• Undervisningstips

    For mye, for lite og akkurat passe!

    Hei!

    Det er viktig at styrkespråket er noe av det første som jobbes med i klassen eller i barnehagen. Det er lettere å jobbe med positivt fokus hvis man har ord på hva de positive tingene man ser etter er. I den forbindelse ble det valgt ut 20 positive egenskaper hvor det ble tegnet til og laget en ordbeskrivelse.

    Følgende 15 karakteregenskaper brukes i ART og er utviklet av S. Salmon:

    Mot, omsorg, hjelpsomhet, samarbeid, ansvarsbevissthet, selvkontroll, tålmodighet, utholdenhet, respekt, takknemlighet, humanisme, ærlighet, integritet, selvtillit, målrettethet.

    Følgende 5 karakteregenskaper har vi utledet fra de 24 signaturstyrkene i positiv psykologi:

    Humor, lærelyst, nysgjerrighet, kreativitet og lederevner.

    Du kan laste ned alle disse plakatene gratis på vår nettside!

    For at ungene i klassen min skal forstå begrepene om styrker, må vi definere dem på nytt. For hva er respekt for oss? Hva er omsorg for oss? Hva er hjelpsomhet for deg?

    I forbindelse med denne metoden har vi funnet frem noen spørsmål som kan stilles til alle egenskapene for å virkelig bryte de opp og forstå dem. Siden jeg også er kontaktlærer på 5.trinn har jeg tilgang til å prøve ut spørsmål og fortellinger med en gang. Og på fredagen prøvde jeg ut tre spørsmål før vi jobbet med Gliseboka. Jeg måtte sende en meldig til Vidar hvor jeg fortalte hvor gira jeg var etter timen. Det finnes ikke noe bedre enn å ha en god SMART time hvor jeg ser det tennes små lys i de fantastiske sinnene jeg har tilgang til å påvirke. Jeg må bare dele hva vi i klassen forsket frem:

     

    09-respektJeg valgte egenskapen RESPEKT- Det er når vi viser hensyn til oss selv, andre, ting og de som bestemmer.

    Jeg har lagt merke til at det er en egenskap som ikke så ofte blir valg av elevene når de skal skrive om styrkene i Gliseboka. Derfor ville jeg ha en liten økt før vi tok frem Gliseboka, for å virkelig forstå hva Respekt handler om.

    Jeg skrev Respekt på tavlen og forklarte at alle egenskapene kan bli brukt på en negativ måte og en positiv måte. Så spurte det første spørsmålet.

    FOR MYE Respekt

    1. Vi kan komme opp i situasjoner der de som er tilstede viser hverandre for mye respekt. Hvordan ser det ut? (Individuell) Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)

    Resultat de kom frem til var: 20161028_135011

    • får ikke gjort noe selv
    • for mye hensyn til andre
    • Begrenser deg
    • lite selvtillit
    • Blakk
    • urettferdig
    • Tråkket på av andre og deg selv
    • Lite respekt for deg
    • skader deg
    • mister venner
    • passer på andre

    Deretter ville jeg knytte følelser opp mot hvordan det ville vært å ha det slik. Jeg bruker en skala over følelser for å gi de begreper. Jeg opplever at de ofte mangler et nyansert språk rundt følelser og at det ofte begrenser seg til sint, lei seg eller glad. Derfor har jeg laget en A3 plakat som ser slik ut:

    20161028_135020
    Følelseskala

    2. Hvilke følelser har den som opplever å ha det slik, tror du? (Individuell) Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)

    Det de kom frem til var:

    – Depresjon, uverdighet, skam, usikkerhet, maktesløshet.

    Deretter spurte jeg det siste spørsmålet i FOR MYE respekt:

    3. Hvilke konsekvenser kan man oppleve hvis man har det slik over lang tid, tror du? Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)

    Resultatet de kom frem til var:

    – Avhengihet, selvmord, selvskading, spiseforstyrrelser, psykiske vansker, ikke et godt liv.

