lysglimt». Deretter gi konkret tilbakemelding til lagkameraten på det de hadde sett etter trening.

Valueringssirkelen (bilde under). Alle fikk hvert sitt ark, deretter skalere fra 1-10 (lav-høy) på gitte områder. Resultatet ble følgende(gj.sn score)

Fokusområde	Gj,sn score
Gleder meg til trening/ kamp	9
Treningsinnhold	8.6
Mitt treningsoppmøte 2020	8.7
Trenerteam	9.7
Min ambisjon som spiller – Hobby/ for gøy (1-2 økt i uka) – By/ kretslag (3-4 økter) – Landslagskolen (6-7 økter	8.3 % 50% 41.7%
Ambisjon Borre G13 Sesongen 2020 – C- nivå – B- nivå – A-nivå	0 10% 90%

Vi kommer til å gjennomføre individuelle spillersamtaler med gutta om en stund og snakke litt rundt det vi har jobbet med i dag. Hensikt er å se på hvordan vi følger opp hver enkeltspiller sin utvikling og forbedringspotensial.

Valg av lagkaptein og visekaptein ved hemmelig avstemning: Kaptein: Ulrik
Visekaptein: Renzo

Hei!
I siste time fredag jobber vi med blandt følelser i klasserommet. Nå for tiden prøver jeg ut noen spørsmål jeg har laget for at elevene skal kunne reflektere og forstå seg selv og andre i forhold til det å være sint. Å være sint har ikke et utrykk, det føles ikke likt eller ser likt ut. Man trenger også forskjellige ting. Jeg har att to økter før denne i klasserommet, de kan du lese om her:
Å jobbe med følelsen SINT del 1.
Å jobbe med følelsen SINT del 2.
Denne gangen var vi kommet dit hvor det var tid for å undersøke hva man trenger fra andre når man er sint, men også fra seg selv. Det er ikke alle andres ansvar å forandre deres følelse. De må lære å regulere sin egen følelse. I ART kalles dette dempere. Hva kan du gjøre og si til deg selv for at du roer deg ned og får det bedre. Det er også viktig å snakke om at sinne har en grunn til å være der, og hva er den positive grunnen for sinnet ditt? Det kommer jeg tilbake til seinere. Negative føleleser har en funksjon. De to spørsmålene jeg spurte denne gangen var:
Spørsmål 8:Hvordan roer du deg ned når du er sint? Hva trenger du fra deg selv?
Du:

• Går vekk, går fort og langt.
• Biter, gråter, banner
• tramper, smeller i dører
• ser film, slapper av
• skriker
• spiller
• musikk og dans
• synger
• Teller og puster
• trener

Spørsmål 9: Hva trenger du fra andre?

• Klem
• sier unskyld
• Spør hvordan det går
• prate  og lytte, anerkjent
• Bli forsvart
• Lar meg være i fred
• være stille
• Bli sett
• At de tåler at jeg er sint og avviser dem, men fortsatt vil være sammen med meg fordet.

Hver gang jeg stiller et spørsmål lar jeg de snakke sammen to og to, og jeg bytter på hvem de prater med også. første gangen sanakker de med den til høyre, så den til venstre, den foran, den bak osv. Etter de har snakket sammen rekker de opp handa og forteller hva de snakket om. Jeg skriver ned på tavlen. Denne timen var veldig spennende. De forsto virkelig hvor forskjellig de er og hvor forskjellige behov de har. Vi snakket også om behovet for å fortelle andre hva vi trenger. Det er vanskelig for folk å tolke hva de trenger, derfor er det nødvendig å sette ord på det. Til slutt i denne timen øvde de på å fortelle hva de trenger når de er sint. De lagde en liten muntlig tale og jeg utfordret de til å fortelle det hjemme.
Dette er spennende timer og jeg gleder meg til neste! Da skal vi lage en bok om våre følelser, før jeg går over til neste følelse!
Hilsen Eira S. Iversen
 
 

