• julekalender,  karakteregenskap

    Kalenderluke 24

    12-målrettethet

    Historien handler om en gutt på 3.trinn med utfordringer både i forhold til språk og adferd. Han vil gjerne være alene å leke, tenker ofte at han ikke klarer eller tør det å delta på ting.
    Han ble ukas barn og jublet. Endelig skulle han dele ut glass, melk og vann og telle styrker. Han blomstret og fortalte til mamma og pappa at han var ukas barn. Han tok oppgaven seriøst og følte seg viktig.
    På fredag kommer alle historiene fra de andre barna. Det kom mange gode ting frem. De voksne skrev alle disse ned på et stort rødt hjerte. Gutten vokste der han stod. Det gir han masse selvtillit, han gledet seg til å fortelle til mamma og pappa om det røde hjerte som ble høytidlig delt ut, slik at han får det med seg hjem. Dette blir noe han kan vise frem til de der hjemme og andre.
    Han forteller etterpå at det henger hjemme på kjøleskapet slik at alle som er innom ser de gode egenskapene han har.

    I desember skal alle de voksne på SFO skrive inn alle styrkene som barna viser i desember på brune pepperkakehjerter. Dette deles høytidlig ut siste dag før juleferien. Blir en type styrke julekalender.

    – Hilsen små og store på Solerød SFO.

    Vi avslutter denne julekalenderen med en historie som forteller hvor uttrolig viktig det er at vi ser styrker hos hverandre og spiller hverandre gode. Solerød SFO viser kreativitet ved å finne nye måter å bruke egenskapene på. Tusen takk til alle som har bidratt med historier og alle som har lest og muligens også brukt de som utgangspunkt for samtaler i personalgrupper eller med barna.

    Historiene blir liggende på hjemmesiden slik at du kan bruke de senere. SmART oppvekstbøkene har lengre og mer fyldige historier som barn blir meget opptatt av. Noen av historiene ender som et moralsk dilemma. Dere får flott samtaler om valg og begrunnelser.

    Filmen som ligger under viser også målrettethet. Marit Østlie har vist stor målrettethet når hun har skrevet en masteroppgave om SmART oppvekst. Mange spennende funn som Marit forteller om i denne filmen. Re kommune med alle foreldre, ansatte i barnehager, skoler, barnevern, helse, PPT, rådmannen og politikerne har vist målrettethet og utholdenhet. Tusen takk for strålende innsats. SmART oppvekst ønsker DEG en riktig god jul.

  • julekalender,  karakteregenskap

    Kalenderluke 23

    14-ærlighet

    Det er viktig å være ærlig, sier mamma. Men det er vanskelig. Guro ser ned på hendene sine og knyter hånden rundt viskelæret. Hun hadde funnet det på bakken utenfor klasserommet. Det var ingen som var der da hun fant det. Det var så fint, det var en regnbue. Alle fargene lyste mot henne og blinket litt. Det måtte være glitter i malingen. Fargene rød, oransje, gul, grønn, blå og lilla glitret mot henne som om en stor sol skinte på den. Guro hørte noen kom bak henne og hun puttet det i lommen. Hun holdt hånden fortsatt rundt det og at hun kjente hun ville ha det. Guro ville at det skulle være hennes, men en del av henne merket at det ikke stemte. Hun hadde ikke kjøpt det eller fått det av noen. Kanskje det var greit å beholde det? Bare litt i hvert fall? Det hadde passer veldig godt sammen med de andre viskelærene hun hadde. Mammas stemme komme tilbake inne i hodet.

    – Det er viktig å være ærlig, Guro.

    – Æsj, tenkte hun. Mamma hadde vel rett. Mamma pleide å si;

    – Hva hvis du hadde opplevd det samme, Guro. Hva ville du at skulle skjedd?

    Guro viste svaret nå. Hvis hun hadde mistet et så fint viskelær ville hun blitt kjempe glad for at noen hadde funnet det og gitt det til henne. Guro gikk inn døra til klasserommet og bort til læreren.

    – Jeg fant dette ute, sa hun svakt.

