SMART oppvekst har hatt en tegnekonkurranse for barnehagebarn og elever på skolen. Vi har fått inn mange tegninger hvor barn i hele Norge har tegnet og skrevet om sin opplevelse av TAKKNEMLIGHET. De har tegnet inne i rammen til SMART egenskapen TAKKNEMLIGHET.

Takknemlighet er nært knyttet opp mot trivsel, positive følelser og det å ha det bra. Vi er ulikt utrustet når det gjelder å vise takknemlighet, men vi kan trene. I hele desember vil vi vise 24 tegninger som er vinnere av SMART tegnekonkurranse! Tegningene og historiene presenteres i årets julekalender på smartoppvekst.no. De utvalgte vil få et nøkkelknippe med 20 egenskaper. De som presenteres 19. – 24.desember får i tillegg en plakat med alle egenskapene til å henge i barnehagen eller i klassen.
 

Vinner 4.desember er:

Vilde W. 5 år fra Eikelunden barnehage!

Jeg er veldig glad for å få være hos farmor og at jeg får komme hjem igjen når jeg vil det.

Trykk på bilde for å få det stort.

Spørsmål til samtale med barn (velg aktuelle spørsmål som passer for dere). Det er SMART å bruke IRP, der I står for å tenke litt individuelt, så samtale med en eller to andre før samtalen føres i Plenum.

1. Snakk om tegningen og forklaringen til tegningen. Hva liker du best ved tegningen?
2. Hva er du takknemlig for at dine besteforeldre gjør sammen med deg?  (Det kan gjerne handle om andre utenom den nærmeste familie du har et godt forhold til). Fortell eller tegn opplevelsen.
3. Hva føler du når du gjør dette sammen med dem?
4. Hvordan tenker du de vil reagere hvis du forteller til dem at du er takknemlig? Fortell til dem at du er takknemlig for at dere gjør ting sammen.
5. Hva liker du best ved å være på besøk hos andre?
6. Er det noe du synes kan være litt skummelt?
7. Hva kan du gjøre hvis du blir litt lei deg og gjerne vil hjem igjen?

SMART oppvekst har hatt en tegnekonkurranse for barnehagebarn og elever på skolen. Vi har fått inn mange tegninger hvor barn i hele Norge har tegnet og skrevet om sin opplevelse av TAKKNEMLIGHET. De har tegnet inne i rammen til SMART egenskapen TAKKNEMLIGHET.

Takknemlighet er nært knyttet opp mot trivsel, positive følelser og det å ha det bra. Vi er ulikt utrustet når det gjelder å vise takknemlighet, men vi kan trene. I hele desember vil vi vise 24 tegninger som er vinnere av SMART tegnekonkurranse! Tegningene og historiene presenteres i årets julekalender på smartoppvekst.no. De utvalgte vil få et nøkkelknippe med 20 egenskaper. De som presenteres 19. – 24.desember får i tillegg en plakat med alle egenskapene til å henge i barnehagen eller i klassen.
 

Vinner 3.desember er:

Vilde 3.klasse Lillås skole

Jeg er takknemlig fordi jeg har en mamma og en pappa. Jeg elsker at de passer på meg! Jeg elsker moren og faren min! Jeg liker familien min!

Trykk på bildet for å få det større.

Spørsmål til samtale med barn (velg aktuelle spørsmål som passer for dere). Det er SMART å bruke IRP, der I står for å tenke litt individuelt, så samtale med en eller to andre før samtalen føres i Plenum.

1. Hvem passer på at du har det bra?
2. Hva setter du mest pris på at de gjør for deg?
3. Hvordan kan du vise din takknemlighet til dem?
4. Hvordan tror du det vil være å ikke ha en mamma, pappa eller noen til å ta vare på seg?
5. Hvordan kan vi hjelpe de barna?

SMART oppvekst har hatt en tegnekonkurranse for barnehagebarn og elever på skolen. Vi har fått inn mange tegninger hvor barn i hele Norge har tegnet og skrevet om sin opplevelse av TAKKNEMLIGHET. De har tegnet inne i rammen til SMART egenskapen TAKKNEMLIGHET.

Takknemlighet er nært knyttet opp mot trivsel, positive følelser og det å ha det bra. Vi er ulikt utrustet når det gjelder å vise takknemlighet, men vi kan trene. I hele desember vil vi vise 24 tegninger som er vinnere av SMART tegnekonkurranse! Tegningene og historiene presenteres i årets julekalender på smartoppvekst.no. De utvalgte vil få et nøkkelknippe med 20 egenskaper. De som presenteres 19. – 24.desember får i tillegg en plakat med alle egenskapene til å henge i barnehagen eller i klassen.
 

Vinner 2.desember er:

Norah Elise Lian fra 5.klasse på Fagerheim skole

Jeg er takknemlig for at jeg har en så fin familie!

Trykk på bildet for å gjøre det større.

Spørsmål til samtale med barn (velg aktuelle spørsmål som passer for dere). Det er SMART å bruke IRP, der I står for å tenke litt individuelt, så samtale med en eller to andre før samtalen føres i Plenum.

1. Hva er du takknemlig for med familien din?
2. Hvorfor er det viktig å vise takknemlighet til de rundt seg?
3. Hva er det dere gjør i familien din som du synes er fint?
4. Det er ikke alle barn som bor sammen med sin familie. Hvordan tror du det kan oppleves?
5. Tenker du det er noe vi andre kan gjøre for at disse barna skal få det bedre?