     

     

    FOR LITE Respekt

    Så gikk jeg over til den andre siden av skalaen på Respekt.
    1. Noen ganger kan vi komme opp i situasjoner der det er lite respekt. Hvordan ser det ut? (Individuell) Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)

    Det elevene kom frem til var:

    • Ensom20161028_140255
    • Uten venner
    • Bryr seg lite
    • Hjelper ikke andre
    • tråkker, spytter på andre
    • stygge ord
    • Tenker bare på seg selv
    • Ler av
    • Slem
    • Alt blir ødelagt
    • ikke dele
    • selvopptatt
    • Bryr seg ikke om regler
    • blir mobbet
    • mobber
    • får juling
    • fisefin
    • dø i traffikken

    2.Hvilke følelser har den som opplever å ha det slik, tror du? (Individuell) Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)

    Det de kom frem til var:

    – Sinne, hevn, hat, utålmodig, irritert, frustrert, pessemist.

    3. Hvilke konsekvenser kan man oppleve hvis man har det slik over lang tid, tror du? (Individuell)Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)

    Det de kom frem til var:

    – Ingen venner, forferdelig slemme, kjede seg, ingen kjærlighet, bli sparket fra jobb.

     

    PASSE med Respekt

    Det er her vi finner gullet! Disse funnene skal jeg henge opp i klasserommet skrevet pent på en plakat. Med data, siden håndskrift ikke er min styrke.

    1.Hva gjør du når du viser passe med respekt?20161028_141637
    • Hva gjør du ovenfor deg selv? -Snakker hyggelig og sjekker ut hva man har lyst til
    • Hva gjør du ovenfor andre? -Be md hjem, lytte, støtte dem, prøve å forstå.
    • Hva gjør du ovenfor ting – Tingene varer lenger og bruker mindre penger.
    • Hva gjør du ovenfor de som bestemmer?

    -Lytter til dem, følger regler.

     

    Så til slutt delte jeg ut Gliseboka og det var MANGE av elevene som nå så at de hadde brukt egenskapen Respekt positivet denne uken. Dette er VÅR definisjon på hva RESPEKT er:

    Jeg tror ikke det er nødvendig å ta IRP for hvert eneste spørsmål, siden det blir litt langtekkelig, og sikkert ikke nødvendig å skrive ALT opp på tavlen. Men jeg følte det ble skikkelig grundig og at elevene fikk god oversikt over egenskapen da vi var ferdig. Dette skal jeg gjøre med ALLE egenskapene! Og jeg liker skikkelig godt å knytte det opp mot følelsene vi har også. Med dette får dere en liten forsmak på hvordan jobbe med SMART oppvekst 4! Og med det; Vipps 20 timersopplegg iforhold til å definere styrker i klasserommet!

     

    Hilsen Eira S. Iversen

    Lærer, forfatter, coach og SMART konsulent

     

  • Ukategorisert

    Metoder og verktøy for å utvikle lærelyst

    Altfor mange elever sliter med lav selvfølelse og lite motivasjon. Faren for ikke å mestre skolegangen og å kunne delta i arbeids – og samfunnsliv for disse elevene, er stor. Psykiske problemer hos barn og ungdom øker i urovekkende grad. Måling av motivasjon i den årlige elevundersøkelsen viser at vi ikke tar ut potensialet vårt. På den andre siden er mennesker naturlig interessert i å lære og å mestre, men engasjementet for læring faller etter som årene går, og bærer etter hvert mer preg av plikt enn av indre driv. Samtidig finnes det i dag både kunnskapsgrunnlag, verktøy, metoder og konkrete erfaringer fra praksis for å endre vår grunnleggende tenkning om skole:

    fra disiplin til samarbeid,
    fra ensomhet til tilhørighet,
    fra læring til læringslyst,
    fra prestasjoner til mestring
    i gode og støttende klassefelleskap.