Hei!
For meg er det å jobbe med følelser i klasserommet utrolig spennende. Jeg har alltid gjort det fordi jeg synes det er så viktig å forstå dem, tørre å føle dem og lære barn om dem. Jeg er ART trener også, men jeg har lenge hatt lyst til å utvikle noen spørsmål og få noen gode oversikt over ALLE følelser vi har. For alle har dem og føler dem i større og mindre grad, men de kommer ikke med en bruksanvisning. Som lærer har jeg gjennom årene jobbet mye med hendelsene som oppstår på grunn av det barn gjør når de allerede har en følelse. Og da ofte en negativ følelse. Ungene som ofte er i en slosskamp, mister kontrollen og utagerer og liknende er ikke klar over HVA som trigger de så de blir sint, HVORFOR de blir sint, hva de TROR på som gjør at de føler sinne og aller viktigst; der er ikke klar over hvordan de selv kjenner følelsen i kroppen at de er på vei til å bli sint! Hvordan kan de da gjøre noe med atferden, hvis det kommer som lyn fra klar himmel at de slår noen. Det er som de våkner ut av en tåke ETTER det allerede er gått galt. For det er ikke farlig å føle og alle følelser er det lov å føle. Men det er hva du gjør når du har den i kroppen som har noe å si. Da må du bli klar over hva du trenger når du er sint og hva andre trenger også. Jeg har skrevet en blogg før om dette som du kan lese om,  den heter;
Å jobbe med følelsen Sint del 1
Jeg bruker siste time fredag til dette arbeidet. Og nå var det 3 uker siden siste time hvor vi jobet med sint, så vi snakket litt sammen to og to om hva vi husket fra forige time. Jeg tok noen hender i plenum for å få oss inn på tema for dagen.
Jeg har en liste med sprøsmål hvor jeg bruker IRP hver gang. Jeg stiller et spørsmål, lar det henge litt i luften, før jeg så sier; Snakk litt sammen med sidemann. I klassen min er dette en veldig god arbeidsform som er godt innøvet. Da får alle prate litt og blir klar over hva de mener før jeg spør om svar i plenum. Etter de snakker sammen i ca et minutt, begynner jeg å skrive ned det de har kommet frem til. Første gangen jeg hadde en time om dette spurte jeg fire spørsmål. Denne gangen rakk jeg tre. Det første spørsmålet jeg spurte om var:
5. Hvordan ser du ut når du er sint? De svarte dette på spørsmålet:

• Harde, stirrende øyne
• Vil ikke ha blikkkontakt
• Blodårer synes
• Tramper
• Smeller i dører
• Strenge øyenbryn
• Sinnarynker
• Skrike
• stramme kjeven/tennene
• Prater med en annen stemme
• Vil være aleine
• Biter tenner
• Rød
• hjemmer meg bort, går vekk
• Lyst til å slå
• Myser
• Vondt i hodet
• Slår i veggen, slår meg i panna
• Sukker

En ting er å se på andre at de er sinte, men det er ikke så lett å se seg selv når man er sint. Så om man veit hvordan man ser ut, er det ikke nødvendigvis lett å gjenkjenne at man holder på å bli det. Derfor er det aller viktigst å gjenkjenne følelsene i kroppen. Altså ikke begreper/ord på følelsen slik som; Jeg føler meg sint. MEN beskrive hvordan det kjennes ut inne i kroppen. Jeg er på jakt etter adjektiver. Elevene snakket sammen to og to før jeg tok det i plenum og skrev det ned på tavlen. Spørsmålet jeg stilte var:
6.Hva føler du i kroppen når du er sint? De svarte dette på spørsmålet:

• Rødeflekker i ansiktet
• Trøtt, tung i kroppen
• mørkt i hodet
• Eksplosjon
• Sug i hjernen
• Iskald i hodet
• Varm i kroppen
• Klump i magen
• Rister, brus i magen
• Verker i hodet
• Dunker, kjenner pulsen

Jeg ville også kartlegge hva de gjør når de er sinte. Hvilke teknikker har de fra før og hvor gunstige er de? Jeg bestemte meg for å ikke komme med egne ideer, det er bare elevenes svar som ble snakket om. Jeg passer også på å ikke være dømmende, høymoralsk eller si at det ikke er bra å gjøre. Det er fordi det ville gjort at elevene ville lukket igjen “døra” og ikke sagt noe særlig og vi da hadde gått glipp av muligheten av å kjenne seg igjen i andre og anerkjenne slik vi er. Hva de har gjort en gang, eller gjør ofte behøver ikke bety at de ER noe av det. De er mer enn en hendelse som skjedde en gang. Det er forskjell på sak og person. De skal vite at jeg liker dem når de er ærlige også. Det siste spørsmålet jeg spurte om var:
7. Hva gjør du ofte når du er sint? Vi vurderte om det var en positiv ting å gjøre eller om det var en negativ måte å håndtere sinnet sitt på underveis. Det de svarte på dette spørsmålet var:
Negative løsninger:

• Fly løs på dem
• ødelegge noe
• skader folk
• sis tygge ting/banner
• ignorerer dem
• Hyler, kjefter
• Raseri anfall
• hater
• spiser
• selvskading, bite seg selv, klype seg selv

 
Postive løsninger:

• Si i fra til noen
• Spille ut sinnet
• Ut
• Musikk
• Si unskyld
• se på en film

Dette var allerede ting de gjør. Neste gang skal vi prøve å finne andre grunner til at det å være sint kan ha en positiv ende. Vi skal snakke om hva vi trenger fra oss selv og andre. Derfor blir det en 3.time med denne følelsen.
Jeg spurte elevene hva de synes om å jobbe på denne måten. Dette var det de svarte:
“Jeg synes det har vært ganske gøy fordi atte man får sett hvordan man er når man er sint. Så kan man kjenne det litt bedre igjen i tilfellet man blir det så veit man hva man skal gjøre. ”
“Jeg synes det egentlig er veldig fint at man jobber med sinne. Man kan jo bli sint for veldig mange forskjellige grunner. ”
“Jeg synes det bra for da kan andre vite hvordan du ser ut når du blir sint og kanskje hjelpe deg. ”
“Du kan hjelpe deg selv når du er sint.”
“Det er godt å ikke holde det hemmelig hvordan man er når man er sint.”
“Det er lettere å gjøre noe med det og få hjelp hvis vi veit alt vi har snakket om nå. ”
“Jeg synes det er veldig fint at vi har snakket om det for da blir det lettere.”
 
Hilsen Eira
 

Hei!
Som et forebyggende arbeid har jeg begynt å utvikle måter å jobbe med følelser i klasserommet. Jeg er ART trener fra før og veit godt hvor viktig det er å forstå sine egne følelser og andres. Vi har under arbeidet med SMART oppvekst bøkene ønsket å utvikle noe i forbindelse med dette, for akkuart som vi mangler ord på positive egenskaper i hverdagen, mangler vi ord på følelsene vi kjenner og hva vi skal gjøre med de. I klassen min prøver jeg ut forskjellige spørsmål og øvelser iforbindelse med dette. På fredagen hadde jeg første time om SINT i klassen og klarer ikke å vente med å fortelle om det, så derfor skriver jeg om det i denne bloggen. Kanskje kan dere sammen med oss prøve ut noen spørsmål og fortelle hvordan det opplves for dere. Jeg har valgt ut 6 forskjellige grunn følelser jeg skal jobbe med ungene om. 3 negative og 3 positive. Den første er den svært kjente følelsen SINT. Jeg har oversatt mange ord som også er innenfor denne følelsen, for sint er ikke bare sprut rød i ansiktet og trampende bein. Det er ikke alle som ser ut som Donald når man er sint, og dette er også viktig å snakke om.
 
Jeg begynte timen med å spørre ungene om hva de tenkte på når jeg sa ordet SINT. Jeg lot de snakke sammen to og to før jeg skrev opp alt de tenkte på. Ungene var veldig ivrige og nesten alle ville si noe. Dette var det de tenkte på:
Ansiktet til lillebror, ser ond ut, rød. slosskamp, vanskelig å få kontroll på seg selv, røyk ut av ører/nesa, slag, vold, spark, være aleine, gretten, slem, ild, flammer, banning, sint på at andre gjør vondt mot meg, okse, oppgitt, noen gjør noe jeg ikke vil, frustrasjon, irritasjon, redd for de som er sinte, sårende, skyldfølelse, innsiden ut filmen, vanlig morgen med lillebror.
Deretter spurte jeg om hva slags ord som også er innenfor den samme følelsen. Alstå andre ord på en sint følelse. De kom opp med disse: Raseri, gretten , sur, irritert, forbanna, sleip, urettferdig, selvopptatt, hat, grinete frustert, oppgitt, sjalu.
Deretter spurte jeg om hvilke situasjoner de blir sinte av. Altså hva de trigger på, når blir du sint? Dette var det de kom frem til:

• Plager meg, eller biter meg
• Blir syk
• hvis noen dytter
• hvis jeg må stå opp fra sofaen når jeg har lagt meg ned
• erter meg
• når folk ikke hører på meg
• når noen sier meg imot
• diskuterer med meg
• må hjem fra venner
• må legge meg
• når jeg ikke får noe til
• må på do når det ikke passer
• stå opp
• må leke med noen
• utestengt
• folk sier noe uten å rekke opp handa og jeg har rekt opp handa lenge.

