Hjem

Kalenderluke 14

14. desember 2014 / SMART Senteret smartoppvekst

02-tålmodighet

Kari er fem år og går i barnehagen. Hun har alltid vært veldig glad i dyr, og en dag Kari kommer hjem fra barnehagen forteller mamma at hun har en overraskelse til henne. Kari blir veldig spent, og gleder seg til å se hva overraskelsen er. Mamma tar Kari med ut i hagen, og der ser Kari det; et bur, med noe loddent og mykt oppi. Kari smiler fra øre til øre, hun har endelig fått et eget dyr, en liten kanin. Kari bestemmer seg fort for at kaninen skal hete Røvern. Dagen etter har Kari lyst til å ha med Røvern i barnehagen. Hun har lyst til å vise den frem til alle. Hun spør mamma om han kan være med, men mamma sier ”nei, det er ikke lov å ha med dyr i barnehagen”. Kari blir lei seg, og begynner å gråte. Mamma foreslår at Kari kan ta med et bilde av Røvern, og sammen printer de ut et stort bilde av den brune og hvite kaninen. Når Kari kommer i barnehagen er hun veldig stolt, og gleder seg til å vise frem bildet av Røvern til alle. Kari kommer inn og løper rett bort til Gro som jobber på avdelingen og viser henne bildet. Gro syns også at kaninen var like søt som Kari, men sier at Kari må vente med å vise bildet til det skal være samling. Kari legger bildet tilbake i sekken, og begynner å tegne. Hun spør hvor mye klokka er hele tiden, for hun vet at når klokka er ti, da er det ryddetid og tid for samling. Kari syns at tiden går sakte, veldig sakte. Er det ikke snart samling? tenker Kari. Når klokken endelig er ti, sier Gro at det er ryddetid og at alle barna kan sette seg i samling når de er ferdige med å rydde. Kari rydder fort, hun putter alle fargene i koppen, hjelper Petter med å rydde legoen han har tømt ut, og hjelper jentene som har lekt på dukkerommet. Endelig var alle ferdige og alle har satt seg i samling, nå skal Kari få fortelle om Kaninen. Gro begynner å lese en bok, og Kari sitter spent og venter, hun tenker selv at hun er veldig tålmodig nå, men nå klarer hun snart ikke vente mer. Endelig sier Gro at Kari hadde noe hun ville vise frem, og Kari får lov til å gå og hente bildet av Røvern. Alle barna får se, og alle syns at Røvern var en søt liten Kanin. Kari er veldig stolt og glad. Denne dagen, så får Kari et ”tålmodighetskort” av Gro som hun henger på plassen sin. Kari ventet og ventet, og alle kan være enige om at det kan være vanskelig, i alle fall når det er noe man har veldig lyst til.

– Solerød barnehage

Det å vente med å fortelle noe man har så lyst til å fortelle er en stor tålmodighetsprøve. Stor takk til Solerød for denne flotte historien som vi helt levende kan sette oss inn i.

Spørsmål til samtale:

På hvilken måte viste Kari tålmodighet i denne situasjonen?
Tålmodighet ligner ganske mye på minst et par andre egenskaper? Hvilke andre egenskaper synes du Kari brukte?
Hvorfor synes du det er viktig å vise tålmodighet i slike situasjoner?
Hvordan kunne dette gått hvis Kari hadde mast og mast om å få vise bildet av Røvern?
Fortell om en gang du viste tålmodighet?