SMART oppvekst har hatt en tegnekonkurranse for barnehagebarn og elever på skolen. Vi har fått inn mange tegninger hvor barn i hele Norge har tegnet og skrevet om sin opplevelse av TAKKNEMLIGHET. De har tegnet inne i rammen til SMART egenskapen TAKKNEMLIGHET.

Takknemlighet er nært knyttet opp mot trivsel, positive følelser og det å ha det bra. Vi er ulikt utrustet når det gjelder å vise takknemlighet, men vi kan trene. I hele desember vil vi vise 24 tegninger som er vinnere av SMART tegnekonkurranse! Tegningene og historiene presenteres i årets julekalender på smartoppvekst.no. De utvalgte vil få et nøkkelknippe med 20 egenskaper. De som presenteres 19. – 24.desember får i tillegg en plakat med alle egenskapene til å henge i barnehagen eller i klassen.
 

Vinner 1.desember er:

Milen 4 år fra Skjeggestad barnehage!

Jeg blir takknemlig når jeg og mamma sykler til butikken sammen. Det er fint å gjøre noe sammen!

Trykk på bildet for å se det stort.

Spørsmål til samtale med barn (velg aktuelle spørsmål som passer for dere). Det er SMART å bruke IRP, der I står for å tenke litt individuelt, så samtale med en eller to andre før samtalen føres i Plenum.

1. Hva gjør du sammen med andre som du er takknemlig for? Fortell eller tegn opplevelsen.
2. Hva føler du når dere gjør dette sammen?
3. Snakk om tegningen og forklaringen til tegningen. Hva ser du?
4. Prøv å fortelle til dem du gjør ting sammen med at du er takknemlig for at dere gjør ting sammen. Hvordan tenker du de vil reagere?

Hei
«Drømmeklassen» er beskrevet godt steg for steg av Vidar Hansen-Bugge i SMART oppvekst 3.  Den er utviklet utfra Styrketreet – AI prosessens tre første faser (s.34 i SMART oppvekst 3)
Fase 1 – stammen: DEFINISJONEN er beskrevet i en annen blogg.
Fase 2 – røttene, OPPDAGE er beskrevet i en annen blogg.
Fase 3 – krona, DRØMMEN: Hvordan vil klassen fungere når disse faktorene er tilstedet hele tiden? Her skapes en felles drøm som skapes ut ifra mange felles utsagn som settes opp som frukter i krona på treet. Når det jobbes videre med veikartet velger klassen en og en av disse fruktene.
Jeg startet timen med å lese opp alle de gode tankene og opplevelsene vi har funnet i denne prosessen. Deretter fortalte jeg at de skulle lukke øynene å forestille seg at det var akkurat slik hele tiden i denne fantastiske klassen. Jeg fortalte at en fugl fløy over klassen og så ned på oss. Hva ser fuglen som bevis for at dette ER akkurat slik? Jeg ba de lukke opp øynene og snakke med sidemannen sin om hav de hadde sett.
Så delte jeg ut post-it lapper og ba de skrive ned det de snakket om. Jeg samlet inn alle lappene, leste de høyt og vi snakket om det som sto der. Noe var likt og noe var ulikt. Dette var det som sto på lappene:

• Vennskap
• Felles lek
• Alle smiler til hverandre
• Klemmer
• Alle har det bra
• Morsomt på skolen
• Gøy i leken
• Alle leker sammen
• Humor
• Snille mot hverandre
• Hjelper hverandre
• Alle får prøve
• Samarbeid
• Si hei
• Hyggelig
• Blide lærere
• Hjelpsomme lærere
• At man kan si hva man vil uten å bli ledd av
• Ler masse
• Greie mot hverandre
• Alle leker sammen
• Gi gaver
• Glade
• Ærlighet
• Alle deler

Deretter tok jeg alle lappenee og skrev de inn på pc. Jeg skrev de ut og hengte de opp i krona på treet vårt i klasserommet. Elevene har hele veien vært ivrige, pratet mye om temaet og kommet med mange gode tanker. Jeg som lærer er en prosessleder og det er ungene som driver med tenkingen, kommer med ideene og lager seg en drøm.

Etter dette gleder jeg meg til å jobbe med Veikart for å oppnå denne drømmen. Denne prosessen gir ikke resultater hvis jeg ikke hadde gjort noe mer enn dette. Vi må jobbe hver dag mot de målene og drømmen vi ønsker. Det første punktet vi har jobbet med i veikartet er; Felles regler! Det blir neste blogg!

Hei!
Det er viktig at styrkespråket er noe av det første som jobbes med i klassen eller i barnehagen. Det er lettere å jobbe med positivt fokus hvis man har ord på hva de positive tingene man ser etter er. I den forbindelse ble det valgt ut 20 positive egenskaper hvor det ble tegnet til og laget en ordbeskrivelse.
Følgende 15 karakteregenskaper brukes i ART og er utviklet av S. Salmon:
Mot, omsorg, hjelpsomhet, samarbeid, ansvarsbevissthet, selvkontroll, tålmodighet, utholdenhet, respekt, takknemlighet, humanisme, ærlighet, integritet, selvtillit, målrettethet.
Følgende 5 karakteregenskaper har vi utledet fra de 24 signaturstyrkene i positiv psykologi:
Humor, lærelyst, nysgjerrighet, kreativitet og lederevner.
Du kan laste ned alle disse plakatene gratis på vår nettside!