    –Oi, der var det! Vi har leita etter viskelæret til Kjersti! Nå blir hun glad! Gå bort å gi det til henne du, sa læreren og smilte til Guro. Guro kjente hun ble glad da hun så Kjersti tørke bort tårene og ta i mot viskelæret sitt.

    –Tusen takk, sa hun og smilte til Guro. Guro kjente smilet smitte til henne og gleden som sprette seg i magen. – Bare hyggelig, smilte hun og tenkte; Mamma hadde rett, det lønner seg å være ærlig.

    – Røråstoppen

    En flott historie fra Røråstoppen som tar barnets perspektiv. Kan det være deg som har skrevet den, Eira? Ærlighet kan være meget krevende, men her kan vi flotte samtaler om samvittighet, empati og konsekvenser.
    Vi vil minne dere om nytten ved å bruke IGP. Når historien er lest har vi meget gode erfaringer med at de tenker litt selv på spørsmålet som stilles, samtaler litt to og to før vi tar det i plenum. Dette fører til at alle engasjerer seg og kommer med sine meninger. Alle føler seg anerkjent og betydningsfull og det skapes bedre relasjoner mellom barna. De blir mer kjent med hverandre og hverandres synspunkter og de blir flinkere til å anerkjenne og vise interesse.
    Følgende ordtak kan være en rettesnor: Den er mest interessant den som er interessert. Dette må også trenes. Det er itno som kjæm tå sæ sjøl.

    Spørsmål til samtale:

    På hvilken måte ble ærlighet vist i denne historien?
    Guro stod ved et valg. Hvilke valg hadde hun da hun fant viskelæret?
    Hvilke gode grunner synes du det hadde vært for å beholde viskelæret?
    Hvilke gode grunner synes du det er for å levere det?
    Hva tenker du på når jeg sier ordet samvittighet? Hva betyr det ordet for deg?
    Hva kan det føre til hvis man velger å ikke fortelle sannheten ganske mange ganger?
    Har du opplevd en lignende situasjon som Kjersti, at noen har kommet til deg med noe du har savnet? Hvordan opplevde du det?

  • julekalender,  karakteregenskap

    Kalenderluke 22

    03-ansvarsbevissthet

    Jeg var ute sammen med de minste barna i barnehagen. Etter hvert var også resten av barnehagen på vei ut for å leke. Avdelingene i 2. etg. har en regel på at barna skal stå på «brua», som er på utsiden av døren å vente til det kommer en voksen ut og sier at de kan komme ut. Etter hvert som det kommer barn ut får jeg se Pål på 2,5 år gå forsiktig nedover og vekk fra brua, han stopper litt opp. Det er tydelig at han er usikker på om dette er greit. Samtidig hører jeg Ola 4,5 år rope på brua: «Pål kom hit!» Pål står fortsatt stille, ser opp til Ola og ned mot der vi andre er og vurderer situasjonen. Plutselig kommer Ola gående ned til Pål, jeg ser han sier noe til Pål, peker og forklarer. Så tar han forsiktig tak i hånden til Pål og leier han pent opp på «brua» igjen. Ola viser her ansvarsbevissthet, han tar ansvar for en mindre gutt og viser hva han bør gjøre. Etter at en voksen kom ut og de fikk lov til å komme ut å leke, konfronterte jeg en stolt Ola med at jeg hadde sett at han hadde vært ansvarsbevisst overfor Pål.

    – Linnestad barnehage

    Fantastisk å lese om voksne som klarer å fange slike flotte situasjoner. Det er så lett å la seg fange av Pål sin lille utflukt og skape dette til en negativ situasjon. Vi må øve oss til å se etter og gi gode tilbakemeldinger slik som det er gjort her. Det er mange måter å gi positive tilbakemeldinger på. Et lite klapp på skuldra, tommel opp, verbal verdsetting osv. Det blir garantert mer av det vi holder fokus på. Så enkelt, men allikevel…

    Spørsmål til samtale:

    På hvilken måte viste Ola ansvarsbevissthet?
    På hvilken måte synes du den voksne viste ansvarsbevissthet?
    Hvordan opplever du å få hyggelige tilbakemeldinger når du har gjort noe fint?
    Ansvarsbevissthet er når vi tar ansvar for det vi gjør og passer på det vi har. Fortell om en situasjon der du har vist ansvarsbevissthet.
    Hvilke vansker kan man komme opp i hvis man ikke tar ansvar for det man gjør?
    Hvilke problemer kan man komme opp i hvis man ikke passer på det man har?
    Hvordan kan vi hjelpe hverandre til å ta mer ansvar for at ALLE har det bra?