Kalenderluke 13

13. desember 2014 / SMART Senteret smartoppvekst

15-integritet

Det er lunsjtid en dag sent i september. Solen skinner lavt inn på barnehagens uteområde. Alle barna har satt seg ned for å innta dagens måltid. Nils finner seg ikke helt til rette. Han får sola i øynene og holder hendene sine foran for å stenge solen ute. Han er lei seg og gråter. Ola som sitter på andre siden av bordet har skjønt hva det dreier seg om. Han sier rask til Nils: – Vi kan bytte plass! Ola og Nils bytter plass og alle barna begynner å spise. Alle unntatt Nils. Han klarer ikke å se. Siri som er en av de voksne i barnehagen ber Nils om å prøve å ta hendene vekk fra øynene for å venne seg til lyset, men Nils nekter. Nils bare gråter og gråter. Han vil jo spise, men det går bare ikke. Siri sier ifra på en litt strengere måte for å få Nils til å forstå at han må prøve å ta bort hendene. Men han vil fortsatt ikke. Ola som tydeligvis har observert det hele fra sin plass begynner å syns det er litt tullete av Nils å lage så mye oppstyr. Han bestemmer seg for å si ifra til Nils. Men i stedet for å si det rett over bordet, reiser han seg opp og går rolig bort til andre siden av bordet. Han går så rolig og forsiktig at ingen legger merke til at han går dit. Så bøyer han seg ned og hvisker i øret til Nils: – Nå burde du gi deg og spise i stedet! Ola går så rolig tilbake til plassen sin og etter en liten stund begynner Nils å spise.

– Ramnes private barnehage

Det hender at vi har dager da ikke alt er på stell. Tenk å ha venner som viser slik integritet. Tusen takk til voksne i Ramnes private barnehage som observerer og lar barn få bruke sine styrker på en slik måte.

Spørsmål til samtale:

Integritet er når du gjør det du er overbevist om er riktig. På hvilken måte viste Ola integritet i denne situasjonen?
Hvorfor synes du det var flott at Ola gikk bort og sa det til Nils i stedet for å si det rett over bordet?
Hvordan tror du Nils opplevde denne situasjonen?
Hvilke andre egenskaper synes du passer på Ola i denne situasjonen?

Kalenderluke 12

12. desember 2014 / SMART Senteret smartoppvekst

17-læringsglede

Nesten alle i 1A på Kirkevoll skole har fått egne lesebøker som de har leselekse i hver dag. På morgenen ber Kari (lærer) alle om å ta frem lesebøkene, slik at det er klart når hun kommer rundt for å høre de lese. Anette tar fram mappa si, selv om hun ikke har noen lesebok enda. Det er bare hun og to til i klassen som ikke har fått bok enda. Det synes hun er litt leit, og hun kjenner en klump i magen. Anette har strevd masse med å trekke sammen bokstavene til ord, men hun og pappa har øvd hver dag i lang tid nå.
Kari kommer bort til henne. Kanskje hun får bok i dag? Anette er kjempespent. ”Skal vi forsøke å lese litt sammen Anette? Du har jo øvd så mye på bokstavene hjemme, så kanskje vi må ordne ei bok til deg.” Anette leser for Kari. Det går kjempebra, selv på de lydene hun har strevd mest med. De blir enige om at hun skal få bok. Hun skal få EGEN LESEBOK!!! Anette kjenner at det begynner å bruse og boble i magen. Det kjennes som et fyrverkeri som straks skal smelle, så glad er hun.
Kari sier til klassen: ”Dere, i dag skal Anette få lesebok. Er ikke det fantastisk?” Hele klassen bryter ut i spontan applaus. Anette blir så stolt at ”fyrverkeriet” i magen eksploderer, og gir de fineste farger.
På ettermiddagen er hun så ivrig med å lese, at det ikke holder med den ene siden hun har fått i lekse – den går jo som en lek! Hun leser ut hele boka! Det gjør ingenting om hun må lese disse sidene flere ganger fremover, for ”Øvelse gjør jo mester!”

– Kirkevoll skole

Det å knekke lesekoden og få disse rare tegnene til å bli til noe meningsfullt er en fantastisk opplevelse. I første klasse på Kirkevoll har de etablert en kultur for åpenhet, forskjellighet og for å heie på hverandre.

Spørsmål til samtale:

Læringsglede er når vi liker å lære nye ting og vet hvordan vi skal jobbe for å få ny kunnskap. På hvilken måte viste Anette læringsglede?
Er det andre egenskaper du synes hun bruker? Fortell på hvilken måte hun bruker den.
Hvilke egenskaper synes du Kari bruker? Forklar på hvilken måte.
Hva er det du virkelig synes er gøy å jobbe med og lære nye ting om? Det kan være noe på skolen, hjemme eller på fritida.
Fortell hva du gjør for å lære nye ting? Det kan være å se på andre som er gode, lære av dem, øve masse, eksperimentere eller noe helt annet som ikke jeg har tenkt på.

