• SMART forum

    SMART forum

    Skal vi klare å holde et Styrkefokus, skape Medvirkning, opptre Anerkjennende, skape gode Relasjoner må vi Trene jevnt og trutt. Det er mye som drar oss i motsatt retning i en hektisk hverdag. Vi må inspirere hverandre ved å dele gode erfaringer og heie på hverandre.
    Barnehageansatte er hjertelig velkommen til Våle samfunnshus 1.september og 3.november kl.13.30 – 15.30. Det er gratis og det er bare å møte opp. Til nå har ca. 35 barnehager deltatt. Vi håper å se noen nye. Holder at du bare er nysgjerrig på eller interessert i SMART

    Barneskoleansatte er like velkomne til Våle samfunnshus 20.september og 15.november 13.30 – 15.30. Her har vi utfordret noen meget SMARTe lærere til å inspirere oss alle. Ta med SMARTe opplegg du har prøvd i klassen eller med enkeltelever. Vi sitter i grupper og deler det vi er mest fornøyd med. Ingen påmelding og helt gratis, bare å møte opp så mange man måtte ønske fra hver skole. Holder at du bare er nysgjerrig på eller interessert i SMART

    SMART oppvekst forum på Facebook. Det er mange måter å inspirere hverandre. Dette forumet fungerer som en deleplass. Du får mange ganger igjen hvis du er flink til å dele med andre. Ikke minst anerkjennelse og mulighet for mange nye spennende innlegg.

    Hvorfor er det så viktig å dele og inspirere hverandre?
    Figuren viser en A situasjon som illustrerer hvordan det var før man begynte med SMART. B beskriver en meget positiv forandring etter en tid med SMART. Første poenget er: La oss forske sammen på hva det er som har ført oss fra A til B. Hva har gjort det mulig. Disse suksessfaktorene kan vi jo gjenta når vi skal videreutvikle SMART.
    Hovedpoenget med dette innlegget er at det er lett å falle tilbake til A situasjonen hvis man ikke blir inspirert til å videreutvikle og fortsette det SMARTe arbeidet. Det er mye i kulturen og i oss selv som drar oss mot det ‘’normale’’. Det er ikke mulig å vedta at vi skal oppnå ekstraordinært gode resultater gjennom SMART. Det er kun gjennom å bli inspirasjon man klarer å holde Styrkefokus, skape Medvirkning, Opptre Anerkjennende i mange krevende situasjoner, skape gode Relasjoner og sette Trening på dagsorden. Derfor er det viktig at vi er mange som eksperimenterer og deler de beste erfaringene.

    føretterabHva sier ansatte i Re om førsituasjonen (A) og etter (B)?
    105 ansatte fra barnehager, skoler, SFO og ledelse har beskrevet før og nå situasjonen i en skriftlig undersøkelse. Det er viktig å presisere at før ikke alltid var slik som beskrevet, men i større grad enn nå. Det samme gjelder nå situasjonen. Vi har forkortet og tatt et sammendrag av nesten likelydende utsagn.

    Før:

    • Som organisasjon var vi mer problemorientert. Vi hadde et problemløsende fokus.
    • Ikke så bred og helhetlig satsing. Ikke så gode verktøy. Ikke den samme teoretiske forankringen.
    • Som leder hadde jeg mer forelesning. De ansatte var passive mottakere. Fikk agenda fra A til Å…
    • Jobbet mye med hele personalgruppen samlet.
    • Flere personalkonflikter – mer hvisking og tisking.
    • I kollegiet var vi mindre opptatt av kvalitet enn det vi er nå. Mange var passive deltagere på møtene. Møter var for de som sier mest.
    • Mye utskifting av personalet.
    • Vi viste mindre empati til andre.
    • I lærer teamene jobbet man mer ved siden av hverandre. Planleggingen var mer kortsiktig. Alle jobbet på sin tue.
    • Vi hadde et større fokus på de barna som skapte negativ oppmerksomhet.
      Så etter de som lagde uro. Vi ga raskt negativ oppmerksomhet i form av ”kjeft” og lignende.
    • Stigmatisering av enkeltelever. Arbeidet med barna var mer voksenstyrt. Autoritært.
    • Gjorde ting for barn, i stedet for å la dem prøve selv og finne sin egen løsning.
    • Svarte raskt ja eller nei når barna spurte om noe. Lette etter problemer og hindringer. Det ble ofte snakket over hodet på barna.
    • For mye fokus på hva som IKKE var lov.
    • Mye konflikter ute i friminuttene.
    • Undervisningen var både mer lærerstyrt og lærebokstyrt. Undervisningen fulgte mer systemer og oppskrifter. Opplæringen la vekt på å gi barn svar, lære barn respekt for voksne, og at ”sannhet finnes”.
    • Mere overfladiske tilbakemeldinger barn og voksne. Fattigere språk i forhold til å rose fremheve barn.
    • Flere møter med foreldre på grunn av uønsket atferd. Vi ga mest oppmerksomhet til den oppførselen vi ikke ville ha.
    • Mindre samarbeid med barnets nærmeste.