For at ungene i klassen min skal forstå begrepene om styrker, må vi definere dem på nytt. For hva er respekt for oss? Hva er omsorg for oss? Hva er hjelpsomhet for deg?
I forbindelse med denne metoden har vi funnet frem noen spørsmål som kan stilles til alle egenskapene for å virkelig bryte de opp og forstå dem. Siden jeg også er kontaktlærer på 5.trinn har jeg tilgang til å prøve ut spørsmål og fortellinger med en gang. Og på fredagen prøvde jeg ut tre spørsmål før vi jobbet med Gliseboka. Jeg måtte sende en meldig til Vidar hvor jeg fortalte hvor gira jeg var etter timen. Det finnes ikke noe bedre enn å ha en god SMART time hvor jeg ser det tennes små lys i de fantastiske sinnene jeg har tilgang til å påvirke. Jeg må bare dele hva vi i klassen forsket frem:
 
Jeg valgte egenskapen RESPEKT- Det er når vi viser hensyn til oss selv, andre, ting og de som bestemmer.
Jeg har lagt merke til at det er en egenskap som ikke så ofte blir valg av elevene når de skal skrive om styrkene i Gliseboka. Derfor ville jeg ha en liten økt før vi tok frem Gliseboka, for å virkelig forstå hva Respekt handler om.
Jeg skrev Respekt på tavlen og forklarte at alle egenskapene kan bli brukt på en negativ måte og en positiv måte. Så spurte det første spørsmålet.
FOR MYE Respekt

1. Vi kan komme opp i situasjoner der de som er tilstede viser hverandre for mye respekt. Hvordan ser det ut? (Individuell) Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)

Resultat de kom frem til var:

• får ikke gjort noe selv
• for mye hensyn til andre
• Begrenser deg
• lite selvtillit
• Blakk
• urettferdig
• Tråkket på av andre og deg selv
• Lite respekt for deg
• skader deg
• mister venner
• passer på andre

Deretter ville jeg knytte følelser opp mot hvordan det ville vært å ha det slik. Jeg bruker en skala over følelser for å gi de begreper. Jeg opplever at de ofte mangler et nyansert språk rundt følelser og at det ofte begrenser seg til sint, lei seg eller glad. Derfor har jeg laget en A3 plakat som ser slik ut:

2. Hvilke følelser har den som opplever å ha det slik, tror du? (Individuell) Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)
Det de kom frem til var:
– Depresjon, uverdighet, skam, usikkerhet, maktesløshet.
Deretter spurte jeg det siste spørsmålet i FOR MYE respekt:
3. Hvilke konsekvenser kan man oppleve hvis man har det slik over lang tid, tror du? Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)
Resultatet de kom frem til var:
– Avhengihet, selvmord, selvskading, spiseforstyrrelser, psykiske vansker, ikke et godt liv.
 
 
FOR LITE Respekt
Så gikk jeg over til den andre siden av skalaen på Respekt.
1. Noen ganger kan vi komme opp i situasjoner der det er lite respekt. Hvordan ser det ut? (Individuell) Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)
Det elevene kom frem til var:

• Ensom
• Uten venner
• Bryr seg lite
• Hjelper ikke andre
• tråkker, spytter på andre
• stygge ord
• Tenker bare på seg selv
• Ler av
• Slem
• Alt blir ødelagt
• ikke dele
• selvopptatt
• Bryr seg ikke om regler
• blir mobbet
• mobber
• får juling
• fisefin
• dø i traffikken

2.Hvilke følelser har den som opplever å ha det slik, tror du? (Individuell) Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)
Det de kom frem til var:
– Sinne, hevn, hat, utålmodig, irritert, frustrert, pessemist.
3. Hvilke konsekvenser kan man oppleve hvis man har det slik over lang tid, tror du? (Individuell)Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)
Det de kom frem til var:
– Ingen venner, forferdelig slemme, kjede seg, ingen kjærlighet, bli sparket fra jobb.
 
PASSE med Respekt
Det er her vi finner gullet! Disse funnene skal jeg henge opp i klasserommet skrevet pent på en plakat. Med data, siden håndskrift ikke er min styrke.
1.Hva gjør du når du viser passe med respekt?
• Hva gjør du ovenfor deg selv? -Snakker hyggelig og sjekker ut hva man har lyst til
• Hva gjør du ovenfor andre? -Be md hjem, lytte, støtte dem, prøve å forstå.
• Hva gjør du ovenfor ting – Tingene varer lenger og bruker mindre penger.
• Hva gjør du ovenfor de som bestemmer?
-Lytter til dem, følger regler.
 
Så til slutt delte jeg ut Gliseboka og det var MANGE av elevene som nå så at de hadde brukt egenskapen Respekt positivet denne uken. Dette er VÅR definisjon på hva RESPEKT er:

Jeg tror ikke det er nødvendig å ta IRP for hvert eneste spørsmål, siden det blir litt langtekkelig, og sikkert ikke nødvendig å skrive ALT opp på tavlen. Men jeg følte det ble skikkelig grundig og at elevene fikk god oversikt over egenskapen da vi var ferdig. Dette skal jeg gjøre med ALLE egenskapene! Og jeg liker skikkelig godt å knytte det opp mot følelsene vi har også. Med dette får dere en liten forsmak på hvordan jobbe med SMART oppvekst 4! Og med det; Vipps 20 timersopplegg iforhold til å definere styrker i klasserommet!
 
