SMART oppvekst har hatt en tegnekonkurranse for barnehagebarn og elever på skolen. Vi har fått inn mange tegninger hvor barn i hele Norge har tegnet og skrevet om sin opplevelse av MOT. De har tegnet inne i rammen til SMART egenskapen MOT.

I hele desember vil vi vise 24 tegninger som er vinnere av SMART tegnekonkurranse om MOT! Juryen som består av elever og ansatte i SMART oppvekst. Tegningene og historiene presenteres her i årets julekalender. De utvalgte vil få et nøkkelknippe med 20 egenskaper. De som presenteres 19. – 24.desember får i tillegg en plakat med alle egenskapene til å henge i barnehagen eller i klassen.

MOT
Når vi tørr å gjøre det vi har lyst til selv om vi er litt redd eller engstelige skjer det stor utvikling i et menneskes liv. Tankene vi får når vi er redd er kroppens forsvar og alarmsystem, og det er fint hvis det er en reell fare der. Men når vi kjenner frykt eller at vi er redd for noe som ikke er der og sannsynligvis ikke vil skje, hindrer det oss i å oppnå det vi drømmer om og å utvikle oss videre i livet. Man kan vise mot på mange forskjellige måter.

 

Vinner 4.desember er:

Luna 5 år

Brår barnehage

“Jeg viste mot da jeg klateret i treet selv om jeg var litt redd. Men jeg klarte det!”

 Trykk på bildet for å få det større.

Forslag til spørsmål for samtale med barn:

1. Hva har Luna tegnet?
2. Hvilke tanker og følelser har Luna før hun klater opp i treet?
3. Hvilke tanker og følelser har Luna etter hun klatrer opp i treet?
4. Hva likte du best med fortellingen og tegningen?
5. Fortell om en gang du har klatret i et tre. Hvilke tanker og følelser hadde du?
6. Hvorfor er det bra å være litt redd når man klater i trær?
7. Hva mener voksne når de sier at man må være forsiktig hvis du klater i et tre?
8. Hvor høyt er det greit å klatre i et tre?
9. Hva må man tenke på når man klater i trær?
10. Hvilke trær kan man klatre i?
11. Hva er det beste med å klatre i trær?
12. Hva føler du når du klarer noe du er litt redd for?

SMART oppvekst har hatt en tegnekonkurranse for barnehagebarn og elever på skolen. Vi har fått inn mange tegninger hvor barn i hele Norge har tegnet og skrevet om sin opplevelse av MOT. De har tegnet inne i rammen til SMART egenskapen MOT.

I hele desember vil vi vise 24 tegninger som er vinnere av SMART tegnekonkurranse om MOT! Juryen som består av elever og ansatte i SMART oppvekst. Tegningene og historiene presenteres her i årets julekalender. De utvalgte vil få et nøkkelknippe med 20 egenskaper. De som presenteres 19. – 24.desember får i tillegg en plakat med alle egenskapene til å henge i barnehagen eller i klassen.

MOT
Når vi tørr å gjøre det vi har lyst til selv om vi er litt redd eller engstelige skjer det stor utvikling i et menneskes liv. Tankene vi får når vi er redd er kroppens forsvar og alarmsystem, og det er fint hvis det er en reell fare der. Men når vi kjenner frykt eller at vi er redd for noe som ikke er der og sannsynligvis ikke vil skje, hindrer det oss i å oppnå det vi drømmer om og å utvikle oss videre i livet. Man kan vise mot på mange forskjellige måter.

 

Vinner 3.desember er:

Isabella 5 år

Brår barnehage

“Jeg viste mot da jeg kledde meg ut som en flaggermus.”

Trykk på bildet for å se det større.

Forslag til spørsmål for samtale med barn:

1. Isabella har kledd seg ut som en flaggermus. Hva var hun redd for tror du?
2. Hva var grunnen til at hun var tredd for å kle seg ut, tror du?
3. Hvordan føles det i kroppen når man kjenner at man er redd? Beskriv hva du kjenner i kroppen med adjektiver.
4. Når pleier man å kle seg ut som skumle dyr eller mennekser?
5. Hva er grunenn til at noen synes det er skummelt med Halloween?
6. Hva kledde du deg ut som på Halloween?
7. Noen voksne sier at man ikke skal ha på masker. Hva er grunnen til det?
8. Hva kan man gjøre hvis man blir redd på utkledningsfest?
9. Hvilke fine, hyggelige eller morsomme ting kan man kle seg ut som?
10. Hva er forskjeller og likheter mellom julebukk, halloween og karneval?
11. Har du gått julebukk noen gang eller har du lyst til å prøve det? Fortell historien til sidemannen din.
12. Hva liker du best av halloween, karneval og julebukk og hvorfor?

SMART oppvekst har hatt en tegnekonkurranse for barnehagebarn og elever på skolen. Vi har fått inn mange tegninger hvor barn i hele Norge har tegnet og skrevet om sin opplevelse av MOT. De har tegnet inne i rammen til SMART egenskapen MOT.