    Nå:

    • Vi har forandret måten vi ser verden på. Flyttet fokus på det som er bra.
    • ”Helhet” i barnas oppvekst. Helhetlig tenkning fra barnehagen til ut ungdomsskolen. Helhetlig tenkning rundt elevene.
    • Langsiktige mål. Rød tråd. Vi snakker samme språk. Skole og SFO drar mot samme mål. Overgang barnehage skole har blitt lettere fordi de ansatte bruker samme ord og bilder/ plakater.
    • Stiller mer spørsmål i samtaler for å invitere til refleksjon. Bred involvering. Både barna og de voksne er mer delaktighet gjennom prosesser. Varierte arbeidsformer.
    • Sterkere team der man har mer fokus på det enkelte barn. Tettere relasjoner mellom kollegaer. Er mer utholdende.
    • Har mer tro på det jeg gjør. Er tryggere voksen/ ansatt. Er mer bevisst mine holdninger.
    • Lettere å samarbeide oss voksne i mellom.
    • Vi fordeler flere arbeidsoppgaver ut fra styrker. Større rom for mangfold og medvirkning.
    • Relasjonskompetansen er hevet/ synligere. Flere verktøy.
    • Engasjerte voksne. Jobber med nærvær, anerkjennelse og refleksjoner.
    • Medarbeidersamtaler med utgangspunkt i det man lykkes med/ styrker. Deltakerdemokrati og medvirkning fra alle.
    • Vi har en annen møtestruktur. Fokus på muligheter. God struktur og mye aktivitet på personalmøtene.
    • Vi har bedre kommunikasjon med hverandre.
    • Jobber med ”evige” utviklingsprosesser. Motivasjon på et helt annet plan.
    • Vi har et større fokus på barns utvikling. Vi har mer positive forventninger til barn. Ser på barn som mer kompetente. Stiller mer åpne spørsmål.
    • Vi legger vekt på at barna ikke bare skal lære seg å ha respekt for alle, men at alle (også vi voksne) skal ha respekt for barna. Møter barn med større forståelse.
    • Samarbeider mer med barna.
    • I klassen jobbes det mer målrettet faglig og sosialt. Det utøves god klasseledelse med mye involvering/ aktivisering.
    • Vi er opptatt av inkludering og barns medvirkning. Tettere relasjon til hvert enkelt barn/ elev. Vi viser hverandre mer tillit barn/ voksne.
    • Bevissthet rundt felles språk – egenskaper. Viser barna alternative løsninger i vanskelig situasjoner.
    • Lærer seg til å utføre sosiale handlinger på en mye mer konkret måte. Barna blir bevisste på gode ting.
    • Tenker mer selv. I all hovedsak møter vi høflige barn.
    • Språket er endret til å snakke mer om både barns og medarbeideres styrker.
    • Barn sier fra hvis de har et problem. Bevisstgjør barna på karakteregenskapene. Ordsetter ferdigheter og forklarer for barna hva det betyr. Ser at barna begynner å tenke på en annen måte.
    • Elevene blir roligere og har mer fokus.
    • Elever, foreldre og kolleger snakker positivt om skolen.
    • Kommer tettere på barn og foreldre ved å fokusere på det som er positivt. Det negative blir tatt tak i på en helt annen måte enn før.
    • Foreldrene er mer på banen i forhold til skolen.
    • Hva sier barna om før og nå SMARTe jentegrupper i 5. og 6. klasse på Kirkevoll skole?
    • Tegninger forteller svært mye. Det er fortsatt slik at før situasjonen alltid var som tegnet eller at nå situasjonen alltid er positiv.

    Kort oppsummert: Skal vi klare å skape flere og flere vinn – vinn situasjoner for barn, unge og voksne så må vi inspirere hverandre.

    SMART oppvekst forum på Facebook. Det er mange måter å inspirere hverandre. Dette forumet fungerer som en deleplass når du er flink til å legge noe ut. Gjør du ikke det vil det heller ikke være noe å hente.


    A og B var splittet av en murvegg. Nå er det hull i murveggen.
    A og B var splittet av en murvegg. Nå er det hull i murveggen.
    Jeg har fått flere venner. A og B leker mer sammen. Før var vi nesten ikke sammen.
    Jeg har fått flere venner. A og B leker mer sammen. Før var vi nesten ikke sammen.

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    Vi leker med innsiden og ikke med utsiden.

     

     

     

     

  • Tegnekonkurranse

    SMART tegnekonkurranse

    I barnehagen, på skolen eller hjemme

    Takknemlighet

    Takknemlighet er nært knyttet opp mot trivsel, positive følelser og det å ha det bra. Vi er ulikt utrustet når det gjelder å vise takknemlighet, men vi kan trene.

    Vi er takknemlige når vi legger merke til og er glad for noe som skjer. Vi viser takknemlighet når vi sier det eller på annen måte viser det. Det er svært mye å være takknemlig for og vi har ulike måter å vise det på.