Kalenderluke 11

11. desember 2014 / SMART Senteret smartoppvekst

04-mot

Art gruppe for skolestartere i barnehagen.
Det er torsdag og tid for ART gruppe i barnehagen. Linda 5 år er en sjenert og litt usikker jente som synes dette er litt skummelt og vanskelig. Linda har observert mye gjennom alle timene i ART, men har ikke villet deltatt uten hjelp og støtte fra de voksne. En voksen har alltid snakket for barnet når barnet skulle ha rollespilt både som medaktør og som hovedaktør. De voksne har gitt mye anerkjennelse og ros gjennom timene. Linda har snakket selv på gangen når det er øvd, men ikke når rollespillet skal vises for de andre. I dag er det sinnekontrolltime og Linda skal være hovedaktør. De øver rollespillet på gangen og er klare for å komme inn og vise rollespillet for oss voksne. Da den voksne sier ”da kan dere begynne” tar barnet tankeboblen til hodet og begynner å rollespille uten veileding eller støtte fra den voksne. Da rollespillet er ferdig sier den voksne: Dette var vel ikke skummelt? Linda smiler og sier nei det var det ikke. Den voksne sier vil du rollespille i morgen også? Linda nikker og sier ja det vil jeg. Neste dag kommer barnet til art gruppe og rollespiller som medaktør hvor barnet selv snakker og gjør sine ting i rollespillet. Etter dette har barnet rollespilt som bare det og er kjempedelaktig i timene.

– Revetal barnehage.

Denne flotte historien fra Revetal barnehage viser ei jente som viser stort MOT, men det kommer ikke helt av seg selv. Vi er alle avhengig av omgivelser som gir støtte og anerkjennelse. Mange av oss trenger i tillegg mye tid og mange gjentagelser for å tørre å prøve.

Spørsmål til samtale:

Hvilke egenskaper synes du de voksne brukte her for at Linda skulle tørre å vise MOT?
Hvordan tror du Linda opplevde denne situasjonen før hun turte å rollespille foran de andre?
Hvordan tror du hun opplevde det når hun prøvde for første gang?
Hvordan tror du hun opplevde de neste rollespillene?
Hvordan kan du opptre når noen synes ting er litt skummelt for at de skal få mot til å prøve?
Er det noe du synes er litt eller veldig skummelt?
Hva tror du skal til for at du skal tørre å prøve det?

Kalenderluke 10

10. desember 2014 / SMART Senteret smartoppvekst

20-lederegenskaper

Det har nå i mange år vært slik at ungdom som av ulike årsaker slutter i videregående skole eller ikke søker, skal følges opp av oppfølgingstjenesten. Oppfølgingstjenesten har da i mange tilfeller skaffet ungdom praksisplass i bedrifter, og hatt en ordning med Nav om at ungdommen får individstønad for dette. For ungdommene har dette vært en viktig motivasjonsfaktor for å være i aktivitet.
Fra og med i høst har denne ordningen falt ut, og dette er et problem både for oss i 16-23 og oppfølgingstjenesten.  For at denne ordningen nå skal komme i stand, må det være diagnoser eller i alle fall mye dokumentasjon på at ungdommen ikke kan være ordinære arbeidssøkere.  Det betyr for oss at vi må slåss for deres sak i systemene. Vi har ofte samarbeidsmøter med de involverte rundt ungdommen, og begynner etter hvert å bli veldig gode på å argumentere ovenfor nav i forhold til at ungdommene ikke skal bli sosialhjelpsmottakere, men motiveres for aktivitet.  Vi har et bredt kontaktnett, og merker at våre argumenter veier tungt i saker. Dette gjør at vi likevel får gjennomslag for noen av våre ungdommers behov for aktivitet på dagtid med noe kompensasjon via individstønad.
For oss medfører dette også at en del ungdommer faller utenom ordningen. Disse ungdommene blir da gående passive hjemme i stedet for å være i aktivitet. Vi har vært i kontakt med en rådgiver på videregående skole, samt leder for oppfølgingstjenesten i Tønsberg, og bedt om deres synspunkter på dette.
Disse synspunktene sammen med våre egne, har vi nå tatt videre til Arbeids- og velferdsdirektoratet, som ønsker å høre mer om våre utfordringer rundt denne stønaden.