I hele desember vil vi vise 24 tegninger som er vinnere av SMART tegnekonkurranse om MOT! Juryen som består av elever og ansatte i SMART oppvekst. Tegningene og historiene presenteres her i årets julekalender. De utvalgte vil få et nøkkelknippe med 20 egenskaper. De som presenteres 19. – 24.desember får i tillegg en plakat med alle egenskapene til å henge i barnehagen eller i klassen.

MOT
Når vi tørr å gjøre det vi har lyst til selv om vi er litt redd eller engstelige skjer det stor utvikling i et menneskes liv. Tankene vi får når vi er redd er kroppens forsvar og alarmsystem, og det er fint hvis det er en reell fare der. Men når vi kjenner frykt eller at vi er redd for noe som ikke er der og sannsynligvis ikke vil skje, hindrer det oss i å oppnå det vi drømmer om og å utvikle oss videre i livet. Man kan vise mot på mange forskjellige måter.

 
 

Vinner 2.desember er:

Amalie 1.trinn

Sandåsen skole

“Jeg så en flaskepost på stranda. Jeg turte ikke først svømme ut og hente den siden jeg ikke hadde på armringer. Jeg prøvde uten og da beviste jeg for meg selv at jeg kunne svømme.”

 

Forslag til spørsmål for samtale med barn:

1. Hva opplevde Amalie i denne fortellingen?
2. Hva har hun tegnet?
3. Hvilke følelser forteller hun om?
4. Hvilke følelser tror du hun viser på tegningen?
5. Amalie følte seg litt redd for å svømme uten armringene, hva var grunnen til det?
6. Noen ganger er det lurt å gjøre noe som er litt skummelt, men andre ganger er det ikke så lurt. Hva kan man gjøre for å vite hva som er lurt?
7. Hva mener voksne med “å tenke fremover” eller “forstå konsekvensene”, tror du?
8. Hva kunne Amalie gjort hvis hun var usikker på om hun kunne svømme eller ikke?
9. Amalie lærte at hun kunne svømme. Hvilke tanker og følelser fikk hun da?
10. Hva tror du moren eller faren til Amalie følte og tenkte da hun klarte å svømme?
11. Har du øvet på å svømme før? Fortell historien til sidemannen din.
12. Hvem har hjulpet deg til å klare å svømme?
13. Hvilke styrker trenger du for å lære å svømme?
14. Hvorfor er det lurt å lære å svømme?

SMART oppvekst har hatt en tegnekonkurranse for barnehagebarn og elever på skolen. Vi har fått inn mange tegninger hvor barn i hele Norge har tegnet og skrevet om sin opplevelse av MOT. De har tegnet inne i rammen til SMART egenskapen MOT.

I hele desember vil vi vise 24 tegninger som er vinnere av SMART tegnekonkurranse om MOT! Juryen som består av elever og ansatte i SMART oppvekst. Tegningene og historiene presenteres her i årets julekalender. De utvalgte vil få et nøkkelknippe med 20 egenskaper. De som presenteres 19. – 24.desember får i tillegg en plakat med alle egenskapene til å henge i barnehagen eller i klassen.

MOT
Når vi tørr å gjøre det vi har lyst til selv om vi er litt redd eller engstelige skjer det stor utvikling i et menneskes liv. Tankene vi får når vi er redd er kroppens forsvar og alarmsystem, og det er fint hvis det er en reell fare der. Men når vi kjenner frykt eller at vi er redd for noe som ikke er der og sannsynligvis ikke vil skje, hindrer det oss i å oppnå det vi drømmer om og å utvikle oss videre i livet. Man kan vise mot på mange forskjellige måter.

 

Vinner 1.desember er:

Maja B.

Fra Sandåsen skole

“Jeg viste mot da jeg skulle til Dyreparken. Jeg var redd for sjiraffene, så jeg ville ikke gå i dyreparken. Mamma ble med meg til sjiraffene, slik at jeg fikk hilse på dem. Da var jeg ikke redd for sjiraffene mer.”

 

Trykk på bildet for å få det større.

Forslag til spørsmål for samtale med barn:

1. Hva ser du på bildet?
2. Hva er grunnen til at Maja var redd for sjiraffene, tror du?
3. Hva gjorde Maja for å ikke være redd lenger?
4. Hvem hjelp Maja til å ikke være redd lenger?
5. Bruker Maja noen andre styrker?
6. Er du redd for noen dyr? Hvilke dyr er du redd for?
7. Hva kan du gjøre hvis du vil slutte å være redd for dyr?
8. Hvem kan hjelpe deg med å bli kvitt frykten for dyr?
9. Hvilke dyr er det lurt å være redd for?
10. Har du en fortelling du kan fortelle om en gang du var redd, men ikke er det mere? Fortell det til sidemannen din.
11. Hva gjorde du for å ikke være redd mer? Hvem hjalp deg til å klare å komme over frykten?