    Hvordan klasser ledes mot disse målene er avgjørende. Begrepet klassestyrer har blitt erstattet av klasseleder uten at praktikerne nødvendigvis har endret innholdet i sin måte å lede klasser på. I litteratur om klasseledelse har «ro og orden» vært sentralt innhold, og at klasselederne må være ”tydelige”. Men for å få til samarbeid, tilhørighet, læringslyst og mestring er det antakelig andre kjennetegn ved ledelsen som må framtones.

    For det første handler det om at klasseledelsen er relasjonsfokusert framfor individfokusert. Den systemiske tenkningen har som grunnleggende antakelse at vi alle er vevd sammen i de ulike sosiale systemene vi inngår. Vi påvirker og påvirkes. Derfor bør klasseledelse være mer opptatt av samhandlingen, hva den skaper og ikke minst hva den kan skape, mer enn av hvordan hver enkelt person grunnleggende sett måtte være. Vi er foranderlige og handler ulikt i ulike miljøer.

    For det andre er det et avgjørende kjennetegn at klasseledelsen er styrkefokusert framfor problemfokusert. Det en kultur fokuserer på, har vi en tendens til å kalle «virkelighet». Så når vi opplever, samtaler om og forsøk på å løse problemer, blir dette til «virkeligheten» og vi glemmer at det eksisterer positive krefter, gode følelser og verdsettende handlinger samtidig. Å fokusere handler om å velge i alt mangfoldet. Det vi fokuserer på har det en tendens til å bli mer av og når vi fokuserer på styrker gir dette energi i motsetning til at vi lett tappes for energi i arbeid med problemer.

    Artikkelen presenterer konkrete verktøy og metoder som har styrke- og relasjonsfokus som grunnlag for å utvikle lærelyst og gode klassefellesskap. I utviklingsarbeidet i Re kommune har bruk av verktøy vært svært sentralt og den samme erfaringen har jeg. Mine eksempler er hentet fra videregående skole hvor jeg selv jobber, men tilpasset, kan verktøyene brukes overalt. «Responskort muntlig» brukes for å bevisstgjøre elevenes forbundethet med hverandre, at vi påvirker og påvirkes og dermed har et felles ansvar for hele klasse-/læringsmiljøet. I tillegg er det et konkret faglig verktøy i den grunnleggende ferdigheten muntlig. «Styrkekort» er et verktøy for å identifisere personlige og relasjonelle styrker og å lære oss å se hverandre på nye måter.

    «Dialogduken» trener elever i anerkjennende kommunikasjon og perspektivering, to viktige ferdigheter under skolens formål og danningsarbeid. De aktuelle temaene verktøyet brukes på, kan plukkes fra alle fagenes læreplaner. «Veikart» er et verktøy for å lære å lage en visuell og spennende plan for eget liv og egen skolegang.

    Verktøyene og metodene som presenteres, kjennetegnes av at de fremmer det brede kompetansebegrepet hvor både kognitive, sosiale og emosjonelle ferdigheter inngår, og hvor det legges vekt på både anvendt kunnskap og danning (NOU 7, 2014).

     

    Hva er verktøy?

    En aktivitet består av ulike komponenter som påvirker hverandre på forskjellig vis, for eksempel mennesker, handlinger, verktøy og mål. Dette kapittelet handler først og fremst om en av komponentene: Verktøyet. Men verktøyet er ikke interessant i seg selv. Det er forholdet mellom verktøyet og de andre komponentene som er mest spennende. Hvordan påvirker denne ene komponenten de andre? Hvordan gir verktøyet klasseleder nye tanker og muligheter til nye fokus og nye handlinger? Båndene mellom verktøy og leder, mellom verktøy og fellesskap, verdiene verktøyene skal fremme, arbeidsdelingen de frambringer og målet de skal tjene, blir derfor viktig for å vurdere hva slags verktøy vi trenger.

    Målene i dette tilfellet er at samarbeid skal erstatte disiplin, tilhørighet skal erstatte ensomhet, læringslyst skal erstatte læring (som resultat av hva som helst) og mestring skal erstatte prestasjon.

