Hemmelig venn er ikke noe nytt, men i SMART oppvekst ånd pleier jeg å gi litt mer veiledning til elevene før vi setter i gang, enn jeg pleide før. Denne gangen var det elevrådet som ønsket at vi skulle ha hemmelig venn i klassene hvor vi skulle fokusere på styrkene til hverandre. Da snakket vi om hva det egentlig betyr å være en hemmelig venn. Hva gjør en hemmelig venn og hva skal vi fokusere på? Jeg stilte spørsmålene til klassen og de kom med mange forslag som jeg skrev på tavlen i et tankekart. Det er en god måte å snakke om sosiale ferdigheter og øve på de, men aller viktigst øve på å se det beste i andre.
 
Forslagene fra elevene var:
• Hjelpe hverandre
• Si hei til hverandre hver morgen
• Legge merke til noe positivt de gjør
• Spørre om de skal leke sammen
• Leke med dem
• Gi komplimenter til hverandre
• Finne en styrke de bruker
 
Vi bestemte oss for å trekke den hemmelige vennen fra en kopp med ispinner jeg har skrevet navnet deres på. Alle elevene trakk sin hemmelige venn og jeg skrev det ned. Det har hendt at de har glemt hvem deres venn var, så det er godt med en oversikt. I løpet av uken fant alle i klassen ut hvilke styrker elevene brukte og limte et lite kort inn i gliseboken deres. Der skrev de også fortellingen til kortet. Boken ble utdelt som vanlig på fredagen, men nå var det en hilsen fra deres hemmelige venn der. De gjettet først hvem den hemmelige vennen var. De som ville kunne lese det som sto i der høyt for klassen. Vi merker godt at når man sier positive ting om andre høyt har det en ekstra god effekt. Dette er fordi positive følelser smitter! Elevene blir glade for hverandre og stemningen i klassen blir veldig god.
Vi bestemte at vi ønsket å gjøre det igjen raskt, men siden jeg før har opplevd at det kan bli så vanlig at elevene slutter å ha fokuset på den andre eleven, fant jeg ut at vi venter et par uker slik at det blir spennende og at de gjør en innsats. I desember tenker jeg at vi bytter navnet hemmelig venn til nissevenn i stedet!
Styrkekortene jeg bruker kan du laste gratis ned her: http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/
Flere blogger: Gliseboka, Smart klasserom, Smart selvbilde, og tegne hverandres styrker.
Å jobbe med hemmelig venn fungerer veldig godt hvis jeg nevner det hver morgen, lar de være inne i et friminutt for å skrive i Gliseboken til den hemmelige vennen, og gjerne skriver opp hvem som er hvem sin hemmelige venn. Da sikrer jeg meg at alle holder fokuset, vet hvem de har som venn og vet hva de skal lete etter.
PS: Dette kan også være gøy for de voksne også!
Lykke til!
Hilsen
Eira Susanne Iversen
Lærer, forfatter og SMART konsulent

Alle foreldre har drømmer for barnets framtid. Drømmer skaper håp. Håp er en ressurs som skaper motivasjon, engasjement, glød og entusiasme. Dette er avgjørende når en skal inn i et så stort og spennende oppdrag som det er hjelpe barnet til å lykkes med livet sitt.
Hvis man skal lykkes i å skape gode relasjoner til barnet og kunne være en god støttespiller så må en ha tru på egne ferdigheter som foreldre. Alle foreldre vil sitt barns beste, men veien dit kan til tider oppleves som kronglete. Foreldrerolla er til tider krevende og man kan oppleve å få mange velmenende råd om hva man kan gjøre for å fremme en god utvikling hos barnet. Rådene kommer fra offentlig ansatte som jobber på helsestasjonen, barnehagen, skolen, barnevernet og PPT. I tillegg får man råd gjennom tidsskrifter, blader, sosiale medier, venner og besteforeldre. Rådene kan sprike og dette gjør mange foreldre usikre i foreldrerolla.
Re kommune har gjennom SmART relasjon satt relasjonskompetanse på dagsorden. Vi ønsker at alle foreldre skal bli trygge, stå stødig og ha samme fokus på relasjonens betydning for barns utvikling. Her er drømmen som driver oss:
Vi har engasjerte, tilstedeværende og bevisste voksne som virkelig forstår relasjonens betydning for barns utvikling. Dette gjør barn mer robuste og fører til et helsefremmende samfunn fylt med energi og livsglede.
Vi har laget et oversiktlig og innbydende hefte som forklarer hvorfor relasjoner er en avgjørende faktor for at barnet skal få en positiv utvikling og et rikt liv. Innledningsvis er det litt teori. Her er innledningen:
Menneskelivet begynner med vår tilknytning til mennesker som er viktige for oss. Disse erfaringene følger oss gjennom livet og i alle våre relasjoner. Våre relasjonelle erfaringer har betydning for hvordan vi forholder oss til oss selv og andre. De har betydning for om vi utvikler oss som robuste og selvstendige eller mer sårbare.  De har også betydning for hvordan vi forstår vår fortid, nåtid og fremtid. Således kan vi si at ”vi er våre relasjoner”….