SMART SFO

SFO er en svært viktig arena der barn får trening å inngå i nære og gode relasjoner til voksne og jevnaldrende. I skoletimene er mye styrt og friminuttene er korte. På SFO kan barn i større grad leke fritt også på tvers av klasser. Deres evne til å ta kontakt med andre og inngå i nære relasjoner over tid utvikles i positiv retning på en god SFO. De ansattes evne og engasjement for å hjelpe og støtte de i denne krevende prosessen er avgjørende for at de skal lykkes.
SFO ansatte i Re kommune har i 7 og et halvt år, gjennom 30 samlinger hatt følgende hovedfokus: Hvordan kan vi sammen utvikle en praksis med større evne til å skape inkludering, læringsglede, trivsel og helse for ALLE?
Gjennom fire årlige samlinger møtes mellom 25 og 30 ansatte for å dele, lære av hverandre og bli inspirert til å klare å holde et Styrkefokus, skape Medvirkning, opptre Anerkjennende, sette Relasjoner i sentrum og Trene for å få dette til. Det er SMART.
Les bare hva ansatte opplever SMART oppvekst har ført til for barna, ansatte og skolen. Da legger de vekt på følgende:

For barna har det bidratt til

• økt fokus på positiv adferd, bevisstgjør barna på hvordan vi er overfor hverandre
• økt evne til å identifisere, bekrefte og forsterke hverandres styrker og egenskaper
• økt trygghet, barna kan være seg selv og kunne «stå i det»
• større trivsel (psykisk helse), øker barnas selvtillit og gir glade barn
• bedre sosialt samspill mellom barn, voksne, foreldre, får «den gode samtalen» til et annet nivå
• en bedre læringsarena, hyggeligere å være på SFO, «barna vil ikke hjem»

For de ansatte har det bidratt til

• økt fokus og anerkjennelse for det positive i hverdagen, fremfor det negative som skjer
• økt bevissthet på hvordan møte og snakke med ungene
• å skape en arena for å diskutere, drøfte forskjellige måter å arbeide på rundt SMART/ART
• bedret samarbeid og læring på tvers av SFO avdelinger, økt erfaringsdeling
• felles fokus og mer samkjørte, jobber systematisk mot et felles mål
• en følelse av å være viktige, får anerkjennelse
• får bedre forståelse for hvorfor barna gjør som de gjør og det er lettere å arbeide forebyggende med dem
• økt engasjement

For skolen som helhet har det bidratt til

• bedret evne til å se alle barna
• utvikling av gode relasjoner til hverandre
• mer strukturert jobbing og bedre individuell tilrettelegging for alle

 
Flere svarer at det er ganske nytt for dem å arbeide med SMART, men at de observerer at det blir brukt hele tiden, at det bidrar positivt og at de ser fram til å arbeide mer med metodikken.
En SFO-ansatt beskriver det på følgende måte:
«Innføringen av treet – forsto ingenting, var dritt lei. Så kom Anne Gry inn og etter intens jobbing ,, Yess, nå forstår jeg hvordan jeg kan bruke det og etter denne flowen er jeg gira. Vi har fått lov til å jobbe i vårt tempo og gjort det på vår måte. Jeg har endra på hvordan jeg snakker og hvordan jeg er med andre, drar det med meg inn i alt – jobb – privat. Takk Vidar og Anne Gry.»

Hei!
SMART er ikke et opplegg men et tankesett!
Det betyr at du tilpasser SMART til ditt bruk og hvordan du ønsker å gjøre ting. Er det styrkebasert, medvirkende, anerkjennende, relasjonsbyggende og du trener og gjør det ofte, ja DA er det SMART.
En av tingene jeg innførte i min klasse var IRP. Det er kalte vi IGP før, men byttet ut G for gruppe, med R for relasjon. Det fordi det ofte passer bedre i klassesammenheng å snakke sammen to og to, og ikke i gruppe. Bokstavene står for Individuell, Relasjon, Plenum. Det betyr at når jeg underviser og stiller et spørsmål, eller leser en tekst ol, ber jeg de tenke litt selv først )Individuell) (3sek), eller notere litt selv (1min), deretter snakke sammen to og to (Relasjon), Så til slutt tar jeg det i Plenum. Jeg kan da spørre alle, også de som ikke rekker opp hender fordi jeg vet at alle har snakket om temaet.
Dette er en magisk måte å få elevene til å prate om fag på. Men, som alt annet, må det øves på. Det er ikke sikkert elevene er vandt med å snakke sammen og være på hele tiden. Så vær tålmodig når det øves på teknikken. Jeg lover, elevene blir fort engasjerte og rorer seg fort ned etter de har snakket om tema/spørsmålet etter litt øving. Jeg viser et signal på at de skal bli stille med f.eks tommel opp, et klapp eller bare rope “ok”.
På denne måten vet jeg at det bygges relasjoner i klasserommet, de øver på å si sin mening, det blir mye lærligsglede og de er veldig aktive og har ikke tid til å gjøre andre ting.
Har du ikke prøvd, så er det bare å starte neste time! For de positive ringvirkningene av IRP er store!
Hilsen Eira