    Den store overgangen disse fire begrepsparene representerer, handler om et skifte i kultur. De viktigste aspektene ved verktøyene for denne kulturelle transformasjonen ligger i språket verktøyene fremmer. Vi tenker kanskje ikke på det, men ord og språk kan også betraktes som verktøy. Redskaper er … de materielle og språklige respektive intellektuelle hjelpemidlene som mennesker benytter i sin konkrete praksis (Säljö, 2006: 28). All redskap er historisk og kulturelt skapt. De … er avgjørende for hvordan vi bruker intellektet vårt og kroppen vår, og hvordan vi samspiller med andre (Säljö, 2006: 24). Alle verktøyene vi presenterer her handler på hvert sitt vis om kommunikasjon, om nye måter å samtale på, om nye ord for å frambringe nye resultat i tråd med målene.

    Dersom det er slik at elevers læring er avhengig av og prisgitt det fellesskapet eleven lærer i, trenger vi verktøy som hjelper læreren til å skape trygge, støttende og oppmuntrende fellesskap. Dersom det er slik at elever trenger tro på seg selv for å ha mot til å gå løs på læringsutfordringer, trenger vi redskap som fremmer fokus på tidligere mestring og styrker både hos eleven selv, men også hos medelever og lærere for at de skal ha positive forventninger til hverandre. Dersom det er slik at elever lærer på litt ulik måte, trenger vi redskaper som fremmer samarbeid, slik at elevene har mulighet til å påvirke framgangsmåter og presentasjonsmåter i tråd meg egne foretrukne strategier. Dersom det er slik at elevers verden og læreplanmålenes verden må kobles for å bli til læring, trenger vi verktøy for å nå elevers interesse og erfaring. Dersom det er slik at læring ikke bare er avhengig av kognitiv aktivisering, men også emosjonell og sosial aktivisering, trenger vi redskap som fremmer engasjement og sosiale samtaler og dersom det er slik at læring er avhengig av følelse av mening, trenger vi redskaper som fremmer dybdelæring og forståelse, innsikt. De fire verktøyene som presenteres i SMART ungdom, bidrar på litt ulikt vis, til å skape slike verdier.

    Følgende artikler og verktøy kan du lese mer om i SMART ungdom:

    • Responskort muntlig – hvordan forstå at vi er forbundet med hverandre?
    • Styrkekort – hvordan kan vi se hverandre i et nytt lys?
    • Dialogduken – hvordan integrere danning i arbeid med fag?
    • Veikart – hvordan sette seg inspirerende mål og lage livfulle planer?
  • Drømmeklassen

    Drømmeklassen fase 2 – Røttene: OPPDAGE

    Hei!

    “Drømmeklassen” er beskrevet godt steg for steg av Vidar Hansen-Bugge i SMART oppvekst 3.  Den er utviklet utfra Styrketreet – AI prosessens tre første faser (s.34 i SMART oppvekst 3)

    Fase 1 – stammen er beskrevet i en annen blogg.

    Fase 2 – røttene, OPPDAGE: Hvilke faktorer er tilstede når klassen fungerer på sitt beste? Elevene foretar intervju to og to. Klassen oppsummerer alle gode erfaringer. Tenk på en gang du hadde det veldig fint på skolen og det du dreiv med var veldig moro. Hva gjorde DU for at det ble så bra? Hva gjorde de ANDRE? Hva gjorde LÆREREN?

    De20160927_113728nne prosessen handler om å finne de grunnene til at det går bra og at man har det godt sammen. Som lærer i skolen er mye av min jobb å megle i konflikter. Men da har det allerede gått galt og vi ønsker heller å jobbe i fredstid for å bygge opp en bevissthet rundt hva som er tilstedet når det fungerer slik at vi kan dyrke frem fler ved å fokusere på dem.