 – Prosjekt 16-23

16 – 23 er et tiltak i Re kommune som skal hjelpe ungdom på sporet hvis de trenger hjelp i forhold til arbeid eller skolegang. Monica og Øistein har kontakt med mange ungdom. Alt går ikke på skinner verken her eller der til enhver tid. Det å vise lederegenskaper når ikke alt går som man ønsker kan være krevende, men svært viktig.

Spørsmål til samtale i personalgrupper eller blant ungdom:

På hvilken måte viste 16 – 23 lederegenskaper i denne situasjonen?
Hvordan tror du ungdommen i Re opplever det når man har slike engasjerte ansatte?
Hva gjør det med virksomhetens og Re kommune sitt rykte ute i den store verden?
Hvilke andre egenskaper trengs for å komme i mål med slike krevende prosesser?
Fortell om en konkret situasjon der du har vist gode lederegenskaper?
Hvilke positive effekter opplevde du?

Kalenderluke 9

9. desember 2014 / SMART Senteret smartoppvekst

07-samarbeid

Det er mandag, og barnehagen er på tur opp til gapahuken i skogen.
Vi har en naturlekeplass der oppe med en stor stein som er blitt en motorsykkel og så er det et tre som har velvet som vi bruker til buss. Bussen er lang og med mange håndtak.
 
Denne dagen hadde vi med oss maling til skogen og vi skulle male bilder på trærne.
Vi fikk litt maling til overs og fant fort ut av at vi ville male bussen vår i fantastiske farger. Vi ble enige om hvilken farger bussen skulle ha og malte i vei!
Resultatet ble verdens mest fargerike og flotte buss, og et supert samarbeid som ble starten på et vennskap mellom to gutter 😉

– Vivestad barnehage

I denne flotte historien er det voksne som legger godt til rette for SAMARBEID. Flott å se at dette kan gjøres overalt. Det avgjørende er å ha voksne som virkelig engasjerer seg i barnas hverdag og språk.

Spørsmål til samtale enten i personalgruppa eller barnegruppa:

Hvilke egenskaper synes du de voksne brukte for å få til et så flott samarbeid ute i skogen?
Samarbeid er når vi klarer å jobbe sammen med andre for å klare å få til noe. Hvorfor synes du det er fint å kunne samarbeide om ulike oppgaver?
Fortell om en gang du virkelig samarbeidet fint sammen med en eller flere.
Hvorfor ble dette et så fint samarbeid?
Hva gjorde du for å få det til og hva gjorde de eller den andre?

Kalenderluke 8

8. desember 2014 / SMART Senteret smartoppvekst

09-respekt

Samling mandag morgen:
Vi satt 16 barn i ring i samling en morgen. Vi åpnet som vanlig med sang og deretter skulle alle fortelle litt fra hva de hadde gjort i helgen.
Det var mange som hadde mye å fortelle, og dette tok da naturligvis litt tid. Det begynte å bli vanskelig å sitte stille på plassen sin. De har vært tålmodige og sittet stille lenge nå.
 
Plutselig er det en gutt (5 år) som sier høy og tydelig:
“NÅ MÅ DERE VISE RESPEKT FOR HVERANDRE!!!”
Det blir helt stille i ringen. Da sier den voksne:
“Respekt…hva er det?” Svaret kommer fort:
“Det er å lytte til hverandre, så alle hører hva vi sier.”

– Fon barnehage

Tenk hva som kan skje med barnas selvfølelse når de får et språk om styrker og positive karakteregenskaper. Fon barnehage viser med denne historien hva som skjer med barnas språk og fokus. Heia Fon. Når språket er på plass så kan identifisering av egne og andres styrker jobbes masse med. Det er så lett å henge seg opp i feil og mangler og det som irriterer. Med SmART jobber alle for å skape barnehager, skoleklasser og personalgrupper som spiller hverandre gode og heier på hverandre.

Spørsmål til samtale:

Respekt er når vi viser hensyn til oss selv, andre, ting og de som bestemmer. Hvordan synes du vi skal oppføre oss for å vise respekt for hverandre når vi har slike samlinger i barnehagen eller i skolen?
Hvordan opplever du det når andre viser deg denne respekten?
Respekt er også å ta hensyn til de som bestemmer. Hvordan kan du vise mamma eller pappa respekt når de sier du skal gå å legge deg?
Lykke til med disse veldig viktige samtalene.