Deretter snakke jeg om hva den egentlig grunner er for at men blir sint. Jeg spurte spørsmål som: Hva er det du egetlig blir sint for? Hva er det som er så dumt med at folk er uenig med deg, eller katta maser, eller at små søsken får viljen sin? Det er da vi kommer frem til hva de egentlig blir sint for, og det er det vi kan gjør noe med. Det er merkelappen de har satt på hendelsen som er vond og gjør at de blir sinte. Ved å forstå hva som egentlig skjer, kan man gjøre noe med det. Mange av de tingene de ble sinte for handlet egentlig om at de ville ha oppmerksomhet fra mamma og pappa, tid for seg selv, gjøre det de vil, var redd for å gjøre feil, var redd for at de ikke var viktige og hvis det er det de tror skjer er det ikke rart de reagerer med sinne.
Dette var spørsmålene vi gikk igjennom. Jeg bruker alltid IRP når jeg stiller spørsmål. Tenke litt selv (Individuelt), snakke sammen (Relasjon), fortelle høyt i Plenum.

1. Hva tenker du på når jeg sier SINT?
2. Hvilke andre ord er også ord på sinte følelser?
3. Hvem gjør deg ofte sint?
4. I hvilke situasjoner blir du sint?
5. Hva er den egentlige grunnen til at du blir sint? (Hvorfor er det så dumt/ille at lillesøster krangler f.eks)

Det var en helt fantstisk time. Ungene hadde tilbakemeldigner slik som: “Det var den beste timen ever”, “Dette var kjempegøy”, “Når skal vi fortsette?”. Vi brukte 45 minutter og avsluttet timen med Gliseboka. Jeg setter også disse spørsmålene på ukeplanen neste uke slik at de får mulighet til å snakke om de hjemme også. Jeg gleder meg til neste time om sinne der vi skal snakke mer om hvordan det kjennes ut og ser ut når vi er sinte.
Hilsen Eira
 

Hvordan skape fellesskap, som får fram det beste hos hver enkelt?