  • julekalender,  karakteregenskap

    Kalenderluke 21

    01-omsorg

    På vei opp til gapahuken får vi øye på et forlatt fuglereir. Vi tar det forsiktig ned av treet slik at det ikke blir ødelagt. Hvem har laget dette fine reiret og hvor er de nå? Mange spørsmål blir stilt og det skaper stor undring. Vi setter reiret forsiktig på plass i treet før vi går videre inn i skogen. Her er det mye omsorg;) Vi tar forsiktig ned reiret, er bekymret for fuglene som bodde der, holder forsiktig i reiret så det ikke blir ødelagt og vi hjelper hverandre slik at alle får se og holde reiret 😉 Dette viser at vi bryr oss om andre med det vi sier og gjør.

    – Vivestad barnehage

    Det er så flott å høre historier der voksne undrer seg sammen med barna over det man møter der man er. Vivestad barnehage ligger flott til i naturen og er veldig flinke til å bruke denne.
    Den raskeste veien til å øke egen lykke eller trivsel er å gjøre gode ting for andre. Omsorg og hjelpsomhet gjort for å glede har dermed dobbelverdi. Fantastisk. Da må vi bare bli flinkere til å gjøre mer av dette da. Barna her økte sin egen trivsel ved å gjøre noe godt for fuglene.

    Spørsmål til samtale:

    På hvilken måte synes du barna her viste omsorg?
    Hvorfor synes du det er å vise dyr eller andre mennesker omsorg?
    Hvordan opplever du det når andre viser deg omsorg?
    Hvis du ser deg omkring så kan det være noen som er i barnehagen din, skoleklassen din, på skolen din, på fotballaget ditt, i nabolaget ditt, i familien din som trenger omsorg. Tenk en ting du kan gjøre for å vise et annet menneske som kanskje har det vondt, er alene eller på annen måte trenger omsorg. Når du har planlagt hva du skal si eller gjøre så prøver du.
    Tenk på hvordan du selv opplevde denne situasjonen.

  • julekalender,  karakteregenskap

    Kalenderluke 20

    05-selvkontroll

    Erik er en glad og flott gutt som går i andre klasse. Han har mye energi, er glad i menneskene rundt seg og liker at ting skjer. Når Erik skal gå fra pulten sin til garderoben eller til skuffen for å hente bøker, hopper og spretter han mye. Han lager også mye lyd der han hopper i vei. På disse turene kan han komme borti de andre i klassen uten at han mener noe vondt med det. De elevene som får en dult av Erik opplever at han dytter de med vilje. Mange ganger blir elevene rundt han sinte på han fordi han dytter dem. Læreren til Erik har mange ganger snakket med han om dette, men det er allikevel vanskelig å gå rolig fram og tilbake. Læreren bestemmer at de sammen må snakke med mammaen og pappaen til Erik. Dette liker ikke Erik. Den dagen mamma og pappa kommer på møte, kommer Erik med hodet litt bøyd og gruer seg til samtalen. I løpet av denne samtalen bestemmer Erik seg for at han vil prøve å gjøre noe med det. Han skal fra nå gå rolig fram og tilbake. Dagen etter står Erik klar ved plassen sin. Han husker godt praten med læreren og foreldrene dagen før. Nå vil han vise dem at han klarer å gå rolig. Erik er veldig konsentrert. Han holder armene ned langs kroppen og går med rolige skritt. Hele tiden tenker han på at han skal gå rolig uten å komme borti noen andre. Han går rolig hele veien fram og tilbake til skuffen for å hente boka si. Han setter seg rolig ned på plassen og ser med forventing mot læreren. Læreren ser han, og skryter veldig mye av han slik at alle hører det. Ja, han klarte det. Han klarte å vise selvkontroll, og det var godt å høre læreren skryte av han. Erik gleder seg til å komme hjem for å fortelle det til mamma og pappa.