Hilsen Eira S. Iversen
Lærer, forfatter, coach og SMART konsulent
 

Altfor mange elever sliter med lav selvfølelse og lite motivasjon. Faren for ikke å mestre skolegangen og å kunne delta i arbeids – og samfunnsliv for disse elevene, er stor. Psykiske problemer hos barn og ungdom øker i urovekkende grad. Måling av motivasjon i den årlige elevundersøkelsen viser at vi ikke tar ut potensialet vårt. På den andre siden er mennesker naturlig interessert i å lære og å mestre, men engasjementet for læring faller etter som årene går, og bærer etter hvert mer preg av plikt enn av indre driv. Samtidig finnes det i dag både kunnskapsgrunnlag, verktøy, metoder og konkrete erfaringer fra praksis for å endre vår grunnleggende tenkning om skole:
fra disiplin til samarbeid,
fra ensomhet til tilhørighet,
fra læring til læringslyst,
fra prestasjoner til mestring
i gode og støttende klassefelleskap.
Hvordan klasser ledes mot disse målene er avgjørende. Begrepet klassestyrer har blitt erstattet av klasseleder uten at praktikerne nødvendigvis har endret innholdet i sin måte å lede klasser på. I litteratur om klasseledelse har «ro og orden» vært sentralt innhold, og at klasselederne må være ”tydelige”. Men for å få til samarbeid, tilhørighet, læringslyst og mestring er det antakelig andre kjennetegn ved ledelsen som må framtones.
For det første handler det om at klasseledelsen er relasjonsfokusert framfor individfokusert. Den systemiske tenkningen har som grunnleggende antakelse at vi alle er vevd sammen i de ulike sosiale systemene vi inngår. Vi påvirker og påvirkes. Derfor bør klasseledelse være mer opptatt av samhandlingen, hva den skaper og ikke minst hva den kan skape, mer enn av hvordan hver enkelt person grunnleggende sett måtte være. Vi er foranderlige og handler ulikt i ulike miljøer.
For det andre er det et avgjørende kjennetegn at klasseledelsen er styrkefokusert framfor problemfokusert. Det en kultur fokuserer på, har vi en tendens til å kalle «virkelighet». Så når vi opplever, samtaler om og forsøk på å løse problemer, blir dette til «virkeligheten» og vi glemmer at det eksisterer positive krefter, gode følelser og verdsettende handlinger samtidig. Å fokusere handler om å velge i alt mangfoldet. Det vi fokuserer på har det en tendens til å bli mer av og når vi fokuserer på styrker gir dette energi i motsetning til at vi lett tappes for energi i arbeid med problemer.
Artikkelen presenterer konkrete verktøy og metoder som har styrke- og relasjonsfokus som grunnlag for å utvikle lærelyst og gode klassefellesskap. I utviklingsarbeidet i Re kommune har bruk av verktøy vært svært sentralt og den samme erfaringen har jeg. Mine eksempler er hentet fra videregående skole hvor jeg selv jobber, men tilpasset, kan verktøyene brukes overalt. «Responskort muntlig» brukes for å bevisstgjøre elevenes forbundethet med hverandre, at vi påvirker og påvirkes og dermed har et felles ansvar for hele klasse-/læringsmiljøet. I tillegg er det et konkret faglig verktøy i den grunnleggende ferdigheten muntlig. «Styrkekort» er et verktøy for å identifisere personlige og relasjonelle styrker og å lære oss å se hverandre på nye måter.
«Dialogduken» trener elever i anerkjennende kommunikasjon og perspektivering, to viktige ferdigheter under skolens formål og danningsarbeid. De aktuelle temaene verktøyet brukes på, kan plukkes fra alle fagenes læreplaner. «Veikart» er et verktøy for å lære å lage en visuell og spennende plan for eget liv og egen skolegang.
Verktøyene og metodene som presenteres, kjennetegnes av at de fremmer det brede kompetansebegrepet hvor både kognitive, sosiale og emosjonelle ferdigheter inngår, og hvor det legges vekt på både anvendt kunnskap og danning (NOU 7, 2014).
 

Hva er verktøy?