Hei!
Noen ganger kommer det besøk fra andre kommuner som vil se SMART arbeid i praksis. Det kom 8 stykker til meg og de satt i klassen i en time jeg hadde planlagt med diverse SMARTe aktiviteter. Jeg er i gang med å prøve ut forskjellige arbeidsmetoder vi har laget til arbeidsboken som skal lages til mellomtrinnet.  Klassen min har, siden jeg ble kontaktlærer, jobbet hver uke med smart på timeplanen og et tankesett som vi ser har vært sunt for ungene. Vi har stort fokus på empati, styrker, forstå følelser og positive intensjoner i klassen vår.  Og det har gjort at jeg kan dra prosesser i klassen vår som er ganske dype.
Først viste jeg hvordan vi jobber med Gliseboken i klassen vår. Jeg spør klassen:
Er det noe spesiellt som har hendt den siste uken? Det kan være at vi har vært med på en skogstur, tatt vaksine, holdt foredrag eller liknende. Jeg lager en liste på tavlen og spør alltid om hvilke styrker de har brukt i forhold til diss hendelsene. Jeg spør også om de skal noe i helgen hvor de kan regne med å bruke en styrke. Når jeg har mange eksempler på tavlen ber jeg de finne sin historie de vil skrive i boken og lime inn styrken de brukte eller forventer å bruke.
Da vi var samlet igjen gikk jeg igjennom drømmeklassens 3 faser, og snakket om det punktet vi har valgt å jobbe videre med fremover; Å si sin mening. Hvilken styrke tror dere vi må øve mye på da? Elevene kom med mange blandt annet selvtilitt, selvkontroll og mot. Vi begynte å definere MOT med for mye – for lite – passe. Jeg har skrevet en blogg om det før med Respekt.
Egenskapene er først en styrke hvis du får energi av den. Det går an å bruke en egenskap på en negativ måte eller i for stor grad slik at du blir tappet av den. I denne øvelsen vil vi snakke om hvordan det føles å være i et kollegiet eller et klasserom hvor man bruker styrkene for mye, for lite og hvordan det føles og ser ut når de brukes i passe grad.
1. For mye: Be personene i rommet gå til venstre av rommet dere er i. Be de forestille seg at det er for mye av den styrken du har valgt der.
a. Hvilke tanker og følelser får du av å være et sted miljøet er slik?
b. Hvordan er det å lære i et klasserom som er slik?
c. Hvis man har det slik over lang tid, hva tror du det kan føre til?
2. For lite: Be personene i rommet gå til høyre av rommet dere er i. Be de forestille seg at det er for lite av den styrken du har valg der.
a. Hvilke tanker og følelser får du av å være et sted miljøet er slik?
b. Hvordan tror du det er å lære i et klasserom som er slik?
c. Hvis man har det slik over lang tid, hva tror du det kan føre til?
3. Passe: Be personene i rommet stille seg i midten av rommet. Her er det akkurat passe med den styrken dere har valgt.
a. Hvilke tanker og følelser får du av å være et sted som dette?
b. Hvordan er det å lære i et klasserom som er slik?
c. Skriv ned noen punkter av deres definisjon av denne styrken.
Alle elevene skrev ned eksempler på hva passe med mot er for dem. Dette skrives ned på en plakat som blir klassens definisjon av mot. Her er et eksempel hvor vi definerte Omsorg da hele skolen jobbet med det som tema.
Siden det ble mye snakk om å tørre å gjøre ting, slik som karuseller, måtte jeg vinkle det å vær modig en annen vei. Det er snodig hvordan klasser plutselig henger seg opp i noe, slik som karuseller i dette tilfellet, og du får ca 30 fortellinger om “en gang på Tusenfryd”. Jeg brukte siden til mot.no der de har listet opp noen eksempler på å være modig i en relasjon.
MOT til å leve
• Være seg selv
• Lede seg selv
• Ha passion (lidenskap)
• Akseptere å ikke alltid være bra
MOT til å bry seg
• Skape godfølelsen hos andre
• Vise respekt
• Vise kjærlighet
• Vise omsorg for de som er utenfor
MOT til å si nei
• Prioritere
• Stå opp for egne verdier
• Våge å si fra
• Praktisere tøff kjærlighet

 
 
Ved å snakke om noen slike eksempler var vi på rett vei igjen. Og jeg kunne ta frem neste oppgave: Å utvikle egenskapen Mot. Jeg snakket om din nærmeste utviklingsone. Altså når man skal gjøre noe for å utvikle sitt mot, kan man ikke være livredd, men det må være en passe ballanse mellom frykt og lyst til å gjennomføre noe. Vi fylte inn i et ark hver der det vi ville utvikle var nærme kjernen på arket, mens det vi var veldig redd for var nærmere kanten på arket.
Deretter valgte de ut en ting de har lyst å utvikle og puttet det øverst i et veikart. Vi delte arket inn i uker og skrev de inn i pilene på arket. Så bestemte de hva de skal gjøre for å nå målet sitt. Noen ville lære å skate, danse eller lage en youtube kanal. Jeg gleder meg til å veilede de videre i sitt individuelle veikart hvor de skal utvikle sitt mot.
Hilsen Eira
 

-for barnehage, skole eller hjemme.
Vi inviterer barn i alderen 3 – 13 år til å tegne når de er modige eller trenger å være modige. Skriv historien som følger tegningen på baksiden.
Tegningene og historie sendes til Re kommune, Postboks 123, 3164 Revetal. Merkes Aktiv i Re.
NB Merk tydelig med navn, barnehage/skole/adresse og eventuell klasse.