    – Røråstoppen skole

    Tusen takk til Røråstoppen skole som klarer å se situasjonen ut i fra barnets perspektiv og hjelper barnet til å få en adferd som ikke irriterer andre. Klarer du å gå ut og trene når du har bestemt deg for det, gjør leksene dine som avtalt, motstå den sjokoladen som ligger på bordet foran deg?

    Selvkontroll er viktigere enn intelligens når det gjelder å forutsi hvem det er som lykkes. I 2010 ble en stor studie fra New Zealand publisert. Der har de fulgt 1000 barn fram til de fylte 32 år. Barnas selvkontroll ble målt og rangert på en rekke ulike måter, for eksempel ved å gi dem valget om å få to sjokolader om en stund eller en nå. De barna som vokste opp med høy selvkontroll og kunne utsette behov, ble voksne med mindre fedme, bedre tenner, bedre betalte jobber, mer penger i banken og mer stabile ekteskap. Av de med lavest selvkontroll, hadde hele 40 prosent en dom da de fylte 32 år (Baumeister). ). Pål Kraft, professor i psykologi, sier: Baumeister har bidratt til at vi nå ser selvkontroll som en muskel. Den kan trenes opp, men den kan også bli overbelastet. Hvis du for eksempel har et krevende arbeidsmiljø, der du hele tiden må ta beslutninger eller kontrollere deg, vil det ikke være mulig for deg å mobilisere viljestyrke på ettermiddagen for å komme deg ut å jogge eller gjøre leksene. Han sier videre: Vi bør lære barna å holde ut selv om noe er kjedelig.

    Spørsmål til samtale:

    Selvkontroll er når du bestemmer over det du gjør på en positiv måte. På hvilken måte viste Erik selvkontroll i denne situasjonen?
    Erik fikk god hjelp av læreren og mamma og pappa her. På hvilken måte hjalp de Erik?
    Alle trenger å trene på selvkontroll jevnt og trutt. Hvordan synes du vi skal hjelpe hverandre med dette?
    Synes du det ble brukt noen andre egenskaper her?
    Selvkontroll er en viktig egenskap for å klare å få til ting. På hvilken måte bruker du selvkontroll når du skal gjøre lekser?
    Det er viktig å være stolt av seg selv når man viser selvkontroll og lykkes. Det har du helt sikkert opplevd. Fortell om en slik situasjon.

  • julekalender,  karakteregenskap

    Kalenderluke 19

    06-hjelpsomhet

    Denne historien har skjedd på småbarnsavdeling hvor det er barn fra 0 – 3 år. Barna har hatt SmART-samling med tema hjelpsomhet. De voksne har rollespilt denne egenskapen. De voksne viste rollespill som handlet om å hjelpe hverandre ved påkledning for eksempel sko, sokker, jakke osv. Etter samlingen, mens barna sitter på lekerommet, tar Ola på 2 år av seg sokken. Ved siden av sitter Trude også hun 2 år og ser på Ola. Ola rekker sokkene til Trude. Trude tar på Ola sokkene. Ola tar av sokkene igjen, strekker disse mot Trude og Trude tar de på Ola. Barna sitter en god stund og hjelper hverandre med dette. De voksne på denne avdelingen har fortalt at barna kommer stadig bort til hverandre og skal hjelpe andre barn eller voksne. De har sett at barna går bort til hverandre med tingene hvis de ikke klarer og bruker kroppsspråket sitt hvis de ikke har ord. Denne situasjonen viser hvor viktig rollespill og gode modeller er for de små. Og ikke minst hvilken effekt det har for barna når de voksne anerkjenner og roser barna og gjør de bevisst på hvilke ord de bruker i hverdagen.