Videre følger seks temaer for godt samspill som kan bidra til utvikling av trygge relasjoner

• Vis at du bryr deg
• Vis interesse for hva barnet/ungdommen er opptatt av
• Hjelp barnet/ungdommen å lære å regulere følelser
• Anerkjenn styrker og god adferd
• Gjør ting sammen
• Sett grenser med omsorg og kjærlighet

I forbindelse med hvert tema står det en liten forklaring på hvorfor dette er viktig og noen konkrete tiltak om hvordan man kan vise dette i handling. Utgangspunktet for disse temaene er ICDP foreldreveiledningsprogram (Hundeide og Rye). Re har omarbeidet disse noe for å treffe målgruppen i Re kommune.
Det arbeides med et mer omfattende hefte som går dypere inn i teorien bak relasjoners betydning for barns utvikling. Det vil foreligge sommeren 2016. En del av dette heftet tar for seg relasjonens betydning sett i forhold til ulik forskning, som positiv psykologi, hjerneforskning, tilknytningsteori osv.
Hvordan gjennomføre – modellen vi arbeider etter.
Med dette som teoretisk fundament er vi i ferd med å bygge en modell som skal involvere alle ansatte og alle foreldre i kommunen. I alle møter som foreldrene har med ansatte i Re skal relasjonens betydning og disse seks temaene for godt samspill være i fokus. Denne høsten kjøres en stor involveringsprosess der ansatte og alle de foreldre vi møter får uttale seg om følgende modell:
Helsestasjonen                                                       Barnehager og skoler 15/15
I______________I_____________1.__________________4._____________________8._________
I barnehager og skoler tenker vi at SmART Relasjon skal være tema i 15 minutter på alle foreldremøter i 15 år. Helsestasjonen jobber ut aktuelle tidspunkter for når temaet skal belyses og finner sin form for dette.
Gruppa som leder SmART Relasjon skal utarbeide et forslag til innhold i alle disse 15-minutters bolkene. De skal inspirere til å øke bevisttheten omkring betydningen av relasjoner, gi litt informasjon, og legge til rette for samtaler foreldrene i mellom og aller helst om hva de lykkes godt med. Møtene skal gi håp og tru på egne ferdigheter. På 1., 4. og 8. trinn skal fagpersoner fra helse, PPT, familiesenteret eller barnevern som er spesielt opptatt av relasjonens betydning for barns utvikling, ha foreldremøte med lengre varighet og mer teori.
Tilbakemeldinger fra foreldre og ansatte som har fått denne presentasjonen er meget positiv. De gir uttrykk for at de ønsker å komme i gang så fort som mulig, men opplever at 15 minutter kanskje er litt liten tid til å snakke om noe som engasjerer så sterk som temaet omkring relasjoners betydning for barn og unge. Gruppa som driver prosjektet og som skal hjelpe alle ansatte til å lykkes med disse foreldremøtene er: Trude Ellingsen (leder av familiesenteret), Tina Feyling (leder SmART barnevern), Andreas Leine With (psykolog PPT), Mona Sørensen Tenold (barnevernsleder), Lars Tore Carlsen (psykolog Barn og Unge), Vidar Bugge-Hansen (leder SmART oppvekst).
Vi vil kjøre piloter på disse foreldremøtene våren 2016 og jobber etter drømmen om å være fullt operative og i full drift i 2018. Involvering, eierskap og medvirkning er en suksessfaktor som vi ønsker å ta på alvor. Når motivasjonen og engasjementet er skapt vil veien til drømmen være mye kortere.