Premier
Juryen som består av elever og ansatte i SMART oppvekst. Vi vil finne de 24 tegningene med forklaring som vi opplever gir et godt og variert bilde av barns evne til å vise mot. Tegningene og historiene presenteres i årets julekalender på smartoppvekst.no. De utvalgte vil få et nøkkelknippe med 20 egenskaper. De som presenteres 19. – 24.desember får i tillegg en plakat med alle egenskapene til å henge i barnehagen, i klassen eller hjemme.
Frist 1.november 2017

MOT
Når vi tørr å gjøre det vi har lyst til selv om vi er litt redd eller engstelige skjer det stor utvikling i et menneskes liv. Tankene vi får når vi er redd er kroppens forsvar og alarmsystem, og det er fint hvis det er en reell fare der. Men når vi kjenner frykt eller at vi er redd for noe som ikke er der og sannsynligvis ikke vil skje, hindrer det oss i å oppnå det vi drømmer om og å utvikle oss videre i livet.

Man kan vise mot på mange forskjellige måter. Fra mot.no sine sider beskrives mot slik:

MOT til å leve
• Være seg selv
• Lede seg selv
• Ha passion (lidenskap)
• Akseptere å ikke alltid være bra

MOT til å bry seg
• Skape godfølelsen hos andre
• Vise respekt
• Vise kjærlighet
• Vise omsorg for de som er utenfor
MOT til å si nei
• Prioritere
• Stå opp for egne verdier
• Våge å si fra
• Praktisere tøff kjærlighet
Tips til videre arbeid for å utvikle personlig mot.
Her følger noen små tips til hvordan vi kan hjelpe barna til å trene på mot. Vurder alder og hvor mye de kjenner til hva mot er.

• «Jeg prøver nye ting-dagbok». Barna skriver logg over hva de prøver av nye ting. Det kan være daglig, ukentlig eller mer tilfeldig.
• Barna skal tenke på en gang de var modige. Det er flott med samtaler barna imellom etter at de har funnet en historie/situasjon.
• Instruksjon til elevene: Tenk på og snakk om en gang det var noe du ikke turte å gjøre. Hvordan føltes det og hvor sitter følelsen? Hva er du redd for skal skje? Hvor sannsynlig er det at det kommer til å skje? Så skifter vi fokus og barna skal tenke på og snakke om de gjorde som de var litt redd for å gjøre, men gjorde det likevel. Hvordan føltes det å gjøre det du var redd for å gjøre? Hva følte du? Hva sa og følte de rundt deg? Hvordan føltes det og hvor sitter denne følelsen? Hvordan var det å gjøre det for 2.gang?
• Tenk på en person du ser opp til. Hvilke modige ting har denne personen gjort? Barna noterer ned punkter.
• Nærmeste utviklingssone –kart: En liten sirkel med navnet inni, en større sirkel, og enda en utenfor det. Hva ligger langt unna det du tør og hva ligger innenfor det du kan strekke deg til og helt innerst: Det du tør å gjøre som kanskje en gang var skummelt.

 
SMART har som mål å forløse barn og unges enorme potensialer. Dette i motsetning til mye av dagens fokus som går ut på å løse barn og unges problemer, eller reparere «feil og mangler». Det handler om å tenne gnisten som ligger i hver og en. Vi vet om en hel del nøkler som kan være med på dette. Bokstavene i SMART handler om disse nøklene.
S – styrkefokus
M– medvirkning
A – anerkjennelse
R – relasjoner
T – trening

Vi gleder oss til å se tegningen, lese fortellingen din og høre hva det har ført til!
Hilsen oss i SMART oppvekst.

SMART oppvekst – skaper sosiale innovasjoner
Vi tar utgangspunkt i “en helt vanlig klasse på mellomtrinnet” og endringene som skjedde der. I denne klassen gikk det 22 elever. 12 gutter og 10 jenter. Gjennom å skifte perspektiv til:

Styrkefokus
Medvirkning
Anerkjennelse
Relasjonsfokus
Trening
 
Da opplevde vi enorme endringer i elevenes engasjement både faglig og sosialt.
Et grovt bilde av hvordan vi opplevde klassemiljøet før SMART oppvekst
Blant guttene var det stort konkurransejag. Det betydde mye å være først og best både i skolearbeidet, ute i friminuttene og på fritida. Dette satte et kraftig preg på klassen. En del av strategien for ganske mange handlet om å dukke andre for å hevde seg selv. Fotball var en hovedaktivitet, men her var det svært ofte krangler og uvennskap på grunn av feige lag, dårlig dømming, dårlige tapere osv. Noen av guttene var ikke interessert i fotball. De løp litt rundt omkring, mens en av guttene likte best å være sammen med en del av jentene.
Blant jentene var det en del klikkdannelser. Det var viktig å holde seg inne med den rette. Jentene uttrykte at de ikke turte å vise hvem de egentlig var og hva de egentlig mente. Det kunne handle om meninger, klær, ting de deltok på osv. Enkelte jenter opplevde å være kasteballer i et spill.
Noen av elevene brukte mye energi på å komme seg inn i ‘’gjengen’’ og bli godtatt av de andre. Det ble gjort på mange ulike måter. En av de mest brukte måtene var å snakke stygt om de som ikke var tilstede for selv å være midtpunktet. To av elevene fant ikke plassen sin og søkte seg heller til yngre elever i friminuttene.
Elevene satte merkelapper på hverandre. Ord som ofte gikk igjen var kule, slemme, dumme, teite, flinke, idiot osv.
Det var flere elever som hadde spesielle utfordringer og en elev fikk tildelt spesialpedagogisk hjelp. Gutten som vi heretter kaller Truls hadde store relasjonelle vansker som også hindret han i læringsarbeidet. Truls sitt høyeste ønske var at noen kom og ringte på døra og lurte på om han ville leke med de. Han brukte kraftige virkemidler for å komme inn og være en del av fellesskapet. Han hadde ofte en truende måte å opptre på slik at mange elever var redd han. De andre svarte tilsvarende. I krevende situasjoner hadde han vansker med å styre sinnet sitt og det førte ofte til slagsmål og vold.
Vi prøvde å løse utfordringene på denne måten
Det oppstod nesten daglig krevende situasjoner for en eller flere av elevene. Når vi hadde tid og anledning hadde vi samtaler der de det gjaldt ble involvert. Vi hadde mange klassesamtaler der fokuset lå på klare regler og konsekvenser. Vi brukte ufattelig mye tid på å rydde opp i situasjoner som hadde oppstått. Vi var strenge, vi sendte mange beskjeder hjem til foreldrene, ofte av negativ karakter. De ble innkalt til skolen når det gikk over stokk og stein osv.
Det som kjennetegnet vårt arbeid var problemfokus. Vi gikk inn i problemene med det for øye å prøve å løse det for de det gjaldt.
Vi hadde individfokus. Vi snakka med de gjaldt og ble sittende i ørkesløse samtales om hvem som hadde gjort hva når. Løsningen handlet om at den enkelte elev måte gjøre ting på en annen måte. Vi som lærere følte vi satt med løsningen og prøvde å fortelle elevene hva som var lurt for dem å gjøre. Dette fokuset og disse samtalene opplevde vi hadde meget kortvarig effekt. Enkelte ganger skapte det også en opposisjon hvis elevene ikke var enige i våre løsninger.
Vi lå i etterkant og skulle løse ting når problemer oppstod. Det var ikke få timer som ble brukt til dette. Vi hadde gode intensjoner og jobbet nesten livet av oss for at elevene skulle oppleve et trygt og godt klassemiljø der læring stod i sentrum.
Vi skifter til et SMART fokus
Vi innså smått om senn at dette fokuset ikke gav ønskede effekter. Vi hadde skrudd skruen hardt nok til og det førte bare til enda mer konflikter og opposisjon, også fra foreldre.
Vi måtte endre perspektiv fra problemfokus til styrkefokus. Vi måtte endre vår forestilling om at vi ansatte vet best hva som fungerer for elevene. Vi måtte skape prosesser der elevene ble involvert i å finne de beste løsningene. Vi trengte å se på den enorme ubenyttede ressursen som ligger hos elevene i stedet for å ha fokuset på de ‘’vanskelige’’. Når alle drar i samme enden av tauet er det få grenser for hva som kan skapes.
Vi utstyrte alle med ei positiv linse. Vi gikk på jakt etter det som var bra, fortalte hverandre historier og løftet det som fungerte. Vi stoppet negativ adferd, men brukte mindre tid på dette fokuset. Det var også lov å ta opp vanskelige og krevende situasjoner, men vi etterspurte det motsatte.
Vi utviklet Drømmeklassekonseptet som er beskrevet detaljert i SMART 3. Kort fortalt handler det om å skape medvirkende prosesser der elevene er opptatt av å skape et klassemiljø der ALLE trives og opplever læringsglede. Elevene skaper sammen en drøm for klassemiljøet. De velger ut temaer de vil prioritere og legger planer for hvordan de skal nå dit. På denne måten skapte klassen sine egne regler som over tid helt og holdent ble deres. Vi tok medvirkning på skikkelig alvor og var opptatt av at alle stemmer er like mye verdt og at alle stemmer måtte komme til uttrykk. Når de skulle reflektere brukte vi IRP. Alle måtte tenke litt selv, før de samtalte sammen med en annen eller i liten gruppe før vi tok samtalene i plenum.
Eksempler på regler: Alle skal ha noen å leke med. Vi skal si hyggelige ting til hverandre. Vi hjelper hverandre når noen trenger det.
Klassen lagde veikart og trente inn sosiale ferdigheter som de opplevde som viktige for å lykkes. Trening ble satt i system gjennom samtaler og rollespill i små grupper og full klasse. Utgangspunktet er at dette ikke er naturlige ferdigheter for alle barn. En del barn mangler gode rollemodeller hjemme. Det kan være meget krevende å opptre godt sosialt i ulike kontekster. Vi tar ofte for gitt at alle barn har de sosiale ferdighetene som trengs.
Gjennom ART treningen så vi at elevene fikk masse trygghet og støtte i hverandre. Et eksempel på en klasseregel vi øvde mye på: Vi skal si hyggelige ting til hverandre. Spørsmålene vi samtalte rundt og ferdighetene vi øvde på handlet om: Hva er hyggelig å høre for deg? Hvordan kan det sies for at du skal oppfatte det som hyggelig? Det er svært mange ørsmå nyanser som kan gjøre det til noe helt annet og utilsiktet.
