Hvordan skape fellesskap, som får fram det beste hos hver enkelt?

Det er stor bekymring rundt barn og unges psykiske helse. Ensomhet, angst, depresjoner, spiseforstyrrelser osv. er store problemer svært mange ungdommer opplever. Eira deler i SMART ungdom sin meget krevende barne- og ungdomshistorie. Skal vi kunne forstå og hjelpe er det viktig å høre de unges stemme. Vi ser i mediene at Eira på ingen måte er alene.
I SMART ungdom blir vi kjent med seks ungdommer og en lærers ulike perspektiv i dagsaktuelle situasjoner. Gjennom 30 historier blir vi kjent med et språk om styrker. SMART ungdom kan brukes i hele timer eller kortere arbeidsøkter. Vi har laget et rammeverk som hver og en kan gjøre til sitt.
Anerkjennelse er en nøkkelfaktor for å skape åpenhet og trygghet slik at ALLE tør å si hva de mener enten i relasjonelle samtaler i liten gruppe eller i plenum. Ungdommene lager selv kriterier for hvordan man ønsker å opptre overfor hverandre.
SMART ungdom skaper drømmer for framtida i forhold til familie, bolig, utdanning, arbeid og fritid. Drømmer skaper håp og gir energi. De som har et bilde av ønsket framtid, enten i sitt indre eller uttalt, har større sjans for å lykkes. Uten drømmer og håp kan mye oppleves som strevsomt.
Et av spørsmålene ungdommen skal reflektere over og notere stikkord til er: Vi er 10 år fram i tid. Klokka er halv fire en fredag ettermiddag. Du kommer hjem og er i ferd med å låse opp døra. Du har fått akkurat det hjemmet du hele tiden har drømt om. Hvordan ser det ut? Hvem bor der? Hvor ligger det osv.
Når ungdommene har satt ord på drømmene, handler det om å identifisere sine gode egenskaper og velge ut noen man vil videreutvikle. Det er gode egenskaper som kan hjelpe oss til å nå gode resultater og drømmer.
I skolen opplever ungdom ofte stort fokus på resultater, men lite fokus på hvordan disse skal nås. Den mest effektive veien til suksess går gjennom å lete etter det som gir energi, reflektere over gode løsninger og tidligere suksesser. Dette ligger til grunn for også å kunne jobbe med sine utfordringer.
I Smart ungdom er det 30 historier som danner grunnlag for refleksjon hos hver enkelt ungdom og ungdommene i mellom. Lærers rolle er å lede disse prosessene gjennom å stille gode spørsmål og skape en trygg og anerkjennende atmosfære der alle tør å komme med sine tanker og meninger. Hver av historiene tar for seg to egenskaper, som det er fint å bruke to økter på. Spørsmålene til hver egenskap gir gode muligheter for mye refleksjon og dype samtaler. Gjennom arbeid med Planlegger`n styrkekartlegger ungdommen seg selv.
Etter hvert trer de mest fremtredende styrkene frem for hver enkelt. Her er et eksempel på hva en ungdom skrev i forhold til egenskapen «Å være seg selv»: «Jeg er meg selv med venner, men blir veldig beskjeden sammen med noen jeg ikke kjenner.»
Her er tre eksempler på spørsmål rundt egenskapen: Å være seg selv, som ungdommen skal reflektere over og samtale om:
– Beskriv en situasjon der du opplever å være trygg og tørr å være deg selv.
– Hvordan føles eller oppleves det å være i slike situasjoner?
– For å kunne være seg selv og ta ansvar for egne handlinger er selvfølelsen viktig. Hvordan kan du opptre for å hjelpe andre til å bygge en god selvfølelse?
Underveis i prosessen skal ungdommene velge ut en egenskap som de ønsker å utvikle hos seg selv. Da jobber de med sitt individuelle veikart i Planlegger’n. Veikart er planleggingsverktøy som gir god oversikt og struktur på veien mot ulike mål. De reflekterer over spørsmålene: Hvorfor er denne egenskapen er viktig for å nå mine drømmer? Hva kan hindre meg i å utvikle denne egenskapen? Hvem kan støtte meg underveis? Hvordan skal suksesser feires? Helt konkrete tiltak bestemmes og tidfestes.
Til hver historie følger et moralsk dilemma. Her er det skissert spørsmål som skal lede til samtaler ungdommene i mellom. Hensikten med moralsk resonnering er å trene seg på å kunne ta ulike perspektiv i vanskelige situasjoner. Målet er at standpunktene ungdommene tar er basert på en vurdering av de konsekvensene valget får for alle deltagerne i dilemmaet. Det kan være situasjoner ungdommene har vært i, eller vil kunne komme opp i. Ungdom som klarer å ta andres perspektiv og ta hensyn til andre mennesker blir bedre likt, og evner bedre å inngå i nære og gode relasjoner.
I sum er SMART ungdom et opplegg som det bør brukes minst 60 arbeidsøkter på, der noen er korte (15 minutter) og andre er lengre. Hvordan det legges opp er helt opp til hver og en, men det er viktig å se på dette som prosesser som foregår inne i hver enkelt ungdom og ungdommene i mellom. Vi synes det er gunstig at det blir små ukentlige drypp over to til tre år. Det er viktig at alle ungdommene har hvert sitt arbeidshefte Planlegger’n. Dette kan bli et svært viktig refleksjonshefte for mange der de på egenhånd gjør seg mange notater. Det er ikke lov å kopiere, men et løsbladsystem vil heller ikke kunne ha den samme funksjonen for ungdommen. Vår drøm er at Planlegger’n blir den viktigste boka ungdommene noen gang holder i handa. Her ligger fasiten på hvordan hver og en ungdom kan planlegge sitt liv.
Avslutningsvis følger en liten oversikt slik at du kan gjøre deg kjent med de mest sentrale personene i SMART ungdom.