Kalenderluke 7

7. desember 2014 / SMART Senteret smartoppvekst

05-selvkontroll

Det var mandag og tur dag.
Da alle barna var ferdige med å smøre matpakka og fått kledd på seg, stilte vi oss opp ute ved porten. Per og Kari sto først i køen da Ola kom og sneik foran Per. Da tok Per og slo til Ola, så Ola begynte å gråte.
Heidi, den voksne på avdelingen kom og spurte hva som hadde hendt. Da fortalte Kari at Ola hadde sneket i køen, og at Per slo til Ola. Heidi tok guttene til siden og pratet med de om selvkontroll. Gutta var enige om at det var dumt å snike. Og at det å slå ikke er noe god løsning.
 
Så bar det av gårde til Trollskogen. Da vi kom frem fikk barna lov til å leke i skogen, mens noen av oss voksne gjorde i stand spisested.
Plutselig hørte Heidi et skrik, og at Kari ropte ut;
” Nei Per, du må ikke slå Ola med pinnen!” Heidi gikk bort til dem og tok Per til siden. Hun spurte hva som hadde hendt. Per fortalte at Ola hadde tatt pinnen hans, og at han da fant en ny pinne og slo til Ola. Per var ganske sint når han fortalte dette. Heidi sa da at Per ikke kunne leke med pinner resten av turen. Da ble Per sint, han knyttet nevene og tok et skritt mot Heidi og sa at hun var dum. Han skulle til å slå henne, da hun minnet han på at det ikke var noe lur løsning. Da tok Per et skritt tilbake, tok de knyttede hendene ned og pustet dypt med magen. Bak han stod Kjersti og hadde observert det som hendte. Hun sa da til Per:
”Nå var du flink til å vise selvkontroll, og viste han tommel opp! Du skal få styrkekort på Selvkontroll når vi kommer tilbake i barnehagen.”

– Brår barnehage

Kalenderluke 6

6. desember 2014 / SMART Senteret smartoppvekst

11-selvtillit 04-mot

Klassen har jobbet med karakteregenskapen selvtillit en stund. Tor har alltid fulgt godt med i samtalene, vært med på modelleringer, men synes det veldig skummelt å snakke høyt i klassen. Han vet at selvtillit handler om å tro på at man kan noe, og Tor er redd for å si noe dumt. Derfor pleier ikke Tor å rekke opp handa når læreren spør om noe, selv om han vet svaret.
 
En tirsdag i garderoben, rett før storefri, går han bort til læreren og sier;
“Selvtilliten sitter i magen, stemmen og i armene!”
“Hva mener du”, spør Lene, læreren på 1. trinn.
“Jo”, sier Tor, “når jeg liksom skal lære noe nytt, pleier jeg å bruke armene til for eksempel skriving. Og, hvis jeg får det til, kjenner jeg at armene gjør som jeg vil. Og da, kjenner jeg det i magen. Jeg kjenner at jeg klarer hvis jeg bare øver meg litt. Og når jeg klarer det, har jeg lyst til å gjøre det mer. Det kan ta tid og mye trening før jeg kjenner det altså”, smiler Tor til Lene.
“Så fin forklaring du kommer med Tor”, sier Lene.
“Da tenker jeg at du kjente selvtilliten din i magen?”
“Ja”, sier Tor. “Selvtillit er viktig altså”, svarer Tor og fortsetter, den gjør meg glad inni magen.
“Tror du at du kommer til å kjenne selvtilliten i magen hvis du forteller dette til klassen også?” spør Lene og ser på Tor. Tor vrir litt på seg og ser på Lene.
“Jeg vet ikke helt jeg”, sier Tor og titter i gulvet.
“Du er jo så flink til å forklare hvordan du klarer å få selvtillit når du skriver”, sier Line og ser på Tor.
“Jeg synes du er veldig flink til å forklare hvordan det kjennes i kroppen, og jeg synes historien din er så fin”, fortsetter hun. “Jeg tror de andre i klassen kan lære noe av deg, og da tenkte jeg at du kanskje hadde lyst til å fortelle denne fine historien til resten av klassen etter storefri?” Tor nikker stolt, smiler stort og løper ut.
 