Et annet eksempel på hvordan vi endret tenkesett var på fotballbanen. Der hadde vi tidligere i perioder nektet de å spille når det ble for mye uro. Nå ble vi opptatt av at denne viktige arenaen for sosial trening og relasjonsskaping måtte bli en arena de lyktes på. Vi satte inn ekstra ressurser som hjalp de med dømming og å løse opp i uoverensstemmelser på et tidlig tidspunkt. Vi hadde ukentlige fotballmøter der elevene bestemte regler og endret de i felleskap. De bestemte også hvordan lagene skulle deles inn. Slik jobbet vi sammen med elevene på mange ulike områder.
Hva har et SMART fokus skapt?
Dette perspektivskiftet skapte over lang tid en annen dynamikk i klassen. Negativ adferd som hadde fått stor plass ble mindre framtredende. Elever som hadde fått mye oppmerksomhet ved å tulle og tøyse ble etter hvert nødt til å skaffe seg oppmerksomhet på andre og mer positive måter. Fokuset og treningen gav en standard for adferden. Engasjementet for disse samtalene og denne treningen hadde vi ikke fått til hvis det ikke var elevene selv som hadde bestemt målet og tiltakene.
Vi brukte en del tid på disse samtalene og på treningen. Vi erfarte at mange små korte samtaler/treningssituasjoner var viktigere enn å bruke mye tid en gang i blant. Men den store oppdagelsen var at vi sparte masse tid på konflikteløsning. Ikke umiddelbart, men på lang sikt viste det seg at dette var godt anvendt tid.
Hør hva en lærer på trinnet uttaler: Det er et lite under det som skjer i år. Har time i natur og miljø (om sjøgress). Det er ikke et knyst i klassen. Alle elevene holder koken. Det er helt utrulig. Elevene holder helt fram til mål (dette intervjuet er tatt 25.mai på 7. trinn). Før tenkte vi at elevene holder til vinterferien. Deretter tenkte vi til påske.. må sette inn grep… uttaler læreren som har fulgt ut mange 7.klasser. Videre sier han: – Selv om vi har brukt mye tid på det sosiale – er vi mer effektive. Stort sett har elevene god arbeidsmoral, også de som sliter sosialt. Elevene opplever suksess i forhold til eget ståsted.
Vi opplevde også store endringer i det relasjonelle samspillet elevene i mellom. En av klassens lærere sier: Gruppemønsteret i klassen er brutt. Det er etablert vennekonstellasjoner som ikke ville vært der før. Det er større mulighet for elevene til å søke den de har lyst til å være sammen med.
På slutten av 7.klasse inviterte vi inn elever, foreldre til samtale for å oppsummere erfaringene. På møtet forteller en av elevene:
For tre år siden var klassen delt i tre grupper. Den ene gruppa var jentene og meg. Vi lekte i skogen. Gutta var på fotballbanen. Det var en gruppe til. Løp litt rundt. De var ikke en del av klassemiljøet. De var ikke med i den kule gjengen. Nå er det mer sånn at vi kan være sammen med hvem vi vil.
En av guttene legger til: Vi kan gå rundt å snakke med den vi vil. Lar folk være velkommen. Før var vi mer redde for å vise hvem vi var. Du måtte ha det og det for å bli akseptert. En ble dytta ut av gjengen. Var ikke kul nok.
En tredje kommenterer: Før i tiden var det sånn at når vi delte inn i grupper ble det småklikker i gruppene. Nå kan alle jobbe med alle.
En av mødrene sier:
“Respekten mellom elevene er veldig stor. Elevene har et engasjement for hverandre.”
“Klassen er også flink til å ta seg av nye elever som kommer”, forteller en annen mor.
Vi opplevde over tid store endringer hos elevene som slet med det sosiale samspillet. Det gikk litt to skritt fram og et tilbake. Det var viktig å se de store linjene og ikke la seg forstyrre av de negative hendelsene. Derfor er det svært gledelig når mor til Truls rett før ungdomsskolen uttaler følgende:
“Min sønn har tatt ”alle kursa”. Han kan nå sette ord på følelser. Kan fortelle hvordan han har det. Han er blitt flink til å fortelle hva som er innvendig. Har lært at alle saker har to sider… Når jeg har vært trøtt og sliten har det vært vanskelig (å gjøre de rette tingene). Når min sønn begynte på skolen ble han sett på som en bråkemaker. Alle var livredde for å møte han i garderoben. Guttene i klassen har lært å bli kjent med han på en ny måte. Her blir du sett og hørt. Det er ikke tvil om at dette har hatt betydning for klassen… Nå har han lært å se – hvordan de tingene han sier til andre kan såre. De andre barna har samtidig lært å kjenne min sønn på en ny måte”
Siden er det skapt mange nye SMARTe innovasjoner
Drømmeklassen og erfaringene fra Kirkevoll skole skapte mye energi og optimisme. Dette har ført til nye ideer og sosiale innovasjoner. En av de viktigste er SMART språket. Et språk brukt i relasjonelle samtaler, som gjør det mulig å leite etter gode egenskaper og styrker hos hverandre.
For at SMART språket skal bli tilgjengelig og felleseie for alle barn og voksne er det utarbeidet et undervisningsopplegg der barna skal gå inn i forskerrollen og forske på gode egenskaper i fortellinger som beskriver hverdagssituasjoner som barn kan kjenne seg igjen i. SMART oppvekst 1 for de eldste i barnehagen, SMART oppvekst 2 for første og andre trinn og SMART oppvekst 3 for tredje og fjerde trinn. SMART oppvekst 4 går mer i dybden og flytter i større grad forskningen over på en selv og relasjonene man inngår i (utgis høsten 2017). SMART ungdom er utviklet som et 90 timers undervisningsopplegg for ungdomsskole og videregående.
Tenk hva arbeidet i denne klassen har ført til av energi, optimisme, pågangsmot og ikke minst håp om at våre kjære barn og unge kan takle skolegangen og livet på en mer meningsfull og bedre måte. Gjennom å bli verdsatt og anerkjent har Drømmeklassekonseptet utviklet seg til å bli noe mye mer og mye større. Vi står midt i en spennende reise det hele tiden skapes nye og lokale sosiale innovasjoner med barn og unge i sentrum. Arbeidet har spredd seg fra et klasserom til en hel skole, til en hel kommune og nå videre ut i Norges land og enda videre ut i den store verden. Følg oss på facebook.