Jeg er kontaktlærer på 4.trinn i år. I klasserommet har jeg en kopp med 33 ispinner og på hver ispinne står navnet til en elev. Denne koppen blir brukt ofte hvis jeg skal lage samtalepartnere, samarbeidspartnere eller dele klassen i grupper. Dette sparer meg for mye tid, føles veldig rettferdig for elevene og gir en god veksling mellom hvem som jobber sammen i klassen. Dette skaper gode relasjoner med mange i klassen. Vi jobber med å finne våre styrker i hverdagen og jeg bruker de positive karakteregenskapene til SMART oppvekst. De kan lastes ned gratis her: http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/ Det er 20 begreper som elevene er godt kjent med. I Re kommune jobbes det med 10 av disse egenskapene i barnehagen og vi merker godt på skolene at det er begreper som er inn under huden på dem.
Denne gangen vil jeg finne hverandres styrker. Det er mange muligheter å styrkespotte hverandre på, men i dag har jeg valgt at de skal tegne tegninger til hverandre.
1. Jeg trekker to og to elever og de setter seg sammen for å prate litt sammen om hvilke styrker de kan tegne til hverandre.
2. De velger et lite kort fra kassen vår med de små styrkekortene, som passer til fortellingen de har funnet.
Du kan laste ned styrkeplakatene uten tegningene inni GRATIS på vår nettside. Da kan barna tegne inn sin versjon av styrken.

 
Eksempler på fortellinger de finner:
• «Hanne brukte hjelpsomhet da hun hjalp læreren med å dele ut ukeplan.»
• «Karoline viste omsorg da hun trøstet Guri da hun slo seg.»
• «Hans viste integritet da han sa ifra at Truls ble ertet»
• «Isak viser læringsglede når han rekker opp handa flere ganger i en time»
• «Guri viste nysgjerrighet da hun spurte om spørsmål i KRLE timen.»
 
3. Når de har funnet fortellinger om hverandre skriver de det ned i Gliseboken til hverandre. Gliseboken er en liten glosebok, hvor vi skriver ned våre styrker hver uke. Den skrev jeg om et blogginnlegg.
4. Deretter tegner de et bilde på et a4 ark som viser fortellingen da partneren brukte styrken.
5. De limer et lite kort oppe i høyre hjørnet på tegningen da den er ferdig. Jeg er nøye på at det skal være et godt arbeid hvor hele arket er fylt med farger.
6. Jeg laminerer tegningene.
7. For å øve på muntlige ferdigheter presenterer elevene tegningen de har tegnet og forteller om den andre elevens styrke.
8. Alle tegningene henges opp klasserommet.
Gjennomføringen av dette opplegget tok 1,5 t og jeg gjorde det i en kunst og håndverk time. Fremføringen av hverandres tegninger kan gjøres i en norsktime og dekkes av mange mål fra kunnskapsløftes muntlige ferdigheter.
 
Jeg opplever at dette er en oppgave som kan gjøres flere ganger i året. Elevene synes det er gøy og tegne til hverandre og er stolte under fremføringen. Vi har øvet på å gi tilbakemeldinger på forhånd og kriteriene for muntlig fremføring er klare.
De som fremfører skal:
• Snakke i passe tempo
• Ha passe høy stemme
• Se på publikum
• Smile
De som lytter til en fremføring skal vise at de lytter ved å:
• Nikke
• Smile
• Ha øyekontakt
• Sitte rolig
Etter foredragene gir de positive tilbakemeldinger uti fra de kriteriene over. Jeg passer på at de sier de direkte til elevene som holdt foredraget, siden mange elever kan se på læreren når de gir tilbakemeldinger.
Flere undervisningstips:
Smart klasserom: http://smartoppvekst.no/smart-klasserom/
Gliseboka: http://smartoppvekst.no/smart-undervisningstips-gliseboka/
Smart selvbilde: http://smartoppvekst.no/smart-undervisningstips-smart-selvbilde/
Lykke til!
Eira Susanne Iversen
Lærer, forfatter og SMART konsulent