Hei,
Jeg er kontaktlærer i 5.trinn i år og jeg har gjennomført en prosess som kalles Drømmeklassen. Den står beskrevet godt i SMART oppvekst 3 boka som kan kjøpes på nettbutikken. Det hele handler om å finne ut hva vi drømmer om, hva som skjer når vi har det bra og hva som er tilstede når vi har det godt sammen. Det er tre steg i denne prosessen som jeg har skrevet blogg om før. De kan du lese mer om her:
Drømmeklassen fase 1: stammen: definisjonen.
Drømmeklassen fase 2: røttene: oppdage.
Drømmeklassen fase 3: krona: drømmen.
Vi har gjennom elevmedvirkning, snakket sammen, tenkt og delt alle ideer. Og så valgte vi ut et av punktene vi kunne jobbe mot. Det er dette arbeidet som gjør at man begynner å se resultater. En av det første punktene som vi valgte ut var et ønske om at alle skulle leke sammen.
 
 
Jeg fant frem to svarte plakater og klipte små gule veistriper jeg limte i midten av dem. Deretter hengte jeg det opp i klasserommet. Øverst har vi målet vårt; Alle leker sammen.
 
 
For at alle skulle få til lek sammen fant vi ut at vi måtte finne frem leker som de kunne leke sammen. Den første leken vi begynte med var stikkball. Klassen kranglet veldig mye om regler og de diskuterte mer enn de lekte. Jeg samlet alle i trappa for å finne felles regler. Det ble vårt første delmål. Alle fikk utdelt post-itlapper og så fikk de noen minutter på å skrive ned reglene til stikkball. I denne leken var det en fordel at jeg ikke kunne noen regler, siden jeg da kunne være prøvekaninen for å forstå spillet også. Deretter samlet jeg inn lappene og vi begynte å diskutere en og en lapp. Der de var enige, la jeg lappen i en bunke for godkjente regler. Der de var uenige, fant vi frem alternativene og stemte over de.
Vi fant ut at mange regler i slike leker var generelle, altså gjaldt i alle spill. Slik som:

• Følg reglene.
• Være ærlig.
• Ikke bruke stygge ord.
• Tåle å tape.
• Være en god vinner. osv.

Da vi hadde gått igjennom alle reglene, skrev jeg de ned på pc’en og lagde en plakat som henger på vinduet ut mot skolegården. Forandringen var stor med en eneste gang. De kunne leke en hel dag uten å krangle og diskutere regler. Men jeg opplevde også raskt at noen regler måtte justeres, noen nye ble til og andre ble fjernet. De holdt på noen uker, før de hoppet over på slåball. Da oppsto samme problem. De ble ikke enige om reglene. Da gikk vi inn i samme prosess igjen. Alle skrevned reglene de synes var viktige og vi diskuterte. Etter en times arbeid var plakaten klar og leken kunne fortsette.
Elevene har vært kjempe ivrige i dette arbeidet og vi jobber mot at alle leker sammen hver dag. Vi har som mål å ha 3 felles leker med regler for hele klassen før jul. Det fikk vi til! Lek nr 3 var Politi og Røver. Denne leken krevde litt lenger tid fordi den ble funnet opp av klassen selv. Politi og Røver er jo ikke ukjent, men fengselsregler, voktere, politimester rolle og røverkonge rolle ble innført. Det viste seg at det å dele inn klassen var en av de største diskusjonstemaene. Noen i klassen tok alltid lederrollen og skulle bestemme uten at det nødvendigvis var bestemt.
Elevene ble enig om, ved håndsopprekning, at lærer skulle trekke grupper hver morgen og den inndelingen skulle vare hele dagen. Jeg bruker  en kopp med ispinner og trekker derifra hvis ingen melder seg på. Spørsmålene jeg stiller er:

1. Hvem er syke i dag?
2. Hvem vil ikke være med?
3. Hvem vil være politi? Deretter trekker jeg resten. Det skulle være 1/3 politi og de har gule vester.
4. Deretter trekker jeg politimesteren fra de som er poiliti.
5. Politiet forlater rommet.
6. Røverkongen blir trekt og det er hemmelig frem til politiet oppdager hvem det er.
7. Arket med inndelte grupper blir hengt opp slik at alle elvene ser det fra utsiden.

Det tar meg ca 3 minutter på morgen og er absolutt verdt det! Hele klassen oppmuntrer alle til å være med. Selv om noen velger å ikke være med hver dag, blir de med en gang i uken. Ungene elsker det!