Det er stor bekymring rundt barn og unges psykiske helse. Ensomhet, angst, depresjoner, spiseforstyrrelser osv. er store problemer svært mange ungdommer opplever. Eira deler i SMART ungdom sin meget krevende barne- og ungdomshistorie. Skal vi kunne forstå og hjelpe er det viktig å høre de unges stemme. Vi ser i mediene at Eira på ingen måte er alene.
I SMART ungdom blir vi kjent med seks ungdommer og en lærers ulike perspektiv i dagsaktuelle situasjoner. Gjennom 30 historier blir vi kjent med et språk om styrker. SMART ungdom kan brukes i hele timer eller kortere arbeidsøkter. Vi har laget et rammeverk som hver og en kan gjøre til sitt.
Anerkjennelse er en nøkkelfaktor for å skape åpenhet og trygghet slik at ALLE tør å si hva de mener enten i relasjonelle samtaler i liten gruppe eller i plenum. Ungdommene lager selv kriterier for hvordan man ønsker å opptre overfor hverandre.
SMART ungdom skaper drømmer for framtida i forhold til familie, bolig, utdanning, arbeid og fritid. Drømmer skaper håp og gir energi. De som har et bilde av ønsket framtid, enten i sitt indre eller uttalt, har større sjans for å lykkes. Uten drømmer og håp kan mye oppleves som strevsomt.
Et av spørsmålene ungdommen skal reflektere over og notere stikkord til er: Vi er 10 år fram i tid. Klokka er halv fire en fredag ettermiddag. Du kommer hjem og er i ferd med å låse opp døra. Du har fått akkurat det hjemmet du hele tiden har drømt om. Hvordan ser det ut? Hvem bor der? Hvor ligger det osv.
Når ungdommene har satt ord på drømmene, handler det om å identifisere sine gode egenskaper og velge ut noen man vil videreutvikle. Det er gode egenskaper som kan hjelpe oss til å nå gode resultater og drømmer.
I skolen opplever ungdom ofte stort fokus på resultater, men lite fokus på hvordan disse skal nås. Den mest effektive veien til suksess går gjennom å lete etter det som gir energi, reflektere over gode løsninger og tidligere suksesser. Dette ligger til grunn for også å kunne jobbe med sine utfordringer.
I Smart ungdom er det 30 historier som danner grunnlag for refleksjon hos hver enkelt ungdom og ungdommene i mellom. Lærers rolle er å lede disse prosessene gjennom å stille gode spørsmål og skape en trygg og anerkjennende atmosfære der alle tør å komme med sine tanker og meninger. Hver av historiene tar for seg to egenskaper, som det er fint å bruke to økter på. Spørsmålene til hver egenskap gir gode muligheter for mye refleksjon og dype samtaler. Gjennom arbeid med Planlegger`n styrkekartlegger ungdommen seg selv.
Etter hvert trer de mest fremtredende styrkene frem for hver enkelt. Her er et eksempel på hva en ungdom skrev i forhold til egenskapen «Å være seg selv»: «Jeg er meg selv med venner, men blir veldig beskjeden sammen med noen jeg ikke kjenner.»
Her er tre eksempler på spørsmål rundt egenskapen: Å være seg selv, som ungdommen skal reflektere over og samtale om:
– Beskriv en situasjon der du opplever å være trygg og tørr å være deg selv.
– Hvordan føles eller oppleves det å være i slike situasjoner?
– For å kunne være seg selv og ta ansvar for egne handlinger er selvfølelsen viktig. Hvordan kan du opptre for å hjelpe andre til å bygge en god selvfølelse?
Underveis i prosessen skal ungdommene velge ut en egenskap som de ønsker å utvikle hos seg selv. Da jobber de med sitt individuelle veikart i Planlegger’n. Veikart er planleggingsverktøy som gir god oversikt og struktur på veien mot ulike mål. De reflekterer over spørsmålene: Hvorfor er denne egenskapen er viktig for å nå mine drømmer? Hva kan hindre meg i å utvikle denne egenskapen? Hvem kan støtte meg underveis? Hvordan skal suksesser feires? Helt konkrete tiltak bestemmes og tidfestes.
Til hver historie følger et moralsk dilemma. Her er det skissert spørsmål som skal lede til samtaler ungdommene i mellom. Hensikten med moralsk resonnering er å trene seg på å kunne ta ulike perspektiv i vanskelige situasjoner. Målet er at standpunktene ungdommene tar er basert på en vurdering av de konsekvensene valget får for alle deltagerne i dilemmaet. Det kan være situasjoner ungdommene har vært i, eller vil kunne komme opp i. Ungdom som klarer å ta andres perspektiv og ta hensyn til andre mennesker blir bedre likt, og evner bedre å inngå i nære og gode relasjoner.
I sum er SMART ungdom et opplegg som det bør brukes minst 60 arbeidsøkter på, der noen er korte (15 minutter) og andre er lengre. Hvordan det legges opp er helt opp til hver og en, men det er viktig å se på dette som prosesser som foregår inne i hver enkelt ungdom og ungdommene i mellom. Vi synes det er gunstig at det blir små ukentlige drypp over to til tre år. Det er viktig at alle ungdommene har hvert sitt arbeidshefte Planlegger’n. Dette kan bli et svært viktig refleksjonshefte for mange der de på egenhånd gjør seg mange notater. Det er ikke lov å kopiere, men et løsbladsystem vil heller ikke kunne ha den samme funksjonen for ungdommen. Vår drøm er at Planlegger’n blir den viktigste boka ungdommene noen gang holder i handa. Her ligger fasiten på hvordan hver og en ungdom kan planlegge sitt liv.
Avslutningsvis følger en liten oversikt slik at du kan gjøre deg kjent med de mest sentrale personene i SMART ungdom.