    – Revetal barnehage

    Denne historien viser den store betydningen av voksne som rollemodeller. Det hender vel at vi voksne forteller barn hva de ikke skal gjøre. Det gir mer oppmerksomhet på det vi ikke ønsker og vi får dessverre mer av det.
    Vi må vise barn hva hvordan handlinger kan utføres gjennom små enkle rollespill. Disse modelleringene kan utføres hvor som helst og når som helst og har en vanvittig effekt. Minst like viktig er det å være bevisst at man kontinuerlig er rollemodell for barna. Barna tar etter og gjør det vi gjør, selv om vi sier de skal gjøre noe annet. Skal vi få barn til å samarbeide godt, må vi voksne vise godt samarbeid. Skal vi få barn til å anerkjenne hverandre med alle sine ulike styrker, ønsker og behov må vi voksne vise det i praksis osv. Tusen takk til Revetal barnehage som viser oss gjennom denne flotte historien hvor sterk effekt rollemodeller har.

    Spørsmål til samtale:

    På hvilken måte viste barna her hjelpsomhet?
    Hvorfor synes du det er viktig å vise andre mennesker hjelpsomhet?
    I hvilke situasjoner har du vist andre hjelpsomhet?
    Hvordan opplever eller føler du det nå du har vist hjelpsomhet på en slik måte at andre blir glade?
    Hvis du skulle trene på denne egenskapen, hvem ville du vise hjelpsomhet mot og hva ville du gjøre?

  • julekalender,  karakteregenskap

    Kalenderluke 18

    16-humor

    Vi har ART time med seks barn på fem år. I starten snakker vi om hvorfor det er viktig å følge reglene. Hans rekker raskt opp handa og svarer: «Hvis ikke blir det bare kaos!»

    Denne gutten har så godt glimt i øyet og en helt fantastisk humoristisk sans. En annen ART time skal vi ha sinnekontrolltrening. Vi skal innom time nr. 7 denne gangen som handler om: «Hva gjør jeg som gjør andre sinte?». Hans skal fortelle en historie hjemmefra. Han forteller så godt at han får oss til å føle at vi har vært der selv. Han forteller om en gang broren ble litt sint på han. Han hadde våknet om natta og gått inn på rommet til broren. Storebroren vil at han skal gå ut av rommet hans, men Hans vil ikke gå ut med en gang. Han vil helst være der inne, men går sakte mot døra. Der stopper han. «Og vet dere hva broren min gjør da eller? Da tar han en tøffel fra under senga og kaster på meg. Mens jeg står i dørsprekken… Jeg skjønner bare ikke hvorfor han ikke vil ha besøk av meg midt på natta..?» sier Hans og smiler lurt.

    – Ramnes private barnehager

    Humor er en uttrolig flott egenskap i mange situasjoner. Det er med på å skape gode relasjoner, avverge vanskelige situasjoner og så er det så sundt og godt å få seg en god latter.
    Kjempeflott at Ramnes private barnehage ser og anerkjenner den gode humoren.

    Spørsmål til samtale:

    På hvilken måte synes du Hans brukte humor i denne historien?
    Det er stor forskjell på å le av noen eller å le med noen. Hva er forskjellen synes du?
    Hvordan opplever du en situasjon der man ler med hverandre?
    Hvordan tror du det oppleves når noen ler av deg eller av noe du har gjort?
    Hva er det du synes er morsomt og får deg til å smile og le?
    Hvordan opplever du å være sammen med andre mennesker som kan spøke og le og ha det moro sammen?

  • julekalender,  karakteregenskap

    Kalenderluke 17

    18-nysgjerrighet

    Henrik ulte høyt mens han løp ut til friminuttet.

    –Det snøøøøør! Hurra! Endelig var snøen kommet. Høsten hadde vart så lenge i år og han begynte å tenke at den ikke kom før jul. En jul uten snø var som et juletre uten pakker. Akebrettet hadde han tatt med på skolen for lenge siden, i tilfellet den kom. Han ville ikke miste en dag i akebakken fordi han manglet akebrett.

    Til morgen i dag da han våknet, var noe av det første han gjorde å titte ut av vinduet. Der så han at det hadde snødd hele natta og allerede var det et tykt lag som dekket verden der ute. Han ble så glad at han hylte høyt av jubel.

    Nå var det første friminutt og han var klar for akebakken. Han hoppet i ytterklærne og tok tak i tauet på det svarte akebrettet. Da han snudde seg rundt for å beundre det så han noe av metall ligge på bakken under den.