Etter storefri er Tor førstemann inn. Lene tar imot alle elevene i døra. Hun ser på Tor og mimer er du klar, til han. Tor nikker og ser på Lene. Lene viser tommel opp. Tor tar tommel opp han også, og går inn i klasserommet.
I samlinga sier Lene at Tor har lyst til å fortelle en historie om selvtillit.
Tor reiser seg stolt og stiller seg midt i ringen.
“Jaaaa”, sier han med høy og klar stemme. “Nå kommer oppskriften på hvor du kan kjenne om du har selvtillit! Sving med armene og øv mye. Da kjenner du det i magen til slutt”
Klassen reiser seg og vifter med armene. Alle ler og smiler til Tor.
“Det virker!” sier, Selma.
“Vi burde lage en oppskrift på selvtillit”, sier Tor.
“Nå synes jeg at du viste selvtillit som turte å fortelle denne til klassen”, sa Lene. “Kanskje vi skal lage oppskriften på selvtillit sammen?”
“Ja”, svarer elevene i kor. Tor setter seg stolt ned på plassen sin med et smil om munnen. Oppskrift på selvtillit, skriver Lene til overskrift…..

– Ramnes skole

Kalenderluke 5

5. desember 2014 / SMART Senteret smartoppvekst

13-humanisme

Det er fredag og tid for skolekjøkken igjen. Gruppa på 5 elever møtes fast hver fredag for å trene på å lage mat. De skal lære seg om sunt kosthold og om det å lage enkle retter.
Inne på skolekjøkkenet har Lena skrevet med store bokstaver på tavla:
FISKEPINNER, POTETER, RASPA GULRØTTER
”Hmmm, hva står det her på tavla?” Det er Henrik som spør. Han syntes det er vanskelig å lese.
”Fi….” Lenger kommer han ikke.
”Jeg kan lese for deg Henrik!” Det er Sumaie som gjerne vil hjelpe til.
”Det står fiskepinner, poteter og raspa gulrøtter.”
”Sumaie er god til å lese”, tenker Henrik, han vet at hun ikke har bodd i Norge mer enn et par år.
”Men jeg vil ikke ha fisk”, tenker han, ”det liker jeg ikke!”.
 
Elevene samarbeider om å lage maten. Det går greit for Henrik å være med på å lage mat, men han vil ikke spise.
”Hvem kan dekke bordet?” spør Lena. Henrik rekker raskt opp hånda.
”Flott Henrik!” sier Lena. Henrik teller først hvor mange mennesker de er og så hvor mange asjetter han må ta frem. Han liker å telle egentlig, det er bedre enn å spise fisk hvertfall…
”Maten er servert!” Sumaie, setter fra seg bollen med poteter på bordet.
Alle kommer og setter seg, alle bortsett fra en.
”Nå må du komme Henrik” sier Lena.
”Jeg er ikke sulten!” svarer Henrik raskt og legger armene i kryss samtidig som han kikker ned i gulvet.
Petter reiser seg, han er heller ikke noe glad i fisk. Han går bort til Henrik og sier:
”Henrik, kan vi smake på fisk sammen?” Henrik kikker opp. Han nikker til Petter:
”OK Petter!” .
”Bra”, sier Petter, ”det spiller ingen rolle om du ikke liker fisk, der er fint at alle er sammen likevel”.
Sammen setter de seg ved bordet, klare for å smake på fiskepinner, poteter og raspa gulrøtter.

– Kirkevoll skole

Spørsmål som kan være fine å samtale med barn om:

Humanisme betyr å tro og handle ut i fra at alle mennesker er like mye verdt selv om de ser forskjellig ut og mener forskjellige ting.
På hvilken måte ble humanisme vist i denne historien fra Kirkevoll skole?
Hvilke andre egenskaper synes du elevene bruker i denne historien?
På hvilken måte kommer de ulike egenskapene til uttrykk?

Det å smake på mat man ikke har smakt før eller man tror man ikke liker kan være vanskelig.
Hva tenker du om det å smake på ny mat? Hvorfor kan det være bra å spise litt forskjellig?
Hvordan kan vi hjelpe hverandre slik at man får variasjon i kostholdet?