Hei,
Jeg er kontaktlærer i 5.trinn i år og jeg har gjennomført en prosess som kalles Drømmeklassen. Den står beskrevet godt i SMART oppvekst 3 boka som kan kjøpes på nettbutikken. Det hele handler om å finne ut hva vi drømmer om, hva som skjer når vi har det bra og hva som er tilstede når vi har det godt sammen. Det er tre steg i denne prosessen som jeg har skrevet blogg om før. De kan du lese mer om her:
Drømmeklassen fase 1: stammen: definisjonen.
Drømmeklassen fase 2: røttene: oppdage.
Drømmeklassen fase 3: krona: drømmen.
Vi har gjennom elevmedvirkning, snakket sammen, tenkt og delt alle ideer. Og så valgte vi ut et av punktene vi kunne jobbe mot. Det er dette arbeidet som gjør at man begynner å se resultater. En av det første punktene som vi valgte ut var et ønske om at alle skulle leke sammen.
 
 
Jeg fant frem to svarte plakater og klipte små gule veistriper jeg limte i midten av dem. Deretter hengte jeg det opp i klasserommet. Øverst har vi målet vårt; Alle leker sammen.
 
 
For at alle skulle få til lek sammen fant vi ut at vi måtte finne frem leker som de kunne leke sammen. Den første leken vi begynte med var stikkball. Klassen kranglet veldig mye om regler og de diskuterte mer enn de lekte. Jeg samlet alle i trappa for å finne felles regler. Det ble vårt første delmål. Alle fikk utdelt post-itlapper og så fikk de noen minutter på å skrive ned reglene til stikkball. I denne leken var det en fordel at jeg ikke kunne noen regler, siden jeg da kunne være prøvekaninen for å forstå spillet også. Deretter samlet jeg inn lappene og vi begynte å diskutere en og en lapp. Der de var enige, la jeg lappen i en bunke for godkjente regler. Der de var uenige, fant vi frem alternativene og stemte over de.
Vi fant ut at mange regler i slike leker var generelle, altså gjaldt i alle spill. Slik som:

• Følg reglene.
• Være ærlig.
• Ikke bruke stygge ord.
• Tåle å tape.
• Være en god vinner. osv.

Da vi hadde gått igjennom alle reglene, skrev jeg de ned på pc’en og lagde en plakat som henger på vinduet ut mot skolegården. Forandringen var stor med en eneste gang. De kunne leke en hel dag uten å krangle og diskutere regler. Men jeg opplevde også raskt at noen regler måtte justeres, noen nye ble til og andre ble fjernet. De holdt på noen uker, før de hoppet over på slåball. Da oppsto samme problem. De ble ikke enige om reglene. Da gikk vi inn i samme prosess igjen. Alle skrevned reglene de synes var viktige og vi diskuterte. Etter en times arbeid var plakaten klar og leken kunne fortsette.
Elevene har vært kjempe ivrige i dette arbeidet og vi jobber mot at alle leker sammen hver dag. Vi har som mål å ha 3 felles leker med regler for hele klassen før jul. Det fikk vi til! Lek nr 3 var Politi og Røver. Denne leken krevde litt lenger tid fordi den ble funnet opp av klassen selv. Politi og Røver er jo ikke ukjent, men fengselsregler, voktere, politimester rolle og røverkonge rolle ble innført. Det viste seg at det å dele inn klassen var en av de største diskusjonstemaene. Noen i klassen tok alltid lederrollen og skulle bestemme uten at det nødvendigvis var bestemt.
Elevene ble enig om, ved håndsopprekning, at lærer skulle trekke grupper hver morgen og den inndelingen skulle vare hele dagen. Jeg bruker  en kopp med ispinner og trekker derifra hvis ingen melder seg på. Spørsmålene jeg stiller er:

1. Hvem er syke i dag?
2. Hvem vil ikke være med?
3. Hvem vil være politi? Deretter trekker jeg resten. Det skulle være 1/3 politi og de har gule vester.
4. Deretter trekker jeg politimesteren fra de som er poiliti.
5. Politiet forlater rommet.
6. Røverkongen blir trekt og det er hemmelig frem til politiet oppdager hvem det er.
7. Arket med inndelte grupper blir hengt opp slik at alle elvene ser det fra utsiden.

Det tar meg ca 3 minutter på morgen og er absolutt verdt det! Hele klassen oppmuntrer alle til å være med. Selv om noen velger å ikke være med hver dag, blir de med en gang i uken. Ungene elsker det!