    – Hva er det? Hvisket han til seg selv og gikk bort og tok den opp. Det var en metallspiral med to kroker, en på hver ende.

    – Kom den fra akebrettet tro? Spurte han seg selv. Han kikket på akebrettet, men kunne ikke se hva den skulle brukes til. Henrik veltet akebrettet på siden for å ta en titt under det. Han kunne ikke risikere at det ikke fungerte som det skulle ned den store akebakken, tenk om det var noe som hadde falt av bremsene? Han kikket grundigere og ganske riktig, der var det en til slik metallspiral som holdt bremsene sammen. Han dro i bremsene på akebrettet å så at det bevegde seg. Pappa var mekaniker og de skrudde ofte i ting hjemme, derfor visste han at det var lurt å forske litt i hvordan det kunne henge sammen. Henrik så at det var to små hull til metallkroken. Han puttet den inn og så om bremsen fungerte igjen.

    – Der beveger bremsen seg som den skal. Godt jeg så det! Hvis ikke kunne det gått galt i akebakken! Ropte han til kompisen som hadde stått og sett på.

    – Så bra du forsto at den hørte til der, Henrik! Skal vi dra og ake nå?

    – Jaaaa, ropte Henrik og begynte å løpe mot akebakken. Han håpet dette var første dag av en lang vinter med mye snø.

    – Røråstoppen skole

    Tenk å kunne glede seg sånn over snø og andre ting man opplever. Det gir livet mening. Ikke noe rart man glemmer å komme inn når det ringer en gang i blant. Flyt eller flow vil si å glemme tid og sted og engasjere seg helt i det man holder på med. Det er en svært viktig faktor for lykke eller trivsel. På Røråstoppen har de en flott akebakke som Henrik boltrer seg i. Historiefortelleren må berømmes for evnen til å sette seg i barns situasjon og se barnets perspektiv. Thank you.

    Spørsmål til samtale:

    Nysgjerrighet – Evne til å vise interesse for alt som foregår. Se en sak fra flere sider, eksperimentere og finne ut hvordan ting fungerer.
    På hvilken måte synes du nysgjerrighet ble brukt her?
    Synes du at noen andre egenskaper ble brukt? Hvilke og på hvilken måte?
    Fortell helt konkret eller vis hva du gjør når du viser nysgjerrighet i møte med et annet menneske.
    Henrik fant ut hvordan bremsen på akebrettet fungerte. Har du en eller flere ganger vært nysgjerrig og funnet ut hvordan ting fungerer? Fortell.
    Hvorfor synes du det er viktig å kunne bruke nysgjerrighet? Hvilke gode ting kan skje når man er skikkelig nysgjerrig?

  • julekalender,  karakteregenskap

    Kalenderluke 16

    10-takknemlighet

    Jeg vil gjerne fortelle en historie som blant annet handler om takknemlighet. Tre gutter skulle bli med Aktiv i Re ut på aktiv skoledag. Det var en regnvåt høstdag, og planen var å gå på tur i skogen. Jeg spurte gutta om de ville på tur, og høflige som de er, svarte de ja. Alle hadde på regntøy og var klare. Jeg skjønte raskt at det nok ikke var så fristende med skogtur i regnet, og foreslo at vi skulle bake muffins. Og alle tre gutta svarer Jaaaaaa i kor. Men – sier jeg – vi skal ikke spise dem selv. Vi skal dele de ut på senteret på Revetal. Gratis. Gutta var ikke vonde å be, de satte i gang med å bake 50 muffins. Underveis prata vi om hva de kunne si når de skulle gi bort en muffins, hvem de skulle spørre, hvordan de skulle spørre og hvor vi voksne skulle være. Vi voksne fikk beskjed om å gå langt bak. Da vi kom på Revetal senteret var gutta litt usikre i starten. De første de spurte svarte nei. Det er kanskje ikke så rart, det å få gratis muffins på en vanlig torsdag er en sjelden opplevelse. Men etter hvert så var det flere og flere som svarte ja takk og som viste glede og TAKKNEMLIGHET til gutta. Vi tok også en runde inn på kommunehuset, og mange ansatte fikk en muffin til kaffen sin. Guttene fikk mye skryt og gledet mange mennesker denne dagen. Da alle kakene var delt ut, snakket vi litt om hvilken opplevelse de hadde hatt. De kunne fortelle om at de hadde glede i hele magen, og vi voksne opplevde også glede bare ved å følge med på det gutta gjorde. Da vi kjørte dem tilbake til skolen var de tre svært takknemlige for dagen, og for at de fikk hver sin muffin som vi hadde spart til dem.