En aktivitet består av ulike komponenter som påvirker hverandre på forskjellig vis, for eksempel mennesker, handlinger, verktøy og mål. Dette kapittelet handler først og fremst om en av komponentene: Verktøyet. Men verktøyet er ikke interessant i seg selv. Det er forholdet mellom verktøyet og de andre komponentene som er mest spennende. Hvordan påvirker denne ene komponenten de andre? Hvordan gir verktøyet klasseleder nye tanker og muligheter til nye fokus og nye handlinger? Båndene mellom verktøy og leder, mellom verktøy og fellesskap, verdiene verktøyene skal fremme, arbeidsdelingen de frambringer og målet de skal tjene, blir derfor viktig for å vurdere hva slags verktøy vi trenger.
Målene i dette tilfellet er at samarbeid skal erstatte disiplin, tilhørighet skal erstatte ensomhet, læringslyst skal erstatte læring (som resultat av hva som helst) og mestring skal erstatte prestasjon.
Den store overgangen disse fire begrepsparene representerer, handler om et skifte i kultur. De viktigste aspektene ved verktøyene for denne kulturelle transformasjonen ligger i språket verktøyene fremmer. Vi tenker kanskje ikke på det, men ord og språk kan også betraktes som verktøy. Redskaper er … de materielle og språklige respektive intellektuelle hjelpemidlene som mennesker benytter i sin konkrete praksis (Säljö, 2006: 28). All redskap er historisk og kulturelt skapt. De … er avgjørende for hvordan vi bruker intellektet vårt og kroppen vår, og hvordan vi samspiller med andre (Säljö, 2006: 24). Alle verktøyene vi presenterer her handler på hvert sitt vis om kommunikasjon, om nye måter å samtale på, om nye ord for å frambringe nye resultat i tråd med målene.
Dersom det er slik at elevers læring er avhengig av og prisgitt det fellesskapet eleven lærer i, trenger vi verktøy som hjelper læreren til å skape trygge, støttende og oppmuntrende fellesskap. Dersom det er slik at elever trenger tro på seg selv for å ha mot til å gå løs på læringsutfordringer, trenger vi redskap som fremmer fokus på tidligere mestring og styrker både hos eleven selv, men også hos medelever og lærere for at de skal ha positive forventninger til hverandre. Dersom det er slik at elever lærer på litt ulik måte, trenger vi redskaper som fremmer samarbeid, slik at elevene har mulighet til å påvirke framgangsmåter og presentasjonsmåter i tråd meg egne foretrukne strategier. Dersom det er slik at elevers verden og læreplanmålenes verden må kobles for å bli til læring, trenger vi verktøy for å nå elevers interesse og erfaring. Dersom det er slik at læring ikke bare er avhengig av kognitiv aktivisering, men også emosjonell og sosial aktivisering, trenger vi redskap som fremmer engasjement og sosiale samtaler og dersom det er slik at læring er avhengig av følelse av mening, trenger vi redskaper som fremmer dybdelæring og forståelse, innsikt. De fire verktøyene som presenteres i SMART ungdom, bidrar på litt ulikt vis, til å skape slike verdier.
Følgende artikler og verktøy kan du lese mer om i SMART ungdom:

• Responskort muntlig – hvordan forstå at vi er forbundet med hverandre?
• Styrkekort – hvordan kan vi se hverandre i et nytt lys?
• Dialogduken – hvordan integrere danning i arbeid med fag?
• Veikart – hvordan sette seg inspirerende mål og lage livfulle planer?

Hei!
“Drømmeklassen” er beskrevet godt steg for steg av Vidar Hansen-Bugge i SMART oppvekst 3.  Den er utviklet utfra Styrketreet – AI prosessens tre første faser (s.34 i SMART oppvekst 3)
Fase 1 – stammen er beskrevet i en annen blogg.
Fase 2 – røttene, OPPDAGE: Hvilke faktorer er tilstede når klassen fungerer på sitt beste? Elevene foretar intervju to og to. Klassen oppsummerer alle gode erfaringer. Tenk på en gang du hadde det veldig fint på skolen og det du dreiv med var veldig moro. Hva gjorde DU for at det ble så bra? Hva gjorde de ANDRE? Hva gjorde LÆREREN?
Denne prosessen handler om å finne de grunnene til at det går bra og at man har det godt sammen. Som lærer i skolen er mye av min jobb å megle i konflikter. Men da har det allerede gått galt og vi ønsker heller å jobbe i fredstid for å bygge opp en bevissthet rundt hva som er tilstedet når det fungerer slik at vi kan dyrke frem fler ved å fokusere på dem.
Ved å finne disse “gull nøklene” kan vi gjøre mer av det slik at de positive situasjonene blir fler og de negative konfliktene blir færre og færre. I denne timen har jeg 34 elever fra 5.trinn aleine. Jeg har brukt 30 minutter fra norsk og 30 minutter fra KRLE. Denne timen holder vi på med forebyggende arbeid sosialt arbeid. Fokuset er å styrke elevene på sine og hverandres styrker, bytte fokus og forstå perspektiver. Vi øver opp deres evne til empati og bygger deres selvfølelse slik at de blir mer robuste til å møte vansker i livet. VI snakker litt om hva vi holdt på med sist for å “finne tilbake til skuffen” som vi puttet all kunnskapen i. Elevene elsker å gjøre arbeid som dette. De er ivrige og mange rekekr opp handa. Ofte i løpet av denne prosessen, og ellers i alle timene mine, bruker jeg mye IRP. Det handler om å tenke litt selv; Individuell. Snakke sammen to og to eller tre, Relasjon og så snakke litt om hva alle snakket om i Plenum. I SMART oppvekst 3 er det beskrevet et intervju som elevene skal ta med hverandre to og to. Det er 6 spørsmål i dette anerkjennende intervjuet som forkser etter grunnene til at man opplever positive og gode ting. De tre første spørsmålene svarte de på muntlig, de tre siste skrev de ned. De seks spørsmålene elevene spurte hverandre er:
1. Hva er du mest fornøyd med ved å gå i 5.klasse?
2. Hva liker du best ved klassen din?
3. Fortell om en gang du virkelig hadde det bra. Det kan være i timen eller i friminuttet. Hva skjedde?
4. Hva gjorde du for at det skulle bli så bra?
5. Hva gjorde andre for at denne opplevelsen ble så bra?
6. Hva gjorde læreren?
Alle elevene brukte ca 15 minutter tilsammen, noen trengte litt mer tid. Da samlet jeg alle i et klasserom og lot de som trengte mer tid gjøre seg ferdig på et grupperom. Jeg startet å oppsummere de tre siste spørsmålene.
Alle lyttet til svarene som ble lest opp og jeg skrev det rett inn på data som syntes på en smart board. Imens elevene leste opp prøvde vi å gjøre det så generelt som mulig. Slik som Gikk mye på ski ble til – Øve/trene. Det elevene kom frem til var:
DU er/har
• Humor
• Godt humør
• Være fokusert
• Vennlig
• Smile
• Tro på seg selv
• Si i fra
• Invitere folk hjem
• Hjelpsom
• Omsorgsfull
• Være ærlig
• Fulgte regler
• Øve
ANDRE er/har
• Nysgjerrig
• Hjelpsom
• Humor
• Hyggelige
• Lytter
• Sier ifra
• Låne av hverandre
• Positivt fokus
• Snille
• Heier på hverandre
• Gir komplementer
• Fulgte regler
• Er venner
• Enige om regler
LÆRER
• Skaper drømmeklassen
• Lederevner
• Hjelpsom
• Er tilstede
• God lærer
• Lærer oss
• Humor
• Positivt humør
• Snill
• Er tilstede og deltar
• Veileder i konflikter
• Ga tips
Det første som slo meg var at mange av tingene var like. Det finnes noe som er grunnleggende likt, det er verdier som er viktige for klassen. Det er også noe som er spesifikt for seg selv, andre og læreren. For DU ser det ut som det å være: troen på seg selv og jobbe mot noe. For ANDRE ser det ut som det å være opptatt av hverandre og heie oss frem er viktig, og for oss LÆRERE er det en lederrolle som stiger frem, men som også er deltagende i lek og aktiviteter.
Jeg gleder meg til å la elevene forske litt i likhetet og ulikheter i disse resultatene neste runde.
Hilsen Eira