Hei!
Jeg er en slik lærer som allerede i slutten av juli begynner å tenke på begynnelsen av skoleåret. For å være helt ærlig dukker klassen min og hva jeg skal gjøre opp i tankene mine med jenvne mellomrom. Jeg er alltid på jakt etter noe nytt, og enda bedre, mer spennende for ungene og noe som holder fokuset vårt oppe. For fokuset vårt er styrkene våre. Lærere har i årevis blitt matet og ganske ofte tvangsforet med “nye og revolosjonerende” metoder som skal gjøre oss og elevene våre bedre faglig. Det er vel grunnen til at så mange også korser armene og blir stram rundt munnen når noen nevner noe “nytt program”. MEN heldigvis er ikke SMART oppvekst et program. Det er ikke en 1,2,3,4 punkts oppskrift. Det er et tankesett! OG hvis jeg skal være bånn ærlig, fungerer det mer og mer når læreren forandrer sin måte å se seg selv og ungene på. Når relasjonen og forventningene forandres. Når SMART ikke er noe man gjør siste time fredag, men møter alle  situasjoner med et styrkefokus. Da blir det helt magisk! SÅ hvor begynner man?
Her kommer noen forslag:
Vi har mye gratis informasjon:
1. Last ned egenskapene gratis! De er på mange språk, små, store a4 og enda større a3.
 
 
2. Les alle bloggene på nettsiden!

• Jeg, Eira, skriver fra klasserommet.
• Prosjektleder Vidar skriver om erfaringer og teori.
• Phd Bjørn Hauger skriver på vår side
• Ellen Sjong skriver

3. Se filmer på vår youtube kanal!
4.Vi har MYE materiell tilsalgs!

1. SMART oppvekst bok 1: barnehage

2.SMART oppvekst bok 2: 1-2 klasse

3.SMART oppvekst bok 3: 3-4 klasse

4.SMART oppvekst bok 4: 5-7 klasse Kommer høst/vinter 2017

5.SMART oppvekst arbeidsbok 5-7 klasse Kommer høst/vinter 2017

6.SMART ungdom: 8-10 klasse og videregående skole

7.SMART ungdom Planlegger’n (arbeidsbok)

8.Nøkkelknippe emd karakteregenskaper

9.Klasserommsplakater med begrepene!

5.Vi har SMART kurs!

SMART oppvekst kurs: 8.november!

SMART Ungdom kurs 27.september! 

6. Vi har Facebook like side
7. Vi har Facebook FORUM side! Der deler vi tanker og ideer!
8.Ta GRATIS kursene våre på KS lærlingsplatform! Genialt for hele personalet!
 
Hvis du vil gjøre deg klar til å starte opp til høsten ville jeg begynt å lese fortellingene fra bøkene der du har en relavant fortelling å snakke om egenskapene til. Jeg ville fått begrepene opp på veggen i klasserommet. Enten ved å laminere selv, eller kjøpe klasseromsplakater! Jeg ville snakket om hvert begrep og hva klassen definerer det som. Jeg ville startet med GLISEBOK, en liten bok der de styrkespotter hverandre og seg selv hver uke! Jeg ville gjort det samme igjen og igjgen slik at det ble normalen og at klassen og menneskene i det har Styrkefokus, Medvikrer i sin egen hverdag, blir Anerkjent på hva de opplever og føler, har gode Relasjoner, og ikke gir opp, men Trener hver dag mot å holde fokuset.
I min klasse har det faglige nivået steget i et høyt tempo og grunnene til det tror jeg er at de har plass til kunnskapen og de blir sterke og utholdene i både hjertet og hodet. Eller på lærer språket; Både sosialkompetanse, og empatien er høy samtidig som de er faglige sterke. Det finnes vel ikke noe bedre enn det?
Hilsen Eira S. Iversen