    – Aktiv i Re

    Aktiv i Re er et tiltak lagt under kulturtjenesten. Her ligger noe avlastning, aktiv skoledag og SmART oppvekst. Det er 4 ansatte i ulike stillingsprosenter. Aktiv skoledag er tilbud til de ulike skolene slik at elever som trenger noe annet av og til kan få et aktivitetstilbud.
    Vi hører her i denne historien om takknemlighet. Forskning innen positiv psykologi har vist at den raskeste veien til å øke egen lykke eller trivsel er å gjøre andre glad. Fantastisk at man ved en god handling kan gjøre DOBBELT LYKKE. Tusen takk til Aktiv i Re som viser oss en måte å gjøre andre glade. Det er veldig mange andre måter å gjøre det på. Vi må alle se oss rundt og se hvem som trenger litt ekstra oppmerksomhet og gjøre det på en ekte og ærlig måte.

    Spørsmål til samtale:

    På hvilken måte ble takknemlighet vist i denne historien?
    Hvilke andre egenskaper ble vist?
    Fortell om en situasjon der du har gjort noe som virkelig gleder et annet menneske.
    Guttene i historien forteller at de hadde glede i hele magen. Hvordan opplevde du din situasjon?
    Tenk ut en person du trenger ekstra oppmerksom. Pønsk så ut hva du vil gjøre for denne personen. Gå og gjør det og tenk på hvordan du opplever at den andre reagerer og hva du selv føler.

  • julekalender,  karakteregenskap

    Kalenderluke 15

    19-kreativitet

    En ettermiddag like etter oppvåkningstid på avdelingen med 1. og 2. åringer. De er veldig glad i musikk, og vil gjerne sette på en CD. Jeg hjelper de med det og barna danser og beveger seg. Så tar Eva og Guro hver sin plastkasse, snur de på hodet og setter foran cd spilleren for å komme høyere opp slik at de kan være nær lyden. Der står de og gynger og danser i takt med musikken. Så kommer Jonas 1,5 år bort og vil også stå. Guro viser med både kropp og lyd at det er ikke plass til flere på kassene, så Jonas blir skjøvet bort. Han ser litt på dem, for så å gå inn på et lekerom like på innsiden. Plutselig kommer Jonas tilbake, han har også funnet en plastkasse. Denne snur han på hode, setter den på en ende der det er plass, og klyver opp. Med et bredt smil og en stolt kropp står Jonas der og gynger og danser sammen med Guro og Eva til musikken.

    – Linnestad barnehage

    Kreativitet er når vi tenker nytt og finner nye og gode løsninger. Kreativitet er en svært viktig egenskap både på det personlige planet og for samfunnet. B. Fredrickson har dokumenterte studier som viser at kreativiteten vokser når vi er fylt med positive følelser. Gjennom å skape et positivt klima der alle er opptatt av å spille hverandre gode skapes kreativitet, innovasjon og nytenking. Linnestad barnehage viser med denne flotte historien barn som blir verdsatt for sin kreativitet. Tusen takk, men tenk at kreativiteten vil blomstre i familier, vennskap, fritidsarenaer, barnehager, skoler, personalgrupper der det skapes gode relasjoner og man er opptatt av hverandres ve og vel.

    Spørsmål til samtale:

    På hvilken måte synes du disse barna var kreative?
    Hvorfor synes du det er lurt å av og til tenke nytt og finne nye og gode løsninger?
    Kjenner du noen som er kreativ?
    Fortell om en gang du var kreativ, det kan være store eller små ting, men du har funnet en ny og god løsning for deg.