Hei!
I år har jeg 5.trinn og har startet opp ved å gjøre “Drømmeklassen”. Det er et opplegg som er laget og skrevet ned i SMART oppvekst 3, av Vidar Bugge-Hansen. I denne bloggen vil jeg vise hvordan jeg har fulgt opplegget og variert noe selv på 5.trinn. Det som står i SMART oppvekst i fase 1 er:
Styrketreet – AI prosessens tre første faser (s.34 i SMART oppvekst 3)
Fase 1 – stammen, definisjon: Hvordan kan vi sammen utvikle drømmeklassen? Svaret på dette spørsmålet er litt avhengi av klassertinn. Her får elevene komme med noen ønsker for klassemiljøet. Vi opplever dette som en god innledning og samtalene skaper et engasjement for videre deltakelse i prosessen.
Jeg klippet ut en stamme av brun papp, og en krone av grønn papp. Jeg fikk det opp i klasserommet og skrev ut fokusspørsmålene vi skulle jobbe med. I klassen min er elevene 34 stykker og i denne økten er jeg aleine med dem. Det krever at jeg organiserer hva vi skal gjøre godt. Derfor er det glimrende å følge opplegget fra boken. Det gir rom for å variere og tilpasse slik jeg ønsket underveis. Jeg startet undervisningen med å snakke litt om positivt fokus og litt teori om det. Det er nok ikke nødvendig for å få til et godt resultat, men jeg liker godt at elevene forstår hvorfor det er viktig å gjøre det på den måten. En i klassen som kan regnes som en av Norges største filosofer oppsummerte min lille innføring i hvorfor jeg ønsket å gjøre dette slik; “Så det du sier er at man ikke skal forske i hvorfor det er problemer, men heller forske i hva grunnen er til at ting er veldig bra, og så bruke de nøklene til å løse det som er vanskelig?”
Ja, svarte jeg og angret på at jeg ikke hadde kamera på veggen. Jeg satte igang med å lese opp en liten drøm med god innlevelse. “Sammen skal vi utvikle drømmeklassen! Det er den beste klassen å gå i når det gjelder trivsel og læring. Dere gleder dere hver dag til å komme på skolen og gruer dere når dagen er over. Alle trives og har det fint. Hva ønsker dere vi skal gjøre sammen for at dette skal bli en fantastisk god klasse å gå i?” (s. 34 i SMART oppvekst 3) Elevene lo da jeg leste dette og sa raskt at de kom ikke til å grue seg for at degen var over. Men jeg fortsatte og lede de inn i drømmen om hva hvis det var slik? Hva måtte være tilstede for at det skulle være sant?  Jeg lagde en plakat med dette på for at de skulle se spørsmålet når de skulle snakke to og to og skrive ned forslag på en postit lapp. De hengte lappene opp på tavla etterhvert som de kom med forslag. Det tok ca 10 min.
Da ungene var ferdig med å skrive ned sine forslag delte jeg de inn i grupper på 6. Jeg trakk gruppene fra en kopp med ispinner med alles navn på jeg har stående i klasserommet. Den bruker jeg ofte for å bygge relasjoner på kryss og tvers i klassen. Etter hvert som gruppene ble ropt opp, tok jeg ned ca 15 lapper til hver gruppe med oppgave om å sortere de som var innen for samme tama. Ungene satte seg på grupperommet, i gangen eller de to klasserommene vi hadde tilgjengelig. De fikk 15 min tid før vi skulle møtes i trappa igjen. Vi har en undervisningstrapp på skolen vår. Der samlet vi alle lappene i bunker med samme tema.