Da jeg tok AI studiet modul 1 15stp. ville jeg skrive om noe jeg kunne bruke i hverdagen etterpå. Jeg ønsket det skulle være noe som kunne hjelpe de barna jeg ser hver dag. Jeg var på jakt etter å hjelpe de elever som er stille i klasserommet. For meg er det flere måter å melde seg ut av klasserommet på. Den som snakkes mest om er de som gjør opprør, men en annen måte er å gå inn i seg selv og bli borte. Det er disse elevene jeg er mest bekymret for. De virker motløse, uten mimikk og uten liv. Hva er det som har gjort at de har kommet dit? Dette er en vurdering som går lenger enn dette undervisningsopplegget, men når det er gjort har jeg opplevd at det å bygge opp selvbildet kan gjøre en stor forskjell. Eksamensoppgaven min kan du lese i sin helhet het her: http://smartoppvekst.no/wp-content/uploads/2014/11/AI-studiet-Eira-Iversen-SmART-selvbilde.pdf Et lite utdrag:
«I læreryrket opplever jeg ofte at elever har tilpasset sin atferd til å være en av 25 elever i klasserommet. Det snakkes mest om de elevene som ikke klarer å være i klasserommet og utagerer, forstyrrer de andre elevene og ikke får gjort det de skal, men hva med de som vi kaller de ”de stille elevene”. De sier ikke noe og rekker sjelden opp handa. De virker uttrykksløse i ansiktet, holder tilbake smil og andre følelser, protesterer på positive tilbakemelding og kan ha stor negativ reaksjon hvis de mislykkes med noe. De forteller meg alt de ikke kan, at de ikke klarer det før de har begynt og sier de ikke forstår noe og derfor ikke har gjort noe i timen. Hva er det med disse elevene? Hva er grunnen til at de ikke deltar, viser engasjement eller har tro på seg selv? Har de undertrykt seg selv for å tilpasse seg klasseroms undervisning? Er jeget blitt til et sort hull som ikke klarer å forsyne seg selv med støtte og omsorg? Det er her mitt ønske om å styrke selvbilde deres begynte å blomstre. Hva vil skje med dem, hvis vi jobber sammen for å finne og gjøre de klar over alle styrker de har?
Ønsket er at de livner opp, tiner og føler og er delaktige i timene igjen, står opp for seg selv og ikke godtar å bli behandlet dårlig. Jeg drømmer om at de trer ut av offerrollen og føler de selv tar kontroll over livet sitt. Jeg håper på barn som føler de selv styrer livet sitt og at livet ikke bare skjer med dem og at de er hjelpeløse. Jeg ønsker at alle elevene har en god selvtillit som inneholder at de ser sine styrker, verdier og kvaliteter. Jeg ønsker at de vil styrke sin selvfølelse og tro på seg selv ved å identifisere hva de allerede kan og har fullført som er bra. Til sammen vil dette styrkede selvbilde føre til at de er trygge i seg selv og derfor takle motgang og utfordringer bedre. Kan et styrket og positivt selvbilde være med på å hjelpe elever ut av offer- rollen? Som lærer på en barneskole opplever jeg ofte uenigheter mellom elever. Ofte så er det de samme elvene som kommer til meg med anklager mot de andre at de mobber, erter eller at noen er ute etter dem. Det jeg vil fokusere på i denne oppgaven er å endre deres bilde av seg selv og andre. Det er ikke sikkert at noen er etter dem, men det føles slik fordi de er usikker og føler seg lite verdsatt. Derfor ser de på andres negative atferd mot dem som bekreftelser på det de allerede føler fra før. De barna som har en atferd hvor de angriper andre når de føler negative følelser, angriper ofte de som føler det samme inni seg. Altså; de gjør det ikke med andre, men mot seg selv. Hvis vi ser det på denne måten vil ikke offeret fortsette å være et offer hvis de forandrer synet på seg selv, fordi de da forandrer synet på andre.»
Jeg planla kursmodulen på 6 uker og spurte lærerne om de hadde noen elever som kunne trenge dette kurset. Jeg skulle jobbe en til en med 8 elever og deres problematikk var beskrevet slik:
Gråter mye, sint, fortvilet, mye i konflikt, lite i lek, sloss, slår, sparker, mange bekymringer, usikker, tar nederlag veldig tungt og gråter, uttrykksløs, uten fantasi, stille i timene, deltar ikke, negativ, tror ikke de klarer noe, river i stykker tegninger og andre arbeider, klarer ikke starte eller fullføre oppgaver, føler seg ertet, aleine, annerledes, trist og uten lyst og driv til å lære.
Dette er kursplanen jeg brukte:

---

SmART selvbilde kursplan:
Fase 1: Anerkjennelse:
• Møte 1: Oppstartsamtale; Bli kjent. Hvordan har du det på skolen? Hvem leker du med? Hva leker dere? Hvordan familie har du? Bor du med mor/far, antall søsken og lignende? Jeg tegner opp familiedynamikken, og kartlegger deres identitet. Språk og land tas med hvis det er en del av deres identitet.
Fase 2: Styrkespotting:
• Møte 2-4: Finne 2 positive karakteregenskaper og lime kortet på arket og skrive fortellingen om da de brukte denne styrken. Her bruker jeg en intervjuguide jeg har laget til dette.
Fase 3: Flow og gnist:
• Møte 5: Finne ut hvilke interesser de har og hva de synes er gøy og brenner for – flyt sone.
• Møte 6: Vi reflekterer om hvordan det oppleves å ha et positivt fokus på seg selv og hva det gjør med hverdagen deres. Vi skal snakke om de styrkene de har funnet, og om de tenker på styrkene sine i hverdagen. Vi snakker om hvordan man kan bytte fokus i hverdagen og hva det gjør med dem når de ser på plakaten vi har laget og laminert. En plakat blir med hjem og en henges opp på SmART rommet.

---

    
Mine erfaringer fra kurset med elevene:
• Jenta som ikke smilte eller hadde utrykk i ansiktet begynte å smile. I etterkant har vi også oppdaget mer læringsglede og engasjement i timene.
• Gutten som var i en offerrolle og knakk sammen i gråt hvis han ble ”tatt” eller ”slått ut” i ballek begynte en annen taktikk. I en situasjon hvor en av de sterke jentene i klassen kritiserte han, rettet han seg opp og protesterte på det. Han sa direkte til jenta at han ikke var enig i det og at han ble såret av det. Han ville ikke la seg behandle på den måten. Jenta sa unnskyld raskt og jeg skrøt av det nye handlingsmønsteret.
• Gutten som rev i stykker arbeidene sine på kunst og håndverk er nå fornøyd med det som er gjort og ønsker å ta det hjem for å vise det frem.
• Jenta som var veldig opptatt av alle forskjeller og det vi kalte ”voksen tanker” som gjorde henne trist og urolig, roet seg ned og virket mer tilfreds i timene. Hun har ikke behovet for å snakke høyest eller lengst i klassen. Det jeg også ser er at etter en stund dukker noe annet opp. Som om det har vært skjult under laget vi akkurat har fjernet. Vi snakker om noe oppfølging av enkelte elever i etterkant og ser at det kan være godt for noen.
Jeg ønsker å tro at dette vil påvirke hvordan de ser på seg selv og verden rundt seg. Selv om arbeidet ikke er ferdig etter dette, er det en begynnelse. Kanskje var dette kurset det som gjorde at de fikk tilbake troen på voksne og seg selv?
Lykke til!
Eira Susanne Iversen