    10-takknemlighet

    Vi inviterer barn i alderen 3 – 16 år til å tegne hva de er takknemlige for og hvordan de viser det. Skriv historien som følger tegningen på baksiden. Vi vurderer tegning og historie sammen og vil presentere begge deler. Klikk på lenken under for å laste ned mal.

    [download_box]Mal for tegnekonkurranse (pdf) (jpg) [/download_box]

    Premier

    Juryen som består av barn og ansatte i Aktiv i Re vil finne de 24 tegningene med forklaring som vi opplever gir et godt og variert bilde av barns evne til å vise takknemlighet. Tegningene og historiene presenteres i årets julekalender på smartoppvekst.no. De utvalgte vil få et nøkkelknippe med 20 egenskaper. De som presenteres 19. – 24.desember får i tillegg en plakat med alle egenskapene til å henge i barnehagen, i klassen eller hjemme.

    Tegningene sendes til Re kommune, Postboks 123, 3164 Revetal. Merkes Aktiv i Re.

    Frist 1. november 2016.

    Her følger noen små tips til hvordan vi kan hjelpe barna til å trene på takknemlighet. Vurder alder og hvor mye de kjenner begrepet takknemlighet.

    • Takknemlighetsdagbok. Barna skriver logg over hva de setter pris på og er glad for. Det kan være daglig, ukentlig eller mer tilfeldig.
    • Spørsmålene vi stiller avgjør hva barna tenker på: Det er SMART og stille spørsmål om det som har vært bra. Eks: Hva har du likt best i denne timen, dette friminuttet osv?
    • Barna skal tenke på tre ting som har vært bra i dag. Flott med samtaler barna imellom etter at de har funnet tre ting.
    • Instruksjon til elevene: Tenk på og snakk om en gang du var misunnelig på noen andre. Hvordan føltes det og hvor satt følelsen? Så skifter vi fokus og barna skal tenke på og snakke om noe de er takknemlige for. Hvordan føltes det og hvor sitter denne følelsen?
    • Tenk på en person som har betydd mye for deg. Hvilke gode ting har denne personen gjort for deg? Barna noterer ned punkter og oppfordres til å si det til rette vedkommende.

    SMART har som mål å forløse barn og unges enorme potensialer. Dette i motsetning til mye av dagens fokus som går ut på å løse barn og unges problemer, eller reparere «feil og mangler». Det handler om å tenne gnisten som ligger i hver og en. Vi vet om en hel del nøkler som kan være med på dette. Bokstavene i SMART handler om disse nøklene.

     

    S – styrkefokus

    M– medvirkning

    A – anerkjennelse

    R – relasjoner

    T – trening

     

    Vi gleder oss til å se hva du er takknemlig for og gjerne hvordan du viser det.

    Hilsen oss i Aktiv i Re.

  • SMART ungdom

    SMART ungdom er i trykken! Kommer i begynnelsen av september!

    smartungdomforside1SMART ungdom

    Da er det endelig tid for å fortelle mer om SMART ungdom! Fra idag vil det være mulig å forhåndsbestille boka!

    På baksiden av boken kan du lese dette:

    Hvordan skape fellesskap, som får fram det beste hos hver enkelt?
    I SMART ungdom blir vi kjent med seks ungdommer og en lærers ulike perspektiv i dagsaktuelle
    situasjoner. Gjennom 30 historier får vi en dypere forståelse av et språk om styrker. Dette i
    motsetning til mye av dagens fokus som går ut på å løse barn og unges problemer, eller
    reparere «feil og mangler». SMART ungdom handler om å tenne gnisten og forløse
    potensialer som ligger i hver og en. Det finnes en del nøkler som kan hjelpe oss med dette.
    Hver og en bokstav i SMART står for en slik nøkkel
    S – styrkefokus
    M– medvirkning
    A – anerkjennelse
    R – relasjoner
    T – trening
    smartungdomforside

     

    SMART ungdom
    • har drømmer
    • setter seg klare mål for framtida og planlegger hvordan de skal nås
    • er aktiv med på å skape felleskap som er preget av åpenhet og samhold
    • er opptatt av finne gode egenskaper hos seg selv og andre.
    • liker å reflektere over moralske spørsmål
    • er opptatt av å spille andre mennesker gode
    • er framtidas ledere. De elsker å lede andre mennesker i prosesser der Styrkefokus, Medvirkning, Anerkjennelse, Relasjoner og Trening står sentralt.
    Skap drømmer, sett mål og elsk veien!


    Arbeidsbok

    Vi har også laget en arbeidsbok for elevene! Den heter Planlegger’n! I denne er det plass til å jobbe med alle styrkene, moralske dilemmaene og vi har andre øvelser med slik som; Drømmetreet, takknemlighetsdagbok, humordagbok og energikartlegging. Ungsommen vil få ord på følelser, styrker og egenskaper gjennom dette arbeide! Her er noen bilder fra Planlegger’n.