---

Jeg samlet sammen alle lappene og skrev ned alle de tingene 5.trinn mener bør være tilstedet for å få til en drømmeklasse. Det de kom frem til var:

• Tøyse og være glad: lærere og elever
• Leke sammen hele klassen
• Ha felles regler
• Gjøre drømmeklassen-arbeid
• Være og tenke positivt
• Stole på seg selv
• Stole på andre
• Ha det gøy når man lærer
• Være ute i naturen
• Mer/mindre lekser
• Kosetimer
• Lytte til hverandre i krangler
• Si unnskyld til hverandre
• Hjelpe venner
• Få mange venner
• Være fornuftige
• Være venner
• Ingen mobbing – ingen vold
• Ingen utestenging
• Være snill med andre
• Vise omsorg
• Klemme hverandre
• Snakke fint til hverandre
• Spørre om å være med i leken hvis noen er aleine
• Si tusen takk
• Si hei
• Invitere hverandre hjem
• Gi komplimenter

 
 
 
 
 

---

 
 
Jeg skrev inn alle tankene på data og skrev de ut. Jeg gikk igjennom og sorterte ut diverse forslag som ikke hadde svart på spørsmålene, og samlet de som var like og lagde felles ord/drøm slik at det ble så konkret som mulig uten at det tok bort deres ord. Deretter hang jeg det opp på hver sin side av stammen av treet.
Det viste seg at ungene trengte å jobbe med en av punktene med en eneste gang pga krangling om regler i spill. Derfor satte jeg den rød pilen ut fra punktet; Ha felles regler. Og begynte å jobbe med det med en gang. Det kan jeg skrive om i en annen blogg.
Jeg laget røtter til treet av orange biter av papp som jeg hang opp under stammen. Der skal vi jobbe i fase 2: røttene; Hva er tilstedet når det ER fantastisk å være i denne klassen? Hva gjør du, andre og læreren når det er fantstisk å være her?
Hilsen Eira
 

Skal vi klare å holde et Styrkefokus, skape Medvirkning, opptre Anerkjennende, skape gode Relasjoner må vi Trene jevnt og trutt. Det er mye som drar oss i motsatt retning i en hektisk hverdag. Vi må inspirere hverandre ved å dele gode erfaringer og heie på hverandre.
Barnehageansatte er hjertelig velkommen til Våle samfunnshus 1.september og 3.november kl.13.30 – 15.30. Det er gratis og det er bare å møte opp. Til nå har ca. 35 barnehager deltatt. Vi håper å se noen nye. Holder at du bare er nysgjerrig på eller interessert i SMART
Barneskoleansatte er like velkomne til Våle samfunnshus 20.september og 15.november 13.30 – 15.30. Her har vi utfordret noen meget SMARTe lærere til å inspirere oss alle. Ta med SMARTe opplegg du har prøvd i klassen eller med enkeltelever. Vi sitter i grupper og deler det vi er mest fornøyd med. Ingen påmelding og helt gratis, bare å møte opp så mange man måtte ønske fra hver skole. Holder at du bare er nysgjerrig på eller interessert i SMART
SMART oppvekst forum på Facebook. Det er mange måter å inspirere hverandre. Dette forumet fungerer som en deleplass. Du får mange ganger igjen hvis du er flink til å dele med andre. Ikke minst anerkjennelse og mulighet for mange nye spennende innlegg.
Hvorfor er det så viktig å dele og inspirere hverandre?
Figuren viser en A situasjon som illustrerer hvordan det var før man begynte med SMART. B beskriver en meget positiv forandring etter en tid med SMART. Første poenget er: La oss forske sammen på hva det er som har ført oss fra A til B. Hva har gjort det mulig. Disse suksessfaktorene kan vi jo gjenta når vi skal videreutvikle SMART.
Hovedpoenget med dette innlegget er at det er lett å falle tilbake til A situasjonen hvis man ikke blir inspirert til å videreutvikle og fortsette det SMARTe arbeidet. Det er mye i kulturen og i oss selv som drar oss mot det ‘’normale’’. Det er ikke mulig å vedta at vi skal oppnå ekstraordinært gode resultater gjennom SMART. Det er kun gjennom å bli inspirasjon man klarer å holde Styrkefokus, skape Medvirkning, Opptre Anerkjennende i mange krevende situasjoner, skape gode Relasjoner og sette Trening på dagsorden. Derfor er det viktig at vi er mange som eksperimenterer og deler de beste erfaringene.
Hva sier ansatte i Re om førsituasjonen (A) og etter (B)?
105 ansatte fra barnehager, skoler, SFO og ledelse har beskrevet før og nå situasjonen i en skriftlig undersøkelse. Det er viktig å presisere at før ikke alltid var slik som beskrevet, men i større grad enn nå. Det samme gjelder nå situasjonen. Vi har forkortet og tatt et sammendrag av nesten likelydende utsagn.
Før:

• Som organisasjon var vi mer problemorientert. Vi hadde et problemløsende fokus.
• Ikke så bred og helhetlig satsing. Ikke så gode verktøy. Ikke den samme teoretiske forankringen.
• Som leder hadde jeg mer forelesning. De ansatte var passive mottakere. Fikk agenda fra A til Å…
• Jobbet mye med hele personalgruppen samlet.
• Flere personalkonflikter – mer hvisking og tisking.
• I kollegiet var vi mindre opptatt av kvalitet enn det vi er nå. Mange var passive deltagere på møtene. Møter var for de som sier mest.
• Mye utskifting av personalet.
• Vi viste mindre empati til andre.
• I lærer teamene jobbet man mer ved siden av hverandre. Planleggingen var mer kortsiktig. Alle jobbet på sin tue.
• Vi hadde et større fokus på de barna som skapte negativ oppmerksomhet.
  Så etter de som lagde uro. Vi ga raskt negativ oppmerksomhet i form av ”kjeft” og lignende.
• Stigmatisering av enkeltelever. Arbeidet med barna var mer voksenstyrt. Autoritært.
• Gjorde ting for barn, i stedet for å la dem prøve selv og finne sin egen løsning.
• Svarte raskt ja eller nei når barna spurte om noe. Lette etter problemer og hindringer. Det ble ofte snakket over hodet på barna.
• For mye fokus på hva som IKKE var lov.
• Mye konflikter ute i friminuttene.
• Undervisningen var både mer lærerstyrt og lærebokstyrt. Undervisningen fulgte mer systemer og oppskrifter. Opplæringen la vekt på å gi barn svar, lære barn respekt for voksne, og at ”sannhet finnes”.
• Mere overfladiske tilbakemeldinger barn og voksne. Fattigere språk i forhold til å rose fremheve barn.
• Flere møter med foreldre på grunn av uønsket atferd. Vi ga mest oppmerksomhet til den oppførselen vi ikke ville ha.
• Mindre samarbeid med barnets nærmeste.

Nå:

• Vi har forandret måten vi ser verden på. Flyttet fokus på det som er bra.
• ”Helhet” i barnas oppvekst. Helhetlig tenkning fra barnehagen til ut ungdomsskolen. Helhetlig tenkning rundt elevene.
• Langsiktige mål. Rød tråd. Vi snakker samme språk. Skole og SFO drar mot samme mål. Overgang barnehage skole har blitt lettere fordi de ansatte bruker samme ord og bilder/ plakater.
• Stiller mer spørsmål i samtaler for å invitere til refleksjon. Bred involvering. Både barna og de voksne er mer delaktighet gjennom prosesser. Varierte arbeidsformer.
• Sterkere team der man har mer fokus på det enkelte barn. Tettere relasjoner mellom kollegaer. Er mer utholdende.
• Har mer tro på det jeg gjør. Er tryggere voksen/ ansatt. Er mer bevisst mine holdninger.
• Lettere å samarbeide oss voksne i mellom.
• Vi fordeler flere arbeidsoppgaver ut fra styrker. Større rom for mangfold og medvirkning.
• Relasjonskompetansen er hevet/ synligere. Flere verktøy.
• Engasjerte voksne. Jobber med nærvær, anerkjennelse og refleksjoner.
• Medarbeidersamtaler med utgangspunkt i det man lykkes med/ styrker. Deltakerdemokrati og medvirkning fra alle.
• Vi har en annen møtestruktur. Fokus på muligheter. God struktur og mye aktivitet på personalmøtene.
• Vi har bedre kommunikasjon med hverandre.
• Jobber med ”evige” utviklingsprosesser. Motivasjon på et helt annet plan.
• Vi har et større fokus på barns utvikling. Vi har mer positive forventninger til barn. Ser på barn som mer kompetente. Stiller mer åpne spørsmål.
• Vi legger vekt på at barna ikke bare skal lære seg å ha respekt for alle, men at alle (også vi voksne) skal ha respekt for barna. Møter barn med større forståelse.
• Samarbeider mer med barna.
• I klassen jobbes det mer målrettet faglig og sosialt. Det utøves god klasseledelse med mye involvering/ aktivisering.
• Vi er opptatt av inkludering og barns medvirkning. Tettere relasjon til hvert enkelt barn/ elev. Vi viser hverandre mer tillit barn/ voksne.
• Bevissthet rundt felles språk – egenskaper. Viser barna alternative løsninger i vanskelig situasjoner.
• Lærer seg til å utføre sosiale handlinger på en mye mer konkret måte. Barna blir bevisste på gode ting.
• Tenker mer selv. I all hovedsak møter vi høflige barn.
• Språket er endret til å snakke mer om både barns og medarbeideres styrker.
• Barn sier fra hvis de har et problem. Bevisstgjør barna på karakteregenskapene. Ordsetter ferdigheter og forklarer for barna hva det betyr. Ser at barna begynner å tenke på en annen måte.
• Elevene blir roligere og har mer fokus.
• Elever, foreldre og kolleger snakker positivt om skolen.
• Kommer tettere på barn og foreldre ved å fokusere på det som er positivt. Det negative blir tatt tak i på en helt annen måte enn før.
• Foreldrene er mer på banen i forhold til skolen.
• Hva sier barna om før og nå SMARTe jentegrupper i 5. og 6. klasse på Kirkevoll skole?
• Tegninger forteller svært mye. Det er fortsatt slik at før situasjonen alltid var som tegnet eller at nå situasjonen alltid er positiv.

Kort oppsummert: Skal vi klare å skape flere og flere vinn – vinn situasjoner for barn, unge og voksne så må vi inspirere hverandre.
SMART oppvekst forum på Facebook. Det er mange måter å inspirere hverandre. Dette forumet fungerer som en deleplass når du er flink til å legge noe ut. Gjør du ikke det vil det heller ikke være noe å hente.

---