    Ved å finne disse “gull nøklene” kan vi gjøre mer av det slik at de positive situasjonene blir fler og de negative konfliktene blir færre og færre. I denne timen har jeg 34 elever fra 5.trinn aleine. Jeg har brukt 30 minutter fra norsk og 30 minutter fra KRLE. Denne timen holder vi på med forebyggende arbeid sosialt arbeid. Fokuset er å styrke elevene på sine og hverandres styrker, bytte fokus og forstå perspektiver. Vi øver opp deres evne til empati og bygger deres selvfølelse slik at de blir mer robuste til å møte vansker i livet. VI snakker litt om hva vi holdt på med sist for å “finne tilbake til skuffen” som vi puttet all kunnskapen i. Elevene elsker å gjøre arbeid som dette. De er ivrige og mange rekekr opp handa. Ofte i løpet av denne prosessen, og ellers i alle timene mine, bruker jeg mye IRP. Det handler om å tenke litt selv; Individuell. Snakke sammen to og to eller tre, Relasjon og så snakke litt om hva21ny alle snakket om i Plenum. I SMART oppvekst 3 er det beskrevet et intervju som elevene skal ta med hverandre to og to. Det er 6 spørsmål i dette anerkjennende intervjuet som forkser etter grunnene til at man opplever positive og gode ting. De tre første spørsmålene svarte de på muntlig, de tre siste skrev de ned. De seks spørsmålene elevene spurte hverandre er:

    1. Hva er du mest fornøyd med ved å gå i 5.klasse?
    2. Hva liker du best ved klassen din?
    3. Fortell om en gang du virkelig hadde det bra. Det kan være i timen eller i friminuttet. Hva skjedde?
    4. Hva gjorde du for at det skulle bli så bra?
    5. Hva gjorde andre for at denne opplevelsen ble så bra?
    6. Hva gjorde læreren?

    Alle elevene brukte ca 15 minutter tilsammen, noen trengte litt mer tid. Da samlet jeg alle i et klasserom og lot de som trengte mer tid gjøre seg ferdig på et grupperom. Jeg startet å oppsummere de tre siste spørsmålene.

    Alle lyttet til svarene som ble lest opp og jeg skrev det rett inn på data som syntes på en smart board. Imens elevene leste opp prøvde vi å gjøre det så generelt som mulig. Slik som Gikk mye på ski ble til – Øve/trene. Det elevene kom frem til var:

    DU er/har20
    • Humor
    • Godt humør
    • Være fokusert
    • Vennlig
    • Smile
    • Tro på seg selv
    • Si i fra
    • Invitere folk hjem
    • Hjelpsom
    • Omsorgsfull
    • Være ærlig
    • Fulgte regler
    • Øve

    ANDRE er/har20160927_113731
    • Nysgjerrig
    • Hjelpsom
    • Humor
    • Hyggelige
    • Lytter
    • Sier ifra
    • Låne av hverandre
    • Positivt fokus
    • Snille
    • Heier på hverandre
    • Gir komplementer
    • Fulgte regler
    • Er venner
    • Enige om regler

    LÆRER
    • Skaper drømmeklassen20160927_113738
    • Lederevner
    • Hjelpsom
    • Er tilstede
    • God lærer
    • Lærer oss
    • Humor
    • Positivt humør
    • Snill
    • Er tilstede og deltar
    • Veileder i konflikter
    • Ga tips

    Det første som slo meg var at mange av tingene var like. Det finnes noe som er grunnleggende likt, det er verdier som er viktige for klassen. Det er også noe som er spesifikt for seg selv, andre og læreren. For DU ser det ut som det å være: troen på seg selv og jobbe mot noe. For ANDRE ser det ut som det å være opptatt av hverandre og heie oss frem er viktig, og for oss LÆRERE er det en lederrolle som stiger frem, men som også er deltagende i lek og aktiviteter.

    Jeg gleder meg til å la elevene forske litt i likhetet og ulikheter i disse resultatene neste runde.

    Hilsen Eira